Redigerer Nelly Sachs

{{infoboks forfatter}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1966}}
'''Nelly Sachs''' (1891–1970)<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=I dødens boliger|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=Vold|fornavn=Jan Erik|dato=6. februar 2004|side=25|sitat=}}</ref> var en [[Tyskland|tyskfødt]] [[Sverige|svensk]] lyriker og forfatter. Hun har både utgitt egne bøker og oversatt svensk lyrikk til tysk. I 1965 fikk hun [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]], året deretter [[Nobelprisen i litteratur]].  Hennes hymneartede [[poesi]] er en klagesang over det jødiske folks ulykker.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:Gedenktafel_Maaßenstr_12_(Schö)_Nelly_Sachs.jpg|thumb|left|Plakett på Nelly Sachs' fødested i Maaßenstraße 12 i [[Berlin]]s bydel [[Schöneberg]].]]
Sachs vokste opp i Maaßenstraße 12 i bydelen [[Schöneberg]] som enebarn i en privilegert [[jødisk]] familie. Hun hadde dårlig helse, men faren var fabrikkeier og hadde råd til å betale for hjemmeundervisning.<ref>[https://www.nobelprize.org/prizes/literature/1966/sachs/facts/ Nelly Sachs, ''Nobelprize.org'']</ref> Frem til [[Hitlers maktovertakelse]] i 1933 førte Nelly Sachs et beskyttet liv som andre i tysk [[overklasse]]. Hun studerte [[dans]] og [[litteratur]], og hennes høyeste ønske var å bli danserinne, men da hun som 15-åring fikk ''[[Gösta Berlings saga]]'' i gave, skrev hun henrykt til [[Selma Lagerlöf]], som også svarte henne og ble et forbilde for Sachs.<ref>[[Elisabeth Åsbrink]]: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 189), forlaget Spartacus, Oslo 2016, ISBN 978-82-430-1003-1</ref>

=== Forfulgt forfatter ===
Sachs begynte selv tidlig å skrive, både [[novelle]]r, [[eventyr]] og etterromantisk poesi. Tidlige verk av Nelly Sachs ble brent på [[bokbålene i Nazityskland]] i mai 1933. Imidlertid ønsket hun ikke å gjenutgi disse arbeidene, der det første, ''[[Legende]]n und Erzählungen'' fra 1921, gjenspeiler en kristen-[[intellektuell]] verden påvirket av [[Jakob Böhme]]s [[mystisisme]], den tyske [[Romantikken|romantikken]] og katolsk [[middelalder]]. Etter 1933 oppdaget Sachs, i likhet med mange andre [[Assimilering|assimilerte]] jøder, sin jødiske arv og et slektskap med Jakob Böhme i den jødiske [[Sohar]].<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/sachs-nelly Nelly Sachs i ''Jewish virtual library'']</ref>  
[[Fil:Nelly Sachs Park 2012.jpg|thumb|left|Nelly Sachs park, [[Kungsholmen]] i [[Stockholm]].]]
Faren hennes døde i 1930, men hun blev boende i Berlin sammen med sin mor Margarete. I 1940 ble mor og datter forhørt av [[Gestapo]] som raserte hjemmet deres. De fikk en uke på seg, før de ville bli deportert til en [[konsentrasjonsleir]].<ref>[https://www.mentalfloss.com/article/567089/nelly-sachs-poet-facts Nelly Sachs, ''Mental floss'']</ref>

«Å leve under [[trussel]] innebærer å befinne seg i en åpen [[grav]] uten [[død]],» skrev Nelly Sachs.<ref>Elisabeth Åsbrink: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 201)</ref> Hennes flukt fra [[Nazi-Tyskland]] handler om de rareste tilfeldigheter: Sachs kontaktet alt i 1938 Selma Lagerlöf om hjelp til et [[visum]] til Sverige, men fikk ikke svar. En venninne av familien dro til [[Värmland]] for personlig å forklare Lagerlöf hva som foregikk i Tyskland. Utrolig nok ble hun underveis påkjørt av en buss. I januar 1939 skrev Nelly Sachs et nytt brev til Lagerlöf der hun tryglet om hjelp, men fikk heller ikke denne gang noe svar. Den skadete venninnen ble omsider utskrevet fra sykehuset, og rakk også frem til [[Mårbacka]]; men denne gang ble Lagerlöf så forstyrret av håndverkere på taket at hun ikke oppfattet et eneste ord. Dagen etter gjorde venninnen et siste forsøk; i ren desperasjon skrev hun med store bokstaver en [[bønn]] om hjelp til Nelly Sachs. Selma Lagerlöf husket ingenting av sin brevkontakt med Sachs i 1906; men nå kviknet hun til, og gikk med til å skrive en anbefaling svenske myndigheter: «Det er av betydning for meg at frk Sachs mottas i Sverige.» Visum til Sverige - men bare som [[transit]]land - ble udstedt, og prins [[Eugen av Sverige]] bidro med å finne [[kausjon]]ister som garanti for at Nelly Sachs ikke kom til å belaste den svenske staten.<ref>Elisabeth Åsbrink: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 189-90)</ref> 16. mars 1940 døde Lagerlöf og kunne ikke lenger vært til hjelp.
[[Fil:Koppenplatz_Der_verlassene_Raum.jpg|thumb|Skulpturen «Det forlatte rommet» til minne om Nelly Sachs på Koppenplatz i Berlin. Det overdimensjonerte kjøkkenbordet viser til at hun bare var 1,54 m høy.]]
En tilsvarende nervepåkjenning var den måneden Sachs gikk og ventet på de 175 kronene som et visum ville koste.<ref>[https://search.proquest.com/openview/3613aaee53dd4a7ffc255c2807cc3885/1?pq-origsite=gscholar&cbl=1818564] [[Olof Lagercrantz]]: ''Versuch über die Lyrik der Nelly Sachs'' (s. 339)</ref> Hun mottok deportasjonsordren og visum til Sverige på samme dagen, og hun og moren klarte å få plass på det siste flyet fra Berlin til Stockholm.<ref>[https://www.deutschelyrik.de/sachs.html Nelly Sachs, ''Deutsche Lyrik'']</ref> 12. mai 1940 fløy de fra [[Tempelhof lufthavn]].<ref>[https://www.fabula.org/colloques/document1988.php Erik Pedersen: ''Nelly Sachs' Swedish exile'']</ref>

== Livet i Sverige ==
Hun ble boende i Sverige resten av livet. Resten av familien forsvant i konsentrasjonsleir.<ref>''[[Samtiden]]'', nr 2, årgang 73 (1964).</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Nobelprisen i litteratur 1901-1985|etternavn=Lång|fornavn=Helmer|utgiver=Den norske bokklubben|år=1986|isbn=|utgivelsessted=Stabekk|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Sachs og hennes mor delte en ettroms med pipende vannrør og -kraner nederst i Bergsunds strand 23<ref>Elisabeth Åsbrink: ''1947 da vår verden ble til'' (s. 202)</ref> med utsikt til bakgården i Drakenbergsområdet i Stockholm. Nelly Sachs ble svensk [[statsborger]] i [[1952]],<ref>[https://digifindingaids.cjh.org/?pID=121499 Nelly Sachs-samlingen]</ref> lærte seg svensk og brukte mye tid på å oversette [[Gunnar Ekelöf]] og andre svenske lyrikere. 

Etter noen år i taushet etter flyttingen til Sverige kom hun tilbake med dikt av en helt ny dimensjon. Hennes stadige tema i samlinger som ''In den Wohnungen des Todes'' (1947), ''Sternverdunklung'' (1949) og ''Flucht und Verwandlung'' (1959) var hennes og jødenes opplevelser under forfølgelse, skrekk og død. Hennes mest kjente [[skuespill]] er ''Eli: Ein Mysterienspiel vom Leiden [[Israel]]s'' (= Eli: et [[mysteriespill]] om [[Israel]]s lidelse) fra 1951. ''Eli'' ble senere oppført både som [[hørespill]] og [[opera]].  
[[Fil:Gedenkstein_Nelly-Sachs-Park_(Schön)_Nelly_Sachs.jpg|thumb|Minnestein i Nelly Sachs-parken i bydelen [[Schöneberg]] i Berlin.]]
Nelly Sachs fikk nobelprisen i litteratur i [[1966]] sammen med den israelske forfatteren [[Samuel Agnon]], og begrunnelsen for tildelingen var «''för hennes framstående lyriska och dramatiska diktning, som med gripande styrka tolkar [[Israel]]s [[skjebne|öde]]''».<ref name="De litterära Nobelprisen">{{Bokref|efternamn=Lång|förnamn=Helmer|titel=De litterära Nobelprisen 1901-1983|år=1984|utgivare=Bra Böcker|sid=252}}</ref><ref>{{Webbref|titel=The Nobel Prize in Literature 1966|url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/index.html|utgivare=Nobelprize.org|hämtdatum=8. mars 2014|språk=Engelska}}</ref>

