Redigerer Nationaltheatret

{{denne|teateret|togstasjonen og T-banestasjonen|Nationaltheatret stasjon}}
{{Infoboks teater
| navn = Nationaltheatret
| bilde = NOR-2016-Oslo-National Theatre.jpg
| bildetekst =
| sted = Oslo
| åpnet =  {{startdato og alder|1899|9|1}}
| direktør = [[Kristian Seltun]]
| hjemmeside = http://www.nationaltheatret.no/
| posisjonskart = Oslo sentrum
| breddegrad = 59.91444
| lengdegrad = 10.734351
}}
 
'''Nationaltheatret''' i [[Oslo]] er, ved siden av [[Den Nationale Scene]] og [[Det norske teatret]], en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var [[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Nåværende teatersjef er [[Kristian Seltun]]. Den administrative delen av [[Torshovteatret]] ligger under Nationaltheatret.

== Beliggenhet og bygningen ==
[[Fil:Oslo Nationaltheater-1.jpg|thumb|Baksiden av Nationaltheatret, sett fra [[Johanne Dybwads plass (Oslo)|Johanne Dybwads plass]].]]
Nationaltheatret ligger i [[Studenterlunden]], avgrenset av [[Karl Johans gate]] i nord, [[Johanne Dybwads plass (Oslo)|Johanne Dybwads plass]] med [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret T-banestasjon]] og [[Nationaltheatret stasjon (jernbane)|Nationaltheatret jernbanestasjon]] i vest, [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] i syd og [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] i øst.

Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. På tomten der teateret står i dag, lå tidligere [[toll]]stuevakten på Klingenberg. (I Norge ble man tollvisitert ved bygrensene inntil 1826.)<ref>[[Knut Mykland]]: «Kampen om Norge 1784-1814», Norges historie bind 9 (s. 98), ISBN 82-574-0444-6</ref> Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra [[Universitetet i Oslo|universitetet]], som ligger i samme området. I [[1880]] skrev universitetskollegiet at et slott, et [[Stortinget|storting]], et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «''karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse''». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som [[Ibsen]] og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i [[1888]], med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.<ref>''Kunnskapens betingelser'' (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8</ref>

Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og [[granitt]], ble tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i [[1891]]. Teatret åpnet den [[1. september]] [[1899]]. I løpet av åpningshelgen ble det spilt tre åpningsforestillinger, en for hver av dramatikerne som står innskrevet i byggets fasade: [[Ludvig Holberg]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Henrik Ibsen]]. Bygningen ble fredet etter [[Kulturminneloven|lov om kulturminner]] i [[1983]].

Allerede da Nationaltheatret ble åpnet i 1899, var det for lite. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Nå er det endelig igangsatt et forprosjekt som skal lede fram til et byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram. Dette legger grunnlaget for en bevilgning og en forventet oppstart av byggeprosjektet i 2022.

Teateret ble reist nærmest utelukkende for private midler, men staten bidro med gratis tomt og tillatelse til å avholde [[lotteri]] for å skaffe seg midler. Kommunen ga støtte til teaterets orkester. I 1906 søkte Bjørn Bjørnson om statsstøtte. Det tok to år å få svar, og det var et avslag. På slutten av 1920-tallet var eneste sikre bidrag kr 10.000 årlig fra [[Haakon VII|kong Haakon]]. Først i 1962 påtok stat og kommune seg det økonomiske hovedansvaret for Nationaltheatret.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: ''Mennesker og milepæler'' (s. 60-61), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref>

I 2012 vedtok regjeringen at utredningen for rehabilitering og modernisering av teatret skulle ha en ramme på femti år for virksomheten. Teatrets styre og ledelse deler denne ambisjonen. En fullstendig rehabilitering av det forfalne bygget er en konsekvens av mangel på større bevilgninger til vedlikehold, og er høyst nødvendig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationaltheatret.no/om-oss/rehabilitering/|tittel=Rehabilitering {{!}} Nationaltheatret|besøksdato=2021-03-03|språk=no|verk=www.nationaltheatret.no}}</ref>

== Scener ==
Den opprinnelige teatersalen fra 1899 (Hovedscenen) er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Etter at Torshovteateret åpnet i 1977 har dette også blitt regnet som en av Nationaltheatrets scener, selv om teateret i en annen del av byen.

