Redigerer Naturhistorie

[[Fil:Lycee Michelet Vanves bibliotheque collection histoire naturelle.jpg|thumb|upright=1.5|En naturhistorisk samling i en fransk offentlig ungdomsskole]]
'''Naturhistorie''' er en fellesbetegnelse for alle [[vitenskap]]sfelt som studerer [[natur]]en og alle dets objekter,<ref>[https://www.dictionary.com/browse/natural-history «natural history»], ''Dictionary.com''</ref> slik som [[geologi]], [[botanikk]], [[paleontologi]] og [[zoologi]].<ref>[https://naob.no/ordbok/naturhistorie «naturhistorie»], ''NAOB''</ref> Betegnelsen blir dels brukt for å beskrive interessefeltene til tidligere tiders naturforskere (det vil si før midten av [[1800-tallet]]), men også for å beskrive formålet med de [[naturhistorisk museum|naturhistoriske museene]]. Naturhistorie blir dermed den delen av den moderne [[naturvitenskap]]en som handler om innsamling og systematisering av objekter og organismer som planter, sopp, dyr og berggrunnsprøver i deres naturlige miljø, og lener seg mer mot [[observasjon]]smetoder enn [[Eksperiment|eksperimentelle]] metoder. 

En person som studerer naturhistorie kalles en naturforsker eller naturhistoriker. I den grad naturhistoriker brukes i norsk, betegner tidligere tiders naturforskere som studerte disse temaene og som i de fleste tilfeller, var interessert i og kompetente innenfor alle greiner av naturhistorien. Disse tidligere tiders naturhistorikere, hadde bare unntaksvis stillinger innenfor naturhistorie: noen var [[teologi|teologer]] som [[Johan Ernst Gunnerus]] (eller forsåvidt [[Charles Darwin]]), mens andre var medisinere som [[Hans Christian Printz]] (eller [[Carl von Linné]]). I tillegg er de som ikke hadde noen særlig utdannelse innenfor disse tema i det hele, som [[Johan Havaas]] (eller [[Alfred Russel Wallace]]).

Naturhistorie omfatter [[Vitenskapelig metode|vitenskapelig forskning]], men er ikke begrenset til det.<ref>Med «naturhistorie» publiseres artikler oftere i dag i vitenskapsmagasiner enn i [[Vitenskapelig tidsskrift|akademiske tidsskrifter]]. ([http://wordnetweb.princeton.edu/perl/webwn?s=natural+history «Natural History» ''WordNet Search''], Princeton.edu</ref> Det innebærer systematisk studie av enhver kategori av naturlige objekter eller organismer.<ref>Brown, Lesley (1993): [[iarchive:newshorteroxford00lesl|''The New shorter Oxford English dictionary on historical principles'']], Oxford [Eng.]: Clarendon, ISBN 0-19-861271-0</ref> Så selv om det stammer fra studier i den [[Antikken|antikke]] [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Romerriket|romerske]] verden og [[middelalderen]]s [[Den muslimske gullalderen|arabiske verden]], til europeiske naturforskere under [[renessansen]] som arbeider nesten isolert, er dagens naturhistorie en tverrfaglig paraply av mange spesialvitenskaper; for eksempel har [[geobiologi]] en sterk tverrfaglig karakter.

== Definisjoner ==
[[Fil:Illustrations of various specimens of natural history Wellcome L0037469.jpg|thumb|Ulike illustrasjoner av naturhistoriske eksemplarer, blant annet et [[beltedyr]], hodet til en villgrisunge, hoggtann av et [[villsvin]], hodet til en [[flodhest]] og menneskelig [[urinrør]]sstein.]]
[[Fil:Haeckel Actiniae.jpg|thumb|Sjøanemoner, tegninger av Ernst Haeckel (''Kunstformen der Natur'', 1904).]]
[[Fil:Looking at a Dragonfly Nymph at Gunnersbury Triangle.JPG|thumb|Ser på en øyenstikker med forstørrelseglass]]

=== Før 1900 ===
Mens betydningen av begrepet «naturhistorie» (et oversettelseslån av [[latin]]ske ''naturalis historia'') har blitt gradvis innsnevret med tiden, har derimot betydningen av det beslektede begrepet «natur» har utvidet seg (se også avsnittende under ''Historie'' nedenfor). 

