Redigerer Natur

 {{Multiple image|align=right|direction=vertikal|mini|lang=no
 | image1 = Snow crystals.png
 | width1 = 250
 | caption1 = Snøflak fotografert ved hjelp av [[elektronmikroskop]].
 | image2 = Plankton species diversity.jpg
 | width2 = 250
 | caption2 = Et utvalg av forskjellige plankton. {{byline|Christian Sardet}}
 | image3 = Heron Bommie SVII.jpg
 | width3 = 250
 | caption3 = Heron Island ved den sørlige delen av [[Great Barrier Reef]], Gladstone, Queensland, Australia. {{byline|Christophe Bailhache}}
 | image4 = Three Sisters from Police Creek.jpg
 | width4 = 250
 | caption4 =  The Three Sisters fra Policeman Creek, Canmore, Alberta, Canada {{byline|Jakub Fryš}}
 | image5 = NGC 4414 (NASA-med).jpg
 | width5 = 250
 | caption5 = Spiralgalaksen [[NGC 4414]] fotografert fra [[Hubble-teleskopet]]. {{byline|The Hubble Heritage Team}}
}}
'''Natur''' i videste forstand er ensbetydende med det fysiske [[universet]]. Ofte brukes ordet mer begrenset om [[økosystem]]er i [[villmark]], det vil si noe som ikke er skapt av eller bearbeidet av [[menneske]]r. Selv om mennesker er en del av naturen, forstås menneskelig aktivitet ofte som en separat kategori fra andre naturlige fenomener. I denne betydningen står natur i motsetning til [[kultur]]. Ordet kommer fra [[latin]] ''natura'' og ble opprinnelig brukt om egenskapene som var medfødt i enhver [[person]] eller nedfelt i enhver [[gjenstand|ting]].

Studien av naturen er ett stort feltet innenfor vitenskapen. Skillet mellom hva som er naturlig og hva som ikke er det, er avhengig av mange ulike definisjoner av ordet. Studiet av naturen inndeles i mange grener, og [[naturvitenskap]]ene forsøker å forstå og dokumentere de ulike sidene ved naturens mange [[fenomen]].

[[Fysikk]] studerer universets ørsmå byggesteiner, og [[fysiske lover|lovene]] for hvordan de oppfører seg. [[Biologi]] fokuserer på [[liv]]et på jorden, inkludert mennesket selv, og hvordan [[organisme|livsformene]] tilpasser seg ulike [[naturmiljø]]. [[Geologi]] er studiet av [[jordskorpen]], dens bevegelser, og jordens indre oppbygning. [[Meteorologi]] tar for seg jordens [[atmosfære]], værsystemene den inneholder og ulike værfenomen som viser seg. [[Kjemi]]en redegjør for hvordan ulike [[kjemisk stoff|stoffer]] er sammensatt, hvilke [[kjemiske forbindelser]] de danner og [[kjemisk reaksjon|reaksjonene]] mellom dem.

Noen av de ulike måtene å bruke ordet på i dag, refererer ''natur'' ofte til [[geologi]] og [[dyreliv]]. Naturen kan referere til det generelle riket av levende planter og dyr, og i noen tilfeller til prosessene der livløse ting inngår, slik som været og geologien på [[Jord]]en. Natur blir ofte oppfattet som ''[[naturmiljø]]et'' eller med [[villmark]], altså ville dyr, steiner, skog og generelt de tingene som ikke har blitt vesentlig endret av menneskelig inngripen, eller som vedvarer til tross for menneskelig inngripen. For eksempel regnes ikke produserte gjenstander og menneskelig interaksjon generelt som en del av naturen, med mindre de er kvalifisert som for eksempel «menneskelig natur» eller «hele naturen». Den mer tradisjonelle forståelsen av konseptet av naturlige ting innebærer et skille mellom det naturlige og det kunstige. Det kunstige da forstått som det som er blitt skapt av menneskets [[bevissthet]] eller av menneskets [[vilje]]. Avhengig av konteksten, kan begrepet ''naturlig'' også skilles fra det unaturlige eller det [[metafysikk|metafysiske]].

== Definisjon og begrepsavklaring ==
Det er ikke noe konsensus om en definisjon av ''natur'' og de fleste akademiske felter unngår å bruke ordet som en [[Terminologi|fagterm]]. Det er dessuten få oppslagsverk som har en artikkel med tittelen ''natur''. Til tross for dette brukes ordet i stor utstrekning i oppslagsverk og faglitteratur. Innenfor filosofi unngås definisjoner av ordet, selv om det også der brukes hyppig i filosofiske tekster. De fleste vitenskapsgrener foretrekker heller å bruke kvantifiserbare begreper som [[biosfære]], [[Biologisk mangfold|biodiversitet]], [[Samfunn (økologi)|biokønose]], [[økosystem]] og lignende. I vestlige språk er ''natur'' i stor grad et «dagligdags ord» som sjeldent blir analysert teoretisk.<ref name=Duc>{{Kilde www | forfatter= Ducarme, Frédéric | url= https://www.encyclopedie-environnement.org/en/life/what-is-nature/ | tittel= What is nature? | besøksdato= 9. november 2023 | utgiver= Encyclopedia of the Environment | arkiv_url= | dato = 1. mars 2021 | format= }}</ref>

Fra antikken (i hvert fall siden den greske filosofen [[Aristoteles]] (384–322 før Kristus)) og fram til 1800-tallet var ''[[naturfilosofi]]'' den vanlige betegnelsen for studiet av naturen. Det var et bredt begrep som omfattet dagens fagfelter [[botanikk]], [[zoologi]], [[antropologi]], [[kjemi]] og [[fysikk]]. Det var på 1800-tallet at konseptet naturvitenskap fikk sin moderne form, da ulike fagfelter som [[astronomi]], [[biologi]] og fysikk ble etablert.<ref>{{kilde bok | forfatter = Cahan, David | title= From Natural Philosophy to the Sciences: Writing the History of Nineteenth -Century Science | dato=2003 | utgiver=University of Chicago Press | sted = Chicago | isbn=0226089282 }}</ref> Fysikk er vitenskapen om materiens struktur og samspillet mellom de grunnleggende bestanddelene i det observerbare universet. I vid forstand er fysikk opptatt av alle aspekter av naturen både på makroskopisk (stort) og submikroskopisk (lite) nivå. I fysikken er en ikke bare opptatt av oppførselen til objekter under påvirkning av gitte krefter, men også de grunnlegende egenskaper og opprinnelsen til [[gravitasjon]]s-, [[Elektromagnetisme|elektromagnetisk]]- og kjernekraftfelt. Fysikkens endelige mål er å formulere noen få grunnlegende prinsipper som omfavner og forklarer alle slike uensartede fenomener.<ref>{{Kilde www | forfatter= Weidner, Richard Tilghman og Brown, Laurie M. | url= https://www.britannica.com/science/physics-science | tittel= Physics | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 17. november 2023 | format= }}</ref>

=== Ordets opprinnelse ===
Opphavet til et ord som favner ideen om ''natur'' har blitt underdesøkt av lingvister, som har funnet det i [[latin]], [[Gammelgresk|klassisk gresk]] og [[kinesisk]], men også språk med liten utbredelse som finsk. I alle tilfellene ser det ut til at ordet er nokså nytt, det vil si at ordet finnes i klassiske tekster, men ikke i arkaiske.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=2}}

Det greske ordet som oversettes til «natur» er ''phusis'' (Φύσις), som har sin rot i verbet for vekst, produksjon og i ordet ''phuein'', med rot fra det indo-europeiske ordet ''bheu'', som har gitt opphav til det engelske ordet ''be'' (på norsk ''være''). Det første kjente stedet hvor ordet nevnes, er i det greske eposet ''[[Odysseen]]'', og da i meningen ''opptreden''. Første gang ordet opptrer i den klassiske betydningen av ordet er i tekster skrevet i tidsommet mellom de greske filosofene [[Heraklit]] (rundt 500 år før Kristus) og Aristoteles.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=2}}

Det latinske ordet ''natura'' er nokså nytt i romersk historie. Det kommer av verbet ''nascor'' som betyr «å bli født.» Opphavet til ordet er langt fra den moderne bruke av ordet. Ordet fikk sin filosofiske og greskinspirerte mening omtrent i det første århundre før Kristus. Ordet ble senere brukt av romerske filosofer som [[Marcus Tullius Cicero|Cicero ]] (106–43 før Kristus) og i det første århundre etter Kristus. Cisero introduserer den klassiske forskjellen mellom natur og kultur, der natur betyr en opprinnelig tilstand uten påvirkning av mennesker, mens kultur er en tilstand påvirket av menneskenes samfunn.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=2–3}}

=== Utvikling i kristenheten ===
I den greske og romerske oppfatningen av verden var også gudene en del av naturen. Derimot i den [[Kristendom|kristne]] og [[Monoteisme|monoteistiske]] oppfatningen overgår Gud naturen. Det samme gjør mennesket, som er skapt i Guds bilde. I kosmisk forstand ble naturen nedgradert til en verktøy i Guds hånd. Kristendommen var påvirket av den greske filosofen [[Platon]] (rundt 428–348 før Kristus) som satte åndelighet høyere enn den sannselige verden, og disse teologiske konseptene ledet mot en viss forakt for den fysiske verden. Gud var ikke som de gamle gudene noe som kunne bli funnet i naturen. Naturen ble etter denne tenkningen et råmateriale gitt til menneskeheten for at de skulle være fruktbare og bli mange.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3}}

Med kristendommens utvikling i middelalderen ansees naturen og virkeligheten for å være skapt av Gud, og menneskene blir satt til å overskriden den. At Gud og mennesker står over naturen, er en meget orginal ide som aldri tidligere har oppstått innenfor en sivilisasjon. Menneskeheten ble med dette ikke lengre en uadskilelig del av naturen, men fikk sin eksistensberettigelse hinsides naturen og der frelse finnes i Guds rike.<ref name=Duc/>

Først i renesansen fikk begerepet ''natur'' fornyet interesse etter at oldtidens tekster ble studert. Alikevel ble ikke begrepet gjennstand for noen dypere analyse. Naturen ble sett på enten som Guds skaperverk, med sine fysiske krefter som regulerer verden eller en slags abstrakt kraft i motsettning til Gud. I det siste tilfellet ble naturen betraktet som en jordisk utsending av den guddommelige vilje.<ref name=Duc/>

Naturen var fra slutten av antikken billedliggjort i gudinnen [[Isis]], som senere ble til ideen om «moder jord».<ref name=Duc/>

