Redigerer Nes (Ringerike)

{{infoboks tettsted
| navn = <big>Nes i Ådal</big>
| bilde = Nes 1926 NBR9406-08709.jpg
| bildetekst = Nes i Ådal med [[DS «Bægna»]] til kai. {{byline|[[Anders Beer Wilse]], 1926}}
| fylke = [[Buskerud]]
| senter = [[Hønefoss]]
}}
'''Nes''' eller '''Nes i Ådal''' er både en urgammel [[matrikkelgård]], et [[kirkesogn]] og et [[tettsted]] som ligger langs [[Europavei 16 (Buskerud)|E16]] i [[dalføre]]t [[Ådal]] i [[Ringerike|Ringerike kommune]].<ref name="Vibe s176 (1895)"/> Kommunesenteret er [[Hønefoss]], som ligger cirka {{nowrap|55 [[km]]}} sør for Nes (en cirka 48 minutters kjøretur). Betegnelsen ''Nes i Ådal'' brukes for å skille dette tettstedet fra andre tettsteder med samme navn. 

== Storgården ==
Nes ([[gnr]]. 305/1 i Ringerike kommune, gnr. 35/1 i tidligere Ådal herredskommune) tilhører [[urgård]]ene i [[bygd]]a og er utvilsomt svært gammel. Den har tatt navn etter neset som dannes mellom utløpene av [[Urula]] og [[Begna]] til [[innsjø]]en [[Sperillen]]. I [[middelalderen]] lå Nes under [[Hamar bispestol]], men etter [[reformasjonen]] i [[1536]] kom gården inn under [[kronen]], som i [[1601]] overlot den til [[lagmann]]en i [[Oslo]]. Gården er delt flere ganger, men med ei total landskyld på 189,55 mark var den opprinnelig blant de desidert største i hele [[Buskeruds amt]].<ref name="Vibe s176 (1895)"/> I 1723 var det imidlertid hele seks oppsittere der, med landskylda fordelt som følger; 55,18; 27,67; 27,41; 24,26; 22,72; og 18,82.<ref name="Vibe s176 (1895)"/>

== Tettstedet ==
Nes er naturlig sentrum for [[Øvre Ådal]], som er ett av tre definerte distrikter i dalføret. Tettstedet er delt i to og ligger på begge sider av Begna, rett nord for utløpet til Sperillen og langs [[E16]], som er [[stamvei]]en gjennom [[Valdres]] til [[Vestlandet]]. På nordsiden av brua er det veidele mot [[riksvei 243]] til [[Hedalen]], fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til Nordråk ved [[Randsfjorden]]. Fra Nes er også veien til [[Vassfaret]] kort. Fra [[sør]] i Hedalen kan man også ta seg over [[Vidalen]] og ned til [[Strømsoddbygda]], øverst i [[Soknedalen]], med [[bil]], via bomvei. Dette er den gamle [[Den bergenske kongevei (Ringerike)|kongeveien]] mellom Ringerike og Valdres.

Mellom [[1868]] og [[1933]] var også Nes anløpshavn for båttrafikken på Sperillen, der [[D/S Bægna]] trafikkerte ruten fra [[Hen (Ringerike)|Hen]] i [[Ytre Ådal]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]]. Det første året var Nes endestasjon, men fra [[1869]] gikk båten opp Begna til Sørum. D/S Bægna ble tatt ut av trafikk i [[1929]] og erstattet med en motorbåt fram til 1933, da rutetrafikken ble nedlagt. 

Det er flere serveringsbedrifter på stedet. Valdresporten er et motell og spisested rett nord for sentrum. I sentrum ligger spisestedet Veikroa. I tillegg har stedet bensinstasjon og matbutikk og servicebedrifter.

== Nes kirkesogn ==
Nes sogn lå i [[Ådal prestegjeld]] inntil ganske nylig, og [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] var sognekirke. Det er en tømmerkirke med cirka 300 sitteplasser oppført i [[1858]]. På [[2000-tallet]] ble imidlertid [[Den norske kirke]] omorganisert, og prestegjeldene forsvant. Samtidig ble menighetene i tidligere Ådal prestegjeld slått sammen i nye [[Hval, Viker og Nes menighet]].

Det har mest sannsynlig stått kirke på Nes før dagens kirke ble bygget, men kunnskapen om den tidligere er svært begrenset.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> Dagens [[kirkegård]] er skilt ut fra plassen Kirkevold (gnr. 305/2, tidligere gnr. 35/2), der også skolen står. Naboeiendommen er Kirkemoen (gnr. 305/13, tidligere gnr. 35/13),<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> som ligger et par hundre meter nord for kirken. At to plasser i så umiddelbar nærhet av hverandre skulle få kirkelige navn er nærmest utenkelig, om det ikke har relasjoner til ei tidligere kirke der.<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> Siden navnene er eldre enn dagens kirke må man derfor nesten anta at det minst har stått ei, kanskje to andre kirker på Nes. Siden Nes er en liten plass er det nærliggende å tenke seg at det må ha vært ei [[stavkirke]], også fordi det ligger ei stavkirke i nabobygden [[Hedalen]] – [[Hedalen stavkirke]].

Nes har en fådelt [[barne- og ungdomsskole]] – [[Nes skole (Ringerike)|Nes skole]]. Skolen sokner til Hønefoss for det [[videregående skole]]trinnet, med [[Hønefoss videregående skole]] og [[Ringerike videregående skole]].

==Se også==
[[Fil:Valdresporten, Nes i Ådal, Ringerike 2020.jpg|mini|[[Valdresporten Kro og Motell]] ligger like nord for Nes sentrum og har ladesenter for elbiler.{{foto|Ssu, 2020}}]]
* [[Ådal]]
** [[Øvre Ådal]]
** [[Vestre Ådal]]
** [[Ytre Ådal]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>

<ref name="Vibe s176 (1895)">Vibe, Johan (1895) ''Norges Land og Folk'', bind VI, s. 176</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Vibe, Johan ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061124010?page=0 Topografisk-Historisk Beskrivelse over Buskerud Amt]'' i [[Norges Land og Folk]], bind VI. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania, 1895.

{{Tettstedstatistikk|2031}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tettsteder i Ringerike]]
[[Kategori:Ådals geografi]]