Hovedscenen hadde opprinnelig 1268 sitteplasser, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert – er det nå redusert til 741.<ref>[http://www.nationaltheatret.no/Nationaltheateret/Om_oss/Scener/Hovedscenen/ Hovedscenen] Besøkt 3. april 2011.</ref> Amfiscenen åpnet i 1963 i teaterets 4. etasje og har i overkant av 200 sitteplasser. Scenen har blitt bygget om i flere omganger, sist i 1999. Malersalen er teaterets nyeste og minste scene med plass til rundt 60 publikummere. Denne har egen inngang fra baksiden, og ligger som navnet antyder i rommet som tidligere ble brukt som maleverksted for scenekulisser. Malersalen ble tatt i bruk i 1983 etter at en del av teaterets verksteder flyttet ut av hovedbygningen. Fra 2021 ble [[Kanonhallen]] på Løren en av Nationaltheatrets scener i Oslo. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nationaltheatret.no/om-oss/vare-scener/kanonhallen/|tittel=Kanonhallen på løren {{!}} Nationaltheatret|besøksdato=2021-03-03|språk=no|verk=www.nationaltheatret.no}}</ref>

== Teatersjefer ==
[[Fil:Nationaltheater (Oslo).jpg|thumb|Detalj fra forsiden av Nationaltheatret. Øverst står teksten «Nationaltheater», mellom søylene står navnene «[[Henrik Ibsen|Ibsen]]», «[[Ludvig Holberg|Holberg]]» og «[[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]]».{{Byline|Alexander Ottesen}}]]

* [[1899]]&ndash;[[1907]] [[Bjørn Bjørnson]]
* [[1908]]&ndash;[[1911]] [[Vilhelm Krag]]
* [[1911]]&ndash;[[1923]] [[Halfdan Christensen]]
* [[1923]]&ndash;[[1927]] [[Bjørn Bjørnson]]
* [[1928]]&ndash;[[1930]] [[Einar Skavlan]]
* [[1930]]&ndash;[[1933]] [[Halfdan Christensen]]
* [[1933]]&ndash;[[1934]] [[Anton Rønneberg]] (konst.)
* [[1934]]&ndash;[[1935]] [[Johan Henrik Wiers-Jenssen]]
* [[1935]]&ndash;[[1941]] [[Axel Otto Normann]]
* [[1941]]&ndash;[[1945]] [[Gustav Berg-Jæger]]
* [[1945]]&ndash;[[1946]] [[Axel Otto Normann]]
* [[1946]]&ndash;[[1960]] [[Knut Hergel]]
* [[1960]]&ndash;[[1961]] [[Carl Fredrik Engelstad]]
* [[1962]]&ndash;[[1967]] [[Erik Kristen-Johanssen]]
* [[1967]]&ndash;[[1978]] [[Arild Brinchmann]]
* [[1978]]&ndash;[[1986]] [[Toralv Maurstad]]
* [[1986]]&ndash;[[1988]] [[Kjetil Bang-Hansen]]
* [[1988]]&ndash;[[1990]] [[Ellen Horn]], [[Ole-Jørgen Nilsen]] og [[Sverre Rødahl]]
* [[1990]]&ndash;[[1992]] [[Stein Winge]]
* [[1992]]&ndash;[[2000]] [[Ellen Horn]]
* [[2000]]&ndash;[[2008]] [[Eirik Stubø]]
* [[2009]]&ndash; [[2020]] [[Hanne Tømta]]
*[[2021]]&ndash; [[Kristian Seltun]]

== Skulpturer utenfor Nationaltheatret ==
<gallery>
Fil:Ibsen sculpture Nationaltheatret.jpg|Henrik Ibsen av [[Stephan Sinding]]
Fil:Statue Bjørnson Nationaltheatret.jpg|Bjørnstjerne Bjørnson av Stephan Sinding
Fil:Johannes Brun OB.F11948c.jpg|Statue av Johannes Brun på det som nå heter [[Johanne Dybwads plass]], ca. 1940. Statuen ble senere flyttet til [[Bankplassen]].
</gallery>

== Kulturminne ==
Nationaltheatret er et kulturminne og har nummer 86156 i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.<ref>http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86156</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Anton Rønneberg]]. ''Nationaltheatret gjennom femti år''. Gyldendal [[1949]]
* Anton Rønneberg. ''Nationaltheatret 1949–1974''. Gyldendal, 1974 ISBN 82-05-06253-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Kulturminne|86156}}
*[https://sceneweb.no/nb/organisation/2667/Nationaltheatret-1899-9-1 Nationaltheatret på Sceneweb.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Teatre i Oslo]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Nasjonalteatre]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:1899 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1899]]
[[Kategori:Bygninger tegnet av Henrik Bull]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1899]]