Redigerer Nauru

{{trenger oppdatering|inaccurate=yes|date=April 2019}}
{{Koord|0|31|S|166|56|E|type:country_region:NR_scale:50000|vis=tittel}}
{{Infoboks land2
| lokalt navn = Repubrikin Naoero
| lokalt navn språk = naurisk
| lokalt navn2 = Republic of Nauru
| lokalt navn2 språk = engelsk
| flagg = Flag of Nauru.svg
| våpen = Coat of arms of Nauru.svg
| motto = {{Språk|en|God's Will First}}
| motto språk = norsk
| motto oversettelse = Guds vilje først
| nasjonalsang = [[Nauru Bwiema]]
| plassering = Nauru on the globe (Polynesia centered).svg
| hovedstad = [[Yaren]] (de facto) ¹
| språk = [[Naurisk]] og [[engelsk]]
| innbyggernan = Nauruer, naurisk
| styreform = [[Parlamentarisk republikk]]
| leder1t = [[Liste over Naurus presidenter|President]]
| leder1p = [[David Adeang]]
| leder2t = [[Liste over Naurus parlamentspresidenter|Parlamentspresident]]
| leder2p = [[Marcus Stephen]]
| lovgivende forsamling = [[Naurus parlament]]
| uavhengighetfra = [[Tilsynsområde|FN-tilsynsområde]] styrt av [[Storbritannia]], [[Australia]] og [[New Zealand]]
| uavhengighettid = [[31. januar]] [[1968]]
| areal = 21
| areal vann = 0.57
| befolkning = 9378
| befolkningsår = est. 2011
| valuta = [[Australsk dollar]]
| valutakode = AUD
| tidssone = [[UTC+12]]
| ISO 3166 = NR
| toppnivådomene = [[.nr]]
| telefonnummer = [[+674]]
| kart = Kart Nauru.png
}}
'''Nauru''',{{efn|[[naurisk]]: ''{{språk|na|Naoero}}''}} offisielt '''Republikken Nauru''',{{efn|[[engelsk]]: ''{{språk|en|Republic of Nauru}}''; [[naurisk]]: ''{{språk|na|Repubrikin Naoero}}''}} tidligere kjent som '''Pleasant Island''', er en [[republikk|øyrepublikk]] i [[Mikronesia]] i det sentrale [[Stillehavet]]. Øyas nærmeste nabo er øya [[Banaba]] i [[Kiribati]], 300&nbsp;kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for [[Tuvalu]], nord for [[Salomonøyene]], øst-nordøst for [[Papua Ny-Guinea]], sørøst for [[Mikronesiaføderasjonen]] og sør for [[Marshalløyene]]. Med {{formatnum:10084}}&nbsp;innbyggere på 21&nbsp;km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens [[Liste over verdens stater etter areal|tredje minste stat etter areal]] – kun [[Monaco]] og [[Vatikanstaten]] er mindre.

Naurus første innbyggere kom opprinnelig fra [[Mikronesia]] og [[Polynesia]], og øyas moderne historie begynner med at den ble [[anneksjon|annektert]] av [[Det tyske keiserrike]]t sent på 1800-tallet. Etter [[første verdenskrig]] ble Nauru et [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] administrert av [[Australia]], [[Ny-Zealand]] og [[Storbritannia]]. Under [[andre verdenskrig]] ble øya okkupert av [[japan]]ske styrker, og ble ikke gjenerobret av [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et [[tilsynsområde]] under [[FN]], igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i [[1968]].

Nauru er en [[fosforitt]]øy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive [[dagbrudd]] etter [[fosfat]]. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse.<ref name="Hogan" /> Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et [[skatteparadis]] og ble brukt for ulovlig [[hvitvasking]]. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra [[Australia]] mot å være vertskap for [[Nauru Regional Processing Centre]], et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte [[stillehavsløsningen]]. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk [[klientstat]].<ref name="Doherty" /><ref name="Dinham" />

== Etymologi ==
Opphavet til navnet «Nauru» er ukjent. Da øya ble oppdaget, kalte innbyggerne den, som de fortsatt gjør i dag, «Naoero». Tyske [[Paul Hambruch]], som besøkte øya i mai [[1909]], og fra september til november [[1910]], ga forklaringen om at «Naoero» var et sammendrag av setningen «A-nuau-A-A-ororo» (i dag ville det blitt skrevet «A nuaw ea arourõ»), som oversettes med «jeg går til stranda». I det tyske [[koloni]]leksikonet ble denne forklaringen brukt. [[Misjonær]] [[Alois Kayser]] avviste imidlertid at dette var sannsynlig, han hadde bodd på øya i over tretti år, og hele tiden jobbet med språket, fordi det nauriske ordet for «strand», som et mål for et verb om bevegelse, ville trenge ordet ''rodu'' «nedover (til)»; nauruerne anser stranda som øyas laveste punkt. Det faktum at «rodu» mangler i Hambruchs ordforklaring gjør at dette er en usannsynlig tolkning av navnet «Nauru».

