Redigerer Nestlé

{{Infoboks firma}}
'''Nestlé''' er et [[sveits]]isk [[multinasjonalt selskap]]. Det er verdens største produsent av mat- og drikkevarer, og Nestlés produktportefølje inkluderer barnemat, kaffe og te, frokostblandinger, sjokolade og konfekt, flaskevann, meieriprodukter, iskrem, frossenmat, dyremat og snacks. 

Selskapet har 418 fabrikker i 86 land, selger sine produkter i 189 land, og har {{nowrap|323 000}} ansatte (2017).<ref name="fabrikker" /><ref name="ansatte" /> De har sitt hovedkontor i [[Vevey]] i [[Sveits]], og ledes av belgiske Paul Bulcke. Nestlé er notert på [[SIX Swiss Exchange|Zürich-børsen]] under tickeren ''NESN'', og hadde per 1. mars 2018 en børsverdi på 234 milliarder sveitsiske franc (ca. 2000 milliarder norske kroner).<ref name="børsverdi" /> I 2015 omsatte selskapet for 88,8 milliarder [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]] (drøyt 776 milliarder norske kroner), og hadde et resultat før skatt på rundt 83 milliarder kroner.<ref name="omsetning-resultat" />

== Historie ==
=== Begynnelsen ===
[[Fil:Milkmaid Brand Raphael Tuck & Sons Poster.png|thumb|upright|''Milkmaid'' (en [[kondensert melk]]) var det mest kjente varemerket til ''Anglo-Swiss Condensed Milk Company'' (grunnlagt 1866), ett av de to selskapene som kom til å utgjøre kjernen i Nestlés virksomhet. Britisk plakat fra rundt århundreskiftet.]]

Brødrene Charles og George H. Page startet selskapet ''Anglo-Swiss Condensed Milk Company'' i 1866, og tok dermed [[kondensert melk]] fra USA til Europa. Deres mest kjente varemerke var Milkmaid.<ref name="JacobsenHellevik-s18" /> Frem mot århundreskiftet ekspanderte selskapet stort, og de hadde en dominerende posisjon i Europa, Asia og Afrika.<ref name="JacobsenHellevik-s61" /> I parallell med Anglo-Swiss hadde også selskapet Nestlé vokst frem. Begynnelsen på selskapet skjedde i 1867, da den tyskfødte sveitseren [[Henri Nestlé]] fant opp en barnegrøt basert på kondensert melk, mel og sukker. Denne ble solgt under varemerket ''Farine Lactée Nestlé''. I 1870 var produksjonen oppe i halvt tonn om dagen med distribusjon i fire land, og bare tre år senere hadde de utvidet distribusjonen til over 20 land.<ref name="JacobsenHellevik-s39" /> Henri Nestlé trakk seg ut av selskapet og solgte det til en investorgruppe allerede i 1875, men det sterke varemerket ble videreført av de nye eierne.<ref name="JacobsenHellevik-s23" />

Anglo-Swiss fryktet at Nestlés barnegrøt skulle bli en farlig konkurrent til deres Milkmaid, og Anglo-Swiss lanserte derfor sin egen barnegrøt i 1878. Nestlé svarte med å lansere sin egen kondenserte melk, og i årene som fulgte utviklet konkurransen seg til en priskrig der begge sider kuttet prisene helt til smertegrensen. Krefter i den større Anglo-Swiss vurderte allerede nå å kjøpe opp den mindre Nestlé, men grunnlegger George H. Page gikk imot og ville heller vokse på egenhånd, spesielt i USA.<ref name="JacobsenHellevik-s50-51" />

George H. Page gikk bort i 1899. Selskapet la nå sin kostbare USA-satsing på is, og i 1902 solgte Anglo-Swiss de ti amerikanske fabrikkene sine for heller å fokusere på andre markeder. Tiden var også kommet for å børste støv av ideen om sammenslåing med Nestlé, men Anglo-Swiss' aksjonærer avviste i første omgang planene, så de to selskapene gikk inn i det nye århundret som konkurrenter, i alle fall enn så lenge.<ref name="JacobsenHellevik-s61" />