=== Modernitetens natursyn ===
[[Fil:Charles Darwin by Julia Margaret Cameron, c. 1868.jpg|mini|Charles Darwin ga sin definisjon på natur: «Jeg mener med naturen bare den samlede handlingen og produktet av mange naturlover, og ved lover hendelsesforløpet slik det er fastslått av oss.»{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3–4}} {{byline|Julia Margaret Cameron }}]]

Den dualistiske og [[mekanistisk filosofi]] som preget den klassiske epoken i Europa radikaliserte naturoppfatningen.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3}} I denne filosofien forklares både levende og ikke-levende natur analogt med maskiner, for eksempel franskmannen [[René Descartes]] (1596–1650) som oppfattet alle ikke-menneskelige organismer som komplekse maskiner.<ref>Tranøy, Knut Erik: {{snl|mekanisk (filosofi)|Mekanisk (filosofi)}} 15. august 2020</ref> Spesielt via filosofer som [[Francis Bacon]] (1561–1626)) og Descartes, samt [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] påvirkninger gjorde dette synet seg gjeldene. Den materielle verden mistet gradvis sine guddommelige egenskaper og moralske verdi i Europa.{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3}}

Den svenske botanikkeren [[Carl von Linné]] (1707–1778) var eksponent for et ''naturteologisk natursyn'', der alt hadde en gudommelig opprinnelse. Alt i naturen var vakkert og hadde en hensikt, den hadde også et budskap og en dypere mening. Menneskets rolle var å tolke dette budskapet. Naturen var også skapt for mennesket, noe som innebar at mennesket kunne utnytte den. Dermed kunne dyr deles inn i nytte- og skadedyr. Siden naturen var skapt av den allmektige Gud, var den også perfekt på alle måter. For øvrig var denne oppfatningen den vanligeste på 1700-tallet.{{Sfn|Hessen|2008|s=13–18}}

Med [[den industrielle revolusjon]] oppstod et [[motkultur]]elt, [[Romantikken|romtantisk natursyn]] i de fleste industribyer i Europa på 1700- og 1800-tallet. Kjente filosofer bak denne tenkningen var den sveitsiske filosofen [[Jean-Jacques Rousseau]] (1712–1778), i Tyskland [[Johann Wolfgang von Goethe]] (1749–1832) og [[Friedrich von Schelling]] (1775–1854).{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3–4}}

Den tyske naturforskeren og filosofen [[Gottfried Leibniz]] (1646–1716) hadde samme natursyn som Linné. Leibniz så på naturen som et svært komplisert urverk, der alle tannhjulene var tilpasset hverandre. Imidlertid ville den som undersøkte naturen avdekket naturens kamp, der lidelse og voldsom død er vanlig. Dermed ble det etterhvert vanskelig å ha en optimistisk og naiv naturoppfatning. Således dukket [[det ondes problem]] fra teologien også opp i naturen. Den britisk naturforsker [[Charles Darwin]] (1809–1882) ble med sin banebrytende, og etterhvert svært innflytelsesrike evolusjonsteori, den som satte en stopper for naturteologiens natursyn.{{Sfn|Hessen|2008|s=13–18}}

En filosofisk retning, tilskrevet den antikke greske filosofen [[Tales fra Milet]] (omtrent 624–545 før Kristus), går ut på at alt som finnes i verden er fysisk. Den generelle ideen er at naturen til den faktiske verden (universet og alt i det) samsvarer med en viss tilstand, tilstanden til det å være fysisk. Retningen kalles [[fysikalisme]] og de som har denne oppfatningen benekter ikke at verden kan inneholde mange fenomener som ved første øyekast ikke virker fysiske, for eksempel fenomener av biologisk, psykologisk, moralsk, sosial eller matematisk natur. Men de insisterer likevel på at slike fenomener til syvende og sist er fysiske, eller i det minste har et viktig forhold til det fysiske.<ref>{{Kilde www | forfatter= Stoljar, Daniel | redaktør = Edward N. Zalta & Uri Nodelman | url= https://plato.stanford.edu/archives/fall2023/entries/physicalism/ | tittel= Physicalism | besøksdato= 28. november 2023 | utgiver= Stanford Encyclopedia of Philosophy Archive | arkiv_url= | dato = 25. mai 2021 }}</ref>

===Nåtidens bruk av ordet===
I de ulike brukene av ordet i nyere tid refererer ''natur'' ofte til [[geologi]] og [[Vilt|dyreliv]]. Naturen kan generelt referere til alle levende planter og dyr. I noen tilfeller kan natur også vise til prosessene forbundet med livløse gjenstander, ved at ting eksisterer og endres som følge av iboende prosesser, som for eksempel været og jordens geologi. Natur blir ofte forstått som «naturlig miljø» eller [[villmark]], altså vilde dyr, steiner, skog og generelt deler som ikke har blitt betydelig endret av menneskelig påvirkning, eller som finnes til tross for menneskelig innvirkning. Generelt ansees ikke produserte gjenstander og menneskelig samhandling som en del av naturen, med mindre de omtales som for eksempel «menneskelig natur» eller «hele naturen». Dette mer tradisjonelle begrep om naturlige ting som fortsatt kan finnes i dag innebærer en forskjell mellom det naturlige og det kunstige, med det kunstige er å forstå som det som er blitt skapt av en menneskelig [[bevissthet]] eller et sinn. Avhengig av den spesielle sammenhengen kan begrepet «naturlig» også skille seg fra det unnaturlige eller [[overnaturlig]].{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=3–6}}

{| class=wikitable
|+ Definisjoner av ordet ''natur'' i moderne vestlige ordlister.<ref name=Duc/>{{sfn|Ducarme|Couvet|2020|p=4}}
! Definisjon !! Motsatt konsept !! Egenskaper !! Tilhørighet til filosofi
|-
|Hele den fysiske virkeligheten, det som ansees upåvirket av mennesker og historie. || Kultur, alt som er kunstig, det som har en rasjonell hennsikt || Statisk. Eksluderer menneskeheten || Rot i kristen tradisjon, formulert av [[John Stuart Mill]]. Filosofier fra og med [[romantikken]] for eksempel [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]] og [[Karl Marx]]  fremmer denne forståelsen. [[Transcendentalisme]]n er også en retning som fremmer dette synet. Oppfatningen ligger til grunn for skillet mellom natur og kultur i vestlige akademiske institusjoner.
|-
| Hele universet, som sted for, kilden til og resultatet av alle fysiske fenomener (også mennesket selv, eller i det minste dets kropp). || Det overnaturlige, metafysiske og uvirkelige. || Statisk. Inkluderer menneskeheten. || Formulert av [[Aristoteles]] og Mill. Finnes i filosofiske retnigner som [[stoisisme]], [[atomisme]], [[epikurisme]] og [[taoisme]]. Det preger oppfatningene til [[René Descartes]], [[Francis Bacon]], [[Baruch de Spinoza]].
|-
|Kraft som skaper liv og vedvarende endring. || Motstand og [[entropi]]. || Dynamisk. Inkluderer menneskeheten. || Framtredende filosofer som bruker ordet i denne betydningen er [[Heraklit]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Friedrich Nietzsche]] og [[Charles Darwin|Darwin]]. Oppfatningen finnes igjen i [[vitalisme]]n.
|-
|Fysiske egenskaper som kjennetegner et levende eller dødt objekt, dets essens, innerste vesen eller egenart. || Forvandling, [[denaturering]] || Statisk. Inkluderer menneskeheten. || Meget utbredt og ikke mulig å tilordne noe spesifikk tradisjon.
|}

== Jorden ==
{{hoved|Jorden}}
[[Fil:The_Earth_seen_from_Apollo_17.jpg|mini|Den blå kulen (The Blue Marble), er et berømt bilde av [[jorden]], tatt i 1972 av mannskapet av [[Apollo 17]].]]

Jorden er den eneste [[planet]]en som en kjenner til har [[liv]]. I [[solsystemet]] er det den tredje planeten nærmeste solen. Det er den største steinplaneten og den femte største av planetene. Av de fire nærmeste planetene til solen, er jorden den største. Alle disse består av [[Mineral|mineraler]] og metall. Av planetene i solsystemet er det bare jorden som har vann på overflaten. Blant annet har jordens temperatur og forskjellige kjemikalier har gjort liv mulig.<ref name="Earth">{{Kilde www | forfatter= | url= https://science.nasa.gov/earth/facts/ | tittel= Earth | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= NASA | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref> 

Jorden roterer rundt sin egen akse i løpet av 23,9 timer, noe som skaper [[dag]] og [[natt]]. På sin bane rundt solen bruker den 365,25 dager. Jordens [[Aksehelning|akse heller]] med 23,4° i forhold til planet som jordbanen rundt solen danner, noe som  gir [[årstid]]er.<ref name="Earth"/> Jorden har en [[Månen|måne]], eller naturlig satellitt, som er omtrent en fjerdedel så stor som jorden. Månen bruker 27 dager på sitt omløp rundt jorden. Månen er betydelig større en hva en forventer for en naturlig sattelitt, noe som kan skyldes at den ble danne av en kollisjon mellom jorden og et legeme like stort som mars. Månen gir bedre forutsetninger for liv på jorden. Den reduserer jordaksens tendens til å vingle, noe som gjør jordens klima mer stabilt. Månen forårsaker også flo og fjære.<ref>{{Kilde www | forfatter= Davis, Josh | url= https://www.nhm.ac.uk/discover/factfile-the-moon.html| tittel= The Moon | besøksdato= 12. november 2023  | utgiver= Natural History Museum, London | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://science.nasa.gov/moon/ | tittel= The Moon | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= NASA | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref>

=== Historisk perspektiv ===
[[Fil:Pangea_animation_03.gif|mini|En animasjon som viser bevegelsen av kontinentene fra separasjonen av [[Pangea|Pangaea]] til i dag]]

Det er anslått at jorden ble dannet for 4,54 milliarder år siden fra [[Nebularhypotesen|solens nebula]]. Samtidig med at jorden oppstod ble også de andre planetene i solsystemet dannet.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Age of the Earth|etternavn=Dalrymple|fornavn=G. Brent|dato=1991|utgiver=Stanford University Press|isbn=978-0-8047-1569-0|utgivelsessted=Stanford}}</ref> Månen dannet seg omtrent 20 millioner år senere. Jordens ytre deler ble nedkjølt, noe som resulterte i dannelsen av en fast jordskorpe. Utgassing og [[Vulkan|vulkansk]] aktivitet ga opphav til den opprinnelige atmosfæren. Kondenserende [[vanndamp]], som for det meste eller i sin helhet kom fra [[is]] fra [[Komet|komete]]<nowiki/>r, dannet havene og andre vannkilder. Den svært energiske kjemien antas å ha produsert et selvreplikerende molekyl for rundt 4 milliarder år siden, noe som ga starten på levende organismer.<ref>{{Kilde www| tittel=Earth's Oldest Mineral Grains Suggest an Early Start for Life|utgiver=NASA Astrobiology Institute|dato= 24. desember 2001| url=https://astrobiology.nasa.gov/news/earths-oldest-mineral-grains-suggest-an-early-start-for-life/ |besøksdato=11. november 2023}}</ref>

Jorden har utviklet seg gjennom geologiske og biologiske prosesser som har etterlatt spor av forholdene som var opprinnelig. Den ytre overflaten er delt inn i flere sakte bevegelige [[Platetektonikk|tektoniske plater]]. Jordens indre er fortsatt aktivt, med en tykk plastisk mantle og en kjern av jern som genererer et [[magnetfelt]]. Denne jernkjernen består av en en fast indre del, og en flytende ytre del. Konvektiv bevegelse i kjernen genererer [[Elektrisitet|elektriske strømmer]] via induksjon, og strømmen i sin tur genererer det [[Jordens magnetfelt|geomagnetiske feltet]].

