Redigerer Nasjonalstat

En '''nasjonalstat''' er en [[stat]] som er oppbygd omkring en [[nasjon]]. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppsto som idé etter [[den franske revolusjon]], og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen [[Montesquieu]]. Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium. Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske [[Enevelde|enevoldsstat]], som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som idé knyttes til [[folkesuverenitetsprinsippet]] slik det defineres hos [[Rousseau]]. Dermed er det også en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om [[demokrati]] og [[parlamentarisme]]. Idealet får også næring fra [[Herder]] og hans folkekultur-tanke. 

== Etymologi, definisjon og avgrensning ==

'''Nasjon''' (fra [[latin]] ''Nat|io, -onis, f''), byrd, avstamming, personifisert i gudinnen [[Natio]] har flere betydninger:
* [[Slekt (jus)|slekt]], [[Klasse (sosiologi)|klasse]], [[kaste]], [[Folkeslag|folk]] eller [[Stamme (gruppe)|stamme]].
* et folk som er forent og unikt hva angår [[språk]], [[religion]] og sosiale tradisjoner. Se også [[nasjonalisme]], nationalstat og [[etnisitet]]
* selvstendig politisk enhet, se videre [[Stat|land]], [[rike]], [[stat]] og [[unionsstat]].

En stat er et område som utgjør en selvstendig politisk enhet, se [[Stat|land]], [[rike]] og [[nasjon]]. En stat vil si de institusjonene som sikrer at et område blir politisk administrert. Dette innebærer at disse institusjonene må ha monopol på all legitim bruk av vold i et område. Den stat som er fullt medlem av [[FN]] kan i alminnelighet betraktes som en stat.

Det blir ofte lagt til grunn at følgende kriterier må være innfridd for at man skal kunne konstatere at man har å gjøre med en stat:

* [[Territorium]]
* [[Befolkning]]
* [[Suverenitet]]
* [[Politisk organisasjon]]

== Den ideelle stat ==
I idealtilfellet oppfatter nasjonalstatens befolkning at de alle tilhører denne nasjonen. De mest utpregede nasjonalstatene er de der befolkningen hovedsakelig tilhører samme etnisitet. Nasjonalismens mål er å opprette og opprettholde nasjonalstaten.

Selv om denne typen stat har blitt framholdt som idealstaten av statsbyggere de siste hundre år finnes det knapt noen slik ensartet stat. [[Island]] kommer inn under definisjonen ettersom landet knapt har noen språklig minoritet. Etter Island regnes ofte [[Albania]] og [[Japan]] som tilnærmet nasjonalstater, selv om urbefolkningen [[ainoer]] ennå eksisterer i Japan. Også [[Somalia]] kan nevnes, selv om landet ikke har en sentraladministrasjon.

I realiteten består de fleste stater og nasjoner av flere minoriteter med ulike former for [[etnisitet]], [[språk]], kulturelle tradisjoner, selverkjennelse og [[historie]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonalitet]]
[[Kategori:Statsvitenskap]]