Redigerer Negativ utilitarisme

'''Negativ utilitarisme''' betegner den [[moralfilosofi]]ske oppfatning at det er viktigere å minimere [[urettferdig|urett]] og [[lidelse]] enn å maksimere [[lykke]] eller [[velvære]] (slik [[utilitarisme]]n forfekter). Denne oppfatninga ble først tydelig formulert av filosofen [[Karl Popper]],<ref>Popper ([[#p45|1945]], note 6 til kapittel 5)</ref> men har sine forløpere og paralleller i [[buddhismen]] og i [[Hegesias]]’ filosofi.<ref>Contestabile ([[#c5|2005]])</ref>

''Begrepet'' «negativ utilitarisme» ble innført av [[Ninian Smart]],<ref>Smart ([[#s58|1958]])</ref> som var en motstander av posisjonen. Poppers oppfatning kunne også ha blitt beskrevet som en «omvendt» eller «snudd» utilitarisme, men det er Smarts begrep som har blitt stående som den etablerte betegnelsen. Negativ utilitarisme er nært beslektet med [[antifrustrasjonisme]].

== Poppers versjon av negativ utilitarisme ==
Popper argumenterte i ''[[The Open Society and its Enemies]]'' (1945) for at moralfilosofien kan bli tydeligere hvis man formulerer dens krav i «negative» vendinger, dvs. fremhever hva man ønsker å forhindre, mer enn hva man ønsker å oppnå.<ref name="rfr1">Popper ([[#p45|1945]], note 2 til kapittel 9)</ref> Han begrunner dette med at en stat aldri kan gjøre alle mennesker lykkelig (dette er opp til hver og én); derimot bør man kreve av staten at den ikke gjør noen mennesker ulykkelig.<ref>Popper ([[#p45|1945]], kap. 9)</ref> Slik han formulerte det:
::«Ut fra et moralsk synspunkt kan ikke nytelse veie opp for lidelse, og i hvert fall ikke én persons nytelse for en annen persons lidelse. I&nbsp;stedet for å kreve den største lykke for flest mulig, bør man kreve noe mer beskjedent, nemlig minst mulig lidelse for alle, så sant lidelsen kan unngås. Når lidelser ikke kan unngås – som sult under en tid med matmangel – bør man videre kreve at de er så likt fordelt som mulig.»<ref>Popper ([[#p45|1945]], note 2 til kap. 9)</ref>
Med den siste setninga – altså med oppfatninga om at lik fordeling av byrder er et moralsk mål i seg selv – foregrep Popper enkelte sider ved [[John Rawls|Rawls]]’ ''[[Theory of Justice]]''. Setninga viser også at Popper ikke betrakta «minimering av lidelse» som noe ''kriterium'' for moralsk adferd (og i hvert fall ikke som det ''eneste'' kriteriet), men som én blant flere etiske pekepinner.<ref>Acton & Watkins ([[#aw63|1963]]); Smart ([[#s89|1989]]); jf. Popper ([[#p62|1962]], bind 2, addendum I, avsnitt 13)</ref>

Som Popper selv har påpekt, har «dette synet på etikk visse paralleller med synet på [[vitenskapelige metode|vitenskapelig metodologi]] som [han] har forsvart i [s]in ''[[Logik der Forschung]]''»:<ref name="rfr1" /> Forskeren bør ikke strebe etter å ''[[verifikasjon (vitenskap)|verifisere]]'' sine [[hypotese]]r, men etter å ''[[falsifisere]]'' hypotesene som er feilaktige. På samme måte bør ikke en moralsk aktør strebe etter å ''etablere'' velvære, men etter å ''forhindre'' lidelse (jf. [[kritisk rasjonalisme]]).

== Andre versjoner av negativ utilitarisme ==
Man kan skille mellom flere ulike varianter av negativ utilitarisme («NU»):<ref>Tomasik ([[#t13|2013]]); jf. Ord ([[#o13|2013]])</ref>
* ''absolutt NU'' – bare lidelse tas i betraktning;
* ''terskel-NU'' – både velvære og lidelse tas i betraktning, men hvis lidelsen overskrider en viss terskelverdi, kan den ikke kompenseres gjennom velvære;
* ''svak NU'' – både velvære og lidelse tas i betraktning, men lidelsen vektes mer enn velvære.

== Kritikk og motkritikk ==
Hovedkritikken mot negativ utilitarisme har vært at den kan få absurde konsekvenser, f.eks. at målet om minst mulig lidelse kan oppnås ved å tilintetgjøre hele menneskeheten på en rask og smertefri måte.<ref>f.eks. Smart ([[#s58|1958]]); Ord ([[#o13|2013]])</ref> Forsvarerne har påpekt at de absurde konsekvensene kan unngås når «minimer lidelse» ikke brukes som det eneste kriteriet for moralsk adferd.<ref>f.eks. Popper ([[#p62|1962]], bind 2, addendum I, avsnitt 13); Acton & Watkins ([[#aw63|1963]]); Contestabile ([[#c5|2005]])</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde artikkel
| ref=aw63
| forfatter=H.B. Acton og [[John W.N. Watkins|J.W.N. Watkins]]
| utgivelsesår=1963
| tittel=Negative Utilitarianism
| publikasjon=Proceedings of the Aristotelian Society, Supplementary Volumes
| bind=37
| side=83–114
| url=http://www.jstor.org/stable/4106709
}}
* {{Kilde www
| ref=c5
| forfatter=B. Contestabile
| dato=2005
| tittel=Negative Utilitarianism and Justice
| url=http://www.socrethics.com/Folder2/Justice.htm
| besøksdato=2016-10-24
}}
* {{Kilde www
| ref=o13
| forfatter=T. Ord
| dato=2013
| tittel=Why I'm Not a Negative Utilitarian
| url=http://www.amirrorclear.net/academic/ideas/negative-utilitarianism/
| besøksdato=2016-10-24
}}
* {{Kilde bok
| ref=p45
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1945
| tittel=[[The Open Society and its Enemies]]
| utgave=1
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}
* {{Kilde bok
| ref=p62
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1962
| tittel=[[The Open Society and its Enemies]]
| utgave=4
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
}}
* {{Kilde artikkel
| ref=s58
| forfatter=R.N. Smart
| utgivelsesår=1958
| tittel=Negative Utilitarianism
| publikasjon=Mind
| bind=67
| side=542–543
| url=http://www.jstor.org/stable/2251207
}}
* {{Kilde bok
| ref=s89
| forfatter=J.J.C. Smart
| redaktør=F. D’Agostino og I.C. Jarvie
| utgivelsesår=1989
| artikkel=Negative Utilitarianism
| tittel=Freedom and Rationality: Essays in Honor of John Watkins
| utgivelsessted=Dordrecht
| forlag=Kluwer
}}
* {{Kilde www
| ref=t13
| forfatter=B. Tomasik
| dato=2013
| tittel=Three Types of Negative Utilitarianism
| url=http://reducing-suffering.org/three-types-of-negative-utilitarianism/
| besøksdato=2016-10-24
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Karl Popper]]