Redigerer Nederland

{{Omdirigering|Holland|andre betydninger|Holland (andre betydninger)}}
{{Omhandler|landet i Europa|kongeriket med samme navn|Kongeriket Nederlandene|regionen|Nederlandene}}{{koord|52|N|5|E|type:country_region:NL|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[nederlandsk]]: Nederland<br />[[vestfrisisk]]: Nederlân
| flagg = Flag of the Netherlands.svg
| flaggramme = ja
| våpen = State coat of arms of the Netherlands.svg
| våpenstørrelse = 90px
| motto = [[fransk]]: ''Je maintiendrai'' <br>[[nederlandsk]]: ''Ik zal handhaven'' <br>«Jeg vil fastholde»
| antallspråk = 2
| språk = [[Nederlandsk]] og [[vestfrisisk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.gapyear.com/countries/netherlands/languages|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160918003222/https://www.gapyear.com/countries/netherlands/languages|arkivdato=2016-09-18|url-status=død }}</ref>
| hovedstad = [[Amsterdam]]
| innbyggernavn = Nederlender, nederlending, nederlandsk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki|Konstitusjonelt monarki]] [[Parlamentarisk demokrati]]
| leder1t = [[Liste over Nederlands monarker|Konge]]
| leder1p = [[Willem-Alexander av Nederland|Willem-Alexander]]
| leder2t = [[Liste over Nederlands statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Mark Rutte]]
| arealrang = 131
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 18.41
| befolkningsrang = 59
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Spania]]
| uavhengighettid = Erklært [[26. juli]] [[1581]] <br>Anerkjent [[30. januar]] [[1648]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[27. april]] ([[Koningsdag]])
| nasjonalsang = [[Wilhelmus]]
| ISO 3166 = NL
| toppnivådomene = [[.nl]]
| altplassering = EU-Netherlands.svg
| plassering = Netherlands
| kart = BES islands location map.svg
}}
'''Nederland''' er et land i [[Vest-Europa]], i tillegg til [[Karibisk Nederland|tre øyer]] i [[Karibia]] som ofte blir beskrevet som [[Karibisk Nederland]]. Landet er det største konstituerende landet i [[Kongeriket Nederlandene]], både i areal og befolkning. Nederland er et lite og tettbefolket land. Landet grenser til [[Nordsjøen]] i vest og nord, [[Belgia]] i sør og [[Tyskland]] i øst. I landets grunnlov er [[Amsterdam]], den største byen, fastlagt som hovedstad, mens [[Haag]] huser regjeringen og parlamentet. I tillegg er [[Rotterdam]] en av de viktigste byene i Nederland, med den største [[havn|havnen]] i Europa, tre ganger så stor som den nest største.

Byen [[Utrecht (by)|Utrecht]] sentralt i landet fungerer som et viktig knutepunkt, og er byen de fleste [[jernbane|jernbanelinjer]] og [[motorvei|motorveier]] passerer gjennom eller langs. Andre store byer er [[Groningen (by)|Groningen]] i nord, som er landets åttende største by, og [[Eindhoven]] i sør, som er landets femte største by, og huser blant annet elektronikkfirmaet [[Philips]]. Kommunen med flest innbyggere er [[Amsterdam]].

Nederland tar navnet sitt fra landets flate og lave geografi, med kun 50 % av arealet høyere enn én meter over havnivå.<ref>ww.eupedia.com/netherlands/trivia.shtml</ref> De fleste områdene under havnivå er gjenvunnet land – såkalte [[polder|poldere]] – og disse områdene utgjør ca. 17 % av Nederlands totale areal. Med en befolkningstetthet på 406 mennesker per kvadratkilometer – 497 uten vann – er Nederland et av de tettest befolkede landene i verden. Kun [[Bangladesh]], [[Sør-Korea]], og [[Taiwan]] har både større befolkning og større befolkningstetthet. Hvis Norge hadde vært like tett befolket, ville det bodd ca 150 millioner mennesker i Norge. Hvis befolkningstettheten i Nederland hadde vært den samme som i Norge, ville det bare bodd ca {{formatnum:550000}} mennesker i Nederland. Nederland er uansett verdens nest største mat- og [[agrikultur|agrikultureksportør]], kun slått av [[USA]], grunnet sitt milde klima og rike jordsmonn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.freshplaza.com/article/133941/Netherlands-Agricultural-exports-top-80-billion-Euros|tittel=Netherlands: Agricultural exports top 80 billion Euros|besøksdato=2017-03-14|verk=www.freshplaza.com|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150122103304/http://www.freshplaza.com/article/133941/Netherlands-Agricultural-exports-top-80-billion-Euros|arkivdato=2015-01-22|url-status=død}}</ref>