Forhandlinger om en sammenslåing fortsatte imidlertid i det skjulte, og gjennombruddet kom da meglerne la frem et forslag om en sammenslåing på like vilkår: Aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet skulle fordeles jevnt mellom aksjonærene i Anglo-Swiss og Nestlé. Sammenslåingen ble kunngjort i februar 1905, og de to selskapenes generalforsamlinger godkjente avtalen i løpet av våren. Det nye selskapet fikk navnet ''Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company'', og omfattet 18 moderne fabrikker: syv i Sveits, fem i Storbritannia, tre i Norge, og ett i hvert av landene Tyskland, USA og Spania.<ref name="JacobsenHellevik-s63" />

=== Nescafé og oppkjøp ===
[[Fil:Just add hot water.jpg|thumb|Lanseringen av [[pulverkaffe]]n ''[[Nescafé]]'' i 1938 første til store endringer i kaffebransjen. Utsnitt fra britisk Nescafé-reklame, 1948.]]
I 1930-årene samarbeidet forskere hos Nestlé med brasilianske myndigheter om utviklingen av [[pulverkaffe|kaffe i pulverform]], som kun skulle blandes ut med varmt vann for å kunne drikkes. Utviklingen av det nye produktet tok syv år før det kunne lanseres 1. april 1938, og det fikk navnet [[Nescafé]] &ndash; et [[teleskopord|portmanteau]] av «Nestlé» og «café». Den nye prosessen første til store endringer i kaffebransjen, da den tillot produksjon i industriell skala og dermed sørget for at store avlinger med kaffebønner ikke lenger gikk til spille.<ref name="Biswas-TortajadaBiswas-s12-13" />

I 1947 kjøpte Nestlé opp suppe- og krydderprodusenten [[Maggi]], og senere fulgte også det britiske matkonserveringsselskapet [[Crosse & Blackwell]] (1960), frossenmatprodusenten [[Findus]] (1962), vannmerket [[Vittel (vann)|Vittel]] (1969), juiceprodusenten [[Libby's]] (1971) og frossenmatprodusenten [[Stouffer's]] (1973). I 1974 gikk Nestlé inn i nye bransjer ved å kjøpe halvparten av kosmetikkprodusenten [[L'Oréal]], og i 1977 kjøpte Nestlé også opp det farmasøytiske selskapet [[Alcon]]. I 1979 ble den franske meieriprodusenten [[Chambourcy (selskap)|Chambourcy]] kjøpt opp, [[Carnation (varemerke)|Carnation]] fulgte i 1985, og i 1988 ble den britiske sjokoladeprodusenten [[Rowntree's|Rowntree Mackintosh]] og italienske [[Buitoni]] kjøpt opp. I 1992 kjøpte Nestlé opp vannmerket [[Perrier]], i 1994 dyrematprodusenten [[Alpo (dyremat)|Alpo]], og i 1997 dyrematavdelingen til britiske [[Spillers]].<ref name="FranzenMoriarty-s398" />

=== Kontroverser rundt morsmelkerstatning ===
[[Fil:HK 牛頭角下邨 Lower Ngau Tau Kok Estate exhibit - Nestle Lactogen Nov-2015 DSC.JPG|thumb|upright|I 1970-årene fikk Nestlé sterk kritikk for hvordan selskapet markedsførte [[morsmelkerstatning]] i [[utviklingsland]].]]
Ved inngangen til 1970-årene ble Nestlé innblandet i kontroverser rundt markedsføring og salg av [[morsmelkerstatning]] i [[utviklingsland]]. Selskapet delte ut gratisprøver av morsmelkerstatningen sin ved fødeklinikker, og selgere kledd som medisinsk personell gjorde sitt beste i å overbevise nybakte mødre om at morsmelkerstatning var sunnere for de nyfødte barna enn [[amming]]. Så fort en mor slutter å amme stopper kroppens produksjon av morsmelk, og hun har dermed ikke noe annet valg enn å fortsette med å kjøpe morsmelkerstatning.<ref name="Boyd-s284" />