Kontinenter ble dannet for deretter å bli brutt opp etter som jordens overflate ble omformet over hundrevis av millioner av år. Av og til har overflaten rekombinert slik at det har oppstått et [[superkontinent]]. For omtrent 750 millioner år siden begynte det tidligste kjente superkontinentet [[Rodinia]] å brytes opp i mindre stykker. Kontinentene ble senere rekombinerte slik at Pannonia oppstod, men det ble brudt opp for rundt 540 millioner år siden. Til sist ble [[Pangaea]] dannet, og dette igjen brøt seg opp for omtrent 180 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|first=J.B.|last=Murphy|author2=R.D. Nance|date=2004|url=http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble|title=How do supercontinents assemble?|journal=American Scientist|volume=92|issue=4|doi=10.1511/2004.4.324|page=324|accessdate=2023-11-30|archivedate=2011-01-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110128224011/http://www.americanscientist.org/issues/page2/how-do-supercontinents-assemble}}</ref>

I [[Proterozoikum|Neoproterozoik-tiden]] ble store deler av jorden dekket av isbreer og iskapper på grunn av lave temperaturer. Hypotesen om denne klimahendelsen har blitt kalt [[snøballjorden]], og er av særlig interesse ettersom den går forut for den kambriske eksplosjonen der flercellete livsformer begynte å sprede seg for rundt 530–540 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Proterozoic Biosphere|etternavn=Kirschvink|fornavn=J.L.|dato=1992|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-36615-1|redaktør-etternavn=J.W. Schopf|utgivelsessted=Cambridge|kapittel=Late Proterozoic Low-Latitude Global Glaciation: The Snowball Earth|kapittel-url=http://www.gps.caltech.edu/~jkirschvink/pdfs/firstsnowball.pdf}}</ref>

Siden den kambriske eksplosjonen har det vært fem identifiserte masseututryddelser.<ref>{{Cite journal|last=Raup|first=David M.|author2=J. John Sepkoski Jr.|date=mars 1982|title=Mass extinctions in the marine fossil record|url=https://semanticscholar.org/paper/9442a415ed7dec89a6294a4a449ec6500dc6f9a3}}</ref> Den siste store massenutryddelsen skjedde for 66 millioner år siden, da et meteorittnedslag sannsynligvis forårsaket utryddelse av [[dinosaurer]] og andre store reptiler. Dog ble små dyr som pattedyr ikke berørt. I løpet av de siste 66 millioner årene har det vært en utvikling av  mange forskjellige pattedyr.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/isbn_9780684810874/page/145|tittel=What is Life?|etternavn=Margulis|fornavn=Lynn|etternavn2=Dorian Sagan|dato=1995|utgiver=Simon & Schuster|isbn=978-0-684-81326-4|utgivelsessted=New York|side=[https://archive.org/details/isbn_9780684810874/page/145 145]}}</ref>

For flere millioner år siden fikk en art av liten afrikansk ape evnen til å stå oppreist. Den etterfølgende utviklingen av menneskeliv og utviklingen av jordbruk og videre [[sivilisasjon]] har gjort mennesker i stand til å påvirke jorden raskere enn noen tidligere livsform. Mennesket er i stand til å påvirke både naturen og antallet andre organismer, samt det globale klimaet.<ref name="Margulis1995">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/isbn_9780684810874|tittel=What is Life?|etternavn=Margulis|fornavn=Lynn|forfatter-lenke=Lynn Margulis|etternavn2=Dorian Sagan|dato=1995|utgiver=Simon & Schuster|isbn=978-0-684-81326-4|utgivelsessted=New York}}</ref> I sammenligning tok det store [[oksygenkatastrofen]], som oppstod da alger sprede seg i [[siderium]], trengte denne hendelsen omtrent 300 millioner år for å utvikle seg.

Den nåværende perioden er klassifisert som en del av en masseutryddelseshendelse omtalt som [[den sjette masseutryddelse]], og er den raskeste som noensinne har skjedd.<ref>{{cite journal|author = Diamond J|title = The present, past and future of human-caused extinctions|journal = Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci|volume = 325|issue = 1228|pages = 469–476; discussion 476–477|date = 1989|pmid = 2574887|doi = 10.1098/rstb.1989.0100|last2 = Ashmole|first2 = N. P.|last3 = Purves|first3 = P. E.|bibcode = 1989RSPTB.325..469D|doi-access = }}</ref><ref>{{cite journal|author = Novacek M|author2 = Cleland E|title = The current biodiversity extinction event: scenarios for mitigation and recovery|journal = Proc Natl Acad Sci USA|volume = 98|issue = 10|date = 2001|pmid = 11344295|doi = 10.1073/pnas.091093698|pmc = 33235|bibcode = 2001PNAS...98.5466N|pages = 5466–5470|doi-access = free}}</ref> Menneskenes påvirkning av biosfæren kan føre til at halvparten av alle arter kan forsvinne innen de neste 100 år.<ref>{{cite journal|title=The mid-Holocene extinction of silver fir (Abies alba) in the Southern Alps: a consequence of forest fires? Palaeobotanical records and forest simulations | doi=10.1007/s00334-006-0051-0 |date=2006 |last1=Wick |first1=Lucia|last2=Möhl|first2=Adrian| journal=Vegetation History and Archaeobotany |volume=15 |issue=4|pages=435–444|s2cid=52953180|url=http://doc.rero.ch/record/309852/files/334_2006_Article_51.pdf }}</ref>

== Atmosfær, klima og vær ==
{{hoved|Drivhuseffekt|Jordens atmosfære|Klima|Vær (meteorologi)}}

[[File:Lightnings_sequence_2_animation-wcag.gif|mini|[[Lyn|Lynutladninger]] i forbindelse med tordenvær.]]

De mest fremtredende klimatiske egenskapene på jorden er de to store polarområdene, to relativt smale [[Temperert klima|tempererte]] soner og en bred [[Ekvator|ekvatorial]] tropisk til [[Subtropisk klima|subtropisk]] region.<ref>{{Kilde www|url = https://blueplanetbiomes.org/climate.php | tittel=Climate |besøksdato= 11. november 2023 |arkiv-url= | dato= 2020 }}</ref> Nedbøren varierer mye over planeten fra regioner med flere tusen mm nedbør per år til mindre enn én millimeter. 71 % av jordens overflate er dekket av havet som inneholder salt. Resten av jorden består av kontinenter og øyer, der størsteparten av landmassene ligger på den nordlige halvkule.

[[Jordens atmosfære]] er avgjørende for [[biosfære]]n, det vil si alt levende liv på jorden. Det tynne gasseslaget som omhyller jorden holdes på plass av tyngdekraften. Luften består hovedsakelig av [[nitrogen]], [[oksygen]], [[vanndamp]] og små mengder [[karbondioksid]], [[argon]], samt flere andre gasser. Atmosfærens trykk reduseres oppover. [[Ozonlaget]] spiller en viktig rolle ved å begrense mengden [[Ultrafiolett stråling|ultraviolett]] (UV) stråling som når jordens overflate. Arvestoff ([[DNA]]) skades  lett av UV-lys, slik at begrensning av denne strålingen er vesentlig for livet på jordens overflate. Atmosfæren holder også på varme i løpet av natten, noe som jevner ut døgntemperaturen.

=== Vær ===
[[Fil:Dszpics1.jpg|miniatyr|En tornado i sentrale [[Oklahoma]].]]

Værfenomener forekommer nesten utelukkende i den nedre delen av atmosfæren, kalt [[troposfæren]].<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Environmental Science: Problems, Connections and Solutions|etternavn=Miller|etternavn2=Spoolman|fornavn2=Scott|dato=28. september 2007|utgiver=Cengage Learning|isbn=978-0-495-38337-6}}</ref> Været påvirkes av årstidene, noe som skyldes at [[Aksehelning|jordakse]]n er skråstilt relativt til jordens baneplan rundt solen. En del av året er den nordlige halvkule vent nærmere solen og den sørlige delen vendt vekk. Når solen er høyere opp på himmelen fås kraftigere solinnstråling og større oppvarming. Dermed fås sommer på den nordlige halvkule og vinter på den sørlige delen. Denne eksponeringen skifter etter hvert som jorden roterer i sin bane, og et halvår senere er situasjonen omvendt.<ref name="Earth"/>

Vær er et [[Kaosteori|kaotisk system]] som lett kan endres av små [[Naturmiljø|miljøendringer]], dermed kan nøyaktige værprognoser bare forutsi været noen få dager fremover.<ref name="Tropical Ocean">{{Kilde www|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2001/04/010406073554.htm | tittel=Tropical Ocean Warming Drives Recent Northern Hemisphere Climate Change | besøksdato= 11. november 2023 | dato= 6. april 2001 }}</ref>

Været kan ha skadelige effekter. Ekstreme værforhold, som [[tornado]]r og [[Tropisk syklon|sykloner]] kan frigjøre mye energi på sin ferd og forårsake store ødeleggelser. Vegetasjonen på jordoverflaten har utviklet seg avhengig av årets sesongvise variasjoner, og plutselige endringer som varer bare noen få år kan ha en dramatisk effekt, både på vegetasjonen og på dyrene som er avhengig av vegetasjon for å få næring.

=== Drivhuseffekt og Klima ===
[[Fil:Köppen-vereinfacht.svg|mini|Verdenskart over [[Köppens klimaklassifisering]].]]