I 1960 ble Sachs innhentet av fortiden, og var lenge på sykehus etter et sammenbrudd. I [[1965]] fikk hun ''Friedenspreis des Deutschen Buchhandels'' og året efter på sin fødselsdag [[Nobelprisen i litteratur]]. Hun ble utnevnt til æresborger av Berlin i 1967. Samme år ble diktet ''O, die Schornsteine''<ref>[https://archive.org/details/fahrtinsstaublos0000sach/page/8/mode/2up ''O, die Schornsteine'']</ref> (= Å, [[skorstein]]ene) trykt. Hun er gravlagt på den jødiske kirkegården i Stockholm.<ref>[https://digifindingaids.cjh.org/?pID=121499 Nelly Sachs-samlingen]</ref>

En kopi av hennes leilighet i boligblokken Bergsunds strand 32 er gjenskapt i et magasin under [[Kungliga Biblioteket|Kungl. biblioteket]] i [[Stockholm]], med en stor del av hennes eiendeler.<ref>[http://www.kb.se/aktuellt/nyheter/2010/Nelly-Sachs/ Nelly Sachs] {{Wayback|url=http://www.kb.se/aktuellt/nyheter/2010/Nelly-Sachs/ |date=20101227112524 }} KB.se, 23. mars 2010</ref> Ved Hornsbergs strand på [[Kungsholmen]] er Nelly Sachs-parken oppkalt etter henne.

== Verker i utvalg ==
* In den Wohnungen des Todes, 1947
* Die Leiden Israels, 1951
* Fahrt ins Staublose. Die Gedichte, Band 1, 1961
* Zeichen im Sand. Die szenischen Dichtungen, 1962
* Ausgewählte Gedichte, 1963
* Landschaft aus Schreien, 1966
* Gedichte, 1977
* Suche nach Lebenden. Die Gedichte, Band 2, 1979
* Frühe Gedichte und Prosa, 1983

== Priser (utvalg) ==
{| class="wikitable"
!Årstall !! Priser
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1966|1966]] || ''[[Nobelprisen i litteratur]]''
|-
|align=center|[[1965]] || ''[[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]]'' 
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1961|1961]] || ''[[Nelly Sachs Pris]]''
|-
|align=center|[[Litteraturåret 1958|1958]] || ''[[Sveriges Radios lyrikkpris]]''
|}

== Utsnitt av dikt ==
=== Fra ''Å, de gråtende barns natt'' ===
:Trakk moren ennå i går
:søvnen hit som en hvit [[månen|måne]],
:la dukken med bortkysset [[rouge|kinnrødt]]
:i den ene armen,  
:la det utstoppede dyret, levendegjort
:av kjærlighet,
:i den andre armen -
:nå blåser dødens vind,
:blåser skjortene over håret
:som ingen kommer til å kjemme mer.<ref>[https://sophie.byu.edu/texts/o-der-weinenden-kinder-nacht-poem Diktet ''O, die weinenden Kinder Nacht'']</ref>

=== Fra ''Kommer noen'' === 
:En fremmed har alltid
:sitt hjemsted på armen som en foreldreløs
:han kanskje ikke søker annet til
:enn en grav

=== Fra ''Å, skorsteinene'' ===
:På de sinnrikt uttenkte dødens boliger
:da Israels kropp, oppløst i røyk,
:dro gjennom luften -
:da [[feier]]en mottok en stjerne som svartnet
:eller var det en solstråle?<ref>[https://archive.org/details/fahrtinsstaublos0000sach/page/8/mode/2up Diktet ''O, die Schornsteine'']</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Portal|Tyskland}}
{{Nobelprisvinnere i litteratur 1951-1975}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sachs, Nelly}}
[[Kategori:Personer fra Berlin]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske lyrikere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Tyske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Svenske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Migranter til Sverige]]