Redigerer Natrium

{{Infoboks grunnstoff|
navn=Natrium
|symbol=Na
|atomnummer=11
|utseende= sølvhvitt
|gruppe=1
|periode=3
|blokk=s
|kjemisk gruppe=[[alkalimetall]]
|atomvekt=22,989770&nbsp;[[Atommasseenhet|u]]
|empirisk atomradius=180&nbsp;[[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=190&nbsp;pm
|kovalent radius=154&nbsp;pm
|van der Waal-radius=227&nbsp;pm 
|elektronkonfigurasjon=<nowiki>[</nowiki>[[Neon|Ne]]<nowiki>]</nowiki>3s<sup>1</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8, 1
|oksidasjonstilstander= +1 (sterk [[base]])
|krystallstruktur=kubisk romsentrert
|stofftilstand=fast stoff
|smeltepunkt=97,72°[[Celsiusskalaen|C]] (370,87 [[Kelvin|K]])
|kokepunkt=883°C (1156 K)
|molart volum=23,78 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/mol
|tetthet=968&nbsp;[[Kilogram|kg]]/m³
|hardhet= 0,5 ([[Mohs skala]])
|kritisk temperatur=2573 K
|kritisk trykk=35 MPa
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=96,96 kJ/mol
|smeltevarme=2,598 kJ/mol
|damptrykk=14,3·10<sup>-6</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 20&nbsp;K
|lydfart=3&nbsp;200&nbsp;[[Meter per sekund|m/s]]
|elektronegativitet=0,93
|spesifikk varmekapasitet=1&nbsp;230 [[Joule|J]]/(kg·K)
|elektrisk ledningsevne=21 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
|termisk ledningsevne=141&nbsp;[[Watt|W]]/(m·K)
|første ionisasjonspotensiale=502&nbsp;kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=4&nbsp;569,6&nbsp;kJ/mol
|tredje ionisasjonspotensiale=6&nbsp;919&nbsp;kJ/mol
}}
<!-- [[Fil:natriumatom.png|thumb|100px|left|Modell av et natriumatom. <br /> Symbol: Na]]
[[Fil:natriumion.png|thumb|100px|left|Modell av et natrium<u>ion</u>. Et natriumion er et elektrisk positivt ladet natriumatom<br /> Symbol: Na<sup>+</sup>]]
 -->
'''Natrium''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Na''' og [[atomnummer]] 11. Det er et mykt, sølvhvitt metall, og i ren form reagerer det svært lett med andre stoffer. Natriums eneste kjente stabile [[isotop]] er <sub>23</sub>Na. Natrium i ren form eksisterer ikke i naturen, men kan framstilles fra dens forbindelser. Av grunnstoffene i jordskorpen er natrium det sjette mest vanlige, og finnes i en rekke [[mineraler]] som [[Halitt|stensalt]] (NaCl), [[feltspat]] og [[Sodalitt]]. Flere av natriumsaltene er lett løselig i vann, og over tid har vann løst opp og konsentrert disse forbindelsene. Natrium er, sammen med klor, de mest oppløste grunnstoffene i verdenshavene, målt i masse.

Natrium i ren form ble framstilt første gang av [[Humphry Davy]] i 1807 ved hjelp av elekrolyse av [[natriumhydroksid]]. Natriumforbindelser har mange bruksområder, som natriumhydroksid (lut) i framstilling av renholdsprodukter, og natriumklorid til avising og som næringsmiddel.

Natrium inngår i mineraler som er livsnødvendige for alle dyr og noen planter.
 
== Historie ==
[[Kjemisk forbindelse|Kjemiske forbindelser]] der natrium inngår har vært kjent helt siden [[oldtiden]]. Likevel lærte man ikke å skille mellom natrium- og kaliumforbindelser før på [[1700-tallet]]. Først i [[1807]] klarte den [[England|engelske]] kjemikeren [[Humphry Davy]] å framstille rent natrium og [[kalium]]. Natriums kjemiske symbol '''Na''' ble introdusert av den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] i hans atomsymbol-system. Navnet natrium er avledet av det egyptiske ordet for mineral-salt: ''natron''.

I fransk og engelsk brukes betegnelsen ''sodium''.

[[Fil:Electron shell 011 Sodium.svg|thumb|left|Natrium[[atom]]ets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Natrium er et sølvhvitt [[lettmetall]] som tilhører [[periodesystemet]]s gruppe 1. Natrium er svært bløtt til å være et metall, og kan lett skjæres i. Natrium har ett fritt elektron i sitt ytterste skall (M-skallet). Dette elektronet er helt alene, langt fra kjernen, og det er grunnen til at natrium reagerer så godt med andre stoffer, og leder [[elektrisitet]] så godt. Når natrium kommer i kontakt med oksygen reagerer det fort, og det dannes et hvitt belegg av [[natriumoksid]] (Na<sub>2</sub>O) på [[metall]]et. Natrium brenner med en lys gul flamme.

Natrium reagerer også kraftig med [[vann]] hvor natrium reagerer med vann og danner natriumhydroksid (NaOH) og et halvt hydrogengassmolekyl (H<sub>2</sub>). 
Vist i en [[reaksjonsligning]] slik:

Na + H<sub>2</sub>O ⇒ NaOH + 1/2 H<sub>2</sub>.

Hvis denne reaksjonsligningen balanseres vil det se slikt ut:


2 Na + 2 H<sub>2</sub>O ⇒ 2NaOH + H<sub>2</sub>. 

Dette er en [[redoksreaksjon]] som betyr at det ytterste elektronet overføres fra natrium til hydrogen, som i sin tur bruker elektronet til å lage elektronparbinding med det andre hydrogenatomet som også har fått et elektron fra natrium. 


Natronlut, eller lut er navnet på natriumhydroksid løst i vann. 
Natriumhydroksiden gjør at vannet blir basisk, det vil si at [[pH]]-verdien er større enn 7. Siden natrium reagerer så lett med andre stoffer, må det oppbevares f.eks. i krukker med [[petroleum]] eller i lufttette beholdere.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende natrium består utelukkende av den stabile [[isotop]]en <sup>23</sup>'''Na'''. I tillegg er 19 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[Radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>22</sup>'''Na''' med [[halveringstid]] 2,6019 år og <sup>24</sup>'''Na''' med halveringstid 14,959 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 1 sekund.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Na_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for natrium]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Na_iso.htm |date=20070712011829 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer:7440-23-5

== Forekomst ==
[[Fil:Nametal.JPG.jpg|thumb|left|Rent natrium]]
Natrium reagerer lett med andre stoffer og finnes derfor ikke i ren form naturlig, men som en del av kjemiske forbindelser er det veldig vanlig. Jordskorpa inneholder 2,23&nbsp;% natrium. Det meste av dette finnes som [[silikat]]er. Silikater er kjemiske forbindelser mellom [[silisium]] ('''Si''') og andre grunnstoffer. De vanligste silikatene som inneholder natrium, er mineraler som heter [[feltspat]]. Når disse stoffene går i oppløsning, blir de ført med elvene til havet, der natrium og [[klor]] ('''Cl''') danner [[koksalt]] (natriumklorid, '''NaCl'''). 1 liter sjøvann inneholder ca. 27 [[gram]] natriumklorid.

Fremstilling av rent natrium foregår ved [[elektrolyse]] av smeltet '''NaCl''' (salt) eller '''NaOH''' ([[natriumhydroksid]], natronlut).

== Anvendelse ==
Natrium brukes i [[gatebelysning]] i natriumdamplamper som gir et gulaktig lys. 
[[Natriumfluorid]] ('''NaF''') er en kjemisk forbindelse mellom natrium og [[fluor]]. Siden fluor er et [[grunnstoff]] i [[Halogen|hovedgruppe 7]] i det periodiske system, og altså har 7 [[elektron]]er i ytterste skall, reagerer det meget lett med natrium. Natriumfluorid er [[gift]]ig, men benyttes i veldig små mengder i [[drikkevann]] og i [[tannkrem]] for å styrke tannemaljen. 

Natrium brukes også i [[fyrverkeri]] for å få [[gul]]t [[lys]].

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]