Redigerer Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation

{{Infoboks organisasjon}}
'''Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation''' (''Nasjonalsosialistisk bedriftscelleorganisasjon)'', forkortet '''NSBO''', var en [[fagforening]] underlagt [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] i [[Tyskland]] i [[mellomkrigstiden]]. NSBO ble grunnlagt i 1928 etter et forslag av [[Johannes Engels]] om å samle flere grupper organiserte arbeidere som også var medlemmer i Berlin-NSDAP.<ref>{{Kilde bok|tittel=Enzyklopädie des Nationalsozialismus|etternavn=Benz|fornavn=Wolfgang|etternavn2=Graml|fornavn2=Hermann|etternavn3=Hermann|fornavn3=Weiß|utgiver=Klett-Cotta|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Stuttgart|sider=600|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Strukur ==
[[Fil:NSBO.svg|alt=Den offisielle NSBO-fanen fram til 1935 i rødt, hvitt og svart og med hakekors i midten.|miniatyr|Den offisielle NSBO-fanen fram til 1935.]]
Foreningen var i utgangspunktet organisert i en vertikal, [[hierarki]]sk struktur. Det laveste nivået besto av omtrent fem industriarbeidere i en bedrift. De utgjorde en bedriftscelle som var underordnet sin leder. Lederen for hver enkelt bedriftscelle svarte til sin overordnede leder i sin respektive gruppe av bedrifter, som igjen svarte til sin overordnede i sin industrigruppe eller bransje.<ref>{{Kilde bok|tittel=Organisationsbuch der NSDAP, 3. Auflage|etternavn=Der Reichsorganisationsleiter der NSDAP|fornavn=|utgiver=Franz Eher Nachf.|år=1937|isbn=|utgivelsessted=München|sider=|kapittel=|sitat=185-205}}</ref> Selv om den hierarkiske strukturen var ment å danne klare kommandolinjer fra øverste hold og ned til hver enkelt bedriftscele, sto imidlertid celle-lederne forholdsvis fritt til å velge hvordan de skulle aksjonere og rekruttere.

== Innflytelse ==
Fagforeningen ble stiftet til tross for [[Adolf Hitler]]s ambivalente holdning til fagforeninger. Hitler hadde tidligere omtalt fagforeninger som hjelpeorganer for [[marxisme]]n, men anerkjente også deres funksjon som ivaretakere av arbeideres rettigheter.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Gunther Mai|tittel=Die Nationalsozialistische Betriebszellen-Organisation. Zum Verhältnis von Arbeiterschaft und Nationalsozialismus|publikasjon=Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte|url=http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1983_4_2_mai.pdf|dato=1983-10-01|nummer=31. årgang No. 4.|sitat=}}</ref>

NSBO ga ut tidsskriftet ''Signale!'' fra november 1928. Kun seks forskjellige utgivelser finnes i tyske arkiver i dag. Den siste gjenværende utgivelsen er unummerert og er fra mars 1931.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hitler’s Metropolis? The National Socialist Movement in Berlin 1925-1933|etternavn=Granås Kjøstvedt|fornavn=Anders|utgiver=Det Humanistiske Fakultet, Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|type=Ph.d.-avhandling|sitat=}}</ref>

15. januar 1931 ble NSBO erklært en riksdekkende avdeling i NSDAP. I den forbindelse satte daværende regionleder i Berlin-NSDAP, [[Joseph Goebbels]], i gang en massiv markedsføringskampanje for å rekruttere medlemmer til organisasjonen. Med bruk av blant annet slagordet «Hinein in die Betriebe» («inn i bedriftene»), forkortet «Hib», økte medlemstallet i NSBO fra 200 000 ved starten av 1931, til om lag 300 000 medlemmer ved utgangen av året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/betriebszellen|tittel=Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation|besøksdato=2017-03-08|forfattere=Arnulf Scriba|dato=2014|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1935 ble NSBO lagt under [[Tysk arbeidsfront]] (Deutsche Arbeitsfront), og opphørte dermed å eksistere som en egen organisasjon.

== NSBOs formål ==
Den uttalte hensikten med fagforeningen var å rekruttere arbeidere, og da særlig industriarbeidere, til NSDAP. Det har imidlertid blitt satt spørsmålstegn ved NSBOs egentlige formål. Gunther Mai mener formålet med organisasjonen egentlig ikke var å sikre medlemmenes sosialøkonomiske interesser, men at det snarere var en ren politisk og instrumentell organisasjon for å sanke velgere til NSDAP. NSBO kan forstås som et forsøk på å nå enda flere arbeidervelgere, særlig i områder der [[Kommunistische Partei Deutschlands|KPD]] og [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] sto sterkt. Meningene om NSBOs formål var delte også i selve organisasjonen.<ref name=":0" />

== Kollektivtransport-streiken i 1932 ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0527-001-789, Berlin-Schöneberg, BVG-Streik.jpg|alt=Planker og jernbanesviller er lagt over trikkeskinnene i bydelen Schöneberg for å hindre streikebrytere å kjøre trikk under streiken i 1932.|miniatyr|[[Berliner Verkehrsbetriebe|BVG]]-streiken 1932: Trikkeskinnene i [[Schöneberg]] i Berlin ble blokkert for å hindre streikebrytere i å komme frem med trikkene. {{Foto|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Selv om NSBO etter 1931 fortsatt var en liten organisasjon sammenliknet med den demokratiske og den kristne fagforeningen, fikk foreningen større innflytelse på enkelte arbeidsplasser etter medlemstilsiget og anerkjennelsen økte. NSBO markerte seg blant annet ved å ta ut 1200 medlemmer som jobbet i [[Berliner Verkehrsbetriebe|Berliner Verkehrs-Aktiengesellschaft (BVG)]] i kollektivtransport-streiken i [[Berlin]] i 1932.<ref>{{Kilde bok|tittel=Arbeiter auf dem Weg zu Hitler?: Die Nationalsozialistische Betriebszellen-Organisation. Ihre Entstehung, ihre Programmatik, ihr Scheitern. 1927-1934|etternavn=Kratzenberg-Annies|fornavn=Volker|utgiver=Peter Lang|år=1989|isbn=|utgivelsessted=Frankfurt am Main|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Se også ==
* [[Tysk arbeidsfront]]
* [[Kraft durch Freude]]
* [[Reichsarbeitsdienst]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisasjoner i det tredje rike]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:NSDAP]]