Redigerer Naturrett

[[Fil:Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|mini|[[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]], vedtatt etter den franske revolusjon i 1789, bygger på en naturrettslig tenkemåte. {{byline|[[Eugène Delacroix]]|1833|[[La Liberté guidant le peuple]]}}]]

'''Naturrett''' ([[latin]]: ''lex naturalis'' eller ''jus naturale'') er en teori om at det finnes [[rettsprinsipp]]er som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de gjelder for alle mennesker ([[universalisme]]) og går foran annen lov. Gjennom historien er naturretten begrunnet på både [[religion|religiøst]] og [[sekulær]]t. Sentralt står studiet av menneskenaturen, og utledet av dette, hvilke adferdsnormer som er nødvendige for et fredelig samfunn.

Naturrettstanken føres vanligvis tilbake til [[antikkens greske filosofi]], særlig [[Aristoteles]], ikke minst på grunn av måten han har blitt forstått av middelalderens [[skolastikk|skolastikere]], som [[Albertus Magnus]] og hans elev [[Thomas Aquinas]]. [[Opplysningsfilosofene|Opplysningsfilosofer]] som [[John Locke]] videreutviklet antikkens, skolastikkens og [[romerrett]]ens idéer og argumenterte for at alle mennesker er født med visse grunnleggende, umistelige rettigheter. Den moderne tids [[menneskerettigheter]] er også et uttrykk for en naturrettslig tenkemåte.

I rettsoppgjøret etter den [[andre verdenskrig]] ble rettsprinsippene satt på spissen. Både den internasjonale domstolen i [[Nürnbergprosessene]] og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i Norge nektet å legge [[Det tredje rike]]s lover til grunn. De tok utgangspunkt i at det fantes et overordnet normsystem (naturrettsteori) der menneskets verdi, uavhengig av rase, ble slått fast uavhengig av hvilken lov som gjaldt på tidspunktet krigshandlingene fant sted.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bernt, Jan Fridthjof; Doublet, David R.|utgivelsesår=1998|tittel=Vitenskapsfilosofi for jurister – en innføring|forlag=Fagbokforlaget|utgivelsessted=Bergen|isbn=978-82-7674-389-0}}</ref>

Naturrettstenkningen står i et motsetningsforhold til [[positivisme|rettspositivismen]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/natural-law-theories|Natural Law Theories|[[John Finnis]]}}
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/natural-law-ethics|The Natural Law Tradition in Ethics|Mark Murphy }}
*{{Kilde bok|forfatter=Leterre, Thierry|redaktør=Badie, Bertrand; Berg-Schlosser, Dirk; Morlino, Leonardo|utgivelsesår=2011|artikkel=Natural Law|tittel=International Encyclopedia of Political Science|side=1664–1666|utgivelsessted=Los Angeles|forlag=Sage Publications|isbn=978-1-4129-5963-6}}
*{{Kilde bok|forfatter=Oakley, Francis|utgivelsesår=2005|tittel=Natural Law, Laws of Nature, Natural Rights: Continuity and Discontinuity in the History of Ideas|utgivelsessted=New York|forlag=Continuum International|isbn=978-0-8264-1765-7}}
*{{Kilde bok|forfatter=Russell, Bertrand|utgivelsesår=1961|tittel=Vestens visdom: Et historisk utsyn over vesterlandenes filosofi med dens sosiale og politiske bakgrunn|forlag=Tiden forlag|utgivelsessted=Oslo|andre=Oversatt av Arild Haaland, med forord av Arne Næss}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Shellens, Max Solomon|utgivelsesår=1959|tittel=Aristotle on Natural Law|publikasjon=Natural Law Forum|nummer=1|side=72–100}}
*{{Kilde bok|forfatter=Strauss, Leo|utgivelsesår=1953|tittel=Natural Right and History|utgivelsessted=Chicago|forlag=University of Chicago Press|isbn=0-226-77692-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Strauss, Leo og Cropsey, Joseph (red.)|utgivelsesår=1987|tittel=History of Political Philosophy|utgave=3|utgivelsessted=Chicago|forlag=University of Chicago Press|isbn=978-0-226-77710-8}}
*{{Kilde bok|forfatter=Tierney, Brian|utgivelsesår=1997|tittel=The Idea of Natural Rights: Studies on Natural Rights, Natural Law, and Church Law, 1150–1625|utgivelsessted=Atlanta|forlag=Scholars Press|isbn=0-7885-0355-3}}

== Eksterne lenker ==
* {{IEP|http://www.iep.utm.edu/n/natlaw.htm|Natural Law|Kenneth Einar Himma}}
* [http://www.apollon.uio.no/artikler/1997/naturretten.html «Naturrettens gjenkomst»], artikkel fra ''[[Apollon (forskningsmagasin)|Apollon]]'' 1. mars 1997
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-5/4/2/1.html?id=343516 Om naturrett], fra NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett - bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettsfilosofi]]
[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]