[[Drivhuseffekt]]en er en prosess der varme fanges nær jordens overflate av gasser i atmosfæren som kalles [[klimagass]]er. En kan meget enkelt sammenligne klimagassene med et teppe som omslutter jorden, og bidrar til å opprettholde en varmere temperatur enn den ellers ville ha hatt. Klimagasser består av karbondioksid, [[metan]], ozon, [[Dinitrogenoksid|lystgass]], [[klorfluorkarbon]]er og vanndamp.<ref name="Shaftel">{{Kilde www | forfatter= Shaftel, Holly | url= https://climate.nasa.gov/faq/19/what-is-the-greenhouse-effect/ | tittel= What is the greenhouse effect? | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= NASA's Jet Propulsion Laboratory | arkiv_url= | dato = 8. november 2023| format= }}</ref>

Klima er en betegnlese for langsiktige trender for været. Ulike faktorer påvirker klimaet, som havstrømmer, [[albedo]], innhold av klimagasser, variasjoner i solens lysstyrke og endringer i jordens bane. Slike påvirkninger kalles for [[klimapådriv]]. Konsentrasjonen av vanndamp i atmosfæren er sterkt temperaturavhengig, og den omtales som en [[tilbakekoblingsmekanisme (klima)|tilbakekoblingsmekanisme]], fordi den forsterker effekten av detklimapådrivet som i utgangspunktet forårsaket oppvarmingen.<ref name="Shaftel"/><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.bgs.ac.uk/discovering-geology/climate-change/what-causes-the-earths-climate-to-change/ | tittel= What causes the Earth's climate to change? | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= British Geological Survey | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref> 

Atmosfæren er den delen av klimasystemet som er mest variabel. Luftmassene er i stadig bevegelse noe som omfordeler varmeenergi.<ref name="All About Climate"/> Havet i seg selv og havstrømmene er viktige faktorer som bestemmer klimaet, spesielt de store [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjonen]] i havdypene som distribuerer varmeenergi fra hav ved ekvator til polarområdene. Disse strømmene bidrar til å moderere temperaturforskjellene mellom vinteren og sommeren i tempererte områder. Uten omfordeling av varmeenergi via havstrømmer og atmosfæren ville tropene også være mye varmere, og polarområdene mye kaldere.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://oceanexplorer.noaa.gov/facts/climate.html | tittel= How does the ocean affect climate and weather on land? | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = | format= }}</ref>

Klimaet i en region avhenger av en rekke faktorer, og da spesielt breddegrad. Et bånd horisontalt på jordklodens overflate med lignende klimatiske egenskaper danner en klimaregion. Det finnes en rekke slike regioner, fra [[Tropisk klima|tropiske klimaet]] ved ekvatoren til [[arktisk klima]] på nordlige og sørlige kalotter.<ref name="All About Climate"/> [[Köppens klimaklassifisering]] er et mye brukt system for klassifisering av jordens klimasoner.

Basert på historiske og geologiske data er det kjent at jorden har gjennomgått drastiske klimaendringer i fortiden, blant annet [[Istid|istider]].<ref name="All About Climate">{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/all-about-climate/ | tittel= All About Climate | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver=National Geographic | arkiv_url= | dato = 2023| format= }}</ref>

== Vann på jorden ==
{{hoved|Vann}}

[[Fil:Waves at La Corniche.jpg|mini|Bølger som bryter mot klippene ved [[Sète]], Frankrike. {{byline|Christian Ferrer}}]]
[[Fil:Cataratas Victoria, Zambia-Zimbabue, 2018-07-27, DD 04.jpg|mini|[[Victoriafallene]] i [[Zambezi|Zambezielven]] mellom [[Zambia]] og [[Zimbabwe]]. {{byline|Diego Delso}}]]

Vann består av [[hydrogen]] og [[oksygen]] (H<sub>2</sub>O) og er avgjørende for alle kjente former for liv.<ref>{{Kilde www | forfatter=Sargen, Molly | url= https://sitn.hms.harvard.edu/uncategorized/2019/biological-roles-of-water-why-is-water-necessary-for-life/ | tittel= Biological Roles of Water: Why is water necessary for life? | besøksdato= 11. november 2023 | utgiver= Harvard University | arkiv_url= | dato = 26. september 2019| format= }}</ref> På jorden finnes vann hovedsakelig i hav og andre store ansamlinger, der 1,7 % av vannet finnes i jordskorpen som [[akvifer]] og 0,001 % i luften som damp, skyer og [[nedbør]]. Havene inneholder 97 % av alt overflatevann, [[Isbre|isbreer]], polare iskapper og overflater dekket av permanent snø utgjør 1,7 %. Andel overflattevann som innsjøer utgjør 0,013 %. Bare 2,5 % av alt vann på jorden er ferskvann og det meste av dette er bundet opp som is og snø, eller befinner seg i jordskorpen.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.usgs.gov/special-topics/water-science-school/science/where-earths-water | tittel= Where is Earth's Water? | besøksdato= 12. november 2023  | utgiver= U.S. Geological Survey | arkiv_url= | dato = 6. juni 2018 | format= }}</ref> Den delen av jorden som har med vann å gjøre kalles [[hydrosfære]]n.

Vannets kretsløp drives av fordampning fra jordoverflaten og nedbør. Gravitasjonen sørger for at vannet kommer tilbake til havet. Bare en meget liten del av vannet går gjennom økosystemene, altså tas opp av planter og dyr. Sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren bestemmer mye av fordelingen av nedbøren på jordoverflaten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fimreite, Norvald | utgivelsesår = 1997 | tittel = Innføring i økologi | isbn = 8252147852
| utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073100080 | side=35–37}}</ref>

=== Hav ===
Havet er en stor ansamling av saltholdig vann og en hovedkomponent i hydrosfæren. Gjennomsnittlig dybde for havet er 3720 m.<ref name="Ocean">{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/ocean/ | tittel= Ocean | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref> Havområdene deles inn i [[Stillehavet]], [[Atlanterhavet]], [[Indiahavet]] og [[Polhavet]], men utgjør uansett en global, sammenhengende vannmasse kalt [[verdenshav]]et og som skiller verdensdelene.<ref> Barthel, Knut: {{snl|verdenshav|Verdenshav}}  28. mars 2023</ref> Havet har avgjørende betydning for klima og primærproduksjonen (produksjon av biomasse) på jorden. Havdypene har store fjellkjeder og dype kløfter, men mesteparten av havbunnen er ikke kartlagt eller utforsket. Vitenskapen kjenner rundt 226 000 arter av planter og dyr i havet, men det er antatt at 90 % av artene er uoppdaget.<ref name="Ocean"/>

Små områder av havene kalles sjøer, gulfer, bukter, viker eller lignende. Det finnes også saltholdige innsjøer, som er mindre innsjøer som ikke har forbindelse til verdenshavet. To eksempler på salte innsjøer er [[Aralsjøen]] og [[Store Saltsjø]].

=== Innsjøer ===
En innsjø er en dypgående [[landform]] fylt med vann på jordoverflaten. Vannet beveger seg sakte eller det kan være stillestående i en innsjø. På jorden anses en ansamling av vann å være en innsjø når det ikke er en del av havet, er større og dypere enn en dam og får tilførsel av nytt vann fra elver.<ref>{{Kilde www| forfatter = Lane, Robert K. | url=https://www.britannica.com/science/lake | tittel=Lake (physical feature) | besøksdato=11. november 2023 | dato = 4. november 2023 |utgiver =Britannica }}
</ref> 

Naturlige innsjøer på jorden finnes vanligvis i fjellområder, [[Riftdal|riftsoner]] og områder som har eller har hatt [[isbre]]er. Andre innsjøer finnes i [[Endorheisk bekken|endorheiske bassenger]] eller langs elver. Alle innsjøene er midlertidige sett over geologiske tidsskalaer, fordi de sakte blir fylt med sedimenter eller utdypningen forsvinner på annet vis.

=== Vassdrag ===
En elv er en naturlig vannløp som drives av gravitasjonen, vanligvis med [[ferskvann]], som strømmer mot et hav, en innsjø eller en annen elv. Elver skaper erosjon og former landskapet de strømmer gjennom. Vann i en elv stammer fra [[nedbør]] gjennom [[overflateavrenning]], akkumulering av [[grunnvann]] i jordsmonn, kilder i undergrunnen eller smeltevann fra is og snø. I vannmassene er det ofte salter og næringsstoffer som gir næring til planter og dyreliv. Noen av jordens habitater med størst biodiversitet finnes langs elver. Det er estimert at alle verdens elver til sammen tilfører havet 3,6 milliarder tonn salt i året.<ref name="River">{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/river/ | tittel= River | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref>

Mindre elver kalles bekk eller å, dog er ingen generell regel som definerer disse klassifiseringene. Bekker er viktige forbindelser i [[vannets kretsløp]], de virker til å opplagring av grunnvann, samt at de fungerer som korridorer for fisk og annet dyreliv.

== Liv ==
{{hoved|Liv|Biosfæren}}

[[Fil:Diversity_of_plants_(Streptophyta)_version_2.png|mini|Et utvalg av forskjellige [[Flora (botanikk)|plantearter]]]]
[[Fil:Animal_diversity.png|mini|Et utvalg av ulike [[Art|dyrearter]]]]

Selv om det ikke finnes noen universell enighet om definisjonen av liv, er disse syv punktene en mulig definisjon: program ([[DNA]]), improvisasjon (responser på miljøet), oppdeling, energi, regenerering (formering), tilpasningsevne og skjerming (kjemisk kontroll og selektivitet). En enklere beskrivelse er at liv er et materialsystem som gjennomgår [[Formering|reproduksjon]], [[mutasjon]] og [[naturlig seleksjon]].<ref>{{Kilde artikkel | forfattere =   McKay, Chris P | tittel = What is life – and how do we search for it in other worlds? | publikasjon = PLoS Biol. | utgiver = National Library of Medicine |  år = 2004 | bind = 2 | hefte = 9 | sider =  | doi = 10.1371/journal.pbio.0020302 | url = https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC516796/ | format= | ISSN = }}</ref> Det kan også sies at livet er selve kjennetegnet for alle [[Organisme|organismer]].