I antikken dekket «naturhistorie» i hovedsak alt som var knyttet til naturen, eller brukte materialer hentet fra naturen, slik som for eksempel [[Plinius den eldre]]s [[leksikon|leksikale]] verk med denne tittelen (''[[Naturalis Historia]]''), utgitt ca. 77 til 79 e.Kr., og som omhandlet [[astronomi]], [[geografi]], [[menneske]]r og deres [[teknologi]], [[medisin]] og [[overtro]], samt [[dyr]] og [[planter]].

Middelalderens europeiske akademikere anså [[kunnskap]] for å ha to hovedinndelinger: [[humaniora]] (først og fremst det som nå er kjent som [[klassisk]]) og [[gud]]dommelighet, med vitenskap studert i stor grad gjennom tekster i stedet for [[observasjon]] eller [[eksperiment]]er (utprøving). Studiet av naturen fikk fornyet interesse i renessansen, og ble raskt en tredje gren av akademisk kunnskap, i seg selv delt inn i beskrivende naturhistorie og [[naturfilosofi]], det analytiske studiet av naturen. I moderne termer tilsvarte naturfilosofi omtrent det som i dag tilsvarer [[fysikk]] og [[kjemi]], mens naturhistorie omfattet også de [[biologi]]ske og [[geologi]]ske vitenskapene. De to var uansett sterkt forbundet. Under storhetstiden til uavhengige forskerne (også kalt for «gentleman scientist» ettersom de var finansielt uavhengig til å forske hva som enn måtte interesse dem) bidro mange mennesker til begge feltene, og tidlige artikler i begge ble ofte lest på møter for profesjonelle vitenskapssamfunn som [[Royal Society]] og [[Det franske vitenskapsakademiet]]; begge grunnlagt i løpet av [[1600-tallet]].

Naturhistorie har blitt oppmuntret av praktiske motiver, som [[Carl von Linné]]s ambisjon om å forbedre den økonomiske tilstanden i [[Sverige]].<ref>Koerner, Lisbet (1999): [[iarchive:linnaeusnaturena00koer_0|''Linnaeus: Nature and Nation'']]. Harvard: Harvard University Press. ISBN 978-0-674-09745-2.</ref> På samme måte førte [[den industrielle revolusjon]]en til utviklingen av [[geologi]] for å hjelpe til med å finne nyttige [[mineral]]forekomster.<ref>Barnes, Barry & Shapin, Steven (1979): «Natural order: historical studies of scientific culture», ''Sage''</ref><ref>Eig, Karsten (20. september 2018): [https://karsteneig.no/2018/09/coal-steam-and-steel-how-geology-made-the-industrial-revolution/ «Coal, Steam And Steel: How geology made the industrial revolution»]. Adventures in Geology''</ref>

=== Siden 1900 ===
Moderne definisjoner av naturhistorie kommer fra en rekke felt og kilder, og mange av de moderne definisjonene legger vekt på et særlig aspekt ved feltet, og skaper en rekke definisjoner med en rekke vanlige temaer blant dem. For eksempel, mens naturhistorie oftest defineres som en type observasjon og et studieemne, kan den også defineres som en kunnskapsmengde, og som et håndverk eller en praksis, der vekten legges mer på observatøren. enn på det observerte.<ref>Fleischner, Thomas Lowe (2011): ''The Way of Natural History'', Trinity University Press</ref>

Definisjoner fra biologer fokuserer ofte på den vitenskapelige studien av individuelle organismer i deres miljø, slik det sees i denne definisjonen av Marston Bates: «Naturhistorie er studiet av dyr og planter — av organismer. ... Jeg liker å tenke på naturhistorie som studiet av livet på individnivå — av hva planter og dyr gjør, hvordan de reagerer på hverandre og deres miljø, hvordan de er organisert i større grupperinger som befolkninger og samfunn»<ref>Bates, Marston (1954): ''The nature of natural history'', Scribners</ref><ref> Parker, Amber: [https://www.clemson.edu/extension/mn/advanced_training/interpretation/natural_history_naturalist_skills.pdf ''Natural History and Naturalist Skills''] (PDF), Clemson University</ref> og i henhold til en nyere definisjon av David S. Wilcove og Thomas Eisner: «Tett observasjon av organismer — deres opprinnelse, deres evolusjon, deres oppførsel og deres forhold til andre arter».<ref>Wilcove, David S. & Eisner, Thomas (15. september 2000): [https://www.chronicle.com/article/the-impending-extinction-of-natural-history/ «The Impending Extinction of Natural History»], The Chronicle of Higher Education''</ref><ref>McKeon, Seabird et al (10.desember 2019): [https://esajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/bes2.1656 «Human Dimensions: Natural History as the Innate Foundation of Ecology»], ''Bulletin'', Ecological Society of Amerika, '''101'''(1), DOI:[https://doi.org/10.1002/bes2.1656 10.1002/bes2.1656]</ref>

Dette fokuset på organismer i deres miljø gjenspeiles også av Harry W. Greene og ‪Jonathan B. Losos: «Naturhistorien fokuserer på hvor organismer er og hva de gjør i deres miljø, også interaksjoner med andre organismer. Den omfatter endringer i indre tilstander i den grad de gjelder hva organismer gjør».<ref>Greene, H.W. & Losos, J.B. (1988): «Systematics, Natural-History, and Conservation—Field Biologists Must Fight a Public-Image Problem», ''Bioscience'' '''38''', s. 458–462</ref>

Noen definisjoner går lenger, og fokuserer på direkte observasjon av organismer i deres miljøer, både fortid og nåtid, slik som denne av George A. Bartholomew: «En student i naturhistorie, eller en naturforsker, studerer verden ved å observere planter og dyr direkte. Ettersom organismer er funksjonelt uatskillelige fra miljøet de lever i og fordi deres struktur og funksjon ikke kan tolkes tilstrekkelig uten å kjenne noe av deres [[evolusjon]]shistorie, studiet av naturhistorie omfatter studiet av [[fossil]]er så vel som fysiografiske (naturbeskrivelse) og andre aspekter ved det fysiske miljøet.»<ref>Bartholomew, George A. (1986): [https://www.jstor.org/stable/1310237 «The Role of Natural History in Contemporary Biology»], ''Bioscience'' '''36''', s. 324–329</ref>

Et noe annerledes rammeverk for naturhistorie, som dekker et lignende spekter av temaer, er også antydet i arbeidsomfanget som omfattes av mange ledende naturhistoriske museer, som ofte omfatter elementer av [[antropologi]], [[geologi]], [[paleontologi]] og [[astronomi]] sammen med [[botanikk]] og [[zoologi]],<ref>American Museum of Natural History: [https://www.amnh.org/about «Mission Statement»]</ref><ref>Field Museum: [https://web.archive.org/web/20120103185243/http://fieldmuseum.org/about/mission «Mission Statement»]. Arkivert fra [http://fieldmuseum.org/about/mission originalen] den 3. januar 2012</ref> eller også både kulturelle og naturlige komponenter i verden.<ref>The Natural History Museum: [https://web.archive.org/web/20141227181412/http://www.nhm.ac.uk/about-us/index.html Mission Statement]. Arkivert fra [http://www.nhm.ac.uk/about-us/index.html originalen] den 27. desember 2012</ref> [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]] (NHM) på [[Tøyen]] i [[Oslo]] er en del av [[Universitetet i Oslo]] og huser universitetets naturhistoriske samlinger og [[botanisk hage]]. Museet fokuserer på [[zoologi]], [[geologi]] og [[klima]] og har Norges største samling av naturvitenskapelige objekter.<ref>[https://www.nhm.uio.no/om/ «Om Naturhistorisk museum»], ''Naturhistorisk museum'', UiO</ref><ref>[https://www.visitoslo.com/no/produkt/?tlp=2982783&name=Naturhistorisk-museum «Naturhistorisk museum»], ''Visit Oslo''</ref>

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:Naturalishistoria.jpg|thumb|150px|left|Forside til [[Plinius den eldre]]s ''[[Naturalis Historia]]'']]
[[Fil:Tremoctopus violaceus5.jpg| thumb | Blant mange banebrytende zoologiske observasjoner beskrev Aristoteles den reproduktive armen (''hectocotylus'') til blekkspruten (nederst til venstre).<ref>[https://www.wwf.no/dyreleksikon/blekksprut «Blekksprut»], ''WWF.no''</ref>]]

Naturhistorien begynner i [[antikkens Hellas]] med [[Aristoteles]] og andre greske filosofer som analyserte mangfoldet i den naturlige verden. Aristoteles hadde en livslang interesse for studiet av naturen. Han undersøkte en rekke forskjellige emner, «alt fra generelle spørsmål som bevegelse, årsakssammenheng, sted og tid, til systematiske utforskninger og forklaringer av naturfenomener på tvers av ulike typer naturlige enheter.»<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/aristotle-natphil/ «Aristotle’s Natural Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy'', 26. mai 2006, revidert 24. april 2023</ref> Naturhistorie ble forstått av romerske [[Plinius den eldre]] at det dekket alt som kunne finnes i verden, innbefattet alle levende ting, foruten også geologi, astronomi, teknologi, kunst og menneskeheten selv.<ref>Pliny the Elder (2004): ''Natural History: A Selection''. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044413-1.</ref>