Nederland er en av grunnleggerne av [[EU]], [[eurosonen]], [[G-10]], [[NATO]], [[OECD]], [[WTO]] og er en del av [[Beneluxlandene]]s økonomiske union. I tillegg til å være setet til [[Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen]] er landet og vertskap for flere internasjonale domstoler, blant annet; [[Den faste voldgiftsdomstolen]], [[den internasjonale domstolen]], [[den internasjonale straffedomstolen]], og [[det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia]]. De tre første holder til i [[Haag]], sammen med EUs kriminaletterretningsbyrå [[Europol]] og [[Eurojust]], noe som har gitt navnet «verdens ''lovhovedstad''» til byen. Politisk er også Nederland medlem av [[Schengen-avtalen|Schengenområdet]].

Nederland har en markedsbasert blandingsøkonomi, rangert som nummer 17 av 177 land ifølge [[Index of Economic Freedom]]. Landet hadde det [[Liste over land etter BNP per innbygger|trettende høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger]], og ble i 2013 rangert som det fjerde mest lykkelige landet i verden, som gjenspeiler landets høye levestandard. Nederland var og et av de første landene i verden til å ha et valgt [[parlament]], og har siden 1848 vært et [[parlamentarisk demokrati]], og et [[konstitusjonelt monarki]]. Nederland blir ofte ansett som et veldig liberalt land, med [[abort]], [[prostitusjon]], og [[aktiv dødshjelp]] lovlig, samt en liberal [[narkotika]]politikk. I 2001 ble Nederland det første landet til å legalisere [[likekjønnet ekteskap]].

Nederland er som [[Aruba]], [[Curaçao]] og [[Sint Maarten]], ett av fire konstituerende land i [[Kongeriket Nederlandene]] (''Koninkrijk der Nederlanden''). Forholdene mellom disse statene ble fastlagt i ''[[Statutter for Kongeriket Nederlandene]]'' (''Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden'') fra 15. desember 1954 til 10. oktober 2010, da [[De nederlandske Antiller]] ble oppløst og [[Curaçao]] og [[Sint Maarten]] ble nye konstituerende land, mens [[Aruba]] gikk ut i 1986 som et eget konstituerende land. Selv om de forskjellige konstituerende landene formelt er like, domineres fellesskapssakene (blant annet utenrikspolitikk, forsvar) av Nederland. 98 % av den totale befolkningen bor i Nederland.

Nederland ble tidligere kalt Holland, men dette er egentlig kun navnet på [[Liste over nederlandske provinser|provinsene]] [[Noord-Holland|Noord-]] og [[Zuid-Holland]], som ligger i området ved kysten mellom [[IJsselmeer]] og [[Zeeland]]. Disse var i en periode det dominerende området i de nordlige Nederlandene.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Nederlands geografi}}

Nederland er et særdeles flatt land der bare de sørøstligste områdene, som strekker seg sørover langs grensen mellom Belgia og Tyskland mot [[Ardennene]], har åser høyere enn 100 meter. Høyeste punkt i den europeiske delen av landet er på 322,7 meter over havet ved [[Vaalserberg]], på grensen mot Tyskland og Belgia (''Drielandenpunt'', trelandspunktet). Den vestlige halvdelen av landet ligger i gjennomsnitt én meter over havet. Mange områder ligger under havnivå og er vernet av [[dike]]r langs kysten og langs de mange elvene og kanalene. Toppen av [[Mount Scenery]] på øya [[Saba (øy)|Saba]] i [[Karibia]] er med 877 m. det høyeste punktet i Nederland som helhet.<ref>[http://discoversaba.com/mt-scenery/ «Mt. Scenery»] {{Wayback|url=http://discoversaba.com/mt-scenery/ |date=20151227142319 }}, Discover Saba. Lest 18. april 2016.</ref>

En rekke elver renner gjennom Nederland til sitt utløp i Nordsjøen. De største av disse er [[Waal]] (hovedløpet til [[Rhinen]]) og [[Maas]]. Begge disse har sitt utløp ved Rotterdam. En annen arm av Rhinen, [[IJssel]], renner nordover ut i [[IJsselmeer]]. Elvene, kanalene og det flate landskapet kan sies å utgjøre hoveddelen av naturgeografien i Nederland.

