Redigerer Nese

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Nese |
  Bilde        = Illu conducting passages no.jpg |
  Bildetekst   = [[Øvre luftveier|Øvre]]- og [[nedre luftveier]]|
  Bilde2       = Blue Whale 003 noaa blowholes.jpg |
  Bildetekst2  = [[Blåsehull]] hos [[blåhval]]|
  Width        = 200 |
}}
'''Nesen''' med '''nesegangene''' er i utgangspunktet et kombinert [[organ|puste- og lukteorgan]] i [[åndedrettssystemet]], men hos noen [[art]]er kan den også ha andre funksjoner. Et eksempel er [[elefanter]]. Hos disse kalles nesen [[elefantsnabel]] og er et kombinert, puste-, lukte- og gripeorgan. Hos [[hvaler]] kalles nesen [[blåsehull]] og er et rent pusteorgan. I dyreverden refereres det også ofte til nesen som [[snute]]n eller [[nebb]]et.

== Nesens anatomi og funksjon ==
Neseborene er de to hullene i nesen. Neseboret har som funksjon å fjerne store urenheter i luften ved hjelp av nesehårene og snørret. Luftgjennomstrømningen i nesen er den mest innviklede i hele [[åndedrett]]ssystemet. [[Geometri]]en i nesen har ingen rette linjer og er preget av trange passasjer, halvrom, folder og riller hos mange arter. Nettopp på grunn av disse trange passasjene kan man hos en rekke arter ikke utforske nesen med små [[sonde]]r, som man kan gjøre ellers i kroppen. Sonden vil kunne sette seg fast og forstyrre luftveiene. 

Når vi puster normalt med munnen lukket, strømmer luften inn og ut av nesen gjennom neseborene og inn i det nasale hulrommet. Når den bløte ganen ([[velum]]) er senket er det nasale hulrommet åpent, og luften fra [[Svelg|svelget]] kan strømme ut i det nasale hulrommet. Lydene vi produserer kalles dermed [[Nasaler|nasale]] lyder, som /n/. Når vi spiser kan mat til tider havne i nesen. Det skjer når den bløte ganen er senket, og hulrommet derfor er åpent slik at maten kan fraktes fra svelget og inn i det nasale hulrommet. Dette er ubehagelig, men ikke farlig.

Nesen danner en enkelt åpning i [[skalletak]]et hos [[pattedyr]] og hos [[krokodiller]]. Denne åpningen sitter omgitt av [[fortannbein]]a på undersiden og [[nesebein]]a på oversiden. Hos andre [[firbeinte virveldyr]] har neseborene hver sin åpning som er klamt inn mellom nesebeina, fortannbeina og [[overkjevebein]]a.<ref name=VB>{{cite book |author=Romer, Alfred Sherwood|author2=Parsons, Thomas S.|year=1977 |title=The Vertebrate Body |url=https://archive.org/details/vertebratebody0000rome_a5a9|publisher=Holt-Saunders International |location= Philadelphia, PA|pages= [https://archive.org/details/vertebratebody0000rome_a5a9/page/217 217]–241|isbn= 0-03-910284-X}}</ref> Hos [[bruskfisk|brusk]]- og [[beinfisk]] er det fire neseåpninger, det vannet strømmer inn gjennom de to nederste og strømmer ut igjen gjennom de to øverste.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flow through the nasal cavity of the spiny dogfish, Squalus acanthias|publikasjon=The European Physical Journal Special Topics|dato=2015-12-15|bind=224|nummer=17-18|side=3407–3417|doi=10.1140/epjst/e2015-50037-1|url=https://link.springer.com/article/10.1140/epjst/e2015-50037-1|besøksdato=2017-11-09|etternavn=Timm-Davis|fornavn=L.L.|medforfattere=Fish, F.E.}}</ref> [[Kjeveløs fisk]] har bare en enkelt neseåpning fremst på hodet som åpner inn mot [[svelg]]et.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Breathing and Feeding Mechanism of the Lampreys. II|publikasjon=The Biological Bulletin|dato=september 1905|bind=9|nummer=2|side=91–111|doi=10.2307/1535761|url=http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.2307/1535761|besøksdato=2017-11-09|etternavn=Dawson|fornavn=Jean}}</ref>

== Luktesansen ==
Når vi lukter med nesen, aktiveres duftreseptorer i [[luktelappene]] like over det nasale hulrommet som sender informasjonen videre til luktnerven ([[hjernenerve]] I). Luktelappene ligger i den [[Pannelapp|pannelappen]] i [[det limbiske systemet]] og gjør at vi kan koble en spesiell lukt til en følelse eller et minne.  

== Se også ==
* [[Blåsehull]]
* [[Elefantsnabel]]
* [[Snute]]
* [[Nebb]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Stubb}}
{{Åndedrettssystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åndedrettssystemet]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]