Redigerer
Naturvernområder i Ringerike
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Synneren.jpg|thumb|right|300px|[[Synneren naturreservat]] utgjør en avsnørt [[meander]], en [[kroksjø]], i nedre del av [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. [[Naturreservat]]et har status som [[ramsarområde]], et internasjonalt viktig [[våtmark]]sområde. [[Ringerike|Ringerike kommune]] har fem områder med ramsarstatus, hvorav tre kroksjøer og to [[elvedelta|ferskvannsdeltaer]].]] '''Naturvernområder i Ringerike''' er ei liste over [[områdevern]] av [[natur]] ([[flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]]) i [[Ringerike|Ringerike kommune]], [[Buskerud]]. [[Ringerike (landskap)|Landskapsområdet Ringerike]], som ikke er synonymet med Ringerike kommune, er et svært mangfoldig [[naturhistorie|naturhistorisk]] område. [[Geologi]]en og [[topografi]]en ble skapt av et [[tropisk hav]], [[supervulkan]]er og [[lava]]strømmer, og [[berggrunn]]en er rik på [[fossil]]er fra [[kambrosilur]]. Området rundt [[Steinsfjorden]] er det stedet i [[Norge]] som har flest [[geotopvern|freda]] lokaliteter på grunn av sin unike geologi. Åsene rundt fjordarmen består av skråstilte [[sediment]]ære kambrosilurske [[bergart]]er, som forvitrer lett. Dette gir åsene en karakteristisk form, der østsiden følger den opprinnelige havoverflaten, mens vestsiden, som peker opp, ble revet bort av isens skuringer. Disse langstrakte karakteristiske [[ås]]ene er [[skog]]kledde, men landskapet har også innslag av større [[innsjø]]er. Mot sør er området relativt avslepet, og det finnes store [[jordbruk]]sområder som består av [[løsmasseavsetning|løsmasser]] avsatt i [[Weichsel (glasial)|siste istid]]. Mot nord hever [[landskap]]et seg med to korte [[fjell]]kjeder og får innslag av [[dal]]er og [[elv]]er. Ringerike kommune har en rekke [[områdevern|naturvernområder]], med ulik status og størrelse. Disse fordeles som [[ramsarområde]]r (internasjonalt viktige [[våtmark]]sområder), [[naturreservat]]er, [[biotopvernområde]]r, [[landskapsvernområde]]r og [[naturminne]]r. Noen av områdene er komplettert i senere tid, mens andre er av litt eldre dato. Kommunen samarbeider med sine nabokommuner om flere av verneområdene, så størrelsen som oppgis er ikke nødvendigvis identisk med Ringerikes andel. Sentralt for områdevernet i kommunen er våtmarkene og de mange skogområdene. Våtmarkene knytter seg i hovedsak til de to store innsjøene [[Tyrifjorden]] og [[Sperillen]] og de mange mindre vannene, samt til de to elvene [[Ådalselva]] og [[Randselva]], som møtes i [[Hønefoss]] og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] som tømmer til [[Nordfjorden (Tyrifjorden)|Nordfjorden]], samt [[Sogna]], som tømmer seg til det samme området. Videre knytter områdevernet seg til [[Krokskogen]] og [[Nordmarka]], [[Holleia]] og [[Ådalsfjella]], og til de to dalene [[Soknedalen]], med [[Strømsoddbygda]], [[Brekkebygda]] og [[Vestbygda (Ringerike)|Vestbygda]], og [[Ådal]] med skog og innsjøer på [[ås]]draget østover mot fylkesgrensen til [[Oppland]]. == Ramsarområder == Ringerike har fem ramsarområder som inngår i [[Tyrifjorden våtmarkssystem IBA]] og består av tre [[meandersjø]]er, i ulike stadier av gjengroing, og to [[elvedelta|ferskvannsdeltaer]]. Dette er internasjonalt svært viktige våtmarksområder for [[trekkfugl]]er og [[hekkefugl|hekkende]] [[standfugl]]er, men områdene har også en unik verneverdig flora og fauna forøvrig. Ramsarområdene dekker et areal på cirka 321,7 [[hektar|ha]] tilsammen, hvorav det aller meste er grunne områder med [[ferskvann]]. Restriksjonene