Hele jorden inneholder over 1,1 billioner tonn med biomasse, altså alle livsformer, som lever i ulike miljøer innenfor biosfæren. Tallet har vært nokså konstant over lengre tid.<ref>{{Kilde www | forfatter= Stone, Maddi | url= https://www.nationalgeographic.com/environment/article/human-made-materials-now-equal-weight-of-all-life-on-earth | tittel= Human-made materials now equal weight of all life on Earth | besøksdato= 30. november 2023 | utgiver= National Geographic | arkiv_url= | dato = 9. desember 2020}}</ref>

Rundt ni tiendedeler av den totale biomasse på jorden er planteliv, som dyrelivet i stor grad avhenger av for sin eksistens.<ref name=>{{Kilde www | forfatter= Joyard, Jacques | url= https://www.encyclopedie-environnement.org/en/life/distribution-biomass-planet/ | tittel= Distribution of biomass on the planet | besøksdato= 14. november 2023 | utgiver= Encyclopedie of the Environnement | arkiv_url= | dato = 28. april 2023 | format= }}</ref> Mer enn 2 millioner arter av plante- og dyreliv har blitt identifisert til nå, og det anslås at det faktiske antall eksisterende arter varierer fra flere millioner til godt over 50 millioner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.physicalgeography.net/fundamentals/9h.html | tittel=Introduction to the Biosphere: Species Diversity and Biodiversity | utgiver= University of British Columbia Okanagan | besøksdato=14. november 2023 | dato= 7. mai 2009 | fornavn=Michael|etternavn=Pidwirny }}</ref><ref>"Animal." World Book Encyclopedia. 16 vols. Chicago: World Book, 2003. This source gives an estimate of from 2 to 50&nbsp;million.</ref><ref>{{Kilde www| utgiver= ScienceDaily | url=https://www.sciencedaily.com/releases/2003/05/030526103731.htm | tittel=Just How Many Species Are There, Anyway? | besøksdato= 14. november 2023 | dato= 26. mai 2003 }}</ref>

=== Evolusjon ===
[[Abiogenese|Livets opprinnelse]] på jorden er ikke godt forstått, men det er kjent at det oppstod for minst 3,5 milliarder år siden, under hadé- eller arkeisk [[Eon (geologi)|eon]] på en jord som hadde et vesentlig annet miljø enn det som finnes i dag.<ref name="Origin1">{{Cite journal|last1=Schopf|first1=J. William|last2=Kudryavtsev|first2=Anatoliy B.|last3=Czaja|first3=Andrew D.|last4=Tripathi|first4=Abhishek B.|title=Evidence of Archean life: Stromatolites and microfossils|journal=Precambrian Research| volume=158| issue=3–4| year=2007| pages=141–155|doi=10.1016/j.precamres.2007.04.009|bibcode=2007PreR..158..141S}}</ref><ref name="Origin2">{{Cite journal|last1=Schopf|first1=JW|year=2006|title=Fossil evidence of Archaean life|doi=10.1098/rstb.2006.1834|journal=Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci|volume=361|issue=1470|pages=869–885}}</ref><ref name="RavenJohnson2002">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/biologyrave00rave|tittel=Biology|etternavn=Raven, Peter Hamilton|etternavn2=Johnson, George Brooks|dato=2002|utgiver=McGraw-Hill Education |isbn=978-0-07-112261-0|side=[https://archive.org/details/biologyrave00rave/page/68 68]}}</ref><ref name="Line">{{Cite journal|last1=Line, M.|title=The enigma of the origin of life and its timing|journal=Microbiology|volume=148|issue=Pt 1|pages=21–27|doi=10.1099/00221287-148-1-21}}</ref> Livsformene som fantes da hadde de grunnleggende egenskapene for selvreplikasjon og arv. Når livet først hadde oppstått førte evolusjonsprosessene til at [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]] ga utvikling av stadig mer mangfoldige livsformer.

Arter som ikke kunne tilpasse seg det skiftende miljøet og konkurransen fra andre livsformer, døde ut og forsvant. Kunnskaper fra fossiler gir bevis for eksistens av mange av disse eldre artene. Nåværende fossil- og DNA-beviser viser at alle eksisterende arter kan spore sin kontinuerlig livslinje tilbake til de første primitive livsformer.<ref name="Line"/>

Da planter utviklet seg slik at [[fotosyntese]] oppstod, kunne solenergien tas opp og dermed skape forhold som førte til utvikling av mer komplekse livsformer.<ref>{{Kilde www|url=https://phys.org/news/2016-03-photosynthesis-ancient-thought.html | utgiver = Phys.org| dato= 15. mars 2016  |tittel=Photosynthesis more ancient than thought, and most living things could do it|besøksdato= 14. november 2023 }}</ref> [[Oksygen]]gass hopet seg opp i atmosfæren som resultat av fotosyntesen og ga etter hvert opphav til [[ozonlaget]]. For mange arter som fantes på den tiden ble den nye atmosfæresammensetningen ødeleggende, derav navnet [[oksygenkatastrofen]]. Utvikling av mindre celler i større organismer resulterte i utvikling av enda mer komplekse celler, kjent som [[eukaryoter]].<ref>{{cite journal |url = https://journals.ametsoc.org/view/journals/atsc/22/3/1520-0469_1965_022_0225_otoaro_2_0_co_2.xml | first=L. V. |last=Berkner |author2=L. C. Marshall |date=mai 1965 |title=On the Origin and Rise of Oxygen Concentration in the Earth's Atmosphere |journal=Journal of the Atmospheric Sciences |volume=22 |issue=3 |pages=225–261|doi=10.1175/1520-0469(1965)022<0225:OTOARO>2.0.CO;2 |bibcode=1965JAtS...22..225B |doi-access=free }}</ref>{{Sfn|Hessen|2008|s=13–18}} Celler i kolonier ble stadig mer spesialisert, noe som resulterte i flercellede organismer. Med utvikling av ozonlaget som absorberte skadelig [[Ultrafiolett stråling|ultraviolett stråling]], tok livet til å kolonisere overflaten på jorden.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Grenfell, John Lee m.fl. | tittel = Co-Evolution of Atmospheres, Life, and Climate | publikasjon = Astrobiology | år = 2010 | bind = 10 | hefte = 1 | sider = 77–88 | doi = 10.1089/ast.2009.0375 | url = https://www.researchgate.net/publication/42388212_Co-Evolution_of_Atmospheres_Life_and_Climate | format= | ISSN = }}</ref> En sier derfor at de livgivende forholde på jorden er skapt og oppretholdt  av livet selv.{{Sfn|Hessen|2008|s=138–146}}

I tillegg til at atmosfærens oksygen er avgjørende for liv, er [[nitrogen]]et i luften også av essensiell betydning. Det finnes bare noen få grupper av bakterier som kan binde atmosfærisk nitrogen til [[aminosyre]]r som kan utnyttes som næring for planter og dyr. Nitrogenforbindelser er blant annet grunnlaget for [[protein]], som utgjør en stor del av dyrenes kroppsmasse. Etter at nitrogenforbindelsene har gått gjennom næringskjedene, finnes det andre [[Bakterier|bakteriegrupper]] som bryter ned bestanddelene slik at rent nitrogenet går tilbake til atmosfæren.{{Sfn|Hessen|2008|s=138–146}}

=== Mikrober ===
Den første livsformen som utviklet seg på jorden var [[Mikroorganisme|mikrober]], og de forble den eneste livsformen til for omtrent en milliard år siden da flercelle organismer begynte å dukke opp.<ref>{{cite journal | author = Schopf J|title = Disparate rates, differing fates: tempo and mode of evolution changed from the Precambrian to the Phanerozoic |journal = Proc Natl Acad Sci USA|volume = 91|issue = 15|pages = 6735–42|date = 1994|pmid = 8041691|doi = 10.1073/pnas.91.15.6735 | pmc = 44277 |bibcode = 1994PNAS...91.6735S|doi-access = free}}</ref> Mikroorganismer er encellede organismer som generelt er mikroskopiske, og mindre enn det menneskelige øye kan se. Mikroorganismer utgjøres av [[bakterier]], [[Sopper|sopp]], [[Arkebakterier|arkeer]] og [[protoktister]].

Mikroorganismer finnes nesten overalt på jorden der det er flytende vann, også i jordens indre.<ref>{{Cite journal|author=Szewzyk U|author2=Szewzyk R|author3=Stenström T|title=Thermophilic, anaerobic bacteria isolated from a deep borehole in granite in Sweden|doi=10.1073/pnas.91.5.1810|journal=Proc Natl Acad Sci USA |volume=91 |issue=5 |pages=1810–1813 |date=1994| pmid=11607462|pmc=43253| bibcode =1994PNAS...91.1810S}}</ref> De reproduserer seg både raskt og i store mengder. Kombinasjonen av høy mutasjonsrate og [[horisontal genoverføring]] gjør dem svært tilpasningsdyktige og i stand til å overleve i nye miljøer, endog i [[verdensrommet]].<ref>{{Cite journal|author=Wolska K|title=Horizontal DNA transfer between bacteria in the environment|journal=Acta Microbiol Pol|volume=52|issue=3|pages=233–243|date=2003|pmid=14743976}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Horneck G|title=Survival of microorganisms in space: a review|url=https://archive.org/details/sim_advances-in-space-research_1981_1_14/page/39|journal=Adv Space Res|volume=1|issue=14|pages=39–48|date=1981|pmid=11541716|doi=10.1016/0273-1177(81)90241-6}}</ref> De utgjør en viktig del av jordens økosystem. Imidlertid finnes det også mange mikroorganismer som er [[patogen]]e (sykdomsfremkallende).

