Redigerer Nebbhval

{{Taksoboks
| bilde = Hyperoodon_ampullatus_jumping.jpg
| bildetekst = [[Fil:Northern bottlenose whale size.svg|rammeløs|sentrer]]
| norsknavn = nebbhval,<ref name="adb_taxon_48189" /><br />bottlenose,<ref name="adb_taxon_48189" /> <br />nordnebbhval, <br />nordlig nebbhval, <br />andehval
| vitenskapsnavn = ''Hyperoodon ampullatus''
| autor = ([[Johann Reinhold Forster|Forster]]
| autorår = [[1770]])
| rødlistestatus  ={{Rødliste|NT|3.1}}<ref name="Whitehead, Reeves, Feyrer & Brownell (2021)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<ref name="Eldegard mfl. (2021-11-24"/>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Nebbhvaler|Nebbhvalfamilien]]
| genus = ''[[Hyperoodon]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[marin]], temperert hav (mesopelagisk-bathypelagisk)
| utbredelse = [[Nord-Atlanteren]]
| kart=Cetacea range map Northern Bottlenose Whale.PNG
}}
'''Nebbhval''' (''Hyperoodon ampullatus''), også kalt '''bottlenose''' og en rekke andre navn, er en [[tannhval]] (Odontoceti) i slekten ''[[Hyperoodon]]'' som videre inngår i [[nebbhvalfamilien]] (Ziphiidae). Arten opptrer i [[Nord-Atlanteren]] og er vanlig på dypt vann langs [[Norskekysten]], inkludert i [[Norskerenna]]. Nebbhvalen ble [[fredning|fredet]] i 1977, men det tas fortsatt noen dyr årlig ved tradisjonell [[fangst]] på [[Færøyene]].<ref name="NPI (2022)"/>

Den globale bestanden av nebbhval ble sterkt redusert ved fangst i perioden 1850–1970, da hele {{formatnum:80000}} hval ble drept. [[North Atlantic Marine Mammal Commission]] (NAMMCO) estimerte i 1995 at bestandsreduksjonen i [[Atlanterhavet|Øst-Atlanteren]] utgjorde anslagsvis {{formatnum:40000}} dyr.<ref name="Eldegard mfl. (2021-11-24"/> Bestanden har tatt seg kraftig opp igjen, men den er på langt nær på samme nivå som før den storstilte [[hvalfangst]]en tok til. I den sentrale Nord-Atlanteren ble imidlertid bestanden ved siste beregning anslått til cirka {{formatnum:19975}} individer ({{formatnum:5562}}–{{formatnum:71737}}), hvorav cirka {{formatnum:7800}} individer ({{formatnum:4373}}–{{formatnum:13913}}) i norske farvann.<ref name="Eldegard mfl. (2021-11-24"/>

== Biologi ==
[[Fil:WHITEHEADLAB 2017 B.jpg|miniatyr|venstre|Nebbhval har uttalt [[melon (zoologi)|kuppelhode]] og ei [[flaskehals]]lignende [[snute]] vi kaller [[hvalnebb|nebb]].]]
[[Fil:Hyperoodon ampullatus.jpg|miniatyr|venstre|Illustration av en nebbhval.{{byline||Archibald Thorburn, 1920-1921}}.]]
[[Fil:Hyperoodon ampullatus fin.jpg|miniatyr|venstre|Nebbhvalens [[ryggfinne]] er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover. I bakgrunnen ligger den danskregistrerte [[seilskute|seilskuta]] [[S/V Donna Wood]].]]
Nebbhval er en dypt dykkende hvalart og regnes til de fysisk største artene i nebbhvalfamilien.<ref name="NPI (2022)"/> Arten viser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hanner blir tildels betydelig større enn hunner. Voksne hanner kan bli opp mot 9 meter lange og veier {{nowrap|7 000–8 000 kg}}.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hunner kan bli opp mot 7,5 meter lange og veier {{nowrap|5 000–6 000 kg}}.<ref name="NPI (2022)"/>

Nebbhvalen er en dyptdykkende art som stort sett oppholder seg utenfor [[kontinentalsokkel]]en. Den er utbredt i Nord-Atlanteren, fra [[Maine]] i [[USA]] og nordover på vestsiden av havet, og fra [[De britiske øyer]] og nordover på østsiden. I den østlige Nord-Atlanteren vandrer nebbhvalene nordover om [[våren]] og sørover igjen sent på [[høsten]], og om [[sommer]]en kan dyra påtreffes helt opp til [[iskanten]].<ref name="NPI (2022)"/> Det er ikke påvist et tilsvarende vandringsmønster på vestlisten av Nord-Atlanteren, men det er derimot kjent at arten noen steder er stedfaste. Dette gjelder blant annet i [[Gully|Gullyregionen]] utenfor kysten av [[Nova Scotia]] i [[Canada]].<ref name="NPI (2022)"/>

Nebbhvalen har høy [[melon (zoologi)|melonformet panne]] og ei karakteristisk [[flaskehals]]lignende [[snute]], kalt et [[hvalnebb|nebb]] eller [[hvalnebb]], som stikker ut fra det kuppelrunde hodet.<ref name="Gowans (2002)"/> Hannens panne blir svært kuppelformet og mer voluminøs enn hunnens,<ref name="NPI (2022)"/> og den blir nærmest hvit i fargen da dyret når kjønnsmoden alder. Kroppsfargen er fra brun til gulbrun, med lysere flanker og ennå lysere buk. Forskere tror at den spesielle fargen kan skyldes [[fytoplankton]] (planteplankton). Nyfødte kalver er grå med mørke flekker rundt øynene og med en lysere panneregion.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hanner utvikler et enkelt par med konisk formede tenner ytterst i underkjeven, men de er sjelden synlige hos levende dyr. Nebbhvalens [[ryggfinne]] er ganske liten, trekantet i formen og buer bakover.

Nebbhvalen er sosialt anlagt og ferdes gjerne i små grupper på 2–20 dyr.<ref name="NPI (2022)"/> Voksne hanner har mer stabile gruppeforhold enn hunnene, som ofte bytter fra gruppe til gruppe. Gruppene er også atskilte når det gjelder alder og kjønn.<ref name="NPI (2022)"/> Arten lever i hovedsak av [[bløtdyr]], [[fisk]] og [[reker]], spesielt [[blekkspruter]] av ulike slag. Dyra dykker normalt ikke dypere enn til {{formatnum:1500}} meters dyp, der de kan oppholde seg i over en time av gangen.<ref name="NPI (2022)"/> Det finnes imidlertid eksempler på nebbhvaler som har dykket mye dypere.

Det er ikke lenger tvil om at [[sonar]]aktivitet skremmer hvalen.<ref name="Wensveen mfl. (2019)"/><ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Det viser sonar-forsøk på hval ved [[Jan Mayen]]. Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til {{nowrap|1 700 meter}}. Først etter 130 [[minutt]]er våget den seg opp for å [[puste]].<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Det er det lengste dykket som noen gang har blitt registrert for denne arten, men nebbhval har blitt registrert i et unnvikelsesdykk ned til hele {{nowrap|2 339 m}} ifølge ''Petter Kvadsheim'', forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI).<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>

Det er også klart, at støyen fra militære sonarer på [[skip]] som brukes til jakt på [[ubåt]]er, kan skremme nebbhval over mye større avstander enn det som tidligere har vært kjent.<ref name="Wensveen mfl. (2019)"/><ref name="Røsjø (2019-05-10)"/> Hos nebbhvalene ved Jan Mayen utløste sonarlydene kraftige [[atferd]]sresponser ved avstander helt opp til 28 [[kilometer]]. Dyrene sluttet helt å lage [[lyd]] – noe som er forbundet med deres evne til å orientere seg, lete etter mat og kommunisere – og svømte lydløst og effektivt vekk fra området.<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>

Forskerne vet ikke sikkert årsaken til at nebbhvalene flykter fra sonar-lyder, om det er ubehaget av lyden eller om det kan dreie seg om en såkalt antipredator-respons. Forskjellige arter reagerer også ulikt på militær sonarlyd. Lyden kan mistolkes for [[sjøpattedyr]]spisende [[spekkhogger]]e, men også spekkhoggere reagerer med å svømme vekk fra sonarlyd. [[Spermhval]]er reagerer ofte med å legge seg helt i ro når de hører sånne lyder, mens [[grindhval]]er, som gjerne opptrer i store [[flokk]]er, har en helt motsatt reaksjon og svømmer gjerne mot lydkilden.<ref name="Røsjø (2019-05-10)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Society for Marine Mammalogy]] og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).<ref name="Committee on Taxonomy (2022)"/>
{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[hvaler|Cetacea]], hvaler
*** [[tannhvaler|Odontoceti]], tannhvaler
**** [[nebbhvaler|Ziphiidae]], nebbhvalfamilien
***** ''[[kjempenebbhvaler|Berardius]]'', kjempenebbhvaler
****** ''[[sørlig kjempenebbhval|B. arnuxii]]'', sørlig kjempenebbhval
****** ''[[nordlig kjempenebbhval|B. bairdii]]'', nordlig kjempenebbhval
****** ''[[Berardius minimus|B. minimus]]'', (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
***** ''[[Hyperoodon]]'', (egentlige nebbhvaler)
****** ''[[nebbhval|H. ampullatus]]'', nebbhval
****** ''[[sørnebbhval|H. planifrons]]'', sørnebbhval
***** ''[[Indopacetus]]'' (monotypisk)
****** ''[[longmanspisshval|I. pacificus]]'', longmanspisshval
***** ''[[spissnebbhvaler|Mesoplodon]]'', spissnebbhvaler 
****** ''[[nordspisshval|M. bidens]]'', nordspisshval
****** ''[[andrewsspisshval|M. bowdoini]]'', andrewsspisshval
****** ''[[buespisshval|M. carlhubbsi]]'', buespisshval
****** ''[[blainvillespisshval|M. densirostris]]'', blainvillespisshval
****** ''[[gervaisspisshval|M. europaeus]]'', gervaisspisshval
****** ''[[ginkgospisshval|M. ginkgodens]]'', ginkgospisshval
****** ''[[grayspisshval|M. grayi]]'', grayspisshval
****** ''[[hektorsspisshval|M. hectori]]'', hektorsspisshval
****** ''[[layardspisshval|M. layardii]]'', layardspisshval
****** ''[[truespisshval|M. mirus]]'', truespisshval
****** ''[[perrinspisshval|M. perrini]]'', perrinspisshval
****** ''[[dvergspisshval|M. peruvianus]]'', dvergspisshval
****** ''[[stejnegerspisshval|M. stejnegeri]]'', stejnegerspisshval
****** ''[[bahamondespisshval|M. traversii]]'', bahamondespisshval
***** ''[[tasmansk nebbhval|Tasmacetus]]'' (monotypisk)
****** ''[[tasmansk nebbhval|T. sheperdi]]'', tasmansk nebbhval
***** ''[[blekhodenebbhval|Ziphius]]'' (monotypisk)
****** ''[[blekhodenebbhval|Z. cavirostris]]'', blekhodenebbhval