=== Klima ===
Den dominerende vindretningen i Nederland er sørvest, noe som fører til et moderat [[maritimt klima]] med kjølige somre og milde vintre, og vanligvis høy [[luftfuktighet]]. Dette gjelder spesielt nær den nederlandske kysten, hvor temperaturen kan være mer enn 10° høyere (om vinteren) eller lavere (om sommeren) enn sørøst i landet. Det er hovedsakelig kystområdene som har noe særlig vind å snakke om, og de kan om vinteren få [[storm]] når lavtrykkene går inn over [[Nordsjøen]]. De indre områdene har derimot lite vind, og i gjennomsnitt har [[Utrecht]] mindre vind enn Paris. Vinden merker man likevel mest om vinteren når temperaturene ligger like over frysepunktet. Den fuktige luften gjør sitt til at det kjennes enda kaldere ut enn det er.

Siden Nederland er flatt og ikke har store fjellkjeder øst eller sør for seg er landet også utsatt for den kalde [[Sibir]]luften fra øst om vinteren. Disse kuldeperiodene kan vare flere uker, og kanalene kan fryse til. De er vanligst i nordøstlige deler av landet, mot grensen til [[Tyskland]]. Deler av Nederland ligger lavere enn havoverflaten, og er bare beskyttet av dikene på kysten og i kanalene. Ved spesielt kraftig uvær i Nordsjøen har dette tidligere ført til stormflo og store flomkatastrofer, den siste var Watersnood, en stor oversvømmelse som rammet områder i Belgia, England og Nederland i 1953.

{{Weather box
|location = De Bilt (snitt perioden 1981–2010)
|metric first = Yes
|single line = Yes
|Jan record high C = 17.2
|Feb record high C = 20.4
|Mar record high C = 25.6
|Apr record high C = 32.2
|May record high C = 35.6
|Jun record high C = 38.4
|Jul record high C = 37.1
|Aug record high C = 38.6
|Sep record high C = 35.2
|Oct record high C = 30.1
|Nov record high C = 22.0
|Dec record high C = 17.8
|year record high C = 38.6
|Jan high C = 5.6
|Feb high C = 6.4
|Mar high C = 10.0
|Apr high C = 14.0
|May high C = 18.0
|Jun high C = 20.4
|Jul high C = 22.8
|Aug high C = 22.6
|Sep high C = 19.1
|Oct high C = 14.6
|Nov high C = 9.6
|Dec high C = 6.1
|year high C = 14.1
|Jan mean C = 3.1
|Feb mean C = 3.3
|Mar mean C = 6.2
|Apr mean C = 9.2
|May mean C = 13.1
|Jun mean C = 15.6
|Jul mean C = 17.9
|Aug mean C = 17.5
|Sep mean C = 14.5
|Oct mean C = 10.7
|Nov mean C = 6.7
|Dec mean C = 3.7
|year mean C = 10.1
|Jan low C = 0.3
|Feb low C = 0.2
|Mar low C = 2.3
|Apr low C = 4.1
|May low C = 7.8
|Jun low C = 10.5
|Jul low C = 12.8
|Aug low C = 12.3
|Sep low C = 9.9
|Oct low C = 6.9
|Nov low C = 3.6
|Dec low C = 1.0
|year low C = 6.0
|Jan record low C = −27.4
|Feb record low C = −26.8
|Mar record low C = −20.7
|Apr record low C = −9.4
|May record low C = −5.4
|Jun record low C = −1.2
|Jul record low C = 0.7
|Aug record low C = 1.3
|Sep record low C = −3.7
|Oct record low C = −8.5
|Nov record low C = −14.4
|Dec record low C = −22.3
|year record low C = −27.4
|Jan precipitation mm = 69.6
|Feb precipitation mm = 55.8
|Mar precipitation mm = 66.8
|Apr precipitation mm = 42.3
|May precipitation mm = 61.9
|Jun precipitation mm = 65.6
|Jul precipitation mm = 81.1
|Aug precipitation mm = 72.9
|Sep precipitation mm = 78.1
|Oct precipitation mm = 82.8
|Nov precipitation mm = 79.8
|Dec precipitation mm = 75.8
|year precipitation mm = 832.5
|precipitation colour = green
|Jan humidity= 87
|Feb humidity= 84
|Mar humidity= 81
|Apr humidity= 75
|May humidity= 75
|Jun humidity= 76
|Jul humidity= 77
|Aug humidity= 79
|Sep humidity= 84
|Oct humidity= 86
|Nov humidity= 89
|Dec humidity= 89
|year humidity= 82
|unit precipitation days = 0.1 mm
|Jan precipitation days = 17
|Feb precipitation days = 14
|Mar precipitation days = 17
|Apr precipitation days = 13
|May precipitation days = 14
|Jun precipitation days = 14
|Jul precipitation days = 14
|Aug precipitation days = 14
|Sep precipitation days = 15
|Oct precipitation days = 16
|Nov precipitation days = 18
|Dec precipitation days = 17
|year precipitation days = 184
|unit snow days = 0 cm
|Jan snow days = 6
|Feb snow days = 6
|Mar snow days = 4
|Apr snow days = 2
|May snow days = 0
|Jun snow days = –
|Jul snow days = –
|Aug snow days = –
|Sep snow days = –
|Oct snow days = 0
|Nov snow days = 2
|Dec snow days = 5
|year snow days = 25
|Jan sun = 62.3
|Feb sun = 85.7
|Mar sun = 121.6
|Apr sun = 173.6
|May sun = 207.2
|Jun sun = 193.9
|Jul sun = 206.0
|Aug sun = 187.7
|Sep sun = 138.3
|Oct sun = 112.9
|Nov sun = 63.0
|Dec sun = 49.3
|year sun = 1601.5
|date=December 2011
|source 1 = Knmi.nl<ref name="knmi">{{Kilde www|url=http://www.knmi.nl/|verk=Knmi.nl|besøksdato=2011-12-25|språk=nederlandsk}}</ref>
}}