''[[De Materia Medica]]'' («Om medisinsk materiale») ble skrevet mellom 50 og 70 e.Kr. av [[Dioskorides|Pedanius Dioscorides]], en romersk lege av gresk opprinnelse. Verket ble mye lest i mer enn 1500 år inntil den ble erstattet i renessansen, noe som gjorde den til en av de mest holdbare av alle naturhistoriske bøker og ble forløperen for alle moderne [[farmakopé]]er.<ref> [https://www.nlm.nih.gov/hmd/greek/greek_dioscorides.html Greek Medicine], ''National Institutes of Health'', USA. 16. september 2002.</ref><ref>Hefferon, Kathleen (2012): [https://books.google.com/books?id=iORoAgAAQBAJ&pg=PA46 ''Let Thy Food Be Thy Medicine'']. Oxford University Press. ISBN 9780199873982; s. 46.</ref>

Fra antikkens grekerne til arbeidet til svenske [[Carl von Linné]] og andre naturforskere fra 1700-tallet, var et hovedbegrep i naturhistorien ''scala naturae'' eller «Great Chain of Being» ([[Naturens trinnstige]]), et arrangement av mineraler, grønnsaker, mer primitive former for dyr og mer komplekst liv former på en lineær skala av antatt økende perfeksjon, som kulminerer i vår art.<ref>Lovejoy, Arthur O. ([1936] 1964): [https://books.google.com/books?id=5u3HZjTpkTgC ''The Great Chain of Being: A Study of the History of an Idea''], Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, ISBN 0-674-36153-9</ref> På toppen av kjeden eller stigen sto [[Gud]], i denne forestillingen.<ref>Wheeler, L. Kip: [https://web.cn.edu/kwheeler/Tillyard01.html «The Chain of Being: Tillyard in a Nutshell»]</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Compendium_of_Materia_Medica.png|miniatyr|En utgave av ''Bencao gangmu'' fra 1593.]]
Naturhistorien var i utgangspunktet statisk gjennom [[middelalderen]] i [[Europa]] – selv om den i den arabiske og [[Orienten|orientalske]] verden gikk i et mye raskere tempo. Fra [[1200-tallet]] ble arbeidet til Aristoteles ganske stivt tilpasset [[Kristendom|kristen]] filosofi, spesielt av [[Thomas Aquinas]], og dannet grunnlaget for [[naturlig teologi]]. Under [[renessansen]] vendte forskere (spesielt [[Plantelegemiddel|urtemedisinere]] og [[Humanisme|humanister]]) tilbake til direkte observasjon av planter og dyr for deres naturhistorie, og mange begynte å sette sammen store samlinger av [[Eksotisisme|eksotiske]] eksemplarer og uvanlige [[Monster|monstre]], ofte ganske uordnet, og mer preget av [[kuriosakabinett]] enn naturvitenskap, men gjenspeilte et oppriktig ønske om å dokumentere naturen.<ref>Lotzof, Kerry : [https://www.nhm.ac.uk/discover/walter-rothschild-a-curious-life.html «Walter Rothschild: a curious life»], ''Natural History Museum''</ref><ref>Lawrence, Natalie (13. desember 2018): [https://www.cambridge.org/core/books/worlds-of-natural-history/making-monsters/096A1D54C5564D3DF3D1407A00283A3B «6 - Making monsters»], Curry, Helen Anne, red.:
''Worlds of Natural History'', Cambridge University Press</ref>

