Redigerer Nes i Viksdalen

'''Nes''' er navnet på [[gårdsnummer]] 46 i [[Gaular kommune]], [[Sogn og Fjordane]]. Gården ligger på [[nord]]siden av [[Viksdalsvatnet]], [[Fylkesvei 421 (Sogn og Fjordane)|Fv 421]] fra [[Vikja i Viksdalen|Vikja]] til [[Roska]] passerer over gården.

== Bruksinndeling ==
Gården er inndelt i følgende [[bruksnummer|bruk]]:
* Bruk 1, ''Nigarden''
* Bruk 2, ''Gjerdet'', [[husmannsplass]] delt fra bruk 1 i [[1868]], slått sammen med bruk 6 i [[1954]]
* Bruk 3, ''Tonga''
* Bruk 4, ''Mollestad'', delt fra bruk 3 i [[1879]]
* Bruk 5, ''Neset'', husmannsplass delt fra bruk 3 og 8 i [[1862]]
* Bruk 6, delt fra bruk 3 i [[1854]], slått sammen med bruk 2/6 i [[1954]]
* Bruk 7, ''Utigarden''
* Bruk 8, ''Oppigarden''
* Bruk 9, delt fra bruk 8 i [[1870]]
* Bruk 10, ''Hågjen'', delt fra bruk 7 i [[1894]]
* Bruk 13, ''Myregjerdet'', delt fra bruk 2 i [[1924]]
* Bruk 14, ''Ytrebø'', delt fra bruk 2 og 6 i [[1927]]
* Bruk 16, delt fra bruk 10 i [[1951]], sammenslått igjen i [[1968]]
I tillegg har det vært registrert følgende husmannsplasser; ''Geilen'' under bruk 3, ''Neshaugen'' (også kalt ''Ingerhaug'') under bruk 1.

== Historisk ==
=== Bosetning ===
Arkeologer regner med at det finnes to ''primærområder'' i Viksdalen, dette er stedene der det sannsynlig var første bosetning i dalen. Nes er det ene området, det andre er [[Viken i Viksdalen|Viken]], disse gårdene var da bosatt så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Naturnavnet Nes (tilliks med Vik) tyder også på tidlig bosetning.

Tidligste skriftlige kilde om Nesgården er i [[Bergens Kalvskinn]] fra rundt 1350, i denne står det at presten ved [[Hestad kapell]] hadde 6 [[månedsmatbol]] i gården ''Tunga''. I en [[jordebok|bispejordbok]] fra [[1598]] står det at presten hadde et halvt [[laup]] i ødegården Tunga, dette viser at Tunga lå øde etter [[svartedauden]]. Ifølge kilden var Nes i drift i hele senmellomalderen.

=== Meieri ===
Nes [[meieri]] ble etablert i [[1900]] og var i drift til årene i [[første verdenskrig]], det ble så startet opp igjen i [[1928]]. Meieriet var da i drift frem til i [[1952]], da begynte gårdene å levere til fellesmeieriet i [[Bygstad]].

=== Post ===
Den første [[post]]mannen som er kjent i Viksdalen var Søren Pedersson fra Utigarden på Nes. Han hadde ansvaret for postlevering til og fra [[Sande i Sunnfjord|Sande]] fra rundt 1890, det var en tur hver uke, og Pedersson gikk hele veien frem og tilbake.

Sønnen Mathias overtok denne jobben, også han gikk i starten, men etterhvert gikk han over til å bruke [[hest]]. Det ble da også flere turer, totalt fire hver uke, tirsdag, fredag og lørdag hadde han dagstur, i tillegg hadde han en tur der han reiste søndagskveld og kom igjen mandag. På vinterstid ble gjerne Viksdalsvatnet benyttet som ferdselsåre, Mathias hadde da med seg et [[posthorn]] som han blåste i for å få folk til å komme ned til vannet og hente posten sin.

Postruten ble også benyttet til persontransport i en tid da det ikke eksisterte annen offentlige transportmuligheter.

På [[1930-tallet]] gjorde bilene sitt inntog og ordningen med hest ble avsluttet.

== Litteratur ==
* Timberlid, Jan Anders, ''Bygdebok for Gaular Band IV, Gardar og folk. Viksdalen Sokn (s.596-621)'', Oslo 1998. ISBN 82-994538-2-8

{{koord|61|20|26.9|N|6|5|19.7|E|vis=tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Gaular]]