== Historie ==
Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] var området en del av [[De sytten nederlandske provinsene]], der også mesteparten av dagens [[Belgia]] var med. [[23. januar]] [[1579]], etter at [[åttiårskrigen]] hadde holdt på i ti år, inngikk fem av de nordlige provinsene overenskomsten som ble kalt [[unionen i Utrecht]]. Senere samme år sluttet tre andre provinser og åtte byer til seg til unionen. Av mange betraktes dette som grunnlaget for det moderne landet Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken [[De forente Nederlandene]], som ikke ble en enhetsstat før [[Den bataviske republikk]] oppstod to hundre år senere. [[Filip II av Spania|Filip II]], Karls sønn, hadde ikke tenkt å la landet slippe så lett, og Spania godkjente ikke nederlandsk selvstendighet før [[Filip IV av Spania|Filip IV]] gjorde det i 1648.

Etter hvert vokste landet til å bli en av de største maktene innen [[sjøfart]] og [[handel]] i det [[17. århundre]]. Landet etablerte [[koloni]]er og [[handelsstasjon]]er over hele verden i denne perioden, som blir kalt [[den nederlandske gullalderen]].

I noen år var Nederland en del av [[Napoleon Bonapart|Napoleon]]s franske keiserdømme, men i 1815 ble Kongeriket Nederlandene, som inneholdt alle de tre [[Benelux]]-landene, dannet. Belgia gjorde opprør og fikk selvstendighet i 1830, mens [[Luxembourg]] trakk seg ut da [[Wilhelmina av Nederland|Wilhelmina II]] ble dronning i 1890, på grunn av ulike tronarvelover.

Nederland hadde flere kolonier, som Nederlands Oostindië (det moderne [[Indonesia]]), det som ble kalt [[De nederlandske Antiller]] og [[Surinam]]. Innvandrere fra disse landene har satt sitt preg på landet, blant annet med spisesteder som serverer europeisert mat fra hjemlandet deres i de fleste nederlandske byer og landsbyer.

Under den [[første verdenskrig]] var Nederland nøytralt, mens det under den [[andre verdenskrig]] var okkupert av Tyskland fra [[15. mai]] 1940 frem til den tyske kapitulasjonen [[5. mai]] 1945. Under det tyske angrepet på Nederland, ble [[Rotterdam]] bombet. Byens sentrum ble da nesten helt ødelagt. Under det tyske styret ble mer enn {{formatnum:100000}} nederlandske [[jøde]]r drept.

Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av landet, med hjelp av [[Marshallplanen|Marshallhjelpen]] fra [[USA]]. Dette ga velferd og gjorde Nederland til et moderne, industrialisert land. Samtidig med dette ble Nederlands epoke som kolonimakt langsomt avsluttet.

I 1951 var landet et av landene som opprettet [[det europeiske kull- og stålfellesskap]], som vokste til [[Den europeiske union]].

Landet ble i 1953 truffet av en katastrofe som ble hetende [[watersnood (1953)|watersnood]]. Store deler av [[Zeeland]] og [[Nordsjøen|Nordsjøkysten]] ble ramponert av [[springflo]] og ekstremt [[høyvann]]. For å forhindre en gjentagelse av dette ble [[Deltaprosjektet]] satt i gang. Dette ble ferdigstilt da [[Maeslantkering]]en ble åpnet i 1997.

I 2002 ble [[nederlandske gylden|gylden]], Nederlands egen [[valuta]], byttet ut mot den nye europeiske valutaen [[euro]] samtidig som de fleste andre EU-landene gjorde det samme.

{|width=400 align=left
|
<timeline>
ImageSize  = width:400 height:220
PlotArea   = left:0 right:40 top:30 bottom:30
TimeAxis   = orientation:horizontal
DateFormat = yyyy

Period     = from:1450 till:2015
AlignBars  = early
ScaleMajor = unit:year increment:50 start:1475

Colors =
    id:Habsburg value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:Lage_landen value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:Koninkrijk_Holland value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:Ver_Koninkrijk value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:Nederland value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:België value:rgb(1,0.7,0.7) # light red
    id:Luxemburg value:rgb(1,0.7,0.7) # light red

Define $dx=-3

PlotData =

 bar:Habsburg width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1477 till:1555 color:yellow
 at:1475 text:" [[De habsburgse Nederlandene|Habsburgse Ned.]]" shift:($dx,-5)

 bar:Lage_landen width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1579 till:1795 color:orange
 from:1795 till:1806 color:redorange
 at:1580 text:" [[De forente Nederlandene]]" shift:($dx,-5)
 at:1795 text:" [[Bataafse Republikk]]" shift:($dx,-5)

 bar:Koninkrijk_Holland width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1806 till:1810 color:red
 at:1806 text:" [[Kongeriket Holland]]" shift:($dx,-5)

 bar:Ver_Koninkrijk width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1813 till:1830 color:redorange
 at:1815 text:" [[Det forente nederlandske kongedømme|For. Kon. Nederlandene]]" shift:($dx,-5)

 bar:Nederland width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1830 till:2005 color:green
 at:1850 text:" [[Kongeriket Nederlandene]]" shift:($dx,-5)

 bar:België width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1830 till:2005 color:drabgreen
 at:1840 text:" [[Belgia]]" shift:($dx,-5)

 bar:Luxemburg width:20 color:red shift:($dx,-20)
 from:1890 till:2005 color:powderblue2
 at:1900 text:" [[Luxembourg]]" shift:($dx,-5)
</timeline>
|}

{{clear|left}}

== Politikk og administrasjon ==
Nederland er et [[konstitusjonelt monarki]]. Det politiske systemet har i hovedsak sin opprinnelse i grunnloven av 1815, da landet igjen ble selvstendig i kjølvannet av [[Napoleonskrigene]]. Landet har hatt et demokratisk system siden 1848, da [[Revolusjonene i 1848|revolusjonene i Europa]] tvang kongen til å gjøre ministerne ansvarlige overfor et folkevalgt parlament.

Nederland er en desentralisert [[enhetsstat]], men er samtidig også en del av føderasjonen [[Kongeriket Nederlandene]] (sammen med [[Aruba]], [[Curaçao]] og [[Saint Martin|Sint Maarten]]). De tre medlemslandene i føderasjonen deler statsoverhode og overordnede statutter, og Nederlands grunnlov er underordnet statuttene i føderasjonen.

=== Statsoverhode og regjering ===
[[Fil:Mark Rutte-6.jpg|miniatyr|upright|[[Mark Rutte]] ([[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie|VVD]]) har vært [[Liste over Nederlands statsministere|Nederlands statsminister]] siden 2010.]]

Nederland har vært et monarki siden 1815, og har i hele denne tiden hatt en monark fra [[Huset Oranien-Nassau]]. Siden 2013 har [[Willem-Alexander av Nederland|kong Willem-Alexander]] vært monark og dermed landets statsoverhode. Monarken har i hovedsak en seremoniell rolle, og deltar blant annet i [[statsråd]] og undertegner nye lover.

Den nederlandske regjeringen kalles «ministerrådet» (''Ministerraad'') og ledes av en [[Liste over Nederlands statsministere|ministerpresident]] (''Minister-president'', vanligvis omtalt som «statsminister» på norsk). Statsministeren utpekes formelt sett av monarken, men vervet går typisk til lederen for det største partiet i parlamentet. Nederland har [[negativ parlamentarisme]], selv om det eksisterer en sterk uformell norm om at regjeringer bør ha flertall bak seg i parlamentet.<ref name="regjeringen.no"/> Siden 2010 har [[Mark Rutte]] ([[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie|VVD]]) vært Nederlands statsminister.

=== Parlament ===
Parlamentet består av ''[[Eerste Kamer]]'' og ''[[Tweede Kamer]]'' som sammen kalles ''[[Generalstatene|De Staten-Generaal]]''. Generelt sett har Staten-Generaal kun ett møte i året, i forbindelse med [[prinsjesdag]] som finner sted tredje tirsdag i september. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom et medlem av kongehuset søker tillatelse til å gifte seg, da samles også Staten-Generaal for å vedta en lov som tillater dette. ''Tweede Kamer'' vedtar lover og kontrollerer regjeringen, mens ''Eerste Kamer'' foretar en ekstra kontroll av vedtak gjort av Regjeringen og ''Tweede Kamer''.