=== Planter og dyr ===
Planter er flercellet livsformer som ved hjelp av fotosyntesen produserer næring i form av [[glukose]] (en egenskap som alle planter har, unntatt noen parasittiske planter og underjordiske orkideer). Fotosyntesen er en prosess der kjemisk energi produseres fra vann, [[mineral]]er og karbondioksid ved hjelp av energi fra sollys. Planter har hovedsakelig ubegrenset vekst, de har celler som inneholder [[cellulose]] i veggene og derfor til en viss grad er stive, de har ikke bevegelsesorganer, noe som resulterer i en tilnærmet stasjonær eksistens og de har ikke noe nervesystem. Mange planter har blomst, stengel, blad og røtter.<ref name="Plant">{{Kilde www | forfatter= Schmid, Rudolf , Rothwell, Gar W. , Dickison, William C. , Yopp, John H. , Lambers, Hans and Woodwell, George M. | url= https://www.britannica.com/plant/plant | tittel= Plant | besøksdato= 15. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 8. august 2023 | format= }}</ref><ref name="Plante">Nyléhn, Jorun; Høiland, Klaus; Nordal, Inger og Sunding, Per: {{snl|plante|Plante}} (16. desember 2021)</ref>

Planter er grunnlag for nesten alt liv på jorden fordi plantene lager næring ved hjelp av energi fra sollys. I neste omgang blir planter spises av planteetende dyr ([[Planteetere|herbivorer]]) som igjen blir spist av kjøttetende dyr ([[Kjøtteter|karnivorer]]).<ref name="Plante"/>

Kjennetegn ved dyr er at de har muskelvev og evne til forflyttelse. Mobilitet er viktig for hvordan en organisme får næringsstoffer til vekst og reproduksjon. Dyr beveger seg vanligvis på en eller annen måte for å livnære seg av andre levende organismer, men noen spiser dødt organisk materiale ([[Alteter|omnivor]]). Det finnes også dyr som er i stand til å få sin næring fra fotosyntese ved at de lever i symbiose med alger. Dyrense mobilitet har gjort at de har utvikling langt mer avanserte sanser og intern kommunikasjon, enn det som finnes i planter eller sopp.<ref>{{Kilde www | forfatter= Maiorana, Virginia C. og Valen, Leigh M. Van. | url= https://www.britannica.com/animal/animal | tittel= Animal | besøksdato= 15. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 31. oktober 2023 | format= }}</ref>

=== Mennesket ===
[[Menneske]]t, eller ''Homo sapiens'', oppstod i Afrikas skoger, for omtrent 300 000 år siden. For mer enn hundre tusen år siden begynte menneskene å utvandre fra Afrika og etter hvert innta hele verden. Mennesket er en art primater kjennetegnet av oppreist gange, stor hjerne og lang barndom. Andre egenskaper er evne til abstrakt tenkning, tale, bruk av hendene, kumulativ kultur og sosial organisering ofte basert rundt familie. Samspillet mellom hånd og hjerne er det viktigste grunlaget for menneskets kulturskapende evne. Fra siste del av eldre steinalder (rundt 50 000–12 000 år siden) har det oppstått tusenvis av forskjellige levevis og kulturer.<ref> Haugen, Ludwig K.,  Walberg, Fred  og Schackt, Jon: {{snl|mennesket|Mennesket}} 7. juni 2023</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/topic/human-being | tittel= Human being | besøksdato= 21. november 2023 | utgiver= The Encyclopedia Britannica| arkiv_url= | dato = 15. november 2023| format= }}</ref>

Afrikas savanner med gressletter og spredde trær, har preget menneskets psyke. I dette landskapet fant de tidlige menneskene vann, fisk, muslinger, byttedyr og ly. Selv om mennesket fant leveområder overalt på jorden, har åpne landskap vært betraktet som livgivende og appelerende. En mener at det kan forklare hvorfor mennesker har en hang til å lage store hager og parker som etterligner noen av det en finner i savannelandskapet.{{Sfn|Hessen|2008|s=26–35}} Studier av mennesker fra vidt forskjellige kulturer har vist at åpne landskaper appelerer sterkt til de flest. Det mener en viser menneskets generell estetisk hang til natur.{{Sfn|Hessen|2008|s=35–48}}

== Økosystemer ==
{{hoved|Økosystem|Biom|Biosfære}}

[[Fil:View_of_loch_lomond.JPG|mini|[[Loch Lomond]] i Skottland danner et relativt isolert økosystem. Fiskfolket i denne innsjøen har forble uendret i en veldig lang periode.<ref>{{Cite journal|last=Adams|first=C.E.|title=The fish community of Loch Lomond, Scotland: its history and rapidly changing status | journal = Hydrobiologia | date=1994|volume=290|issue=1–3|pages=91–102|url=http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=3302548|doi=10.1007/BF00008956}}</ref>]]

[[Biosfære|Biosfæren]] er den delen av jordens ytre deler, som land, berggrunn, vann, luft og atmosfære, der livet oppstår og utfolder seg, og som [[Biologi|biotiske]] prosesser igjen endrer eller transformerer. Fra et bred geofysisk synspunkt er biosfæren det globale økologiske systemet der alle levende vesener og deres relasjoner inngår, også vekselvirkning med delene av [[litosfære]]n (berggrunnen), [[hydrosfære]]n (vann) og [[atmosfære]]n (luft) inngår. Biosfæren består ut fra denne definisjonen både av levende organismer (''biota'') og de livløse delene (''abiotiske'').<ref>{{Kilde www | forfatter= Thompson, John N. , Gates, David M. og Thompson, Michael B. | url= https://www.britannica.com/science/biosphere | tittel= Biosphere | besøksdato= 30. november 2023| utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 3. november 2023 }}</ref>

[[Økosystem]]er består av en rekke levende og uorganiske komponenter som fungerer i et samvirke. Strukturen og sammensetningen bestemmes av ulike [[Naturmiljø|miljøfaktorer]] som henger sammen med hverandre. Variasjoner i disse faktorene fører til dynamiske endringer i et økosystem. Noen av de viktigste komponentene er [[jord]], [[atmosfære]], solstråling (energi), vann og levende organismer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.physicalgeography.net/fundamentals/9j.html|tittel=Introduction to the Biosphere: Introduction to the Ecosystem Concept| besøksdato= 12. november 2023 | fornavn=Michael | etternavn=Pidwirny | utgiver= University of British Columbia }}</ref>

I økosystemet er arter forbundet og avhengig av hverandre i en [[næringskjede]]r, hvor det utveksles energi og stoff mellom individer og deres miljø.<ref>{{Kilde www|url=http://www.physicalgeography.net/fundamentals/9d.html|tittel=Introduction to the Biosphere: Organization of Life| besøksdato= 12. november 2023 | fornavn=Michael|etternavn=Pidwirny | utgiver= University of British Columbia}}</ref> Hver faktor i et økosystem avhenger av alle andre faktorer, enten direkte eller indirekte. En endring av for eksempel temperaturen i et økosystem vil ofte påvirke hvilke planter som vil vokse der. Dyr som er avhengige av planter for mat og ly, må tilpasse seg endringene, flytte til et annet økosystem eller gå til grunne.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/ecosystem/ | tittel= Ecosystem | besøksdato= 12. november 2023 | utgiver=  National Geographic| arkiv_url= | dato = 2023 | format= }}</ref> 

En lite økosystem kalles et mikroøkosystem. For eksempel kan et mikrosystem være en stein på bakken og alt livet under den. Et ''makroøkosystem'' kan involvere en hel [[økoregion]], med sitt tilhørende nedbørfelt.<ref>{{Cite journal|last=Bailey|first=Robert G.|date=April 2004|title=Identifying Ecoregion Boundaries|journal=Environmental Management|volume=34|pmid=15883869|issue=Supplement 1|url=http://www.fs.fed.us/institute/news_info/Identifying_ecoregion_boundaries.pdf|doi=10.1007/s00267-003-0163-6|pages=S14–S26}}</ref>

== Stoff og energi ==
[[Fil:Hydrogen_Density_Plots.png|miniatyr|De første elektronskallene for et [[hydrogenatom]] vist som tverrsektioner med fargekoder for å vise sannsynlighetstethet.]]

Stoff eller [[materie]] er den materielle substansen som utgjør det observerbare universet og sammen med [[energi]] danner grunnlaget for alle objektive fenomener. Helt grunnleggende er materie sammensatt av [[elementærpartikkel]]er som [[kvark]]er og [[lepton]]er (blant annet [[elektron]]er). Flere kvarker danner [[proton]]er og [[nøytron]]er, som igjen sammen med elektroner danner [[atom]]er. De forskjellige atomene danner [[grunnstoff]]er som hydrogen, oksygen og jern. Atomer kan kombineres videre til [[molekyl]]er som vannmolekylet, med kjemisk formel H<sub>2</sub>O. Store grupper av atomer eller molekyler utgjør i sin tur hoveddelen av det en kan se rundt seg.<ref name="Matter">{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/matter | tittel= Matter | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver= Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato = 2. oktober 2023 | format= }}</ref>

Avhengig av temperatur og andre forhold, kan stoff opptre i en av flere tilstander. Ved vanlige temperaturer på jorden er for eksempel gull et fast stoff, vann er en væske og nitrogen er en gass. Disse kan beskrives med egenskapene de har: Faste stoffer holder sin form, væsker antar formen til beholderen de fylles i og gasser fyller hele beholderen. Disse tilstandene kan videre kategoriseres i undergrupper. Faste stoffer kan deles inn i grupper alt etter om de har [[Krystallstruktur|krystallinske]] eller [[Amorf|amorfe strukturer]] (formløs). En annen inndeling er i metalliske, ioniske, kovalente eller molekylære faste stoffer alt etter typene bindinger som holder sammen atomene som inngår i stoffet. Andre tilstander som ikke er klart definerte, er [[Plasma (fysikk)|plasma]] som er ioniserte gasser ved svært høye temperaturer, [[skum]], som kombinerer aspekter av væsker og faste stoffer og klynger, som er sammenstillinger av et lite antall atomer eller molekyler som viser både atomnivå og bulklike egenskaper.<ref name="Matter"/>

En grunnleggende egenskapen for alt stoffe er dets [[treghet]], som hindrer et legeme fra å reagere øyeblikkelig på forsøk på å endre tilstanden av ro eller bevegelse. [[Masse]]n til et legeme er et mål på denne motstanden mot forandring. En annen universell egenskap er [[gravitasjon]], hvorved alle fysiske legemer i universet virker slik at det tiltrekker seg alle andre.<ref name="Matter"/>

Stoff utgjør den observerbare del av universet. De synlige delene av universet antas imidlertid å utgjøre bare 4,9 % av den totale massen. Resten antas å bestå av 26,8 % [[kald mørk materie]] og 68,3 % [[mørk energi]].<ref>{{Cite journal|title=Planck 2013 results. I. Overview of products and scientific results – Table 9.|journal= Astronomy and Astrophysics | first1=P. A. R.|last1=Ade|first2=N.|last2=Aghanim|first3=C.|last3=Armitage-Caplan|last4=et al. (Planck Collaboration)|date= 22. mars 2013|arxiv=1303.5062|bibcode=2014A&A...571A...1P|doi=10.1051/0004-6361/201321529|volume=571|pages=A1}}</ref>