== Habitat og utbredelse ==
Som nebbhvaler flest er dette en hval som trives i dype farvann, der den livnærer seg gjennom å fange [[blekksprut]] og fisk på store havdyp. Dykk på opp mot 70 minutters varighet og ned mot 1&nbsp;450 meters dybde er registrert<ref name="Mundinger (2000)"/>, men dykk på 80-800 meter regnes som mer vanlige. Det er under forsøk med sonar at man har registrert de dypeste (2 339 m) og lengste (130 min.) dykkene hos nebbhval<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/havforskning-partner-sjodyr/sonar-forsok-pa-hval-ved-jan-mayen-nebbhvaler-reagerer-voldsomt-pa-militaere-ubatjakt-sonarer/1334043|tittel=Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer|besøksdato=2019-08-07|dato=2019-05-10|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>. Det er kjent at denne hvalen av og til tar seg inn i områder med drivis, selv om den er mer vanlig i åpent hav.

Nebbhvaler ferdes helst i små grupper på 4-10 individer, men grupper på opp mot 25 individer har blitt registrert. Likeledes er det observert at voksne hanner av og til svømmer separert fra hunner og ungdyr når dyra migrerer høst og vår. Hvalen er dessuten nysgjerrig av natur og oppsøker gjerne båter som ligger stille, spesielt dersom fartøyet produserer ukjente lyder, for eksempel fra en skipsgenerator.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48189">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48189 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-11 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-11 }}</ref>

<ref name="Committee on Taxonomy (2022)">Committee on Taxonomy. 2022. ''[https://marinemammalscience.org/science-and-publications/list-marine-mammal-species-subspecies/ List of marine mammal species and subspecies].'' Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07</ref>

<ref name="Eldegard mfl. (2021-11-24">Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av nebbhval ''Hyperoodon ampullatus'' for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26858</ref>

<ref name="Gowans (2002)">Gowans S. 2002. «Bottlenose whales – ''Hyperoodon ampullatus'' and ''H. planifrons''.» Fra: «Encyclopedia of marine mammals» (Perrin WF, Würsig B, Thewissen JGM, eds.) Academic Press, San Diego, 128-129.</ref>

<ref name="Mundinger (2000)">Mundinger, G. 2000. [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Hyperoodon_ampullatus.html ''Hyperoodon ampullatus''] (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 6. januar 2009</ref>

<ref name="NPI (2022)">[https://www.npolar.no/arter/nebbhval/ Nebbhval (''Hyperoodon ampullatus'')]. Norsk Polarinstitutt. Besøkt 2022-09-07</ref>

<ref name="Røsjø (2019-05-10)">Bjarne Røsjø (2019-05-10) ''[https://forskning.no/havforskning-partner-sjodyr/sonar-forsok-pa-hval-ved-jan-mayen-nebbhvaler-reagerer-voldsomt-pa-militaere-ubatjakt-sonarer/1334043 Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer]''. Universitetet i Oslo via Forskning.no.</ref>

<ref name="Wensveen mfl. (2019)">Wensveen, P. J., Isojunno, S., Hansen, R. R., von Benda-Beckmann, A. M., Kleivane, L., van IJsselmuide, S., ... & Miller, P. J. (2019). Northern bottlenose whales in a pristine environment respond strongly to close and distant navy sonar signals. ''Proceedings of the Royal Society B'', '''286'''(1899), 20182592. https://doi.org/10.1098/rspb.2018.2592</ref>

<ref name="Whitehead, Reeves, Feyrer & Brownell (2021)">Whitehead, H., Reeves, R., Feyrer, L. & Brownell Jr., R.L. 2021. ''Hyperoodon ampullatus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T10707A50357742. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-1.RLTS.T10707A50357742.en. Accessed on 06 September 2022.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tannhvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1770]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Reinhold Forster]]
[[Kategori:Europas hvaler]]