150 folkevalgte representanter møter i Tweede Kamer. Ved valget den [[17. mars]] [[2021]] ble det [[konservativ]]e [[parti]]et [[VVD]] (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie) størst, med 34 seter.

{| class="wikitable"
|+ Valg til Tweede Kamer den [[17. mars]] [[2021]]
|- align=center
!Parti
!Mandater
|-
| [[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie]] (VVD)
| 34
|-
| [[Democraten 66]] (D66)
| 24
|- 
| [[Partij_voor_de_Vrijheid|Partij Voor de Vrijheid]] (PVV)
| 17
|-
| [[Christen-Democratisch Appèl]] (CDA)
| 14
|-
| [[Socialistische Partij]] (SP)
| 9
|-
| [[Partij van de Arbeid]] (PvdA)
| 9
|-
| [[GroenLinks]] (GL)
| 8
|-
| [[Partij voor de Dieren]] (PvdD)
| 6
|-
| [[ChristenUnie]] (CU)
| 5
|-
| [[Forum for demokrati]] (FvD)
| 5
|-
| Volt
| 3
|-
| [[Staatkundig Gereformeerde Partij]] (SGP)
| 3
|-
| [[DENK]]
| 3
|-
| JA21
| 3
|-
| Groep van Haga
| 3
|-
| Lid Omtzigt
| 1
|-
| Fractie den Haan
| 1
|-
| BoerBurgerBeweging (BBB)
| 1
|-
| Bij1
| 1
|-
| '''Totalt'''
| '''150'''
|}

(Fremmøte : 78,7 %)

=== Administrativ inndeling ===
Nederland er delt inn i 12 [[Liste over nederlandske provinser|provinser]]. De fleste av disse har sin opprinnelse i grevskap eller hertugdømmer fra middelalderen, og de syv provinsene som dannet republikken [[De forente Nederlandene]] i 1581 eksisterer fortsatt.

Hver provins har sitt eget valgte provinsråd, kalt ''Provinciale Staten''. Disse sitter i fireårsperioder. Fra hvert provinsråd velges det en provinsregjering, kalt ''Gedeputeerde Staten''. Denne står for den utøvende makten på regionalnivå, og ledes av en [[Kongens kommissær|kommissær utpekt av monarken]] (''Commissaris van de Koning''). I [[Limburg (Nederland)|Limburg]] kalles Kongens kommissær for [[guvernør]]en.

Provinsene deles igjen inn i [[Liste over nederlandske kommuner|kommuner]], og pr. 1. januar 2018 har landet totalt 380 av disse. Også kommunene har et visst selvstyre, blant annet med valgte kommunestyrer (''Gemeenteraad''). Hver kommune ledes av en borgermester (''Burgemeester''), som enten velges direkte eller utpekes sentralt på anbefaling fra kommunestyret.

