Redigerer
Naturlig teologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Naturlig teologi''' er det filosofiske motstykke til åpenbaringsteologi (eller åpenbaringsreligion) behandler spørsmålet om hva man kan vite om Gud ut fra fornuften. [[File:St-thomas-aquinas.jpg|thumb|[[Thomas Aquinas]].]] ==Middelalder== Katolsk teologi, for eksempel som formulert av [[Thomas Aquinas]], mente at en viss naturlig kunnskap om Gud er mulig, men at den måtte kompletteres med det som åpenbart, især gjennom [[Kristus]]. Dominikanerpresten Thomas Aquinas (ca 1225–1274) presenteret en rekke versjoner av [[det kosmologiske argument]] i sitt verk ''[[Summa Theologica]]'', og [[det teleologiske argument]] i ''[[Summa Contra Gentiles|Summa contra Gentiles]]''. Han presenterte og drøftet også [[det ontologiske argument]], men la det bort til fordel for bevisføringer som nøyer seg med årsak og virkning.<ref>Hedley Brooke, John. ''Science and Religion''. 1991.</ref><ref>{{cite web|url=http://edge.org/conversation/does-the-empirical-nature-of-science-contradict-the-revelatory-nature-of-faith|title=DOES THE EMPIRICAL NATURE OF SCIENCE CONTRADICT THE REVELATORY NATURE OF FAITH? - Edge.org|website=edge.org}}</ref> Hans ''[[quinque viae]]'' (fem veier) i disse bøker søkte å demonstrere Guds eksistens på forskjellige måter, blant annet (som vei nr. 5) det målrettede aksjoner som kan observeres i naturen.<ref>{{cite web|url=http://www.thatreligiousstudieswebsite.com/Religious_Studies/Phil_of_Rel/God/five_ways2.php|title=Thomas Aquinas' Five Ways (Part 2): Contingency, Goodness, Design|website=thatreligiousstudieswebsite.com}}</ref> Thomas Aquinas ''quinque viae ad Deum'' søker å bevise Guds eksistens fra erfaringen ([[a posteriori]]). Muligheten for det gudsbevis [[a priori]], for eksempel i form av [[Anselm av Canterbury]]s ontologiske gudsbevis, ble bestridt av Thomas Aquinas. ===Kritikere=== 1500-tallets reformatorer, for eksempel [[Martin Luther]] og [[Jean Calvin]], mente derimot at kunnskap om Gud kun er gitt mennesket ved åpenbaring. ==1700-1800-tallet== [[File:John Ray Wisdom of God.jpg|thumb|right|Forsiden på [[John Ray]]s «Wisdom of God», et typisk eksempel på naturteologi]] I [[Storbritannia]] gjorde en ''naturteologi'' seg gjeldende som en egen filosofisk vitenskapelig retning på 1700- og tidlig 1800-tall. Ideen bak var at man gjennom studier av Guds skaperverk (naturen) kunne tilegne seg kunnskap og forståelse av Gud selv.<ref>Raven, C. (1953): Natural Religion and Christian Theology, Cambridge University Press, Cambridge</ref> Naturteologer som [[William Paley]], [[William Harvey]], [[Jan Swammerdam]] og [[John Ray]] la mye av det teoretiske grunnlaget for en vitenskapelig forståelse av naturen slik den senere ble formulert av geologen [[Charles Lyell]] og særlig [[Charles Darwin]] på midten av 1800-tallet.<ref>[[Erik Tunstad|Tunstad, E.]] (2009): Darwins teori, evolusjon gjennom 400 år. Humanist forlag, Oslo. 404 sider</ref><ref>Brooke, J.H. (1991): Science and Religion: Some Historical Perspectives, Cambridge University Press, Cambridge</ref> ===Kritikere=== [[Opplysningstiden]] innebar en fornyet naturlig teologi som til og med anså seg å gjøre den kristne åpenbaring overflødig (fornuftsreligion). Mot dette reagerte i sin tur 1900-tallets [[Dialektisk teologi|dialektiske teologi]], som hevder åpenbaringen som eneste kildea til kunnskap om Gud. Den protestantiske teolog [[Karl Barth]] var den teolog som kanske tydeligst i moderne tid kritiserte naturlig teologi. Dette fremgår tydelig i blant annet den opphetede [[Barth-Brunner-debatten]] i 1934. Der mener Karl Barth att [[Den Hellige Ånd]] ikke trenger noen hjelp (som for eksempel gjennom naturen) til å åpenbare seg selv, slik at å søke etter beviser på Guds eksistens i naturen ikke bare var overflødig, men også umulig. Han mente at det ikke finnes noen kontaktpunkter gjennom naturen, noe som [[Emil Brunner]] hadde foreslått i boken ''Naturen och nåden'' (1934), der han så et mulig kontaktpunkt mellom Gud og menneske.<ref> Alister E Mcgrath, Christian theology 2001 sid214</ref> ==Referanser== <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Teologi]] [[Kategori:Skolastikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon