Redigerer Nasjonal Samling

{{Omhandler|det norske politiske partiet 1933–1945|Nasjonal Samling i Frankrike|Rassemblement national}}
{{Infoboks parti
| colorcode = #FE0F08
| bilde = Nasjonal Samling insignia.svg
| bildestørrelse = 150px
| bildetekst = Emblem ([[solkors]]et)<ref name="Solkorset">[[Harald Egenæs Lund|Harald E. Lund]]: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508178 ''Solkorset : en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn'', Rikspropagandaledelsen (Nasjonal Samling), 1943]</ref>
| medlemstall = 8,000 (1936)<br />2,500 (1939)<br />44,000 (1943)
| farger = {{Fargeboks|#FFC515}} {{Fargeboks|#FE0F08}}
| avis = [[Fritt Folk]]
}}

'''Nasjonal Samling''' ('''NS''') var et [[Liste over norske politiske partier|norsk politisk parti]] som ble dannet 13. mai 1933 av lederen [[Vidkun Quisling]] (1887–1945). Partiets offisielle stiftelsesdato var [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] 1933. [[Generalsekretær]] var fra 1934 [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. Ved stortingsvalgene i [[Stortingsvalget 1933|1933]] og [[stortingsvalget 1936|1936]] fikk NS rundt to prosent av stemmene, men ingen mandater på [[Stortinget]].

Ideologien var etter 1934 orientert mot [[nasjonalsosialisme]] og [[fascisme]]. Partiets militære organisasjon ble kalt [[Hirden]].

Under den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig]] ble partiet fra 25. september 1940 det eneste som okkupantmakten tillot. Quisling ble 1. februar 1942 utnevnt til [[ministerpresident]] i en ren [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-regjering]] som styrte på tyskernes nåde.

Partiet nådde sitt høyeste medlemstall, 43&nbsp;400 voksne medlemmer, i november 1943.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nasjonal Samling|url=https://snl.no/Nasjonal_Samling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-04-24|besøksdato=2023-05-24|språk=no|fornavn=Torgeir Ekerholt|etternavn=Sæveraas}}</ref>

== Straffbarheten av NS-medlemskap og avviklingen av NS ==

Ved [[provisorisk anordning]] 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om [[Forræderi|forrederi]] ble NS-medlemskap gjort straffbart.<ref>{{Kilde bok | forfatter = [[Johs. Andenæs]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen | forlag= Tano Aschehoug | side = 74 | isbn= 8251836948 | url=}}</ref> Straffbarheten av partimedlemskap ble videreført i [[landssvikanordningen]] av 15. desember 1944. Det var ikke nødvendig for straffbarheten at vedkommende medlem gjorde seg skyldig i [[landssvik]].<ref>''Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget''. Innstilling fra Landssvikutvalget av 1955 (avgitt 11. januar 1962) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=3&wid=b&psid=DIVL62&pgid=b_0114 side 98].</ref> Landsvikanordningen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft i strid med [[Grunnloven § 97]]. NS-medlemmer som avsluttet partimedlemskapet før 22. januar 1942 ble frifunnet hvis de ikke også hadde overtrådt landssvikbestemmelsen i [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 86.<ref>{{Kilde bok | forfatter = [[Johs. Andenæs]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen | forlag= Tano Aschehoug | side = 185 | isbn= 8251836948 | url=}}</ref>

Etter [[frigjøringen]] i 1945 ble Nasjonal Samling med tilsluttede organisasjoner avviklet ved at alle dens eiendeler tilfalt den norske stat i medhold av [[landssvikanordningen]] av 1944 § 14, og senere [[landssviklova]] av 1947 § 13.<ref>St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=2&wid=b&psid=DIVL1972&pgid=b_1168 kap. 11] INNDRAGNING AV NS-ORGANISASJONERS MIDLER. (på side 40)</ref> Inndragning av midler etter de nevnte bestemmelsene fant sted uten at det var nødvendig å få fastslått noe krav ved [[dom]] eller [[forelegg]]. Avviklingen ble forestått av [[Erstatningsdirektoratet]].<ref>St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=2&wid=b&psid=DIVL1972&pgid=b_1169 side 41].</ref>

== Ideologi ==
[[Fil:Portrett av Vidkun Quisling i uniform..jpg|thumb|[[Vidkun Quisling]] (1887–1945) var Nasjonal Samlings leder fra han stiftet partiet 1933 til [[frigjøringsdagen|nederlaget]] i [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] 1945. Partiet var [[nasjonalistisk]], anti-demokratisk og sterkt påvirket av [[NSDAP|den tyske nasjonalsosialismen]]. Quisling ble henrettet i [[landssvikoppgjøret]] etter krigen.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:Tidens Tegn 1933.PNG|thumb|left|Selv om Nasjonal Samling aldri ble noen suksess blant velgerne, fikk Quisling stor oppmerksomhet i den borgerlige pressen på 1930-tallet. Quisling fikk for eksempel en halv forside i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' 16. mai 1933 til å omtale dannelsen av partiet.]]

Nasjonal Samling ble offisielt opprettet 17. mai 1933. Nasjonal Samlings ideologi var i hovedsak [[nasjonalistisk]], med sterke fascistiske overtoner. Flere av lederne i partiet, slik som [[Frederik Prytz]] og [[Johan Bernhard Hjort]] hadde tidligere vært aktive i [[Høyre]], mens Quisling selv hadde vært statsråd for [[Bondepartiet]]. Ellers samlet partiet medlemmer fra hele det politiske spekteret. I starten stilte de også lister sammen med både Bondepartiet og Høyre. Partiet fremstilte seg som et alternativ til andre [[borgerlig]]e partier. NS fikk under valgene i [[mellomkrigstiden]] ganske dårlig oppslutning; støtten økte først under okkupasjonen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Trond Nordby]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/makt-og-politikk/1615-hoyreradikalismen-og-de-borgerlige-partiene.html «Høyreradikalismen og de borgerlige partiene], 1918–1940». Hentet 30. des. 2016.</ref>

I mellomkrigstiden skyldtes de fleste innmeldingene frykt for [[kommunisme]] og misnøye med den [[Den store depresjonen|økonomiske krisen]] i 1930-årene. Etter [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge 9. april 1940]] meldte mange seg inn fordi de trodde tyskerne ville vinne krigen, eller fordi de trodde at NS kunne øke nordmennenes innflytelse på det politiske styret under den tyske okkupasjonen. Mange meldte seg også inn fordi familie eller venner allerede var medlemmer.<ref name=NH_Njølstad>[[Norgeshistorie.no]], [[Olav Njølstad]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/mennesker/1701-ns-medlemmene-hvem-var-de.html «NS-medlemmene: Hvem var de?»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Det er usikkert i hvilken grad man kan omtale Nasjonal Samling som et fascistisk eller nasjonalsosialistisk parti før krigen. Vanligvis omtalte medlemmene partiet som nasjonalistisk, eller «nasjonal sosialistisk» (til forskjell fra «nasjonalsosialistisk»). Under krigen ble det langt vanligere å bekjenne seg til nasjonalsosialisme etter tysk mønster.

Nasjonal Samling anså fra stiftelsen [[Sovjetunionen]] og [[kommunismen]] (ofte omtalt som «[[bolsjevikene]]») som sin største motstander. Som andre fascistiske partier var NS [[Sosialkonservatisme|sosialt konservative]], svært nasjonalistiske, og kun «[[sosialistisk]]» i den form at man foraktet storkapitalismen (som man mente ødela bondesamfunnene i Norge) og ønsket fellesløsning og en sterk stat organisert gjennom fører-prinsippet, hvor makten gikk ovenfra og ned. Sosialt konservative hadde helt andre mål og idealer enn sosialister, og som fascister ellers så man med svært kritiske øyne på representativt [[demokrati]]. I stedet foretrakk man en [[Korporativisme|korporativ]] statsdannelse, inspirert av [[Benito Mussolini|Mussolinis]] fortid som [[nasjonalsyndikalisme|nasjonalsyndikalist]], hvor mye av fascismens ideologiske røtter ligger. Som et sidespor kan man også ta med Quislings flørt med kommunismen, etter sin hjemkomst fra Sovjetunionen. Vinteren 1925 oppsøkte Quisling ledelsen i [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]] for å tilby seg å bygge opp væpnede avdelinger innen [[arbeiderbevegelsen]].<ref name="Dahl(1991)-110-112" /> Det er usikkert i hvilken grad forslaget var et utslag av politisk overbevisning, og Quisling selv var senere vag om dette, men forsøkte å avvise at han hadde vært tilhenger av noen form for marxistisk revolusjon i Norge. Det er likevel tydelig å se at Quisling var inspirert av bolsjevikene når det gjaldt organisasjon.

Frem til 1936 var ikke partiet uttalt [[antisemittisme|antisemittisk]], men etter splittelse og strid i partiet – hvor den «kristne fløyen» i stor grad forsvant ut – omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemittisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og NS-aviser som ''[[Fritt Folk]]'' skrev at jødene deltok i «en internasjonal sammensvergelse». ''Fritt folks'' antisemittiske innhold tiltok etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen]] i 1941 og fortsatte helt til mai 1945.<ref>[https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-2944-2017-03-04] [[Kjetil Braut Simonsen]]: «Vidkun Quisling, antisemittismen og den paranoide stil», ''Historisk tidsskrift''</ref> Nasjonal Samlings antijødiske virksomhet kulminerte i [[Jøder i Norge#andre verdenskrig|utsendelsen av de norske jødene]] i 1942. De fleste av disse ble drept ved ankomsten til [[Auschwitz]].

[[Fil:Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller, 1930-tallet. (8615477417).jpg|thumb|Quisling med partifeller på 1930-tallet. Solkorsbanneret er dekorert med slagordene «Orden og rettferd».{{Byline|Riksarkivet}}]]

== Oppslutning ==
[[Fil:Norwegian Nazi party members on excursion in 1935.jpg|mini|Medlemmer av Nasjonal samling på utflukt i 1935. Her ved [[Fevik]].]]
[[Fil:Vidkun Quisling in Drontheim. 1941-11-14-15. (8617887985).jpg|thumb|Quisling og partitopper hilses med «[[heil og sæl]]!» under et besøk i Trondheim i november 1941.{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo (8615512171).jpg|thumb|Quisling på talerstolen under en «hirdoppmarsj» på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]] i Oslo den 1. november 1941. De frammøtte er partimedlemmer og sympatisører, [[Hirden|hirdfolk]] og representanter for [[Reichskommissariat Norwegen|de tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge]] under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]].{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Sarpsborg juli 1942 (8618893188).jpg|thumb|Qusiling besøker «Borgartinget», et stort [[propaganda]]stevne i [[Sarpsborg]], i juni 1942.{{Byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Borrestevnet 1943 (album), Vidkun Quisling på talerstolen. (8618893580).jpg|thumb|NS' «fører» Quisling taler ved de gamle gravhaugene i [[Borreparken]] utenfor Horten, under ett av partiets årlige pinsestevner flere steder i landet, trolig i 1943. NS' anknytning til heroisk, førkristen norgeshistorie skal ha støtt flere kristne og dempet utbredelsen på Vestlandet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407189 side 141]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

=== Stemmetall ved valg ===

* [[Stortingsvalget 1933]]: 27 850 stemmer (2,23 %), 0 representanter. (I [[Lokale lister og felleslister|fellesliste]] med [[Bygdefolket]] i landdistriktene i 5 av 8 fylker.)
* [[Kommunestyrevalget 1934]]: 16 130 stemmer (1,5 %), 69 kommunestyrerepresentanter
* [[Stortingsvalget 1936]]: 26 577 stemmer (1,83 %), 0 representanter
* [[Kommunestyrevalget 1937]]: 1 422 stemmer (0,06 %), 7 kommunestyrerepresentanter

=== Kommunestyrerepresentanter ===

==== 1934 ====

Ved [[Kommunestyrevalget 1934|kommunevalget i 1934]] fikk NS til sammen 41 representanter i [[by]]ene og 2,75 % oppslutning (10 543 stemmer). Høyest var oppslutningen i [[Vadsø]] (19,0 %), fulgt av [[Stavanger]] (12,1 %), [[Gjøvik]] (10,9 %), [[Haugesund]] og [[Porsgrunn]] (begge 7,4 %) og i [[Arendal]] (7,1 %).

* [[Halden]] 1
* [[Sarpsborg]] 3
* [[Drøbak]] 2
* [[Oslo]] 3
* [[Hamar]] 2
* [[Gjøvik]] 4
* [[Porsgrunn]] 3
* [[Notodden]] 2
* [[Arendal]] 3
* [[Flekkefjord]] 1
* [[Stavanger]] 8
* [[Haugesund]] 4
* [[Levanger]] 1
* [[Vadsø]] 4

NS stilte liste i 16 av 65 [[by]]er og [[kjøpstad|kjøpsteder]]. Av disse fikk partiet ingen representasjon i Mandal og Trondheim. Listen i Oslo var Den nasjonale fellesliste, en sammenslutning av Nasjonal Samling, [[Frisinnede Venstre|Frisinnede Folkeparti]] og [[Bondepartiet]].

[[Landkommune]]ne: 28 representanter og en oppslutning på 0,82 % (5 587 stemmer).

* I [[Østfold]] : 1 ([[Tune]])
* I [[Akershus]] : 6, herav [[Bærum]] : 3
* I [[Hedmark]] : 7, herav [[Tynset]] : 2, [[Åmot]] : 2, [[Elverum]] : 2 og [[Furnes]] : 1
* I [[Oppland]] : 13, herav [[Gran kommune|Gran]] : 7, [[Torpa]] : 3 
* I [[Hordaland]] : 1 ([[Fana]])

NS stilte med liste i landkommuner kun i disse fem [[fylke]]ne ved valget i 1934. Listen i Gran var en [[Lokale lister og felleslister|fellesliste]] for Nasjonal Samling og [[Bondepartiet]]. Listen i [[Bærum]] var Den nasjonale fellesliste, der også [[Frisinnede Folkeparti]] inngikk. NS hadde én [[ordfører]], [[Arve Frøisland]] i Torpa i Oppland.

==== 1937 ====

Ved [[Kommunestyrevalget 1937|kommunevalget i 1937]] fikk NS til sammen to representanter og 258 stemmer i byene. Partiet stilte liste i tre av 65 byer og kjøpsteder.

* Hamar 1
* Gjøvik 1

Landkommunene : 5 representanter (1 164 stemmer)
* I Hedmark : 3 ([[Våler i Hedmark|Våler]], [[Elverum]], [[Trysil]]) 
* I Oppland : 2 (begge i [[Torpa]])

NS hadde valgliste i alt i 15 landkommuner ved [[Kommunestyrevalget 1937|kommunevalget i 1937]]. Flest var det i Hedmark med 6, fulgt av Oppland med 5.

''Kilde: Norges offisielle statistikk (NOS IX. 57 og IX. 133), Kommunevalgene og ordførervalgene 1934 og 1937 (i heftet for 1934 mangler spesifikasjon av landkommunene)''

=== Stortingsvalg ===

==== 1933 ====

I landdistriktene deltok NS i [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget i 1933]] med liste i alle østlandsfylkene, samt i [[Aust-Agder]] (de hadde valgliste i [[herred]]ene tilsammen i åtte fylker). Partiet fikk 14&nbsp;942 stemmer i herredene (et landsgjennomsnitt på 1,76 %).

Oppslutningen om partiet var høyest i Telemark med 9,0 %, fulgt av Oppland (5,2 %).

* I herredene i Telemark noterte NS høyest oppslutning i [[Hjartdal]] (hele 47,4 %), [[Seljord]] (28,0 %), [[Bø (Telemark)|Bø]] (25,2 %), [[Kviteseid]] (24,2 %), [[Rauland]] (13,7 %), [[Lunde (Nome)|Lunde]] (13,6 %), [[Drangedal]] (11, 8%) og [[Nissedal]] (11,4 %).
* I herredene i Oppland ble andelen av de godkjente stemmene høyest i Torpa (20,8 %), [[Sør-Aurdal]] (19,3 %), [[Snertingdal]] (17,0 %), [[Vestre Slidre]] (14,5 %), [[Etnedal]] (13,5 %), [[Nordre Land]] (12,1 %) og [[Nord-Aurdal]] (11,1 %).
* I [[Vestfold]]s herreder fikk partiet over 10 % i [[Våle]] (20,4 %), [[Ramnes]] (12,7 %), [[Andebu (kommune)|Andebu]] (11,1 %) og [[Lardal]] (10,4 %)
* I [[Buskerud]] lå [[Uvdal]] med 26,3 % høyest, fulgt av [[Rollag]] 10,2 %
* I Tolga var oppslutningen på 12,1 %. Det var høyest i [[Hedmark]].
* I Aust-Agder hadde NS høyest stemmeandel i [[Valle]] (29,8 %), [[Hylestad]] (17,5 %) og [[Bygland]] (10,4 %).

Med noen unntak deltok partiet i valget i alle byer og kjøpsteder i landet i 1933. Størst oppslutning var det i [[Drøbak]] (12,7 %), Vadsø (12,2 %), Lillehammer (8,2 %), Levanger (8,0 %), [[Notodden]] (5,6 %), Haugesund (5,0 %), Porsgrunn og Arendal (begge 4,6 %), Narvik (4,4 %), Bergen (4,3 %), Trondheim (4,2 %), fulgt av Skien (3,7 %), Oslo (3,6 %), Stavanger og Halden (begge 3,5 %). NS oppnådde 12&nbsp;908 stemmer i byene, dvs. et landsgjennomsnitt på 3,21 prosent.

==== 1936 ====

Ved [[Stortingsvalget 1936|stortingsvalget i 1936]] stilte Nasjonal Samling liste i landdistriktene i alle fylkene. Ved valget oppnådde partiet 14 151 stemmer i herredene (1,41 %). Høyest andel av stemmene var det i [[Telemark]] (3,2 %), fulgt av Hedmark (2,9 %), Akershus og Oppland (begge 2,7 %).

I Oppland noterte [[Torpa]] landets høyeste oppslutning, med 12,1 %, fulgt av [[Nordre Land]] (9,0 %) og [[Brandbu]] (5,9 %). Trysil lå høyest i Hedmark med 8,5 %, fulgt av Elverum (7,7 %), [[Våler i Hedmark|Våler]] (7,4 %) og [[Tynset]] (6,7 %).

Herredet [[Langesund]] i Telemark lå nest høyest i landet med en oppslutning på 11,7 %, mens Bø i Telemark hadde 8,7 %.

I byene og kjøpstedene var det 12 426 godkjente stemmer, eller 2,74 %. Kongsvinger var høyest med 8,0 % oppslutning. Deretter kom [[Gjøvik]] med 7,8 % oppslutning, fulgt av Hamar som hadde 6,5 % og Lillehammer med 4,5 %. På de neste plassene finner vi Arendal (4,3 %), Porsgrunn (4,2 %), Oslo med 3,7 %, Stavanger 3,5 % og Haugesund 3,3 %. Både Trondheim (2,2 %) og Bergen (2,1 %) lå under landsgjennomsnittet.

Byene og kjøpstedene utgjorde egne [[valgdistrikt]].

''Kilde: Norges offisielle statistikk, IX. 26 og IX. 107, Stortingsvalget 1933 og 1936''

=== Trekk ved oppslutning under krigen ===
[[File:Quisling Terboven Hirden.jpg|thumb|Quisling og [[Josef Terboven]], «[[rikskommissær]] for [[Reichskommissariat Norwegen|de okkuperte norske områder]]», foran en avdeling [[Hirden|hirdmenn]], partiets politiske tropper og ivrigste kjerne.{{Byline|[[Riksarkivet]] (ukjent dato)}}]]

En undersøkelse foretatt i 1996 viste at det var relativt flest NS-medlemmer i [[Finnmark]], fulgt av [[Oslo]] og [[Hedmark]], og færrest i [[Sogn og Fjordane]]. Kommunevis utmerker [[Valle]] i [[Aust-Agder]] seg ved at 18 prosent av de stemmeberettigede var NS-medlemmer, likeledes [[Dovre]] med 6,5 prosent. [[Tolga]] i Hedmark og [[Aurskog]] i Akershus var andre kommuner der NS sto svært sterkt. Rådgiver for undersøkelsen, historieprofessor [[Tore Pryser]], forklarte tallene med at tysk aktivitet på stedet var avgjørende for antall NS-medlemmer. Han presiserte videre at Dovre og Dombås var nøkkelarbeidsplass med svære tyske forlegninger. «Enkeltpersoner og hva ledende personer i bygda mente, har hatt avgjørende betydning for antall NS-folk en rekke steder, som for eksempel kommunen [[Tolga]]», forklarte Pryser. Tallene stammer fra undersøkelsen «Norge under okkupasjonen», som ble utarbeidet av pensjonert studierektor Jan Eidi som hovedansvarlig, hjulpet av historieprofessor [[Tore Pryser]] og forsker [[Guri Hjeltnes]].<ref>{{Kilde www
 |url= http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960012207&tag
 |tittel= 70 000 kvinner hadde forhold til tyskere
 |utgiver= ''Dagbladet''
 |forfatter=
 |dato= 12. januar 1996
 |sitat=
 |besøksdato= 2008-12-23
}}</ref>

Ved [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] ble opptegnelsene i NS-kartoteket brukt. Det kompliserte saken at en del sto oppført som medlem uten noen gang å ha meldt seg inn. Andre hadde gjort dette uten å informere dem. [[Bergen politikammer]] opplyste i brev til [[Bergen kommune]] datert 21. januar 1946 at de «''ikke kunne tillegge NS-kartoteket alene avgjørende bevisverdi'' [for NS-medlemskap]. ''spesielt ikke fra et såpass tidlig tidspunkt som 1940/41''». Slike siktelser ble dermed henlagt.<ref>Sak nr 37, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Personalleder i NS fylkesorganisasjon Bergen, Olav Håvardsholm, forklarte at det i den første tid av okkupasjonen kan ha forekommet at personer er innmeldt i NS uten eget samtykke. NS-kretsleder Sverre Sætre forklarte at det hersket stor uorden.<ref>Sak nr 36, mappe 3300/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

[[Fil:8. riksmøte. Ungdomsfylkingen defilerer for Føreren foran hovedinngangen til Frognerparken. (8615546113).jpg|thumb|[[Unghirden|Ung-]] og [[Jentehirden|jentehird]] i [[NS Ungdomsfylking|Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) defilerer med [[solkors]]flagg for Quisling under «8. riksmøte», partiets landsmøte i Oslo i september 1942.<ref name="8. riksmøte">Jamfør søkbare digitalkopier av [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072208282''Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942''] og [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014033108014 ''NS 8. riksmøte'' (1943)]</ref>{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]

== Særorganisasjoner ==

Nasjonal Samling omfattet en rekke sær- eller underorganisasjoner.

* [[Hirden]], partiets ideologiske elitetropper og halvmilitære stormtropper
* [[NS Ungdomsfylking]] (NSUF), det norske motstykket til [[Hitler-Jugend]], ledet av minister [[Axel Stang]]
* [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK), ledet av Landsleder [[Olga Bjoner]]
* NS Bondegrupper (NSBG), bondeorganisasjon ledet av [[Thorstein Fretheim (1886–1971)|Thorstein Fretheim]]
* [[NS Faggruppeorganisasjon]] (NSFO), arbeiderforening ledet av [[Odd Fossum]]
* NS Studentfylking (NSSF), studentorganisasjon ledet av fylkesfører [[Rolf Holm]]
* [[NS Hjelpeorganisasjon]] (NSH), ledet av landsleder [[Erling Traaholt]]
* [[NS Kamporganisasjon]] (KO), organisasjon for partiets ivrigste medlemmer, ledet av [[Harald Franklin Knudsen]] (1940–1945){{Tr}}

Hirdens Bedriftsvern (HBV) var [[Hirden|Hirdens]] militariserte avdeling av Nasjonal Samling. Næringsvernetaten ble stiftet våren 1944 i forbindelse med [[Karl Marthinsen]]s omstrukturering av Hirden. I tillegg til bedriftssikkerhet ble det også etablert en annen spesialavdeling, Hirdens Alarmenhet. Disse to var militære enheter som skulle bistå politiet og tyskerne i ulike oppgaver. Rekruttering til selskapssikkerhet ville først og fremst være fra medlemmer av flokken som hadde mottatt grunnleggende våpenopplæring, mens varslingsenheter måtte være klare for tyngre oppgaver og derfor spesifikt ble rekruttert fra frontlinjesoldater.

== Symboler, flagg og uniformering==

=== Partiflagg og merker ===
[[File:Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|thumb|Quisling og hirdsjef [[Oliver Møystad]], i mørk hirduniform med skijegerlue, inspiserer [[Rikshirden]] i [[Casino (Holmestrand)|Grefsrudleiren]], en SS-leir i Holmestrand, i 1943. Mannskapene er utstyrt med «[[Stahlhelm|tyskerhjelmer]]».{{Byline|Riksarkivet}}]]
<!--
[[File:Nasjonal Samling førergardemerke.svg|thumb|100px|Jakkemerket for [[Førergarde]]n (med initialene V Q) ble båret på venstre erme.]]-->
Som sitt tyske partiforbilde [[NSDAP]], var også Nasjonal Samling opptatt av [[symbol]]er, merker og uniformering.

Symboler var viktige propagandamidler for å vekke følelser og gi inntrykk av en uovervinnelig massebevegelse, og i Hitler-Tyskland var det oppstått en «fanekult» og et «uniformsvanvidd». Merking og uniformering sørget for effektiv kommunikasjon, flyt i organisasjonsapparatet og understreket den [[militaristisk]]e og [[kollektivistisk]]e ideologien som en motsetning til det sivile enkeltindividet. Militære og sivile uniformer forsterket lagfølelse og samhold, formidle tydelige roller, oppgaver og maktposisjoner, og fremmet displin og orden. De innga respekt, tillit, trygghet og beundring, men også underdanighet og frykt.

{{sitat|Under [[Olav den Hellige]] ble vi et kristent rike. Vi vil fortsette hans samlingstanke så vi kan bli et enig folk. Derfor har vi også tatt opp hans merke, [[Solkorset#Nasjonal Samling|det gyldne kors på den røde bunn]]. Vi er et rike, men et splittet folk. [[Norges flagg|Det trefargede norske flagg]] betyr for oss friheten, og Olavsflagget betyr fellesskapet.|[[Gulbrand Lunde]] i en tale i Kirkenes 1935<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunde, Gulbrand (1901-1942) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Kampen for Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500012 | side =106 }}</ref>|right}}

Partiets [[flagg]] var et [[nordisk korsflagg]] med gult kors på rød bunn,<ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/no%7Dns.html CRW Flags: Nasjonal Samling]</ref> med proporsjoner som [[Sveriges flagg|det svenske nasjonalflagget]]. Innholdsmessig var det identisk med landskapsflagget for [[Skåne]].

«Alminnelig NS-merke» var siden partidannelsen i 1933 et [[solkors]] i gull på rød bunn, som fargene i [[Norges riksvåpen|landets riksvåpen]]. Hjulkorset eller solhjulet ble lenge omtalt som olavskors og olavsmerke med direkte henvisning til [[Olav den hellige]].<ref name="Solkorset"/><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072801071 ''Hva du bør vite om den nye tid'' (1942) side 65–69]</ref> Den hedenske venstresiden i partiet understreket isteden solkorset som et eldgammelt, urnordisk symbol.{{tr}}

Solkorset ble også brukt som alternativt partiflagg, ofte omtalt som «Olavsflagget». Hver del av partiorganisasjonen hadde sin variant av solkorsflagget med flaggduk i egen farge. [[Hirden]]s solkors var i tillegg flankert av to stående sverd.<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808160 ''Håndbok for Rikshirden'' side 19–29]</ref>

NS-staten brukte også solkorset i en [[Det tredje rikes riksvåpen|tyskinspirert]] versjon, med merket båret av en flyvende ørn med utspilte vinger. Den stiliserte ørnefiguren ble også omtalt som «ravn» og «falk». Fra 1942 ble gyllen ørn med solkors i gull og rødt, etter [[Det tredje rikets riksvåpen|tysk inspirasjon]], brukt som alternativt statssymbol på offisielle trykksaker utgitt av [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-styret]], blant annet på [[tjenestefrimerker]] («offentlig sak»). «Solørnen» ble også brukt som emblem for Nasjonal Samlings Kamporganisasjon (K.O.) og Førergarden. En variant med eikekrans og fugl med bøyd rygg, i blant omtalt som «skarv», ble benyttet av det nazistiske [[Statspolitiet]].

Ifølge NS' egne statutter ble følgende regnet som partiets emblemer: K.O.-merket, Alm. NS-merke, [[Hirden|Hirdmerket]], Jente-, kvinne-, og småhirdmerket, NSUF-merket, [[Førergarden]]s merke og NSHs merke. Av utmerkelser regnes NS Hederstegn, [[Frontkjempermerket]], Politiets hederstegn, RHs Idrettsmerke, NSUFs skyttermerke og RHs verneidrettsmerke. I ''Organisasjonsinstrukser for tillitsmenn i Partiet'' (1944) tillates følgende merker båret på partiuniformen: NS KO-merke, stort NS medlemsmerke, Førergardens merke, Hirdmerker, Hirdidrettsmerker, Germanske SS Norge merke, A.T.-merke og «utmerkelser vunnet i krig».

<gallery widths="100" heights="70" style="font-size:90%">
Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|Solkors («olavskors») i gult på rød bunn, Nasjonal samlings emblem 1933–1945.
Fil:Flag of Nasjonal Samling.png|NS' partiflagg 1933–1945.
Fil:Nasjonal Samling ørnemerke.svg|Ørn med solkors («solørn») var NS-styrets alternative statsvåpen på frimerker, offentlige trykksaker, og som merke for [[NS Kamporganisasjon]], Førergarden og Statspolitiet.
Fil:Nasjonal_Samling_partiførermerke.svg|Partiførermerke
Fil:NS ørn og solkors.jpg|NS-ørn og solkors ble brukt på offentlige tjenestefrimerker 1942–1944
</gallery>

=== Uniformer===
{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 135 Flagg og bannere Solkorset (Norwegian Nazi Party emblem sun cross) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde1= 100
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 137 NS flagg (Norwegian Nazi Party flag) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde2 = 100
| alt2 =
| bildetekst2 =

| bilde3 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 136 Rikshirden emblem merke solkors (Norwegian Nazi Party emblem) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3 =

| bilde4 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 133 Partiets emblemer Hirdmerket etc (Norwegian Nazi Party emblems sun crosses) 400ppi Retouched clea.jpg
| bredde4 = 100
| alt4 =
| bildetekst4 =

| undertekst =Emblemer og flagg for Nasjonal Samling 1933–1945. Hovedsymbol var et [[solkors]] i rødt og gult. Flagget var et [[Nordisk korsflagg|korsflagg]] i samme farger. [[Hirden]]s kjennmerke var solkors med sverd. Plansjer fra  ''NS Årbok 1944.''
| justering_undertekst = left 
}}

{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning = horisontal
| bredde =

| bilde1 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 121 Partiets uniformer Politisk fører (Norwegian Nazi Party uniform WW2) 400ppi Retouched clean crop.jpg
| bredde1 = 100
| alt1 =
| bildetekst1 =

| bilde2 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 122 Distinksjoner partiuniform (Norwegian Nazi Party uniforms rank insignia WW2) 400ppi Retouched cle.jpg
| bredde2 = 100
| alt2 =
| bildetekst2 =

| bilde3 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 123 Rikshirden hirden uniform (Norwegian Nazi Party uniform) 400ppi Retouched clean cropped.jpg
| bredde3 = 100
| alt3 =
| bildetekst3 =

| bilde4 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 124 Rikshirdens distinksjoner gradmerker rang (Norwegian Nazi Party uniforms rank insignia) 400ppi Re.jpg
| bredde4 = 100
| alt4 =
| bildetekst4  =

| undertekst =Uniformer og distinksjoner for «politisk fører»<ref name="Organisasjonsinstrukser"/> og [[Rikshirden]].<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29"/> Utformingen og den overdrevne bruken av visuelle symboler, faner og uniformer var tydelig inspirert av det militært organiserte [[NSDAP|nazi-partiet]] i [[Hitler-Tyskland]]. Plansjer fra ''NS Årbok 1944.''
| justering_undertekst = left
}}

{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 126 Hirdens flykorps Hirdmarinen uniformer (Norwegian Nazi Party uniforms WW2) 400ppi Retouched clean.jpg
| bredde1 = 100
| alt1 = 
| bildetekst1 =

| bilde2 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 127 Føreraspirant Germanske SS Norge uniformer (Norwegian Nazi Party uniforms WW2) 400ppi Retouched.jpg
| bredde2 = 100
| alt2 =
| bildetekst2 =

| bilde3 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 125 Førergarden Tjeneste Galla uniformer (Norwegian Nazi Party uniforms WW2) 400ppi Retouched clean.jpg
| bredde3 = 100
| alt3 =
| bildetekst3 =

| bilde4 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 134 Utmerkelser Frontkjempermerket etc (Norwegian Nazi Party awards WW2) 400ppi Retouched clean cropp.jpg
| bredde4 = 100
| alt4 =
| bildetekst4  =

| undertekst = Uniformer og utmerkelser for [[Hirdens flykorps]], [[Hirdmarinen]], føreraspirant og [[Førergarden]]. <!--Gardens uniformsmerke bestod av Quislings initialer under NS-statens tyskinspirerte statssymbol ørn og [[solkors]]--> Plansjer fra ''NS Årbok 1944.''
| justering_undertekst = left 
}}

{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1 =  NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 128 Kvinnehirden Kvinneorganisasjonen NSK (Norwegian Nazi Party uniforms) 400ppi Retouched clean crop.jpg
| bredde1 = 100
| alt1 =
| bildetekst1 =

| bilde2 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 129 Unghird og guttehird NSUF vinter sommer uniformer (Norwegian Nazi Party uniforms) 400ppi Retouche.jpg
| bredde2 = 100
| alt2 =
| bildetekst2 =

| bilde3 = NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 131 Unghirdmarinen uniformer menig befal (Norwegian Nazi Party uniforms WW2) 400ppi Retouched clean c.jpg
| bredde3 = 100
| alt3 =
| bildetekst3 =

| bilde4= NS ÅRBOK 1944 Nasjonal Samling Rikspropagandaledelsen 1943 Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2019082781057 001 Public domain 130 Gjentehird Jentehird Småhird NSUF (Norwegian Nazi Party uniforms) 400ppi Retouched clean croppe.jpg
| bredde4= 100
| alt4 =
| bildetekst4  =

| undertekst = Uniformer for [[Kvinnehirden]], [[Unghirden]], [[Guttehirden]], [[Jentehirden]], [[småhirden]] og Unghirdmarinen. Plansjer  fra ''NS Årbok 1944.''
| justering_undertekst = left
}}

Fra 1933 var det generelt forbud mot politiske [[uniform]]er i Norge,<ref>Lov av 6. juli 1933 nr. 14, og senere Lov av 13. mai 1937 nr 1: Lov om forbud mot å bære uniform m.v.</ref> men høsten 1940 ble [[uniformsforbudloven]] opphevet,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904–1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = 39}}</ref> og NS gikk over til å bli et uniformert parti i en nasjonalsosialistisk og militær tradisjon<ref name="Organisasjonsinstrukser">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408162 ''Organisasjonsinstrukser for tillitsmenn i partiet'', NS Riksorganisasjonssjef, 1944, side 54–76]</ref>, særlig etter at Terboven 25. september dette året erklærte NS som landets eneste lovlige parti.

==== Partiuniformen ====

NS' partiuniform var [[grønn]] og med [[båtlue]], og ble båret av tillitsmenn fra lagfører og oppover med distinksjoner etter rang. [[Vidkun Quislings andre regjering|Statsrådenes]] mer elegante ministeruniform var en variant av partiuniformen.

==== Hirdens uniform====

[[Hirden]]s uniform var mørk gråblå, med sylinderformet skyggelue ([[kepi]]) og eventuelt ridestøvler.<ref name="Håndbok for Rikshirden 19–29" /> Quisling og andre i ledelsen brukte helst Hirdens uniform. Hertil hørte et armbind med St. Olavs-kors, også kalt [[solkors]]. For mannlige enheter var symbolet kombinert med to oppadvendte sverd på siden av sirkelkorset. De menige hirdmenn måtte bekoste sin egen uniform, mens det var et uniformstillegg for «pliktige» medlemmer.

==== Norges SS ====

Medlemmer av [[Norges SS]], fra 1942 [[Germanske-SS Norge]], bar sort uniform med skyggelue. Norske [[Waffen-SS]]-soldater brukte den vanlige feltgrønne SS-uniformen, eventuelt med [[Den norske legion]]s bånd på ermet. Denne organisasjonen var formelt sett ikke en del av Nasjonal Samling, og sto i enkelte spørsmål i opposisjon til partiet

==== Førergarden ====

[[Førergarden]] bar de gamle, mørkblå [[garden|gardeuniformene]] med dobbelte beiser i buksene til [[galla]]. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Begge uniformstypene hadde båtlue.

==== Arbeidstjenesten ====

[[NS Arbeidstjeneste|Arbeidstjenestens]] uniform var for [[menig]]e grå arbeidsuniform med skilue, for [[befal]] grågrønn uniform med skyggelue og [[bandolær]]. Kvinnelige medlemmer av Arbeidstjenesten bar tilsvarende farger med skjørt og kort jakke.

== NS-aviser ==

Hovedorganet for NS var ''Nasjonal Samling'', som ble utgitt i Oslo fra 1934. Bladet kom ut med bare seks numre før den skiftet navn til ''[[Fritt Folk]]'' i 1936. ''Fritt Folk'' ble dagsavis i 1940 og ble utgitt fram til fredsvåren 1945.

NS-avisene i Norge forøvrig var:

* [[Oslo]]: ''[[Oslo-Arbeideren]]'' (1934–1936)
* [[Bergen]]: ''[[Samarbeid]]'' (1935–1939), ''[[Norge Fritt]]'' (1938) [[Norgesposten]]
* [[Trondheim]]: ''[[Vår Kamp]]'' (1935–1936)
* [[Stavanger]]: ''[[Vestlandets Avis]]'' (1934–1936). Redaktør [[Adolf Egeberg jr.]]
* [[Porsgrunn]]: ''[[Vår Vei (NS)|Vår Vei]]'' (1934–1937)
* [[Elverum]]: ''[[Frihetskampen]]'' (1936)
* [[Kristiansund]]: ''[[Rett Vei]]'' (1937)
* [[Gjøvik]]: ''[[Ny Dag (NS)|Ny Dag]]'' (1937)
* [[Østlandet]]: ''[[Frihetskampen]]'' herunder opptatt ''[[Hedmark Fylkesavis]]''
* [[Østfold]]: ''[[Vi kommer]]''
* ''Vi vil arbeid''
* ''Ildjernet''
* ''Baunevakt''

Under andre verdenskrig ble det innført strengere [[sensur|pressesensur]], og aviser tilknyttet arbeiderbevegelse ble nektet utgitt. Mange andre aviser fikk ny ledelse som var regimevennlig. Dette gjaldt ikke minst ''Aftenposten'', som også lenge før krigen hadde en politisk konservativ redaksjon som forsvarte Tysklands kamp mot kommunismen og kritiserte [[Adolf Hitler]]s fiender, deriblant fredsprisvinneren [[Carl von Ossietzky]].

== NS-medlemstellingen 1. januar 1943 ==

Organisasjonen ble delt inn i ulike fylkesorganisasjoner, som videre var delt inn i ulike kretser.<ref>Nasjonal Samling (NS) Riksøkonomiavdelingen, Riksarkivet</ref> Hver krets hadde sin kretsfører, og hver krets har flere lag. Medlemstallet ble flittig telt og det ble gjort omtrent hver gang noen meldte seg inn eller ut av partiet. Den 1. januar 1943 ble medlemstallet telt over hele landet. Det var rundt 44&nbsp;000 medlemmer i partiet i 1943.

Merk at her er det er en hel del kretser som mangler. En krets var ofte ulike distrikt, f.eks. byen Fredrikstad går under Borgar, og Sandnes under Stavanger krets, Bodø under Salten, og Narvik under Ofoten, osv.

{| class="wikitable sortable"
|+Medlemstellingen 1. januar 1943
!Fylke
!Krets nr
!Krets
!dato
!Medlemstall
|-
|Aust-Viken
|1
|Halden Krets
|1.1.43
|470
|-
|Aust-Viken
|2
|Borgar krets
|1.1.43
|1157
|-
|Aust-Viken
|3
|Moss krets
|1.1.43
|429
|-
|Akershus
|5
|Nedre Romerike Krets
|1.1.43
|1327
|-
|Akershus
|6
|Øvre Romerike Krets
|1.1.43
|788
|-
|Vest-Viken
|26
|Ringerike og Hallingdal Krets
|1.1.43
|400
|-
|Vest-Viken
|27
|Kongsberg krets
|1.1.43
|354
|-
|Vest-Viken
|28
|Drafn krets
|1.1.43
|1724
|-
|Akershus
|8-9
|Oslo krets
|5.1.43
|6794
|-
|Vest-Viken
|30
|Sør- vestfold krets
|1.1.43
|1386
|-
|Hedmark
|15
|Hedmark krets
|1.1.43
|1123
|-
|Hedmark
|16
|Østerdalen krets
|1.1.43
|1466
|-
|Hedmark
|17
|Glomdal krets
|1.1.43
|681
|-
|Opland
|18
|Vest-Opland krets
|1.1.43
|1760
|-
|Opland
|19
|Valdres krets
|1.1.43
|211
|-
|Opland
|20
|Gudbrandsdalen krets
|1.1.43
|1106
|-
|Telemark
|36
|Skienfjorden krets
|1.1.43
|1108
|-
|Telemark
|37
|Aust-Telemark krets
|1.1.43
|350
|-
|Telemark
|38
|Midt-Telemark krets
|1.1.43
|384
|-
|Telemark
|39
|Vest-Telemark krets
|1.1.43
|231
|-
|Telemark
|40
|Grenmar krets
|1.1.43
|150
|-
|Agder
|41
|Nedenes krets
|1.1.43
|442
|-
|Agder
|42
|Kristiansand krets
|1.1.43
|904
|-
|Agder
|43 
|Mandal krets
|1.1.43
|222
|-
|Agder
|44
|Flekkefjord krets
|1.1.43
|105
|-
|Rogaland
|45
|Egersund krets
|1.1.43
|114
|-
|Rogaland
|46
|Stavanger Krets
|1.1.43
|1162
|-
|Hordaland
|53
|Bergen Krets
|1.1.43
|1083
|-
|Hordaland
|56
|Hardanger og Voss Krets
|1.1.43
|207
|-
|Sogn og Fjordane
|57
|Sogn Krets
|1.1.43
|133
|-
|Sogn og Fjordane
|58
|Firda Krets
|1.1.43
|163
|-
|Møre og Romsdal
|60
|Sunnmøre Krets
|1.1.43
|455
|-
|Sør-Trøndelag
|69
|Trondheim Krets
|5.1.43
|1222
|-
|Sør-Trøndelag
|70
|Trondheim Landkrets
|1.1.43
|514
|-
|Sør-Trøndelag
|71
|Røros Krets
|1.1.43
|64
|-
|Sør-Trøndelag
|72
|Orkdal Krets
|1.1.43
|113
|-
|Sør-Trøndelag
|73
|Nordre Fosen Krets
|1.1.43
|175
|-
|Nord-Trøndelag
|75
|Inderøy Krets
|1.1.43
|495
|-
|Sør-Trøndelag
|101
|Selbu Krets
|1.1.43
|35
|-
|Sør-Trøndelag
|102
|Støren Krets
|1.1.43
|141
|-
|Sør-Trøndelag
|103
|Oppdal Krets
|1.1.43
|74
|-
|Sør-Trøndelag
|104
|Søndre Fosen
|1.1.43
|60
|-
|Nordland
|78
|Søndre Helgeland Krets
|1.1.43
|92
|-
|Nordland
|79
|Vefsn Krets
|1.1.43
|75
|-
|Nordland
|80
|Rana Krets
|1.1.43
|108
|-
|Nordland
|81
|Midtre Helgeland Krets
|1.1.43
|140
|-
|Nordland
|82
|Nordre Helgeland Krets
|1.1.43
|91
|-
|Nordland
|83
|Salten Krets 
|1.1.43
|392
|-
|Nordland
|84
|Ofoten Krets
|1.1.43
|255
|-
|Nordland
|85
|Lofoten Krets
|1.1.43
|151
|-
|Nordland
|108
|Vesterålen Krets
|1.1.43
|128
|-
|Troms
|86
|Harstad Krets
|1.1.43
|147
|-
|Troms
|87
|Tromsø Krets
|1.1.43
|479
|-
|Finnmark
|89
|Vest-Finnmark Krets
|1.1.43
|279
|-
|Finnmark
|90
|Øst-Finnmark Krets
|1.1.43
|540
|}

== Se også ==
* [[Vidkun Quisling]]
* [[NS Kamporganisasjon]] (KO), [[Hirden]], [[Førergarden]] m.m.
* [[Statsakten]] på Akershus festning 1. februar 1942
* [[Fedrelandslaget]], [[Norsk-Tysk Selskap]], [[pangermanisme]]
* [[Rettskrivinga av 1941]]
* [[Landssvikoppgjøret]]
* [[NS-barn]]

== Referanser ==

<references>
<ref name="Dahl(1991)-110-112">[[#refDahl1991|Dahl (1991)]], side 110-112</ref>
</references>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
  | ref= refDahl1991
  | forfatter= [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]
  | utgivelsesår= 1991
  | tittel= Vidkun Quisling : En fører blir til 
  | forlag=Aschehoug
  | isbn=8257409049
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 
 }}
* [http://krigsbilder.net/coppermine/albums/NS-AARBOK1944/NS_rbok_1944.pdf NS årbok 1944] ([[PDF]]-fil)

* Dahl, Hagtvet, Hjeltnes: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082404014 Den norske nasjonalsosialismen]'' (1990, digital faksimileutgave)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|nb}} [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248079 Parti og plakat : NS 1933-1945]
* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/88283 Nasjonal Samling (NS): Generalsekretariatets møteprotokoll 1934–1945 (digitalisert kopi)]
* [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/33880 NS-administrasjonen 1940-1945 (digitaliserte protokoller o.a. fra Statsrådsekretariatet, de kommisariske statsråder mm)]
* [http://www.sno.no/files/documents/100318.pdf Nye linjer i norsk politikk, Trolig fra 1934 av advokat J. B. Hjort]

{{Nasjonal Samling}}
{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Nasjonal Samling| ]]
[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1933]]
[[Kategori:Politiske partier nedlagt i 1945]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]