[[Leonhart Fuchs]] på 1500-tallet var en av botanikkens tre grunnleggere, sammen med [[Otto Brunfels]] og [[Hieronymus Bock]]. Andre viktige bidragsytere til feltet var [[Valerius Cordus]], [[Konrad Gesner]] ([[Conrad_Gesner#Historiae_animalium|''Historiae animalium'']]), Frederik Ruysch og Gaspard Bauhin.<ref name="Timeline">[https://web.archive.org/web/20101231172609/http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History «Natural History Timeline»], ''HistoryofScience.com''. Arkivert fra [http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History originalen] den 31. desember 2010</ref> I Kina arbeidet legen og [[Farmakologi|farmakolog]] [[Li Shizhen]] på 1500-tallet under [[Ming-dynastiet]], kjent for å ha forfattet [[farmakopé]]en ''[[Bencao gangmu]]''. Han utviklet flere metoder for å klassifisere urtekomponenter og medisiner for behandling av ulike sykdommer.<ref> Dharmananda, Subhuti: [http://www.itmonline.org/arts/lishizhen.htm Li Shizhen. Scholar Worthy of Emulation], Institute for Traditional Medicine, Portland, Oregon</ref> Den raske økningen i antall kjente organismer førte til mange forsøk på å klassifisere og organisere arter i taksonomiske grupper, og kulminerte med systemet til den svenske naturforskeren Carl von Linné.<ref name="Timeline"/> Ved å gruppere levende ting i definerte [[hierarki]]er og gi dem individuelle navn skapte Linné orden som gjør det lettere å studere den tilsynelatende kaotiske verden i naturen. Linnés er mest kjent for systemet med å navngi og klassifisere planter og dyr – [[Carl_von_Linné#Den_binomiale_nomenklaturen|det binomiale systemet]] som fortsatt brukes i dag.<ref>[https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/career-and-legacy His career and legacy], ''The Linnean Society''</ref>

=== Moderne tid ===
[[Fil:Darwin, Natural History Museum.jpg|thumb|Statue av Charles Darwin i Natural History Museum i London]]
Et betydelig bidrag til engelsk naturhistorie ble gitt av prester og samtidig naturforskere som Gilbert White,William Kirby, John George Wood, og [[John Ray]], som skrev om planter, dyr og andre aspekter av naturen. Mange av disse mennene skrev om naturen for å argumentere for den naturlige teologien for [[Gudsbevis|Guds eksistens]].<ref>Armstrong, Patrick (2000): ''The English Parson-naturalist: A Companionship Between Science and Religion''. Gracewing Publishing. ISBN 978-0-85244-516-7.</ref> Siden [[tidlig moderne tid]] har imidlertid et stort antall kvinner gitt bidrag til naturhistorien, spesielt innen botanikk, det være seg som forfattere, samlere eller illustratører.<ref> [https://womeninbotany.ur.de «Women in Botany»], ''Womeninbotany.ur.de''</ref><ref>[https://www.osgf.org/blog/2020/3/4/historys-greatest-women-botanists «History's Greatest Women Botanists»], ''OSGF'' 6. mars 2020</ref>

I det moderne Europa ble fagdisipliner som botanikk, geologi, [[mykologi]] (læren om sopp), [[paleontologi]], [[fysiologi]] og zoologi dannet. Naturhistorie, tidligere hovedfaget som ble undervist av vitenskapsprofessorer på høyskole, ble i økende grad foraktet av spesialiserte forskere og forstått som en «amatøraktivitet» snarere enn som en del av vitenskapen. I det [[Viktoriatiden|viktorianske]] [[Skottland]] ble studiet av naturhistorie faktisk antatt å bidra til god mental helse.<ref> Finnegan, Diarmid A. (2008): «’An aid to mental health’: natural history, alienists and therapeutics in Victorian Scotland», ''Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences'', '''39''' (3): 326–337, doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.shpsc.2008.06.006 10.1016/j.shpsc.2008.06.006], PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18761284 18761284]</ref> Spesielt i [[Storbritannia]] og [[USA]] vokste dette til spesialisthobbyer som [[Ornitologi|studiet av fugler]], [[sommerfugler]], skjell ([[malakologi]]/[[konkologi]]), [[biller]] og [[markblomster]]; i mellomtiden prøvde forskere å definere en enhetlig disiplin innen biologi, men med bare delvis suksess, i det minste inntil den moderne evolusjonære syntesen.<ref>[https://sv.alegsaonline.com/art/65711 «Modern evolutionär syntes»], ''Alegsaonline.com''</ref> Likevel fortsetter naturhistoriens tradisjoner å spille en rolle i studiet av biologi, spesielt [[økologi]] (studiet av naturlige systemer som involverer levende organismer og de uorganiske komponentene i jordens [[biosfære]] som støtter dem), [[etologi]] (den vitenskapelige studiet av dyrs atferd ), og [[evolusjonsbiologi]] (studiet av forholdet mellom livsformer over svært lange tidsperioder).

Amatørsamlere og naturhistoriske iverksettere spilte en viktig rolle i å bygge verdens store naturhistoriske samlinger, som [[Natural History Museum]] i [[London]] og [[National Museum of Natural History]] i [[Washington, D.C.]], [[USA]].