Kritikere mente at det var tre hovedproblemer med Nestlés markedsføringstrategier: 1) Spedbarn fikk ikke de viktige [[antistoff]]ene som morsmelk inneholder, og ble dermed mer mottagelige for sykdom, 2) Mødre forstod ikke eller hadde ikke råd til å bruke sterilt (kokt) vann, noe som gjorde at babyer fikk i seg urent vann, og 3) Mødre hadde ikke råd til å kjøpe nok morsmelkerstatning, og tynnet derfor ut produktet før de gav det til babyene, noe som førte til underernæring. En organisert [[boikott]] av Nestlé begynte i USA i 1977, og det var ikke før [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) fikk innført nye regler for markedsføring av morsmelkerstatning at boikotten tok slutt i 1984.<ref name="Boyd-s285" /> Dette ble imidlertid ikke slutten på kontroversen, og i årene som fulgte mente kritikerne at Nestlé og andre produsenter ikke fulgte WHO-reglene. Nye boikotter fulgte, også i Norge, der organisasjonen [[Ammehjelpen]] i 1989 startet en boikottkampanje mot Nestlés produktportefølje.<ref name="Ammehjelpen" />

=== Nestlé på 2000-tallet ===
[[Fil:Kit-Kat-Split (crop).jpg|thumb|Gjennom mange oppkjøp har Nestlé bygget seg opp en sterk varemerkeportefølje, innenfor mange ulike sektorer. Her vises sjokoladen [[Kit Kat]], opprinnelig lansert av britiske [[Rowntree's]] i 1935. Rowntree's ble kjøpt opp av Nestlé i 1988.]]
Alle oppkjøpene gjorde at Nestlé rundt årtusenskiftet eide tusenvis av varemerker, og mange av disse &ndash; Nestlés eget navn, og blant annet Nescafé, Maggi og [[Friskies]] &ndash; var i bruk i hele verden. I 2015 var selskapet verdens største produsent av næringsmidler, og selskapets seks mest kjente varemerker stod for mer enn 70 % av inntektene.  Av disse er Nestlés eget merkenavn det helt klart største, med en andel på 40 % av selskapets inntekter.<ref name="FranzenMoriarty-s398-399" />

== Nestlé Norge ==
Norge var det første landet Nestlé etablerte seg i utenfor Sveits.<ref name="SNL" /> Nestlé Norge har per 2018 ca. 300 ansatte og en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på [[Skøyen]] i Oslo, og administrerende direktør er Vladimir Wendl.<ref name="Nestlé Norge" />

I 1997 ble Nestlé Norge en del av Nestlé Norden, med hovedkontor i København.<ref name="Historie i Norge" /><ref name="København" />

=== Historie ===
[[Fil:Viking Melk 1950.jpg|thumb|upright|Nestlé kjøpte opp produsenten av [[Viking Melk]] i 1898. Viking Melk har svært lang holdbarhet, og ble blant annet brukt ombord i skip.]]
I 1898 kjøpte selskapet som få år senere skulle bli Nestlé opp [[Kapp Melkefabrikk]] som produserte [[Viking Melk]] (kondensiert sukret melk) på [[Kapp]] i [[Østre Toten]]. Dette var Nestlés første utenlandsinvestering. I 1905 ble fabrikken på Kapp slått sammen med [[The Norwegian Condensed Milk Co.]] på [[Hamar]] til ''Nestlé & Anglo-Swiss Condensed Milk Co.'', et selskap som i 1915 ble til [[De Norske Melkefabrikker]]. Ni år senere kjøpte selskapet en fabrikk i [[Levanger]] som produserte kondensert [[melk]] og [[melkepulver]].<ref name="Historie i Norge" /> Fabrikken på Kapp ble lagt ned i 1928.<ref name="Kapp" />

I 1930 kom ''Maggi buljongterninger'' på det norske markedet, og i 1949 [[Hamar Pålegg]], senere forkortet til «HaPå». Idéen bak det populære pålegget oppsto under krigen, da mange familier karamelliserte sukret kondensert melk i hjemmene sine. Utover i 1950-årene ble mange nye produkter fra Nestlé lansert på det norske markedet, blant annet flere typer barnemat og [[Nescafé]], som mellom 1953 og 1962 ble produsert på Hamar.<ref name="Historie i Norge" />
[[Fil:Nestlé Hamar.jpg|thumb|Nestlés tidligere fabrikk på [[Hamar]].{{byline|Thomas Andersen}}]]
I 1962 kjøpte Nestlé det svenske selskapet [[Findus|AB Findus]]. Datterselskapet A/S Findus har hatt produksjon av dypfryst fiskefilét i [[Hammerfest]] siden 1952 og dypfryste grønnsaker og kjøttprodukter andre steder i landet siden slutten av femtiårene. To år senere byttet De Norske Melkefabrikker navn til ''A/S Nestlé Norge'', siden virksomheten ikke lenger utelukkende baserte seg på melkekonserver. Fra 1972 ble det også produsert dypfryste produkter i [[Hedrum]] i Larvik.<ref name="Historie i Norge" />