Øya har også hatt andre navn. De britiske koloniherrene før [[1888]] kalte øya for ''Pleasant Island'' eller ''Shank Island'', og de tyske koloniherrene kalte den ''Nawodo'' eller ''Onawero''. Navnet «Nauru» ble senere skapt fra navnet «Naoero» slik at europeere og [[USA|amerikanere]] skulle kunne uttale navnet riktig.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Nauru satellite.jpg|thumb|Satellittbilde av Nauru, fra [http://arm.gov/ ARM.gov].]]
Nauru er en [[korall]]øy i Stillehavet med 0°&nbsp;32’&nbsp;sørlig breddegrad og 166°&nbsp;55’&nbsp;østlig lengdegrad. Den er en typisk [[atoll]] på et gammelt [[vulkan]]krater. Korallbasen som Nauru ligger på har røtter rundt 2000&nbsp;meter under havoverflaten, og når cirka 65&nbsp;[[meter over havet]].<ref>[http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=11799 Nauru high point] hos Peakbagger</ref> Dette høyeste punktet er langs kanten av platået, øst i [[Aiwo]]; denne kanten heter [[Janor]] (eller Command Ridge). Sammenlignet med andre atoller har Nauru en veldig liten lagune. En [[kilometer]] fra øya er sjødybden allerede på 1000&nbsp;meter. I øyas indre var øya nesten helt dekket av fosfater ([[nauruit]]), formet av fugleekskrementer. Rundt 2&nbsp;[[km²]] av øya består av skog. Naurus maritime krav er 200&nbsp;[[nautisk mil|nautiske mil]] eksklusiv fiskesone, og 12&nbsp;nautiske mil territorialfarvann.

Landet dekker en flate på 21 km².<ref name="spcposter" />

På grunn av Naurus beliggenhet rett sør for [[ekvator]], ligger temperaturen rundt 27,5&nbsp;[[celsiusskalaen|°C]] hele året. Jordbruk er vanskelig på grunn av den porøse [[kalk]]steinen, siden vannet forsvinner veldig raskt.

Nauru er direkte berørt av den globale oppvarmingen, siden øya kan synke om havnivået stiger ytterligere. Nauru har påpekt dette flere ganger i [[FN]], og krever møter med [[USA]] og andre industriland.

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Cocos nucifera.jpg|thumb|Kokospalme{{Byline|Andreas Hörstemeier}}]]
Det finnes ingen store dyr på Nauru. De eneste landdyra som lever på Nauru, utenom insekter, er noen [[sjøfugl]]arter og husdyr som [[tamkatt|katter]], [[tamhund|hunder]] og [[gris]]er, som ble brakt dit av nybyggere. Det finnes bare én type [[sangfugl]] på øya, [[naururørsanger]]en (''Acrocephalus rehsei''), som er enestående for Nauru.

Øya har en bred vannkant, som ved lavvann er nesten fullstendig tørr, der diverse sjødyr og [[krabbe]]r lever, og [[korall]]er vokser. Mot land går et belte med snøhvit korallsand. Her vokser [[kokospalme]]r, tynn skog og [[pandangbusker]]. Dette perifere landskapet har blitt veldig endret av mennesker. Rundt her går øyas asfalterte vei, og bygninger står i denne sonen.

Det naturlige landskapet i bakken opp mot det andre platået og det gamle [[korallrev]]et er vesentlig bedre bevart. Her vokser skoger med kokospalmer, [[fiken]]trær, ''[[calophyllum]]'' og i nord også [[mangrove]]trær. På platåene var også i sin tid den største kokospalmeplantasjen på øya. Naurus [[kirsebær]]-, fiken-, [[mandel]]- og [[mango]]trær ble hogd ned for lenge siden. Inne på øya er det store forskjeller mellom de øde dagbruddsområdene og resten av marken, der det naturlige landskapet har blitt bevart. De høyere områdene har både lett og tett skog, der ''calophyllum'', et middels høyt tre med kroket stamme og store blader, vokser. Huleformet landskap har en litt annen vegetasjon, som er lettere og tettere. Disse forskjellene blir forklart med at det er forskjeller på vannmengden i jorda. Til tross for nedbørsmengden, finner man ingen spor av vannleier ned til havet. Grunnvannet ligger dypt, for vannet synker raskt ned i den porøse fosfatsteinen. Derfor er grunnen tørr året rundt.

=== Koraller ===
Naturen på Nauru er veldig merkelig og uvanlig; rundt kysten er det bløtdyr. Man finner [[helioporaria]]-koraller med et lyst koboltblått kalkskjelett. Dette er det eneste eksemplaret i ''[[octocorallia]]''-grenen av koraller. Helioporaria-korallene har et lite leveområde: kun ved ekvator, og aldri i vann med temperatur under 23&nbsp;°C.

=== Kanaler ===
Det er ingen elver i Nauru, men det finnes noen kunstige kanaler. Disse er for det meste kunstige åpninger i korallrevet som omringer øya, slik at båter og skip kan komme helt inn til land.

{{kolonner}}
* Gabab, ved [[Yaren]] (dødsstedet til kong [[Aweida]]; her ligger [[Moqua-brønnen|Moqua-hulen]]).
* Gadu, ved [[Denigomodu]]
* Gago (også Gato)
* Gagori, ved [[Uaboe]]
* Ganaba
* Ganabereber
* Ganama, ved [[Ewa]]
* Ganara
* Ganemo
* Ganiamwe
* Ganibawo, ved [[Boe]]
* Ganiwuro
* Ganokwang
* Gatoe
* Gonge, ved Ewa (også Onge)
* Gonokwo

=== Geologi ===
Det mest spektakulære på øya er bemerkelsesverdige takker og pyramider formet av fosfatutvinninga. De er fire til ti meter høye, og mellom dem har labyrinter av hull formet seg. Dette er enestående for denne øya; ingen andre steder finnes noe tilsvarende.

Resten av øya er nesten som et ørkenlandskap; fosfatet ble kjørt vekk med en smalsporet jernbane, mens kun det døde måneaktige landskapet ble tilbake. Det er ikke noe jord igjen på steintakkene som ble igjen, og det er ikke noe vegetasjon der. Regnvann samles i hullene, men blir fort trukket ned i den porøse steinen.

[[Fil:Nauru-sunset.jpg|thumb|Solnedgang i Nauru]]
[[Geografi|Geografer]], [[geomorfologi|geomorfologer]] og [[geologi|geologer]] har undersøkt naturen der, og funnet ut at atollen Nauru har eksistert veldig lenge. Det sirkelformede korallrevet fra [[tertiærperioden]] har blitt bevart helt til i dag. I [[paleogperioden]] var det som i dag er [[Buada-lagunen]], 60&nbsp;[[meter|m]] under dagens havnivå. I [[miosaperioden]], en del av den tidlige tertiærperioden, ble den hevet kraftig, til 10&nbsp;meter under dagens havnivå. Etterhvert ble det dannet en lagune, som er meget liten i forhold til hos andre atoller, og hullene mellom steintakker og andre hull ble fylt opp med [[guano]], som etterhvert ble til [[fosfat]]er.

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Naurus demografi}}
[[Fil:Nauru befolkningspyramide.png|thumb|400px|Naurus befolkningspyramide ([[2005]])]]
Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:10500}}.<ref name="spcposter" />

Den årlige befolkningsveksten er på 1,87&nbsp;%; 38,2&nbsp;% av befolkninga er under 14&nbsp;[[år]], 60&nbsp;% mellom 15 og 64, og 1,9&nbsp;% over 64. Barnedødsraten er på 1,014&nbsp;%. Fruktbarhetsraten er på 2,73&nbsp;fødsler, og dødsfallsraten er 0,72&nbsp;dødsfall per hundre innbyggere. Det er en urbanisering på 48&nbsp;%, og over 99&nbsp;% er lesekyndige, noe som er det høyeste i [[Oseania]], og blant verdens beste. Det er 700 innbyggere per lege.

=== Folkegrupper ===
Av de rundt 13&nbsp;000 innbyggerne på Nauru er 62&nbsp;% etniske nauruere, 25&nbsp;% [[kiribati]]ske og [[tuvalu]]iske, 8&nbsp;% [[kina|kinesiske]] og [[vietnam]]esiske, samt 5&nbsp;% [[europa|europeiske]] og [[Ny-Zealand|nyzealandske]]. Den gjennomsnittlige levealderen er relativt lav med 62 år (58,8 for menn; 66,1 for kvinner). En av grunnene til dette er [[diabetes]]. I [[2003]] hadde 30,2&nbsp;% av alle voksne sykdommen; Nauru er det landet i verden med høyest konsentrasjon av denne.

=== Språk ===
Det [[naurisk|nauriske språket]] er en slags blanding av naboøyenes språk. Nasjonalspråket er naurisk, men [[engelsk]] blir forstått og talt av de fleste. [[Fransk]] er det også en del som kan.

=== Religion ===
{{Utdypende artikkel|seogså=Naurisk urreligion}}

{{Stolpediagram
|tittel   = Trossamfunn på Nauru (2011)<small><ref name=":0" /></small>|titlebar=#ddd
|bredde   =375px
|left1=religion
|right1=percent
|markør   =right
|stolper    =
{{Prosentstolpe|[[Nauru Congregational Church]]|Blue|36.0}}
{{Prosentstolpe|[[Den katolske kirke]]|Goldenrod|33.0}}
{{Prosentstolpe|[[Assemblies of God|Assembly of God]]|ForestGreen|13.0}}
{{Prosentstolpe|[[Nauru Independent Church]]|lightblue|10.0}}
{{Prosentstolpe|Andre|SlateGray|8.0}}
}}
I Nauru er det i dag flest [[kristendom|kristne]]. 

Ved folketellingen i 2011 tilhørte 36 % [[Nauru Congregational Church]].<ref name=":0">[http://www.spc.int/nmdi/nmdi_documents/2011_NAURU_CENSUS_REPORT.pdf ''National report on population and housing''], South Pacific Forum, s. 56–57.</ref> Den har hovedkirke i [[Aiwo]], og kapeller i [[Meneng]], [[Buada]], [[Anabar]] og [[Nibok]]. 33 % var [[romersk-katolsk kristendom|katolikker]]. Den katolske kirke driver en skole og en kirke i [[Yaren]], samt Kayser College. 13 % tilhørte [[Assemblies of God|Assembly of God]] og 10 % [[Nauru Independent Church]].<ref name=":0" />

Den tradisjonelle, lokale religionen er en monoteistisk religion med gudinnen [[Eijebong]] og en åndeøy kalt [[Buitani]]. Legenden sier at himmelen og vannet ble skapt for en edderkopp, [[Areop-Enap]], og at de første innbyggerne på Nauru skal ha kommet fra to steiner. Dette er grunnen at [[Naurus flagg]] er delt inn i to like store deler.

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Naurus historie}}
[[Fil:Nauru-WWIIrelic.jpg|thumb|[[Japan]]ske levninger fra [[andre verdenskrig]]]]
Det bodde opprinnelig tolv stammer i Nauru: ''Deiboe'', ''Eamwidamit'', ''Eamwidara'', ''Eamwit'', ''Eamgum'', ''Eano'', ''Emeo'', ''Eoraru'', ''Irutsi'', ''Iruwa'', ''Iwi'' og ''Ranibok''. Alle blir i dag representert i flagget, ved den tolvtakkede stjerna. Deres etterkommere som bor på øya i dag identifiserer imidlertid ikke lenger seg selv med stammene, men med hvilket distrikt de bor i. Stammene ''Irutsi'' og ''Iwi'' har i dag ingen etterkommere; de ble sannsynligvis utryddet da [[japan]]ere kidnappet 1200&nbsp;nauruere i [[1942]], og sendte dem som slavearbeidere til den mikronesiske øya Truk; kun 737&nbsp;kom tilbake til Nauru.

I [[1888]] ble øya annektert av [[Tyskland]] for å beskytte tyske skip. Etter [[1900]] ble de enorme [[fosfat]]ressursene oppdaget, og Tyskland tok del i utvinningen av den. Etter [[første verdenskrig]] gikk imidlertid Nauru over til å bli et [[mandatområde]] under Australia, [[Storbritannia]] og [[Ny-Zealand]]. Fosfatet ble fra da av utvunnet av Australia, og solgt av dem, og nauruerne satt igjen med lite penger.

I [[1968]] oppnådde Nauru, under ledelse av høvding [[Hammer DeRoburt]], selvstendighet, og ble en internasjonalt anerkjent republikk. Fra [[1970]] utvant Nauru fosfatet sitt selv, og ble (regnet per person) det nest rikeste landet i verden. Inntekten ble delt, og noe gikk rett til nauruerne, og noe ble investert i forretninger, som for eksempel landets egne flyselskap og skipsselskap, samt en [[London]]-musikal som ikke oppnådde større suksess.

Siden [[1990-årene|90-åra]] minsket fosfatutvinninga, og det begynte å bli fattigdom. Dårlige finansielle satsinger og dårlige investeringer gjorde at Nauru ble redusert til et utviklingsland. I [[2003]] og [[2004]] var det ei politisk krise, da [[Bernard Dowiyogo]] og [[René Harris]] takket være flere mistillitsforslag ble presidenter annenhver gang, med bare få måneders mellomrom, noen ganger ikke mer enn noen dagers mellomrom. [[1. oktober]] 2004 oppløste president [[Ludwig Scotty]] parlamentet og fastsatte nye valg til [[23. oktober]]. Scotty og hans følge vant dette valget, og fikk en historisk stor majoritet i parlamentet, med 16 av de 18 setene.

I januar [[2005]] ble det kjent at Nauru blir vurdert som mulig dumpingplass for australsk radioaktivt avfall.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Valg på Nauru|seogså=Liste over Naurus presidenter}}

[[Fil:Nauru-parliament.jpg|thumb|Parlamentsbygningen i Nauru]]
Nauru er en parlamentarisk-demokratisk [[republikk]] med en president som stats- og regjeringssjef.

=== Politiske partier ===
{{Utdypende artikkel|Liste over politiske partier i Nauru}}
I Nauru brukes et løst flerpartisystem. De to formelle partiene er opposisjonspartiet [[Naoero Amo]], og deres rivaler, [[Naurus demokratiske parti]]. I tillegg finnes et konservativt, men uformelt parti, [[Senterpartiet (Nauru)|Senterpartiet]]. Begge opposisjonspartiene ble formet for å styrke parlamentets og tidligere presidenters rolle. I dag spiller Naoero Amo den største rollen, mens demokratene og Senterpartiet har liten politisk kraft.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Administrative områder i Nauru}}
[[Fil:Nauriske distrikter.png|thumb|De nauriske distriktene]]

{{kolonner}}
* [[Aiwo]]
* [[Anabar]]
* [[Anetan]]
* [[Anibare]]
* [[Baiti]]
* [[Boe]]
* [[Buada]]
* [[Denigomodu]]
* [[Ewa]]
* [[Ijuw]]
* [[Meneng]]
* [[Nibok]]
* [[Uaboe]]
* [[Yaren]]

=== Rettsvesen ===
Det nauriske lovsystemet er basert på den engelske ''[[Common law]]'', og på resolusjoner fra det nauriske parlamentet. Bestemmelser gjøres av høyesteretten.

Høyesterett (''Supreme Court'') ledes av statsdommeren (''Chief Justice''), som utnevnes av landets president. Appeller av dommer i denne domstolen går til en egen appellrett (''Apellate Court''), som består av to dommere. Slike appeller forekommer imidlertid sjelden. Parlamentet kan ikke omgjøre noen rettslige dommer eller kjennelser. Tingretten (''District Court'') ledes av en residensdommer (''Resident Magistrate''), som også har ansvar for å registrere fødsler, ekteskap og dødsfall. Familieretten (''Family Court'') består av tre dommere og presideres også av en residensdommer.

Det finnes også to andre rettslignende institusjoner, etablert gjennom forfatningen: Høringsretten for den offentlige tjenesten (''Public Service Appeal Board''), tilsvarende [[sivilombudsmannen]], og en høringsrett for politiet (''Police Appeal Board''). Begge ledes av en statsdommer som leder for et utvalg med to medlemmer fra hver av tjenestene.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|Naurus forsvar|Naurus utenlandske relasjoner}}
Nauru har ingen militære forsvarsstyrker; takket være en uformell avtale er Australia ansvarlige for øyas forsvar. Rundt 2000 mennesker er likevel i form for militære aktiviteter, og rundt 3000 er tilgjengelige for rekruttering. Naurus interne sikkerhet kommer fra en liten sivil politistyrke. De fleste lovbrudd er fartsoverskridelser, sykkeltyverier og husbråk.

Nauru har for øyeblikket nærmere diplomatiske forbindelser med Australia, [[Brasil]], [[Republikken Kina]], [[Fiji]], [[Storbritannia]], [[India]], [[Island]], [[Japan]], [[Ny-Zealand]], [[Filippinene]], [[Sør-Korea]] og [[USA]].<ref name="foreignaffairs" />

Republikken Nauru har vært medlem av [[De forente nasjoner]] siden 1999, og er også medlem av andre internasjonale organisasjoner slik som blant annet [[WHO]], [[Interpol]] og [[Samveldet av nasjoner]].

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Naurus økonomi}}
Økonomien i Nauru avhenger fortsatt veldig av fosfatindustrien.

[[Fil:Nauru-phosphatetrain.jpg|thumb|Tog kommer med fosfat fra gruvene til [[Aiwo]]]]
[[Fil:Nauru-phosphateship.jpg|thumb|Fosfat blir lastet på skip]]
[[Fil:Nauru-phosphateship2.jpg|thumb|Fosfatlasting sett fra lufta]]
Jordbruk på øya er veldig begrenset, fordi jorda er så porøs, og det er varierende med hvor mye nedbør som kommer. I kystsonen dyrkes noe [[kokos]]palmer, [[banan]]er og enkelte grønnsaker. Jordbruk og fiskeri er imidlertid av underordnet viktighet. Man prøver nå å omstille landarealer der det har vært fosfatdrift, slik at det kan bli større arealer til jordbruk. Rundt 20&nbsp;% av innbyggerne har små hageflekker der de selv dyrker grønnsaker. Selv om det er nesten slutt på fosfatet på øya, sysselsetter fosfatindustrien halvparten av de arbeidende på øya. Nauru hadde verdens største konsentrasjon av fosfat, på grunn av en kjemisk prosess i [[guano]] (fugleekskrementer). Rundt 75&nbsp;% av landets BNP kom fra eksporten av dette råmaterialet. Siden [[2000]] har det vært veldig lite fosfatdrift.

Industrisektoren har en heller mindre rolle. Den eneste større sysselsetteren er den nasjonale fosfatindustrien.

Tjenestesektoren, derimot, er ganske viktig i Nauru, og sysselsetter 35&nbsp;% av befolkningen. De viktigste arbeidsgiverne i denne næringen er [[NPC|Nauru Phosphate Royalties Trust]], samt det nasjonale skipsfirmaet, [[Nauru Pacific Line]] og det nasjonale flyselskapet [[Our Airline]], som noen ganger må stoppe sine sørviser helt, fordi det ikke har råd til drivstoff eller reparasjoner. Både Nauru Pacific Line og Our Airline blir finansiert så godt som mulig av staten.

Den nesten eneste framtidige industrien for Nauru er fiskeriindustrien. Fordi den kroniske mangelen på ferskvann er et problem, bygde regjeringa en gang et vanndestillasjonsverk. Regjeringa har flere ganger prøvd å sikre den høye levestandarden også uten å bruke fosfatressursene. For dette lagde de et fond, som blant annet innebærer eiendoms- og aksjeinvesteringer i Naurus naboland i Stillehavet, samt land som [[USA]] og [[Australia]]. Et eksempel på dette er [[Nauru House]] i [[Melbourne]], som lokalt blir kalt «fugleskittårnet». Det har også vært et forsøk på å gjøre Nauru til et skatteparadis for utenlandske selskaper.

På grunn av store feilinvesteringer og korrupte embedsmenn mistet staten nesten hele sin rikdom, og det høye forbruket sank. Staten finansierte for eksempel en musikal i [[London]], men denne hadde ingen suksess, og ble tatt av programmet like etter premieren. Det er nesten ingen skatter for innbyggerne, og staten har stor gjeld til utlandet. I tillegg er Nauru i et negativt søkelys på grunn av et [[Nauru Detention Centre|«fengsel»]] for flyktninger fra [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og [[Irak]], som etter planen skal bli der til juni [[2005]].

Nauru er også avhengig av betalinger fra Australia, som utnyttet øyas fosfatressurser uten å betale, før øyas uavhengighet i [[1968]]. Australia betaler også Nauru for at de holder disse flyktningene i flyktningsleiren, og disse inntektene utgjør i øyeblikket nesten hele Naurus inntektsgrunnlag. Nauru prøver videre å overbevise kreditorene og [[FN]] om å minske landets gjeld, og håper at salget av Nauru House i september [[2004]] vil kunne minske gjelden deres til den største kreditoren, [[General Electrics]].

De som er ansatt i de tidligere fosfatgruvene er nesten bare immigranter fra [[Kiribati]], [[Tuvalu]], [[Filippinene]], [[Hongkong]], Australia og [[Ny-Zealand]]. Immigrantarbeiderne og deres familier utgjør nesten 40&nbsp;% av øyas innbyggere.

Inntil [[2001]] var legetjenester gratis; ingen skatter eller tjenester måtte betales. Dette var på grunn av at det meste av inntektene fra fosfatutvinningen gikk rett til det nauriske folket. Derfor levde folket ofte fritt, og uten daglige rutiner. Et populært fritidsfordriv var å fange og drive oppdrett på [[fregattfugler]]. I gjennomsnitt eide hver nauruer 2&ndash;3 biler (med kun 29&nbsp;[[km]] asfalterte veier), og en motorbåt. Mange nauruere pleide å fly regelmessig til Australia, for å meske seg i de nyeste og beste forbrukervarene. Mye festing og generelt sett usunn levestil førte til at nesten halvparten av nauruere i dag er overvektige eller har diabetes.

Med minskingen av rikdom, ble det også mindre gratistjenester. Legetjenester, for eksempel, ble skattlagt, fordi regjeringa ikke hadde råd til å drive det gratis lenger.

All øyas strøm kommer fra kraftverket i Aiwo, men det er ofte strømbrudd.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
|BNP
|0,06 mrd US$
|
|2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  0,0 %
|  
| 2006, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|  11,4 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  4,0 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
|  
|  
| 
|-
| Handelsbalanse
|  -0,02 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP per innb
|  5.351 US$
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}


=== Samferdsel ===
{{Utdypende artikkel|Naurus sambandssystem}}


Det er 41&nbsp;[[km]] vei på øya. Av dette er 29&nbsp;km asfaltveier, hvorav 17&nbsp;km er veien som går rundt kysten av hele øya. De siste 12&nbsp;km er grusveier som blir brukt til og fra fosfatgruvene.