Energi er evnen til å utføre arbeid og kan eksistere som [[Potensiell energi|potensiell]]-, [[Kinetisk energi|kinetisk]]-, [[Termisk energi|termisk]]-, [[Elektrisk energi|elektrisk]]-, [[Kjemisk energi|kjemisk]]-, [[Kjerneenergi|nukleærenergi]] eller andre former. Energi er dessuten [[varme]] og [[Arbeid (fysikk)|arbeid]], det vil si energi som overføres fra et legeme til et annen. Alle former for energi er forbundet med bevegelse. For eksempel har et gitt legeme en kinetisk energi hvis den er i bevegelse. En spent bue eller fjær har potensial til å skape bevegelse, og sies å inneholde potensiell energi på grunn av sin konfigurasjon. På samme måte er kjernekraft en potensiell energi fordi den er et resultat av konfigurasjonen av subatomære partikler i kjernen til et atom. Energi kan verken skapes eller ødelegges, men bare endres fra en form til en annen.<ref>{{Kilde www | forfatter= The Editors of Encyclopaedia | url= https://www.britannica.com/science/energy| tittel= Energy | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver= The Encyclopedia Britannica | arkiv_url= | dato =  24. oktober 2023 | format= }}</ref>

Oppførselen til meterie og energi i hele det observerbare universet synes å følge veldefinerte [[Naturlov|fysiske lover]]. Disse lovene har blitt brukt til å lage kosmologiske modeller som kan forklare strukturen og utviklingen av det observerbare universet. De matematiske uttrykkene til fysikkens lover anvender et sett av tjue [[Fysisk konstant|fysiske konstanser]].<ref>{{Kilde www | url = https://www.britannica.com/science/physical-constant | tittel=Physical constant | besøksdato= 19. november 2023 | utgiver = The Encyclopedia Britannica |  forfatter = The Editors of Encyclopaedia| dato = 20. september 2016}}</ref>

== Utenfor jorden ==
{{hoved|Solsystemet|verdensrommet|universet}}

[[Fil:Planets2013.svg|mini|[[Planet|Planeter]] i [[solsystemet]] (''størrelser'' i skala, avstander og belysning ikke i skala)]]

Utenfor jordens atmosfære begynner [[verdensrommet]]. Verdensrommet er en vanlig betegnelse på den delen av [[universet]] som er 100 km over jordoverflaten.<ref>Evans, Anna Kathinka Dalland: {{snl|verdensrommet|Verdensrommet}} (2019)</ref> Universet er alt som eksisterer av rom, energi og materie.<ref name=uni>Grøn, Øyvind; Stabell, Rolf og Evans, Anna Kathinka Dalland: {{snl|universet|Universet}} (2022)</ref>

=== Universet, galakser, stjerner og planeter ===
Jorden, solen og de andre planetene hører til i [[solsystemet]]. Stjerner inngår igjen i store systemer  kjent som [[galakser]]. Det er observert over én billion (tusen milliarder) galakser. Den galaksen som solen inngår i kalles [[Melkeveien]]. Den har en diskoslignende form og roterer rundt sin egen symmetriakse. Antallet stjerner i Melkeveien er 100–400 milliarder og dens diameter er omtrent 100 000 lysår.<ref name=uni/>

Den nærmeste stjernen til solen er [[Proxima Centauri]], som ligger 4,22 lysår unna.<ref>Stabell, Rolf: {{snl|stjerne|Stjerne}} (2020)</ref> Om et romskip skulle dra til [[Proxima Centauri]] med samme hastighet som [[Apollo 11]] hadde til månen, ville det ta 43 000 år.<ref>{{Kilde www | forfatter = Gregersen, Erik | tittel= How Do We Know How Far Away the Stars Are? | url= https://www.britannica.com/story/how-do-we-know-how-far-away-the-stars-are | utgiver = Encyclopedia Britannica |besøksdato= 21. desember 2023  |språk=en }}</ref> En har funnet ut at det er tre planeter som går i bane rundt Proxima Centauri, hvorav en av dem befinner seg i en avstand som gjør at liv kan være mulig.<ref>{{snl|Proxima Centauri|Proxima Centauri}}</ref>

Mellom galaksene er det omtrent bare tomt rom. En sier at universet inneholder varm gass, kaldt støv og stjerner. I tillegg er det to bestanddeler en ikke vet hva er, nemlig [[mørk materie]] og [[mørk energi]]. Ellers er den gjennomsnittlige tettheten av universet svært lav og tilsvarende tre hydrogenatomer per kubikkmeter. En vet at universet utvider seg og at det kanskje er uendelig stort. Alderen på universet er 13,8 milliarder år og at det utviklet seg fra en kosmisk eksplosjon kjent som [[Big Bang]]. Den første tiden etter eksplosjonen ble elementærpartikler og senere atomkjerner dannet. De først stjernene ble dannet etter 200 millioner år.<ref name=uni/>

=== Muligheten av liv på andre planeter ===
Selv om jorden er det eneste legemet i [[solsystemet]] som er kjent for å opprettholde liv, tyder flere bevis på at i fjerne fortid har vært vann på planeten [[Mars (planet)|mars]].<ref>{{Cite journal|last1=Bibring, J|title=Global mineralogical and aqueous mars history derived from OMEGA/Mars Express data | journal= Science |volume=312 |pages=400–404| date=2006|doi=10.1126/science.1122659|bibcode=2006Sci...312..400B}}</ref> I en kort periode av mars historie, kan den også ha vært i stand til å danne liv. Dog er det meste av vannet som fortsatt finnes på mars frosset. Hvis det finnes liv på mars, er det mest sannsynlig at det ligger under overflaten der flytende vann fortsatt kan eksistere.<ref>{{Kilde www| url=http://www.nbcnews.com/id/7129347|tittel=Hunt for Mars life should go underground|besøksdato=19. november 2023 |fornavn=Tariq|etternavn=Malik|forlag=Space.com via NBC News | dato = 8. mars 2005}}</ref>

Forholdet på de andre planetene i solsystemet, [[merkur]] og [[venus]], synes å være for golde for at liv skal kunne oppretholdes slik som vi kjenner det. Men det har blitt antatt at [[Europa (måne)|europa]], [[jupiter]]s fjerde største måne, kan ha et hav av flytende vann under overflaten og den kan ha mulighet for å oppretholde liv.<ref>{{Kilde www |tittel=Alternative Energy Sources Could Support Life on Europa |url=https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1029/EO082i013p00150 |forfatter=Schulze-Makuch, Dirk; Irwin, Louis N. | verk=Departments of Geological and Biological Sciences, University of Texas at El Paso  | utgivelsesår=2001  |besøksdato= 19. november 2023  |språk=en }}</ref>

Astronomer har oppdaget jordlignende planeter utenfor vårt solsystem. Det er snakk om planeter som ligger i [[Beboelig sone|den beboelige sonen]] i rommet rundt [[stjerner]], og som derfor muligens kan være verdner med liv som vi kjenner det.<ref>{{Kilde www | forfatter= Choi, Charles Q.  | url= https://www.space.com/11188-alien-earths-planets-sun-stars.html | tittel= New Estimate for Alien Earths: 2 Billion in Our Galaxy Alone | besøksdato= | utgiver= Space.com | dato = 21. mars 2011 | format= }}</ref>

== Menneskelig sammenheng ==
[[Fil:Schaufelradbagger 255 und 282 im Tagebau Inden-2514.jpg|mini|Dagbrudd for uttak av brunkull i Tyskland (Tagebau Inden) påvirker landskapet i stor grad. {{byline|Raimond Spekking }}]]

Selv om mennesker utgjør bare en liten andel av den totale levende biomassen på jorden, er den [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|menneskelige påvirkning på naturen]] uforholdsmessig stor. På grunn av omfanget av menneskelig påvirkning er grensen mellom det som mennesker anser som natur og «påvirket miljø» ikke lett å skjelne, bortsett fra i tilfeller der påvirkningen er ekstrem. Den delen av naturmiljøet som er upåvirket av menneskelig påvirkning reduseres stadig raskere. Bare omtrent 3 % av jordens landflate er økologisk intakt, altså med lav grad av menneskelig påvirkning og sunne populasjoner av opprinnelige dyrarter.<ref>{{Kilde avis|etternavn=Carrington|fornavn=Damian|dato=15. april 2021|tittel=Just 3% of world's ecosystems remain intact, study suggests|url=https://www.theguardian.com/environment/2021/apr/15/just-3-of-worlds-ecosystems-remain-intact-study-suggests|avis=The Guardian|besøksdato=16. april 2021}}</ref>

=== Antropocen ===
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|Den sjette masseutryddelse|Antropocen}}
Menneskehetens teknologiske utvikling har gjort det mulig å utnytte naturressurser effektivt og har bidratt til å redusere en del av risikoen ved [[Naturkatastrofe|naturfarer]]. Til tross for denne utviklingen er menneskets skjebne stadig tett knyttet til endringer i naturmiljøet. Det er en svært kompleks [[tilbakekobling]]er mellom bruk av avansert teknologi og endringer i miljøet som bare i begrenset grad er forstått.<ref>{{Kilde www | forfatter = Yarris, Lynn |url =https://www2.lbl.gov/Science-Articles/Archive/ESD-feedback-loops.html |tittel=Feedback Loops in Global Climate Change Point to a Very Hot 21st Century| besøksdato= 22. november 2023 | dato = | utgiver = Berkeley Lab}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Bodin, Örjan og Chen, Haibin  | tittel = A network perspective of human–nature interactions in dynamic and fast-changing landscapes | publikasjon = National Science Review | år = 2023 | bind = 10 | hefte = 7 | sider =  | doi = 10.1093/nsr/nwad019 | url = https://doi.org/10.1093/nsr/nwad019 | format= | ISSN = }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Tschakert, Petra m.fl. | url= https://www.e-education.psu.edu/geog30/node/326 | tittel= Feedback Mechanisms – What are feedback mechanisms and how do they work? | besøksdato= 22. november 2023 | utgiver= The Pennsylvania State University | arkiv_url= | dato = 2023 }}</ref> Trusler som verdens befolkning utgjør mot jordens naturmiljø er blant annet [[LULUCF|arealbruksendringer]], utnyttelse av naturresurser, global oppvarming, forurensning og [[invaderende art]]er. Mennesket har bidratt til utryddelsen av mange planter og dyr, der omtrent 1 million arter er truet av utryddelse.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Sixth Extinction: An Unnatural History|etternavn=Kolbert|fornavn=Elizabeth|utgiver= Henry Holt and Company |isbn=978-0805092998|utgivelsessted=New York City | dato = 2014 }}</ref><ref>{{Kilde avis  |url = https://www.theguardian.com/environment/2021/oct/14/five-biggest-threats-natural-world-how-we-can-stop-them-aoe | tittel = The five biggest threats to our natural world … and how we can stop them | avis = the Guardian | byrå = |forfatter = Greenfield, Patrick og Weston, Phoebe | dato = 14. oktober 2021 | type = |besøksdato = 22. november 2022 }}</ref>