[[File:Natural History Museum Main Hall, London, UK - Diliff.jpg|thumb|Hovedsalen til Natural History Museum i London]]
Tre av de største engelske naturforskerne på 1800-tallet, [[Henry Walter Bates]], [[Charles Darwin]] og [[Alfred Russel Wallace]] – som kjente hverandre – foretok alle omfattende naturhistoriske reiser som tok år, samlet inn tusenvis av eksemplarer, mange av dem nye innen vitenskapen, og ved sine forfatterskap avanserte både kunnskap om fjerntliggende deler av verden – blant annet [[Amazonasbekkenet]], [[Galápagosøyene]] og [[Malayarkipelet]] – og bidro på den måten til å omforme biologi fra en beskrivende til en teoribasert vitenskap.

Forståelsen av naturen som «en organisme og ikke som en mekanisme» kan spores til skriftene til [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) i [[Preussen]]. Humboldts rikelige forfatterskap og forskning hadde avgjørende innflytelse på Charles Darwin, [[Simón Bolívar]], [[Henry David Thoreau]], [[Ernst Haeckel]] og [[John Muir]].<ref> Wulf, Andrea (2015): ''The Invention of Nature'', Vintage, ISBN 978-0345806291</ref><ref>Wein, Tanita : [https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion «Humboldt, Darwin and the importance of little things»] {{Wayback|url=https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion |date=20230622090907 }}, ''Ecology & Evolution''</ref>

== Museer ==
Naturhistoriske museer, som utviklet seg fra [[raritetskabinett]] (private samlinger av merkelige ting),<ref>[https://naob.no/ordbok/raritetskabinett «raritetskabinett»], ''NAOB''</ref> spilte en viktig rolle i framveksten av profesjonelle biologiske disipliner og forskningsprogrammer. Spesielt på 1800-tallet begynte forskerne å bruke sine naturhistoriske samlinger som undervisningsverktøy for viderekomne studenter og grunnlaget for egen [[Morfologi (biologi)|morfologisk]] forskning.

<gallery mode=packed>
Fil:Mammoth skeleton in NYC Museum of Natural History.jpg|Skjelettet av en mammut i Naturhistorisk museum i New York City
Fil:Natural History Museum London Jan 2006.jpg|Naturhistorisk museum i London.
Fil:Sauriersaal des NHM Wien.JPG|Naturhistorisk museum i Wien.
Fil:Diplodocus carnegie.jpg|''Diplodocus carnegii'' ved Naturhistorisk museum i México, [[1932]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Allen, David Elliston (1994): ''The Naturalist in Britain: a social history'', New Jersey: Princeton University Press, ISBN 0-691-03632-2
* Farber, Paul Lawrence (2000): ''Finding Order in Nature: The Naturalist Tradition from Linnaeus to E. O. Wilson''. Baltimore: Johns Hopkins University Press, ISBN 978-0801863905
* Heilmann, Ian (2022): ''Naturhistorier'', Historia, ISBN 9788794284912
* [[Kimmerer, Robin Wall]] (2021): ''Gathering Moss A Natural and Cultural History of Mosses'', Penguin, ISBN 9780141997629
* Svensen, Henrik H. (2020): ''Under asfalten – Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år'', Kagge forlag, ISBN 9788248926399

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Natural history}}

;Norske
* [https://www.nhm.uio.no Naturhistorisk museum], ''Universitetet i Oslo''
* [https://www.uib.no/naturhistorie Avdeling for naturhistorie], ''Universitetet i Bergen''
* [https://www.ntnu.no/inh Institutt for naturhistorie], ''NTNU''
* [https://helgelandmuseum.no/tema/naturhistorie/ Naturhistorie], ''Helgeland museum'', Naturhistorisk avdeling i Mo i Rana

;Generelt
* [https://en.wikisource.org/wiki/Portal:Natural_History_and_Biology Portal:Natural History and Biology], ''WikiSource''
* [http://esapubs.org/bulletin/current/history_links_list.htm «A History of the Ecological Sciences»], av Frank N. Egerton
* [https://web.archive.org/web/20110809125036/https://blogs.otago.ac.nz/emxphi/2011/01/two-forms-of-natural-history/ Two Forms of Natural History], av Peter Anstey (2011)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Naturvitenskap]]
[[Kategori:Vitenskapshistorie]]
[[Kategori:Naturhistorie| ]]