En [[Jernbane på Nauru|smalsporet industrijernbane]] på øya er 5&nbsp;km lang, og blir utelukkende brukt til transport av fosfat fra vest i [[Anibare]], til bearbeidelsesanlegget i [[Aiwo]].

Offentlig transport går mellom hotellene i Aiwo og [[Meneng]], flyplassen i [[Yaren]], sykehuset i [[Denigomodu]] og [[Nauru College]] i [[Ewa]]. Leiebiler er tilgjengelig fra [[Meneñ Hotel]], og man trenger bare å framvise førerkort for å leie.

Internasjonal trafikk kommer enten via [[Nauru internasjonale lufthavn]], eller via den internasjonale havna, [[Aiwo Harbour]]. Flytiden mellom [[Frankfurt am Main]] og Yaren ([[IATA]]-kode INU) tar ca. 30&nbsp;[[time (tid)|timer]]. Sterke strømmer rundt øya fører til at kommersielle skip må ankre opp et stykke utenfor.

=== Turisme ===
[[Fil:Nauru-phosphatefields.jpg|thumb|Fosfatfeltene midt på øya]]
Man kan gå rundt hele øya i én dagstur. På denne turen vil man oppdage [[japan]]ske skur som levninger fra [[andre verdenskrig]] langs kysten. Mange slike levninger blir bevart i Nauru-museumet. Noe man også bør få med seg er fosfatgruvene i midten av øya, som har etterlatt seg gold, ødelagt natur etter nesten 100&nbsp;år med utvinning.

Om man går rundt i Chinatown i sørvest, vil man kunne finne det meste av forbrukervarer på øya. Det er ikke noe merkverdig med dem, for det meste er import fra andre land; det finnes ingen nasjonale matretter. Den kinesiske matproduksjonen regnes for å være kvalitetsmessig bedre en den nauriske. Tips forventes sjelden.

Den beste stranda på øya finner man i [[Anibare-bukta]], nord for den eneste store [[hotell]]et, [[Meneñ Hotel]]. På denne stranda møter man både innbyggere og, om enn få, turister. Bading er imidlertid risikabelt, siden østkysten har farlige [[utgående strøm|utgående strømmer]] og høye bølger. Det er i tillegg en farlig type [[brennmanet]] her, som kan ha tentakler i opptil 30&nbsp;meters lengde.

== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
Naurus nasjonaldag er uavhengighetsdagen [[31. januar]], men [[angam-dagen]] er også nasjonal feriedag.

{| class="wikitable"
!Dato
!Helligdag(er)
!Merknader
|-
| [[1. januar]]
| [[Nyttårsdag]]
| 
|-
| [[31. januar]]
| [[Uavhengighetsdag]]
| Feiring av at landet ble uavhengig denne dagen i [[1968]]
|-
| Mars/april
| [[Påske]]
|
|-
| [[17. mai]]
| [[Grunnlovsdag]]
| Feiring av at landet fikk sin grunnlov denne dagen i [[1968]]
|-
| [[26. oktober]]
| [[Angam-dagen]]
| Feiring av de gangene Naurus befolkning har steget over 1500
|-
| [[25. desember|25.]]&ndash;[[26. desember]]
| [[Jul]]
|
|}

=== Utdanning ===
Skole er obligatorisk fra seks til 16&nbsp;[[år]]. Skolene er [[Nauru College]] og [[Kayser College]]. Videre utdanning må tas utenlands, vanligvis i [[Australia]]. 

=== Massemedia ===
Rikskringkastingen i Nauru sender hele døgnet.

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Naurisk kultur}}
[[Fil:Nauruan-warrior-1880ers.jpg|thumb|Foto av naurisk kriger fra [[1880-tallet]]]]

=== Historisk kultur ===
På Nauru bodde det tidligere tolv stammer: ''Deiboe'', ''Eamwidamit'', ''Eamwidara'', ''Eamwit'', ''Eamgum'', ''Eano'', ''Emeo'', ''Eoraru'', ''Irutsi'', ''Iruwa'', ''Iwi'' og ''Ranibok''. De blir i dag representert ved den tolv-takkede stjerna i [[Naurus flagg|flagget]]. Nauruere i dag identifiserer seg imidlertid ikke med hvilken stamme de tilhører, men hvilket [[Administrative områder på Nauru|distrikt]] de kommer fra. Iruwa er en spesiell stamme, for de kom egentlig fra [[Gilbertøya]], og er følgelig ikke ekte nauruere. Irutsi og Iwi er også spesielle, for fra dem finnes ingen etterkommere i dag; de døde antagelig under den [[japan]]ske okkupasjonen av Nauru, da nesten alle ble sendt til [[Chuuk]]. Det var nok tilfeldig at disse to stammene døde helt ut.

Det var ingen som var høvding for hele øya, altså alle stammene. Hver stamme hadde sine egne slektstavler. Stammene var delt opp i familier, og hver familie hadde et eget våpenskjold. Stammene fordelte seg på fire rangklasser kalt ''Temonibe'', ''Emo'', ''Amenengame'' og ''Engame''; to urangerte klasser fulgte, ''Itsio'' og ''Itiora''. En nyfødt tilhørte alltid morens klasse. Temonibe hadde rettighetene over korallrevet og deler av vannet, og mot betaling tillot de fiske der.

Allerede på den tiden lå alle boplassene nær kysten; kun noen få lå ved [[Buada-lagunen]]. De bodde i små gårder på to&ndash;tre hus; flere slike ble til landsbyer, som etterhvert ble flettet inn i hverandre. Tilsammen var det 168&nbsp;landsbyer. Et antall landsbyer formet distrikter, som er de samme som de 14 som eksisterer i dag.

