Redigerer Natriumklorat

{{Infoboks kjemiskstoff
| navn = Natriumklorat
| bilde = Sodium chlorate.jpg
| kjemiskformel = NaClO<sub>3</sub>
| hydrat = 
| molvekt = 106,44
| CAS-nummer = 7775-09-9
| tetthet = 2500
| vibtetthet = 
| smeltepunkt = 248
| kokepunkt = 
| utseende = Hvitt krystallinsk pulver
| farge = Hvit
| lukt = 
| løselighet = Løselig i vann, etanol og glyserol
| dekomptemp = 300
| hovedfarer = Farlig ved svelging, farlig for vannlevende organismer.
| innåndingsfare = Støvfilter P2 kan være nødvendig.
| øynefare = Tettsittende vernebriller.
| hudfare = Vernehansker av nitrilgummi.
| annet = Bruk egnede verneklær, bruk av barrierekrem anbefalt.
| eksternsikkblad = [http://www.ecoonline.no/documents/msds/vwr/juni2007/norsk/00002041.pdf Ecoonline.no, Natriumklorat]
| andreforb = [[natriumklorid]], [[natriumhypokloritt]], [[natriumkloritt]], [[natriumperklorat]]
}}
'''Natriumklorat''' ([[Natrium|Na]][[Klor|Cl]][[Oksygen|O]]<sub>3</sub>) er et [[oksidasjonsmiddel|salt og et oksidasjonsmiddel]]. Det blir nå primært benyttet som blekemiddel i [[papir|papirindustrien]], men blir også benyttet til produksjon av andre klorater. Natriumklorat ble tidligere også benyttet som [[Herbicid|ugressmiddel]], men denne bruken har avtatt i Norge på grunn av stoffets kjemiske egenskaper. Norge har per i dag to produksjonssteder for natriumklorat.

==Egenskaper==
Natriumklorat er i ren tilstand et hvitt krystallisk salt som er lett oppløselig i vann. Stoffets sterkt oksiderende egenskaper gjør det ekstremt brannfarlig i tørr tilstand, og blandet med organiske materialer er det stor fare for at brann eller eksplosjon kan oppstå. Stoffet er sterkt reaktivt med [[svovel]], [[fosfor]] og [[metall]]er i pulverform og sterke [[syre]]r. Spesielt i kontakt med [[sukker]] er det [[eksplosiv]]t, og den lette tilgjengeligheten av disse to stoffene har gjort det til et vanlig valg for hjemmelagede [[bombe]]r. Dets oksiderende evne gjør det godt egnet til sine bruksområder. Natriumklorat er i tillegg vannabsorberende. Ved oppvarming til temperaturer over 250 [[celsius|°C]] dekomponerer natriumkloraten, [[oksygen]]et (<chem>O2</chem>) frigjøres og [[natriumklorid]] (<chem>NaCl</chem>) etterlates.

==Bruksområder==
Natriumklorat er et ikke-selektivt ugressmiddel. Det blir regnet for å være skadelig for alle de grønne delene av planten. Det kan også drepe gjennom rot-absorbasjon. Som ugressmiddel blir det primært benyttet i områder som ikke blir benyttet som dyrket mark og hvor man ønsker en total fjerning av vegetasjon, som for eksempel langs veier, gjerder, grøfter o.l. Det blir også benyttet til andre formål under dyrking av en rekke nyttevekster. I papirindustrien benyttes natriumklorat til bleking av tremasse, som en erstatning for klorbleking. Ved bruk av natriumklorat vil man ikke få utslipp av klorgass.

==Produksjon==
Natriumklorat produseres ved en elektrolyseprosess av en oppvarmet (40-60 grader C.) og mettet vannoppløsning av [[natriumklorid]] (<chem>NaCl</chem> ). Til produksjonen benyttes det [[natriumklorid]], [[vann]], [[saltsyre]] og [[natriumhydroksid]], i tillegg til mengder av elektrisk kraft med en spenning mellom elektrodene på 5-6 Volt likestrøm. Saltsyren og natriumhydroksiden benyttes for å regulere pH i oppløsningen som bør være mellom 6 og 6,5. Til produksjon av 1000&nbsp;kg ferdig natriumklorat går det med ca. 500&nbsp;kg [[natriumklorid]]. Det benyttes ofte mindre mengder [[natriumdikromat]] ( ca.1,5 gram pr. liter) for å hindre reduksjon av natriumklorat tilbake til natriumklorid ved katoden. Uten tilsetting av natriumdikromat blir elektrolyseprosessen mindre effektiv. Prosessen går i grove trekk ut på oppløsning av natriumklorid i vann, rensing av løsningen, [[pH]]-regulering, [[elektrolyse]], krystallisering av natriumklorat og tørking av det ferdige produktet. [[Natriumklorid]] løses opp til mettet løsning (ca. 320 g/l) i varmt [[vann]] før den går gjennom en renseprosess som fjerner blant annet sand og uønskede [[ioner]] som [[magnesium]]ioner og [[kalsium]]ioner. pH-regulering gjøres blant annet for å hindre korrosjon i produksjonsutstyret. Elektrolysen skjer i elektrolyseceller, ofte bestående av elektrolysekar i rustfritt stål som fungerer som katode, og anoder av platina belagt titan eller annet korrosjonsbestandig materiale, som for eksempel MMO (mixed metal oxides). Anoden har en begrenset levetid på grunn av den kraftige korrosjonen forårsaket av klorgassen som dannes der. Platina anoder har lengst levetid. I elektrolysen skjer det flere delreaksjoner, men totalreaksjonen er:

 ''[[Natrium|Na]][[Klor|Cl]] + 3 [[hydrogen|H<sub>2</sub>]][[oksygen|O]] → [[natrium|Na]][[klor|Cl]][[oksygen|O<sub>3</sub>]] + 3 [[hydrogen|H<sub>2</sub>]]''

Under prosessen dannes [[hydrogen]]gass som et biprodukt. Utfordringer under produksjon er ofte knyttet til korrosjonsproblemer og kontroll av hydrogengass i elektrolysecellene.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uorganiske forbindelser]]
[[Kategori:Plantevernmidler]]
[[Kategori:Klorforbindelser]]
[[Kategori:Natriumforbindelser]]