==== Provinser ====
{|class="wikitable sortable"
|-
!class="unsortable" | Kart-<br/>farge
!Provins
!Hovedstad
!Areal&nbsp;(km²)
!Folketall<sup>1</sup>
|class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="18" width="50%"| [[Fil:Provinces of the Netherlands - blank (alternative colors).svg|500px|sentrer]] 
|-
|align="center"| {{legend|#e5ff80}} || [[Groningen (provins)|Groningen]] || [[Groningen (by)|Groningen]] || align="right"| {{Sorterbar|2797.48}} || align="right"| {{Sorterbar|574481}}
|-
|align="center"| {{legend|#afe9af}} || [[Friesland (Nederland)|Friesland]] || [[Leeuwarden]] || align="right"| {{Sorterbar|5723.95}} || align="right"| {{Sorterbar|645101}}
|-
|align="center"| {{legend|#e7f2d4}} || [[Drenthe]] || [[Assen]] || align="right"| {{Sorterbar|3478.07}} || align="right"| {{Sorterbar|489695}}
|-
|align="center"| {{legend|#fde1d6}} || [[Overijssel]] || [[Zwolle]] || align="right"| {{Sorterbar|3438.90}} || align="right"| {{Sorterbar|1125108}}
|-
|align="center"| {{legend|#cbeced}} || [[Flevoland]] || [[Lelystad]] || align="right"| {{Sorterbar|2338.07}} || align="right"| {{Sorterbar|383496}}
|-
|align="center"| {{legend|#c4c8b7}} || [[Gelderland]] || [[Arnhem]] || align="right"| {{Sorterbar|5154.59}} || align="right"| {{Sorterbar|1990871}}
|-
|align="center"| {{legend|#fff5cd}} || [[Utrecht (provins)|Utrecht]] || [[Utrecht (by)|Utrecht]] || align="right"| {{Sorterbar|1462.51}} || align="right"| {{Sorterbar|1210761}}
|-
|align="center"| {{legend|#80b3ff}} || [[Noord-Holland]] || [[Haarlem]] || align="right"| {{Sorterbar|4236.67}} || align="right"| {{Sorterbar|2648861}}
|-
|align="center"| {{legend|#ddafe9}} || [[Zuid-Holland]] || [[Haag]] || align="right"| {{Sorterbar|2814.69}} || align="right"| {{Sorterbar|3479870}}
|-
|align="center"| {{legend|#e5e4f2}} || [[Zeeland]] || [[Middelburg]] || align="right"| {{Sorterbar|2519.27}} || align="right"| {{Sorterbar|380897}}
|-
|align="center"| {{legend|#de87aa}} || [[Noord-Brabant]] || [[’s-Hertogenbosch]] || align="right"| {{Sorterbar|5098.88}} || align="right"| {{Sorterbar|2434744}}
|-
|align="center"| {{legend|#916f7c}} || [[Limburg (Nederland)|Limburg]] || [[Maastricht]] || align="right"| {{Sorterbar|2023.85}} || align="right"| {{Sorterbar|1122702}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="5" |
(1) pr. 31. desember 2008. Kilde: ''Centraal Bureau voor de Statistiek''<ref name="CBS"/>
|}

Kommunene [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Bonaire]] tilhører ikke noen provins, men er spesielle kommuner i Nederland. Disse øyene har totalt omtrent {{formatnum:12000}} innbyggere.

== Næringsliv ==
I 1960- og 1970-årene hadde den nederlandske stat betraktelige inntekter fra [[petroleum]]sforekomster ved kysten utenfor Nederland. Det som i dag heter det nederlandske pensjonsfondet, er et fond som er lagt til grunn for olje- og naturgassinntekter. Fondet er i dag{{Når}} verdt rundt 1500 [[milliard]]er NOK, og hjelper Nederland til å holde på den godt utbygde velferdsstaten. Sosialomsorgen er godt utbygd. Landet har et statlig finansiert helsevesen. Tross dette har ikke Nederland like bra offentlige velferdsordninger som de skandinaviske landene.{{Trenger referanse}}

Nederland er storeksportør av landbruksprodukter: i 2019 eksporterte de slike varer verdt 94,5 milliarder euro.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://apnews.com/1f85fabc013774088244a2709a0edc77|tittel=Sales of flowers, pork push Dutch farm exports to new record|besøksdato=2020-01-19|dato=2020-01-17|verk=AP NEWS}}</ref> De største importørene var [[Tyskland]], [[Belgia]] og [[Storbritannia]].<ref name=":0"/>

{|class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[ IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14327.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11142.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1034.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
<ref>[http://statline.cbs.nl/StatWeb/dome/?LA=en&TH=5490 National accounts] – ''CBS'', Nederlands statistiske byrå.</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd euro
| 579,2
| 
| 617,5
| 
| 640,6
| 
| '' 662,0 ''
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/NL?display=graph Verdensbanken – Data], løpende dollar</ref>
| 719,4
| 
| 858,1
| 
| 823,1
| 
| 
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/NL?display=graph Verdensbanken – Data], løpende priser</ref>
| 44.011,3
|
| 51.909,6
|
| 49.128,1
|
|
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/NL?display=graph Verdensbanken – Data], faste 2005-dollar. Verdiene for 2006 og 2012 avviker og er satt midt mellom verdiene fra hnhv Verdensbanken og IMF.</ref>
| 
| 3,6
| 
| −3,6
| 
| −1,6
|
| '' 1,2''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring
| 1,7
|
| 1,0
|
| 2,8
| 
| '' 0,7''
| 
| IMF
|-
| Renter, pengemarked EUR
| 3,1
| 
| 1,0
|
| 0,1
|
| '' 0,1 ''
|
| IMF
|-
| Investering mrd euro
| 123,2
| 21,3
| 131,6
| 21,3
| 117,6
| 18,3
|
| '' ''
| IMF
|-
| Arbeidsløshet
| 3,9
| 
| 3,4
|
| 5,3
|
| '' 6,9''
| 
| IMF
|-
| Eksport mrd euro
| 401,3
| 69,3
| 390,0
| 63,2
| 533,2
| 82,9
| '' ''
|
| IMF
|-
| Import mrd euro
| 350,7
| 60,5
| 344,7
| 55,8
| 466,8
| 72,6
|
|
| IMF
|-
| Handelsbalanse mrd euro
| 50,6
| 
| 55,3
| 
| 66,4
| 10,3
|
| '' ''
| IMF
|-
| Betalingsbalanse
| 
| 9,3
| 
| 4,6
| 
| 8,9
| '' ''
| '' 9,4 ''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, primær
| 
| 2,7
| 
| −3,3
| −13,0
| −2,0
| '' −4,2''
| '' −0,6''
| IMF
|}