Tap av biologisk mangfold og økosystemfunksjoner i løpet av det siste halvt århundre har påvirket graden av hvor mye naturen kan bidra til menneskets livskvalitet, og fortsatte reduksjon kan være en stor trussel mot den menneskelige sivilisasjonens fortsatte eksistens, med mindre en rask kursendring blir gjort. Verdien av naturressurser for menneskehetens samfunn gjenspeles ikke i [[Markedssvikt|markedspriser]] fordi de fleste naturressurser er tilgjengelige gratis. Dette forvrengner markedsmekanismene for naturressurser og fører samtidig til underinvestering i bevaring av verdene naturressurser. Den årlige globale kostnaden av offentlige subsidier som er til skade for naturen er konservativt anslått til 4–6 billioner [[Amerikansk dollar|US dollar]] (million millioner). Det mangler institusjonelle beskyttelser av disse naturgodene, som for eksempel hav og regnskog. Verdens myndigheter har ikke forhindret disse økonomiske eksternalitetene fra å få utvikle seg.<ref>UK Government Official Documents, fabruar 2021, [https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/957629/Dasgupta_Review_-_Headline_Messages.pdf "The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review Headline Messages"] s. 2</ref><ref>{{Kilde avis|etternavn=Carrington|fornavn=Damian|dato= 2. februar 2021 |tittel=Economics of biodiversity review: what are the recommendations? | url=https://www.theguardian.com/environment/2021/feb/02/economics-of-biodiversity-review-what-are-the-recommendations | avis=[[The Guardian]]| besøksdato=13. november 2021}}</ref>

I 1997 ble det anslått at den globale verdien av alle naturens varer og tjenester ([[økosystemtjenester]] og [[Ressurs|naturressurser]]) hadde en verdi på mellom 16 og 54 trilliarder US dollar årlig (million billiarder). Beste estimat var 33 trilliarder US dollar. Beløpet utgjorde det dobbelte av alle verdens lands brutto nasjonalprodukt.{{Sfn|Hessen|2008|s=175–187}}

=== Estetikk og skjønnhet ===
[[Fil:Church Heart of the Andes.jpg|mini|The Heart of the Andes av [[Frederic Church]] (1826–1900) som stod i den romantiske tradisjonen på 1800-tallet. Romantikken var en motbevegelse til rasjonalismen i opplysningstiden, der en  ofte skildret naturens rikdom og skjønnhet.]]

Naturens skjønnhet har historisk vært et viktig tema i kunst og litteratur. At naturen har blitt skildret i kunst, fotografi, poesi og annen litteratur viser den styrken mange mennesker forbinder naturens skjønnhet med. Årsakene til at denne tilknytningen eksisterer, og hva den består av, studeres i den grenen av filosofien som kalles [[estetikk]]. Kunstnerisk skildring av naturlandskaper i malerier begynte for meget lang tid siden. En tidlig tradisjon av [[landskapsmaleri]] begynte i Kina under [[Tang-dynastiet]] (618–907). Tradisjonen med å representere naturen slik den er, ble et av målene for kinesisk kunst og påvirket også kunsten generelt i Asia.

I Vesten skjedde den første store filosofiske utviklingen innenfor estetikk i forhold til naturen på 1700-tallet. Konseptet ble gitt sin klassiske formulering i den tyske filosofen [[Immanuel Kant]]s (1724–1804) store verk ''[[Kritikk av den rene fornuft]]'', der naturen ble brukt som et eksempel på estetisk erfaring. Kant hevdet at naturens skjønnhet var overlegen kunsten.<ref name="Kant">{{Kilde www | forfatter= Carlson, Allen | url= https://plato.stanford.edu/archives/fall2023/entries/environmental-aesthetics/ | tittel= Environmental Aesthetics  | besøksdato= 26. november 2023 | utgiver= The Stanford Encyclopedia of Philosophy | arkiv_url= | redaktør = Edward N. Zalta & Uri Nodelman| dato = 2023 | format= }}</ref>

Kants begrep det ''interesseløse velbehag'' ga grunnlag for å forstå naturens estetiske dimensjoner i form av tre distinkte konsepter. Det første innebar ideen om det vakre, som gjelder for «temmede» og oppdyrkede hager og landskap. Den andre sentrerte seg om ideen om det [[sublime]].<ref name="Kant" /> Kant brukte begrepet «det opphøyede» og mener at bare naturen, ikke kunsten, kan være sublim eller opphøyd. Mens det skjønne handler om harmoni, dreier det sublime seg om det motsatte. Naturen beskrev han som en kollosal makt som kan knuse mennesket, innbilningskraften strekker ikke til og det eneste som blir igjen, er en beundring eller aktelse for noe veldig. Eksempler på dette er fjell, havet eller verdensrommet.<ref>Svendsen, Lars Fredrik Händler: {{snl|sublim|Sublim}} 18. mai 2021</ref> Naturen kan på dette grunnlaget bli estetisk verdsatt, snarere enn bare fryktet eller foraktet. Det tredje konsept var forestillingen om det pittoreske. Det pittoreske er typisk en mellomting mellom det som oppleves som enten sublimt eller vakert, og er komplekst og eksentrisk, variert og uregelmessig, rikt og kraftfult.<ref name="Kant" />

Miljøestetikk er et relativt nytt delfelt av filosofisk estetikk. Den oppsto innen analytisk estetikk rundt 1970-årene. Denne grenen av filosofien utforsker den estetiske verdsettelsen av naturlige miljøer.<ref name="Kant" />

=== Menneskets holdning til natur ===
Menneskers verdier angående naturen, naturressurser og naturens betydning for livskvalitet, påvirker folks holdninger til den. Natursynet kan være relasjonelle (forhold), instrumentelle (nytteverdi) eller iboende (åndelig). Mennesker med et nært forhold til naturen, har ofte moralske prinsipper for et levesett som tar vare på den. Slike relasjonsverdier er sentrale for urfolks kulturer i mange deler av verden.<ref name="Balvanera">{{Kilde bok |forfatter = Balvanera, Patricia m.fl. |utgivelsesår = 2019 |tittel = Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services | bind = Chapter 2.1. Status and Trends – Drivers of Change |utgave = Draft |utgivelsessted = Bonn, Germany |forlag = Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |språk = engelsk |url = https://ipbes.net/sites/default/files/ipbes_global_assessment_chapter_2_1_drivers_unedited_31may.pdf |besøksdato = 2020-02-29 | side = 19–38}}</ref>

Urfolk har ofte oppfatninger om [[immateriell]]e (åndelig) og mytiske skapninger eller guddommer som holder til landskapselementer. Disse har forskjellige egenskaper og identiteter som mennesker trenger for et balansert forhold til naturen, noe som gir respekt, ydmykhet og takknemlighet til naturen, og fører ofte til selvpålagte begrensninger i bruken av ressurser.<ref name="Balvanera"/>

Problemer og fremtidsperspektiver knyttet til globalisering, klimaendringer og flyktningeproblematikk på slutten av 1900-tallet har gitt sosiale og kulturelle endringer av folks oppfatning av og forhold til naturen. Selv om urbanisering kan skille mennesker fra naturen, er det en trend mot større bevissthet om naturens betydning for et godt liv. Oppfatningen om hva som utgjør god livskvalitet endrer seg også. Vektlegging av økonomisk utvikling og materielle verdier ble vektlagt i akademisk litteratur frem til 1980-årene. Senere har fokus på hva mennesker selv opplever i relasjon til naturen, lykke og tilfredshet endret seg og dermed større vektlegging på naturen.<ref name="Balvanera"/>

== Bildegalleri ==
<gallery mode=packed>
Fil:Platanthera bifolia (flower).jpg
Fil:Hoverfly on flower-2.jpg
Fil:Taro leaf.jpg
Fil:Emerald tree boa444.jpg
Fil:Apis mellifera carnica worker honeycomb 2.jpg
Fil:Cyclone Catarina from the ISS on March 26 2004.JPG
Fil:Flower-04-KayEss-2.jpeg
Fil:Amur Tiger Panthera tigris altaica Eye 2112px edit.jpg
Fil:Unidentified fern macro.jpg
Fil:Ocellaris_clownfish,_Flickr.jpg
Fil:Pavo cristatus feather LC0026.jpg
Fil:Rain on a smoke tree leaf.jpg
Fil:Phatman - Lightning on the Columbia River (by-sa).jpg
Fil:Fall Colors.JPG
Fil:Long tongue tachinid fly edit.jpg
Fil:Misc pollen.jpg
Fil:Mount-Yamnuska2-Szmurlo.jpg
Fil:Araucaria araucana-detail.jpg
Fil:Darica zebra 02283.JPG
Fil:Plagiomnium affine laminazellen.jpeg
Fil:BigtoothMaple0309210085.JPG
Fil:Colibri-thalassinus-001-edit.jpg
Fil:Efflorescence verte 6 Cyanobacteria.JPG
Fil:Sicus ferrugineus side.jpg
</gallery>

== Se også ==
* [[Naturhistorie]]
* [[Naturlandskap]]
* [[Naturrett]]
* [[Naturalisme (filosofi)|naturalisme]]
* [[Ressurs|Naturressurs]]
* [[Naturvitenskap]]
* [[Naturlig teologi]]
* [[Naturreservat]]
* [[Naturisme]]
* [[Moder jord]]
* [[Rewilding]]

== Notater og referanser ==
{{Referanser}}

== Litteratur ==
* {{Kilde artikkel
 | ref = {{SfnRef|Ducarme|Couvet|2020}}
 | forfattere = Ducarme, Frédéric og Couvet, Denis 
 | tittel = What does 'nature' mean?
 | publikasjon = Palgrave Commun – Humanities and Social Sciences Communications
 | år = 2020
 | bind = 6
 | hefte = 14
 | sider = 
 | doi = 10.1057/s41599-020-0390-y
 | url = https://doi.org/10.1057/s41599-020-0390-y
 | format= pdf
 | språk= engelsk
 | ISSN = 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Hessen|2008}}
  | forfatter=Hessen, Dag O.
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Natur – Hva skal vi med den?
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Gyldendal
  | isbn= 978-82-05-38231-2
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{ Kilde bok
 | ref={{SfnRef|Hanssen|1996}}
 | forfatter = Hanssen, Haakon Smedsvig m.fl.
 | utgivelsesår = 1996
 | tittel = Natur og mennesker – En miljøhistorie
 | isbn = 82-00-22532-1
 | utgivelsessted = Kristiansand
 | forlag = Universitetsforlaget
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500004
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iucnredlist.org/ IUCN's rødeliste over truede arter (iucnredlist.org)]
* [https://www.unep.org/ unep.org], UNEP ([[FNs miljøprogram]]).

{{portal|natur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Natur| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]