Redigerer Nattverden (Leonardo)

{{Infoboks maleri 
| image_file =Leonardo da Vinci (1452-1519) - The Last Supper (1495-1498).jpg
| dim = 500px
| title=«Nattverden»
| artist=[[Leonardo da Vinci]]
| year= [[1495]]–[[1498|98]]
| type= [[al secco]] malt på tørr vegg
| height= 460
| width= 880
| museum= [[Refektorium]]et i [[kloster]]et [[Santa Maria delle Grazie (Milano)|Santa Maria delle Grazie]] i [[Milano]]}}
<onlyinclude>{{thumb|Leonardo da Vinci (1452-1519) - The Last Supper (1495-1498).jpg|align=none|«Nattverden» av [[Leonardo da Vinci]]}}'''«[[Nattverden (Leonardo)|Nattverden]]»''' er et [[malerkunst|maleri]] utført av  [[Leonardo da Vinci]] for hertug [[Ludovico Sforza]], kalt «Il Moro», og fremstiller [[den siste nattverd]] som den beskrives i [[Bibelen]]. Maleriet på 460 x 880 cm finnes i [[kloster]]et [[Santa Maria delle Grazie (Milano)|Santa Maria delle Grazie]] i [[Milano]]. Leonardo da Vinci innledet arbeidet i [[1495]] og avsluttet det i [[1498]]. Leonardo brukte blant annet lang tid på å finne de rette modellene til de enkelte portrettene av apostlene. Abbeden ble utålmodig og klaget til Ludovico Sforza, hvorpå Leonardo svarte at han kunne gjøre maleriet ferdig hurtigere, hvis abbeden ville sitte modell til [[Judas]].</onlyinclude>

«Nattverden» ble malt på en tørr vegg (''[[al secco]]'') i stedet for på våt kalk, så det er ikke en ekte [[fresko]]. På grunn av denne maleteknikken har verket ikke motstått tidens tann særlig godt, og allerede 20 år etter fullførelsen viste det tegn på nedbrytning. Det har siden det 16. århundre gjennomgått flere restaureringer, den seneste tok 24 år. Den [[28. mai]] [[1999]] kunne verket atter sees. Kilder forteller at maleriet var sterkt skadet allerede etter 15 år. Fargepigmentet binder seg ikke med murpussen, og holdbarheten blir kraftig redusert. Det finnes flere teorier på hvorfor Leonardo brukte denne uvanlige teknikken. Noen sier at han var en rastløs mann som ikke hadde tålmodighet til å male etter den tidkrevende freskoteknikken, andre mener at han malte på denne måten for å kunne gjøre endringer underveis.

Det var tradisjonelt visse krav et nattverdsbilde måtte oppfylle. Bordet [[Jesus]] og apostlene satt ved skulle være likt det [[munk]]ene spiste i [[Refektorium|refektoriet]]. På den måten fikk munkene inntrykk av at de spiste sammen med Jesus og apostlene. [[Judas]] skulle imidlertid sitte for seg selv, helst på andre siden av bordet, med ryggen til munkene for å vise at hans synd var at han brøt ut av fellesskapet. Han skulle være et skrekkens eksempel. Leonardo holder fast ved kravene i sin fremstilling, men bryter tradisjonen på et punkt, han plasserer Judas sammen med de andre.

Leonardo fremstiller øyeblikket hvor Jesus sier: «en av dere skal forråde meg», og vi blir vitne til hvordan ordene virker i forsamlingen. De som sitter nærmest Kristus, farer forferdet opp, bøyer seg frem, rykker tilbake, mens bevegelsen etterhvert ebber bort hos de apostlene som sitter lengst borte. Hver disippel reagerer ulikt på ordene, og vi ser reaksjonene også i håndbevegelser og minespill. Kristus selv er fylt av en opphøyet ro som demper lidenskapene. Han er ensom midt i disippelskaren, omgitt av en tom lyskrets. Rommet rundt Jesus og disiplene er nakent og skal først og fremst fremheve perspektivet. Vinduet bak Jesus fremhever hans silhuett nesten som en glorie. Disiplene er delt opp i grupper på tre og tre. Nærmest Jesus, til venstre sitter [[Evangelisten Johannes|Johannes]], deretter [[Apostelen Peter|Peter]]. Judas blir i denne gruppen presset frem over bordet, og hans ansikt ligger i skyggen. Ved å komponere bildet på denne måten oppnår Leonardo at Jesus blir midtpunktet. Forsvinningspunktet som er i Jesu høyre [[øye]] understreker dette. Jesus er dessuten den eneste som er fremstilt med helt rene [[farge]]toner. Denne fordelingen mellom Jesus og disiplene gir bildet en klar over- og underordning, dette kalles en hypotaktisk struktur. Et annet trekk som er verdt å legge merke til er at belysningen kun fremhever det viktige i bildet, resten ligger i halvskygger. Dette er et typisk [[renessansen|høyrenessansetrekk]]. Leonardos hensikt har vært å vise hvordan en felles opplevelse virker på en gruppe mennesker alt etter alder og temperament.

I det første vinduet til venstre i [[Leonardo da Vinci]]s maleri kan man se utsikten over [[fjellene ved Comosjøen]] fra toppen av [[200 trinn ved kirken Santa Maria sopra Olcio]], som allerede ble nevnt av Leonardo i [[Codex Atlanticus]]. Denne utsikten tilsvarer panoramautsikten fra [[Olcio]], en landsby i [[Mandello del Lario]] på grensen til [[Lierna]]. I vinduene i Nattverden kan man også skimte, litt falmet på en blå bakgrunn, det karakteristiske klokketårnet til [[kirken i Olcio]], som allerede eksisterte før år 1000. Dette utsiktspunktet er kjent for å tilby en av de [[vakreste utsiktene ved Comosjøen]].

== Se også ==
*[[Nattverd]]

==Eksterne lenker==

* [https://web.archive.org/web/20080228050654/http://www.haltadefinizione.com/en/cenacolo/look.asp Bilde av fresken med høy oppløsning]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malerier av Leonardo da Vinci]]
[[Kategori:Malerier fra 1490-årene]]