== Kultur ==
[[Fil:Moinho Parque Historico Carambei.jpg|miniatyr|Utsikt over carambeí av Carambéí historiske park og huser den nederlandske arkitekten til venstre.]]

Nederland har en historie med mange fremstående malere. På [[1600-tallet]] var [[De forente Nederlandene|den nederlandske republikken]] på sitt mektigste, og i denne perioden virket de «hollandske mesterne» som [[Rembrandt|Rembrandt van Rijn]], [[Johannes Vermeer]], [[Jan Steen]] og mange andre. Blant berømte nederlandske malere på [[1800-tallet]] og [[1900-tallet]] finner vi [[Vincent van Gogh]] og [[Piet Mondriaan]]. [[Maurits Cornelis Escher|M.C. Escher]] er en velkjent grafisk kunstner.

Nederland er hjemlandet til filosofene [[Erasmus av Rotterdam]] og [[Baruch Spinoza]], og hovedarbeidene til [[René Descartes]] ble utført der.

I storhetstiden blomstret også nederlandsk litteratur, med [[Joost van den Vondel]] og [[P.C. Hooft]] som de mest kjente navnene. På [[1800-tallet]] skrev [[Multatuli]] om de innfødtes dårlige forhold i den nederlandske koloniene. Viktige [[1900-tallet|1900-talls]] forfattere er [[Harry Mulisch]], [[Jan Wolkers]], [[Simon Vestdijk]], [[Cees Nooteboom]], [[Gerard van het Reve]] og [[Willem Frederik Hermans]]. [[Anne Franks dagbok]] ble skrevet under nazistenes okkupasjon av Nederland.

Replikaer av nederlandske bygninger finnes i Huis ten Bosch, [[Nagasaki]], [[Japan]]. En lignende nederlandsk by finnes i [[Shenyang]], [[Kina]].

Nederlands landskode for telefoni er 31.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
=== Verdensarvsteder ===
Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Polder|Polderlandskapet]] [[Schokland]]
* [[Amsterdams forsvarslinje|Nederlands vannforsvarslinjer]]
* [[Vindmølle|Vindmøllene]] i [[Kinderdijk-Elshout]]
* Pumpestasjonen [[Ir.D.F. Woudagemaal]] i [[Friesland (Nederland)|Friesland]]
* [[Beemster-Polder]]
* [[Villa Rietveld-Schröder]] i [[Utrecht]]
* [[Vadehavet]]
* Historiske området rundt Willemstad, Indre by og havn, De nederlandske Antiller
* Kanalsystemet Singelgracht fra 1700-tallet
* [[Van Nellefabriek]]
* [[Maatschappij van Weldadigheid]]
* [[Romerrikets grenser – Nedre Germanias limes]] – grenseoverskridene oppføring som også omfatter Tyskland

=== Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv ===
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – [[Corso]], blomster og frukt parader med båter

== Se også ==
* [[Portal:Nederland]]
* [[Utdanning i Nederland]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="regjeringen.no">
{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/20/7.html?id=363366|tittel=NOU 2001: 03 – 3.7 Positiv parlamentarisme og minoritetsstyre|besøksdato=2010-01-12|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|dato=2003}}</ref>
<ref name="CBS">
{{Kilde www|url=http://statline.cbs.nl/StatWeb/selection/?DM=SLEN&PA=37259ENG&LA=EN&VW=T|tittel=Population dynamics; birth, death and migration per region|besøksdato=2010-01-12|utgiver=Centraal Bureau voor de Statistiek}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://europa.eu/abc/european_countries/eu_members/netherlands/index_da.htm Nederland] på [http://europa.eu/index_da.htm EU-online]
{{Globalis|Nederland}}

{{Portal|Nederland}}
{{Navbokser
|tittel=Internasjonale relasjoner
|liste1={{Den europeiske unions medlemsstater}}{{Eurosonen}}{{EØS-området}}{{Europarådet}}{{WTO}}{{Schengen-landene}}{{OECD}}{{NATO}}
}}
{{Kongeriket Nederlandene}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nederland| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]