Hver gård hadde en del eiendommer, og delvis krav på fiske i Buada-lagunen. Hver eiendom hadde et eget navn, og gikk i arv. Skiller mellom eiendommer av personlig eie ble merket med rekker av stein, eller jordbarrierer. I personlig eie var også verktøy, samt juveler, [[fregattfugl]]er, [[måke]]r, [[hund]]er, [[gris]]er og [[palme]]r.

=== Dagens kultur ===
Fremveksten av moderne, vestlig kultur på bekostning av historisk kultur, er veldig synlig på Nauru. Kun lite er bevart av gamle skikker og vaner. Det er få som kan de gamle sangene; den nauriske musikken ble byttet ut med moderne musikk.

Kunst- og håndverkstradisjoner er nesten helt borte. I hverdagslivet er så å si ingenting bevart tradisjonelt. Innbyggerne bruker vanlige tropiske klær: korte bukser og lette skjorter. Fiskemetoder er imidlertid et hederlig unntak, de er bevart som før. Man kan stadig observere tålmodige fiskere i båtene sine, som venter på at fisken skal ankomme. Fisketradisjonene blir også bevart av trenede fregattfugler. Dette er Naurus nasjonaldyr, og blir i dag brukt til utveksling av brev, og til fisking.

''Radio Nauru'' har samlet inn mange innspillinger med lokal musikk, men selv de eldste forstår ikke alltid innholdet i disse sangene. I Nauru kan man klart se hvor raskt tradisjonene mister sin verdi. Bemerkelsesverdig er også den høye konsentrasjonen av [[diabetes]]pasienter: avhengig av aldersgruppe, har hver andre eller hver tredje nauruer diabetes. Grunnen til dette er enkel: Tidlig i sin historie måtte nauruerne overleve mangfoldige hungersnøder, og trengte følgelig å spise lite. Med rikdommen som kom på [[1970-årene|70-tallet]], kunne nauruerne spise seg mer enn mette, men på grunn av genene sine ble mange fort overvektige, og snart også diabetes. I dag har Nauru verdens høyeste konsentrasjon av diabetes.

[[Fil:Pizza shop Nauru.jpg|thumb|Pizzasjappe ved [[Aiue Boulevard]]; forretningene gikk imidlertid heller dårlig, og i dag er denne stengt]]
Musikk og dans er blant de mest populære kunstformene. Rytmisk sang og tradisjonelle vers blir brukt spesielt i bryllup og helligdager, ved [[Aiue Boulevard]]. Håndverkere lager klær og tøy av [[geometri]]ske former, som minner om de i den [[Indonesia|indonesiske]] kulturen. Treet i kokospalmene blir også brukt i kunst og håndverk.

Tradisjonen med å drikke [[kava]] blir sett på som en skikk kun for menn, men i dag kan kvinner også delta. Nattlivet på Nauru tar for det meste sted på barer og restauranter. Den eneste kinoen er i [[Aiwo]].

=== Idrett ===
{{Utdypende artikkel|seogså=Australsk fotball på Nauru}}
[[Australsk fotball]] er Naurus nasjonalsport, og meget populær. I popularitet blir det etterfulgt av vektløfting, [[softball]], [[basketball]] og [[tennis]]. Annen sport praktisert i Nauru er [[cricket]], [[golf]], [[seiling]], [[svømming]] og [[fotball]]. Regjeringa støtter i hovedsak vektløfting, fordi landet har oppnådd gode resultater internasjonalt i den sporten. Australsk fotball og golf får også noe støtte. I klubben East End i Meneng er det [[biljard]]bord for spilling av biljard og [[snooker]].

Australsk fotball har stor betydning for befolkninga på Nauru, siden det ikke er så mye annet å gjøre på fritiden. De fleste nauruere enten spiller, eller er tilskuere. Noen nauriske lag spiller i den australske fotballigaen. Et [[Naurus landslag i fotball|fotballandslag]] finnes, men det blir ikke anerkjent av [[OFC]] eller [[FIFA]] ennå, på grunn av mangel på profesjonelle spillere og fotballstadioner.

Det er noen idrettsplasser i Nauru. Det eneste stadioner står i Aiwo, men er gammelt, og møter ikke internasjonale standarder. Et større og mer moderne stadion, [[Meneñ stadion]], er under bygging i Meneng, men byggingen har stoppet opp på grunn av pengemangel. De tre idrettsplassene er:

* [[Linkbelt Oval]], eller Aida Oval, i [[Aiwo]]
* [[Meneñ stadion]] i [[Meneng]]
* [[Denig stadion]] i [[Denigomodu]]

Naurus største sportslige suksess er i [[vektløfting]]. [[Marcus Stephen]]s sensasjonelle gullmedalje i [[Samveldelekene]] [[1990]] førte til etableringen av Den nauriske [[OL]]-komiteen. Vektløfter [[Reanna Solomon]] har også vunnet flere medaljer i Samveldelekene.

I [[1992]] deltok Marcus Stephen i OL første gang, og fra [[1996]] var Nauru offisielt representert i OL. Disse første offisielle utøverne var foruten Stephen hans vektløftingskollegaer [[Gerard Garabwan]] og [[Quincy Detenamo]].

I [[1998]] ble det bestemt at VM i vektløfting i [[2001]] skulle holdes i Nauru. I Nauru ble denne dagen kalt «den største dagen i vårt folks historie» av innbyggerne. Nauru hadde kjempet med den tyske motstanderen [[Riesa]] gjennom forberedelsene, og vant fordi de selv ville finansiere det meste; feiringer og medaljer og premier. Dette var også første gang man skulle utdele pengepremier til vinnerne, ca. 3300 [[euro|€]] hver. Det ble imidlertid avlyst så å si i siste minutt, fordi de ikke hadde nok penger, og [[Guam]] overtok arrangementet.

