Redigerer Naturalisme (filosofi)

'''Naturalisme''' i [[filosofi]]en er et samlenavn for flere filosofiske retninger som har det til felles at de forstår verden som et rent naturlig fenomen, også det som ellers regnes som åndelige eller overnaturlige fenomener.

En kan grovt skille mellom tre nivåer av naturalisme:<ref>Thomas Sukopp: [http://wittgensteinrepository.org/agora-ontos/article/viewFile/2043/2242 ''How Successful Is Naturalism? Talking about Achievements beyond Theism and Scientism''] {{Wayback|url=http://wittgensteinrepository.org/agora-ontos/article/viewFile/2043/2242 |date=20160923134321 }}, avsnittet ''1.1. Naturalism: Levels'',  wittgensteinrepository.org</ref>
* [[Ontologi]]sk naturalisme utgår fra at det bare eksisterer naturlige fenomener, dvs. at alt i universet kan reduseres til de fenomener og objekter som naturvitenskapene beskjeftiger seg med.<ref name="Paseau_2013">{{SEP|http://plato.stanford.edu/archives/sum2013/entries/naturalism-mathematics/|Naturalism in the Philosophy of Mathematics|Alexander Paseau|Summer 2013 Edition}}</ref><ref>Ifølge naturalistene hører ånd og bevissthet til den fysiske naturen, alternativt er de ikke-eksisterende, eller høyst illusjoner.></ref>
* [[Erkjennelsesteori|Epistemologisk]] naturalisme hevder at verden kan forklares ved hjelp av naturvitenskapelige metoder. 
* Metodologisk naturalisme anser naturvitenskapelige metoder som den ''eneste'' autoritative standarden for studiet av naturen.<ref name="Paseau_2013"/>

En fjerde «metafilosofisk» form:
* Analytisk naturalisme forsøker å formulere eksistensen av et intensjonalt fenomen helt og fullt ved hjelp av ikke-intensjonale begreper.<ref name="keil">Geert Keil: ''[http://www.velbrueck-wissenschaft.de/pdfs/978-3-938808-45-0_leseprobe.pdf Naturalismus und menschliche Natur] {{Wayback|url=http://www.velbrueck-wissenschaft.de/pdfs/978-3-938808-45-0_leseprobe.pdf |date=20151104082939 }}'' (pdf-fil; 355&nbsp;kB)</ref> Eksempelvis hevder den [[Etikk|etiske]] naturalismen at moralske begreper kan defineres ut fra empiriske, ikke-verdiladede begreper, og at moralske kjensgjerninger er identisk med naturlige fenomener som kan erkjennes ved hjelp av naturvitenskapelige metoder.<ref>{{SEP|http://plato.stanford.edu/archives/spr2014/entries/naturalism-moral/|Moral Naturalism|James Lenman|Spring 2014 Edition}}</ref><ref name="keil"/>

Den naturalistiske posisjonen har røtter tilbake til antikken, og særlig til [[Aristoteles]]. Alt som ikke er konstruert av mennesker, regnet Aristoteles som ''physis'' (natur), men han så mennesket selv som et naturvesen i likhet med alle andre dyr. Enklere forandringer av naturgjenstander, f.eks. pløying av jord, oppkutting av landbruksprodukter, gjorde dem ifølge Aristoteles ikke til en kulturgjenstand, til det krevde han en fullstendig sammenføying av naturlige komponenter til noe helt nytt, f.eks. verktøy, kunstverk, bygninger. Slik tilsvarer de [[Aristotelisme|aristoteliske]] naturforestillingene hverdagsfilosofiens intuitive ledekategori kultur&nbsp;↔&nbsp;natur. Aristoteles elev, [[Straton fra Lampsakos]], gikk lengre enn læremesteren ved at han avviste guddommelige inngripener i naturen og metafysisk-teologiske forklaringer på naturfenomener, og hevdet at det ikke er nødvendig å postulere en aktiv gud for å forklare skapelsen av [[universet]]. 

Fra tidlig 1600-tall var ''naturalisme'' betegnelse på enhver lære som la naturen alene til grunn, eller som definerte naturen som norm for alle fenomener. Disse retningene oppsto framfor alt av ønsket om å avgrense seg fra overnaturlige fenomener i religiøs forstand. En naturalisme forstått på denne måten avviser eksistensen av eksempelvis religiøse undere og overnaturlige vesener.

For nyere naturalistiske teorier fra begynnelsen av 1900-tallet står ofte naturvitenskapelige begreper, og ikke naturen som sådan, i forgrunnen. I den forbindelse argumenteres det med at naturvitenskapene bør stå for de grunnleggende beskrivelsene av verdens struktur og vil være bedre enn metoder fra [[samfunnsvitenskap]]ene eller [[humaniora]], eller erfaringer basert på hverdagsbetraktninger. For denne typen naturalister er naturvitenskapene selve målestokken for beskrivelsen og forklaringen  av verden.<ref name="Se">Wilfrid Sellars: ''Science, Perception and Reality.'' Routledge and Kegan Paul, London 1963, ISBN 0-924922-50-8, s. 173.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/naturalism/|Naturalism|David Papineau}}
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/naturalism-moral/|Moral Naturalism|James Lenman}}
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/epistemology-naturalized/|Naturalism in Epistemology|Patrick Rysiew}}
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/naturalism-mathematics/|Naturalism in the Philosophy of Mathematics|Alexander Paseau}}
* {{SEP|http://plato.stanford.edu/entries/lawphil-naturalism/|Naturalism in Legal Philosophy|Brian Leiter}}
* Rudolf Eisler: [http://www.textlog.de/4690.html «Naturalismus»] i ''Wörterbuch der philosophischen Begriffe'' (1904)

== Eksterne lenker ==
* {{IEP|http://www.iep.utm.edu/n/naturali.htm|Naturalism|Jon Jacobs}}
* {{IEP|http://www.iep.utm.edu/n/nat-epis.htm|Naturalistic Epistemology|Chase B. Wrenn}}
* Ted Benton: [https://www.rep.routledge.com/articles/naturalism-in-social-science/v-1 «Naturalism in social science»] i ''[[Routledge Encyclopedia of Philosophy]]'' 1998, doi:10.4324/9780415249126-R011-1
* Nicholas L. Sturgeon: [https://www.rep.routledge.com/articles/naturalism-in-ethics/v-1 «Naturalism in ethics»] i ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'' 1998, doi: 10.4324/9780415249126-R011-1
* Peter Schulte: [http://www.information-philosophie.de/?a=1&t=7053&n=2&y=4&c=103 «Naturalismus: Perspektiven und Probleme»], ''Information Philosophie'' 5/2012, s. 18–31
* Andrew Chrucky: [http://www.ditext.com/chrucky/chru-1.html ''Critique of Wilfrid Sellars' Materialism''], ditext.com, 1990

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Epistemologi]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]