I 1997 dannet  Nestlé-selskapene i [[Norge]], [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Finland]] ''Nestlé Norden''.<ref name="Historie i Norge" /> Samme år kjøpte Nestlé en del av [[Drammens Is]], og gikk dermed inn på iskremmarkedet i Norge. I 2004 ble iskremvirksomheten lagt ned.<ref name="iskrem" /> På det meste hadde Nestlé Norge ca. 870 medarbeidere og produksjon ved fire fabrikker. I 2000 skilte Nestlé og Findus lag etter 26 års samarbeid, og året etter ble fabrikken i Levanger solgt.<ref name="selger-Findus" /><ref name="Levanger-Normilk" /> I 2008 ble fabrikken på Hamar lagt ned.<ref name="Hamar-livet-etter" />

=== Produkter ===
''Liste over produkter/varemerker tilhørende Nestlé som selges på det norske markedet (2015):''
* '''Barnemat'''
* '''Drikkevarer:'''
** Nescafé
** Nescafé Dolce Gusto
** Nespresso
** Nesquik (sjokoladepulver)
** Lion (sjokoladepulver)
** [[Nestea]] (distribueres og markedsføres gjennom [[Coca-Cola]] i Norge)
* '''Sjokolade og konfekt:'''
** [[Smarties]]
** [[After Eight]]
** Lion
** Quality Street
* '''Frokostblandinger:'''
** Cheerios Havre
** Cheerios Multi
** Fitness
** Lion
** Nesquik
* '''Kulinariske produkter:'''
** Maggi buljonger og fonder
** Maggi potetmos
** Maggi Mix
** Maggi Juicy Chicken
** Maggi Crispy Chicken
** Viking Melk
* '''Dyrefôr:'''
** Purina
* '''Iskrem:'''
** Lion (distribueres og markedsføres av [[Diplom-Is]] i Norge)

== Referanser ==

<references>
<ref name="Historie i Norge">{{Kilde www
 |url = https://www.nestle.no/aboutus/historie/historie%20i%20norge/home
 |tittel = Historie i Norge
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Nestlé
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180302044623/https://www.nestle.no/aboutus/historie/historie%20i%20norge/home
 |arkivdato = 2018-03-02
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="Kapp">{{Kilde www
 |url = http://industrimuseum.no/kapp
 |tittel = Kapp Melkefabrikk
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = industrimuseum.no
 |arkiv-dato = 2018-07-06
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180706101134/http://industrimuseum.no/kapp
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="København">{{Kilde www 
 |url = https://www.business.dk/diverse/nestle-booker-selv-alle-erhvervsrejser-online
 |tittel = Nestlé booker selv alle erhvervsrejser online
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Berlingske Business
 |dato = 3. juni 2004
}}</ref>
<ref name="omsetning-resultat">{{Kilde www 
 |url = https://www.aftenposten.no/okonomi/i/yE6E/Nestl-solgte-vann-for-66-milliarder-kroner-i-fjor
 |tittel = Nestlé solgte vann for 66 milliarder kroner i fjor
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Aftenposten
 |dato = 18. februar 2016
}}</ref>
<ref name="børsverdi">{{Kilde www
 |url         = https://markets.ft.com/data/equities/tearsheet/summary?s=NESN:VTX
 |tittel      = Nestle SA &ndash; NESN:VTX
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver     = Financial Times
 |dato        = 1. mars 2018
 |arkiv-url   = https://archive.today/20180301163402/https://markets.ft.com/data/equities/tearsheet/summary?s=NESN:VTX
 |arkivdato   = 2018-03-01
 |url-status = live
}}</ref>
<ref name="ansatte">{{Kilde www 
 |url = https://www.nestle.com/asset-library/documents/library/documents/financial_statements/2017-financial-statements-en.pdf
 |tittel = Financial Statements 2017
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Nestlé S.A.
 |dato = 2018
}}</ref>
<ref name="fabrikker">{{Kilde www 
 |url = https://www.nestle.com/ask-nestle/our-company/answers/how-many-factories-do-you-have
 |tittel = How many factories do you have?
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Nestlé
}}</ref>
<ref name="SNL">{{Kilde www 
 |url = https://snl.no/Nestl%C3%A9_S.A.
 |tittel = Nestlé S.A.
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver = Store Norske Leksikon
 |dato = 2009
}}</ref>
<ref name="Nestlé Norge">{{Kilde www
 |url         = https://www.nestle.no/aboutus/historikk
 |tittel      = Nestlé Norge
 |besøksdato = 2018-03-01
 |utgiver     = Nestlé
 |arkivdato   = 2018-03-01
 |arkiv-url   = https://archive.today/20180301165633/https://www.nestle.no/aboutus/historikk
 |url-status = live
}}</ref>

<ref name="JacobsenHellevik-s18">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 18]]</ref>
<ref name="JacobsenHellevik-s23">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 23]]</ref>
<ref name="JacobsenHellevik-s39">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 39]]</ref>
<ref name="JacobsenHellevik-s50-51">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 50-51]]</ref>
<ref name="JacobsenHellevik-s61">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 61]]</ref>
<ref name="JacobsenHellevik-s63">[[#refJacobsenHellevik1998|Jacobsen og Hellevik, side 63]]</ref>

<ref name="Biswas-TortajadaBiswas-s12-13">[[#refBiswasTortajadaBiswas2015|Biswas-Tortajada og Biswas, side 12-13]]</ref>

<ref name="FranzenMoriarty-s398">[[#refFranzenMoriarty2015|Franzen og Moriarty, side 398]]</ref>
<ref name="FranzenMoriarty-s398-399">[[#refFranzenMoriarty2015|Franzen og Moriarty, side 398-399]]</ref>

<ref name="Boyd-s284">[[#refBoyd2012|Boyd, side 284]]</ref>
<ref name="Boyd-s285">[[#refBoyd2012|Boyd, side 285]]</ref>

<ref name="Ammehjelpen">«Ammehjelp inn for Nestléboikott». ''Aftenposten'', 14. mars 1989.</ref>
<ref name="iskrem">«15 mister joben i Nestlé». ''Budstikka'', 27. august 2004.</ref>
<ref name="selger-Findus">«Nestlé selger Findus». ''Aftenposten'', 9. oktober 1999.</ref>
<ref name="Levanger-Normilk">«Fra Nestlé til Normilk». ''Adresseavisen'', 13. oktober 2001.</ref>
<ref name="Hamar-livet-etter">«Livet etter Nestlé finner fasongen». «Hamar Dagblad», 24. oktober 2008.</ref>
</references>

;Anvendt litteratur
* {{ Kilde bok | forfatter1 = Biswas-Tortajada, Andrea | forfatter2 = Biswas, Asit K. | utgivelsesår = 2015 | tittel = Sustainability in Coffee Production: Creating Shared Value Chains in Colombia  | forlag = Routledge | isbn = 9781317450054 | ref = refBiswasTortajadaBiswas2015 }}
* {{Kilde artikkel 
 | forfatter = Boyd, Colin
 | tittel = The Nestlé Infant Formula Controversy and a Strange Web of Subsequent Business Scandals
 | publikasjon = Journal of Business Ethics
 | år = 2012
 | bind = 106
 | hefte = 3
 | sider = 283-293
 | via = jstor
 | url = http://www.jstor.org/stable/41426691
 | ref = refBoyd2012
}}
* {{ Kilde bok | forfatter1 = Franzen, Giep | forfatter2 = Moriarty, Sandra E. | utgivelsesår = 2015 | tittel = The Science and Art of Branding  | forlag = Routledge | isbn = 9781317454670| ref = refFranzenMoriarty2015}}
* {{ Kilde bok | forfatter1 = Jacobsen, Alf R. | forfatterlenke = Alf R. Jacobsen | forfatter2 = Hellevik, Per J. | utgivelsesår = 1998 | tittel = 100 år i norsk mat | utgivelsessted = [Billingstad] | forlag = Nestlé Norge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110608093 | ref = refJacobsenHellevik1998 }}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.nestle.no Nestlé Norge]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nestlé]]
[[Kategori:Næringsmiddelprodusenter]]