I OL i [[Sydney]] [[2000]] deltok Marcus Stephen for tredje og siste gang, sammen med vektløfter [[Sheba Peo]]. I [[Aten]] [[2004]] forsvarte [[Yukio Peters]], [[Itte Detenamo]] og [[Reanna Solomon]] nasjonens ære.

== Fotnoter ==
{{notelist}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hogan">{{kilde www
| url = http://www.eoearth.org/view/article/172157/
| arkiv_url = https://web.archive.org/web/20160403053757/http://www.eoearth.org/view/article/172157/
| tittel = Phosphate
| forfatter = Michael C. Hogan
| utgiver = Encyclopedia of Earth
| arkiv_dato = 2016-03-04
| besøksdato = 2017-02-25
| språk = engelsk
}}</ref>
<ref name="Doherty">{{kilde www
| url = https://www.theguardian.com/australia-news/2015/oct/28/this-is-abyans-story-and-it-is-australias-story
| tittel = This is Abyan's story, and it is Australia's story
| forfatter = Ben Doherty
| utgiver = The Guardian
| utgivelsesdato = 2015-10-28
| besøksdato = 2017-02-25
| språk = engelsk
}}</ref>
<ref name="Dinham">{{kilde www
| url = http://www.sbs.com.au/news/article/2014/03/13/naurus-former-chief-justice-predicts-legal-break-down
| tittel = Nauru's former chief justice predicts legal break down
| forfatter = Abby Dinham
| utgiver = SBS News
| utgivelsesdato = 2014-03-13
| besøksdato = 2017-02-25
| språk = engelsk
}}</ref>
<ref name="foreignaffairs">
For en fullstendig liste, se {{Kilde www
 |url=http://www.un.int/nauru/foreignaffairs.html 
 |tittel=Foreign Affairs 
 |besøksdato=2009-09-27 
 |utgiver=Republic of Nauru : Permanent Mission to the United Nations 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141004083335/http://www.un.int/nauru/foreignaffairs.html 
 |arkivdato=2014-10-04 
}}</ref>


<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Ehrhart, S., ''Die Südsee, Inselwelten im Pazifik'', Köln 1993. ISBN 3-7701-2705-6
* Hambruch, P., ''Die Siedlungen'', Hamburg 1914.
* Herbote, B., ''Nauru. Kleinste Republik der Welt'', Beckum 1999.
* Kreisel, W., «9.3.3.3 Die Bedeutung des Phosphatabbaus für Nauru» i ''Die pazifische Inselwelt''. Darmstadt 1991. ISBN 3-534-02237-8
* Kretzschmar, K.E., ''Nauru'', Nauru 1913
* Meissner, H.-O., «Die Queen von Mapia» i ''Inseln der Südsee'', München 1979. ISBN 3-570-04842-X
* Stahn, E., «Nauru» i ''Südsee'', Dreieich 1999. ISBN 3-87936-230-0
* Wächter, H.-C., «Nur noch der Schatten eines Paradieses» i ''[https://ssl-account.com/mare.de/moremare/warengruppen/artikel/hefte.php?id=72 mare 19/2000]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''. Hamburg 2000
* Weissbach, U., «Reisen in der Südsee» i ''Südsee. Trauminseln im Stillen Ozean'', München 1996. ISBN 3-7658-1111-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Globalis|Nauru}}
* [http://www.sydhav.no/Nauru/nauru.htm Sydhav.no om Nauru]
* [http://www.paclii.org/databases.html#NR Om Nauru fra Pacific Islands Legal Information Institute]
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/nr.html Nauru i CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/nr.html |date=20080917160201 }}
* [https://web.archive.org/web/20050404023414/http://travel.state.gov/travel/cis_pa_tw/cis/cis_979.html Informasjonsark for USAs utenriksdepartement]
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/country_profiles/1134221.stm Country Profile på BBC News]
* [http://www.janeresture.com/nauru_home/index.htm Janes side om Nauru] {{Wayback|url=http://www.janeresture.com/nauru_home/index.htm |date=20141116173937 }}
* [https://web.archive.org/web/20060115214138/http://www.monitor.net/monitor/0304a/nauru.html «Nauru Island: Far Side of Paradise»], ''Albion Monitor'' [[26. april]] [[2003]]
* [http://www.economist.com/displaystory.cfm?story_id=884045 «Paradise Well and Truly Lost»], ''The Economist'' [[20. desember]] [[2001]]
* [https://web.archive.org/web/20060429141917/http://207.70.82.73/pages/descriptions/03/253.html Radioprogrammet «The American Life» hadde en 30 minutter lang historie om Nauru]
* [http://www.spc.int/ The Secretariat of the Pacific Community]
* [https://web.archive.org/web/20050527081829/http://www.vanuatu.usp.ac.fj/paclawmat/Nauru_legislation/Nauru_Constitution.html Naurus grunnlov]
* [http://travel.yahoo.com/p-travelguide-473702-nauru_vacations-i Yahoo! Travels' informasjon om Nauru] {{Wayback|url=http://travel.yahoo.com/p-travelguide-473702-nauru_vacations-i |date=20050627083139 }}
* [https://web.archive.org/web/20051023131019/http://uniya.org/research/view_nauru.html «View on Nauru: Between a minded-out rock and a hard place»]


{{Portal2|Nauru}}
{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}
{{Utmerket}}
{{Portal|Nauru}}

[[Kategori:Nauru| ]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Øyer i Stillehavet]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Republikker]]