i disse områdene er svært strenge. * [[Averøya naturreservat]] ({{nowrap|1 069 daa}}, deltaområde ved Storelvas utløp) * [[Juveren naturreservat]] ({{nowrap|442 daa}}, meandersjø i nedre del av Storelva) * [[Karlsrudtangen naturreservat]] ({{nowrap|866 daa}}, deltaområde ved Sognas utløp) * [[Lamyra naturreservat]] ({{nowrap|337 daa}}, gjengrodd meandersjø i nedre del av Storelva) * [[Synneren naturreservat]] ({{nowrap|503 daa}}, meandersjø i nedre del av Storelva) == Naturreservater == [[Fil:Hestebrenna.jpg|miniatyr|Utsyn mot [[Hestebrennajuvet naturreservat]] i [[Ådalsfjellene]]]] [[Fil:Mørkgonga11.JPG|miniatyr|Utsyn mot [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] og [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] fra [[Mørkgonga naturreservat]]]] [[Fil:Sokna Rallerud-Breivannet.jpg|miniatyr|Utsyn mot [[Breivannet]] og [[Haverstingen naturreservat]] fra [[Rallerud]] i [[Brekkebygda]]]] Nyere naturreservater er merket med dato; fire av disse inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA. Naturvernområdene dekker et areal på cirka {{nowrap|17 535,5 ha}} tilsammen, men alt ligger ikke i Ringerike kommune. * [[Grønknuten naturreservat]] (cirka {{nowrap|10 453 daa}}) * [[Gullerudtjern naturreservat]] (cirka {{nowrap|257 daa}}) * [[Haverstingen naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 572 daa}}) * [[Hestebrennajuvet naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 222 daa}}) (opprettet [[16. desember]] [[2016]]) * [[Hovsenga naturreservat]] (cirka 337 daa) (opprettet [[22. juni]] [[2018]]) * [[Hurum-/Burudåsen naturreservat]] (cirka {{nowrap|511 daa}}) * [[Krokskogen naturreservat]] (cirka {{nowrap|12 921 daa}}) (opprettet 16. desember 2016) * [[Kulpåsen naturreservat]] (cirka {{nowrap|362 daa}}) * [[Mørkgonga naturreservat]] (cirka {{nowrap|1 564 daa}}) * [[Oppkuven-Smeddalen naturreservat]] (cirka {{nowrap|4 105 daa}}) * [[Ramberget naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 159 daa}}) * [[Rankedal naturreservat]] (cirka {{nowrap|373 daa}}) (opprettet [[10. juni]] [[2016]]) * [[Sandvann naturreservat]] (cirka {{nowrap|453 daa}}) (opphørt 10. juni 2016 – se [[Vikerfjell naturreservat]]) * [[Selsjøen naturreservat]] (cirka {{nowrap|30 100 daa}}) (opprettet [[25. januar]] [[2013]]) * [[Solbergtjern naturreservat]] (cirka 48 daa) (opprettet 22. juni 2018) * [[Spålen-Katnosa naturreservat]] (cirka {{nowrap|20 100 daa}}) * [[Søndre Tyrifjorden naturreservat]] (cirka {{nowrap|5 848 daa}}) (opprettet 22. juni 2018) * [[Ultvedttjern naturreservat]] (cirka {{nowrap|181 daa}}) * [[Vikerfjell naturreservat]] (cirka {{nowrap|80 186 daa}}) (opprettet 10. juni 2016) * [[Viulkastet naturreservat]] (cirka {{nowrap|192 daa}}) (opprettet 10. juni 2016) * [[Ådalselva naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 012 daa}}) (opprettet 22. juni 2018) == Biotopvernområder == Tre nye biotopvernområder ble opprettet 22. juni 2018 og inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA. * [[Furuøyene biotopvernområde]] (cirka 15 daa) (opprettet 22. juni 2018) * [[Steinsfjorden biotopvernområde]] (cirka {{nowrap|3 825 daa}}) (opprettet 22. juni 2018) * [[Væleren biotopvernområde]] (cirka 106 daa) (opprettet 22. juni 2018) == Landskapsvernområder == * [[Ultvedt landskapsvernområde]] ({{nowrap|374 daa}}) == Naturminnevern == * [[Ask gods naturminne]] == Se også == * [[Verneområder i Buskerud]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Verneområder i Ringerike| ]] [[Kategori:Naturreservater i Ringerike| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon