Redigerer Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

{{Henvisning|adferden|narsissisme}}
{{Språkvask}}
{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Narcissus-Caravaggio (1594-96) edited.jpg
 | Bildetekst     = Narcissus beundrer sitt eget speilblde; av [[Caravaggio]] ca. 1594–1596
 | Navn           = Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
 | ICD10          = F60.8
 | ICD9           = {{ICD9|301.81}}
 | ICPC2          = P80
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     =
 | MedlinePlus    =
 | MeshID          = D010554
 | MeshNavn       =
}}
'''Narsissistisk personlighetsforstyrrelse''' ('''NPD''') er en [[diagnose]] som har fellestrekk med [[psykopati]]. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems|ICD]], men i det amerikanske diagnosesystemet [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM]] under betegnelsen ''narcissistic personality disorder'' (NPD). Forstyrrelsen er i gruppe B under personlighetsforstyrrelser i [[DSM]].<ref>[https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/psykoselidelser/samtidige-lidelser/personlighetsforstyrrelser Psykoselidelser – personlighetsforstyrrelser] Helsebiblioteket.no</ref>

Språklig kommer uttrykkene ''[[narsissisme]]'' og ''narsissistisk'' fra navnet på den [[gresk mytologi|greske mytologiske]] skikkelsen [[Narkissos|Narcissus]], en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde.

Personlighetsforstyrrelser er preget av varig og lite fleksibel atferd, kognisjon, indre opplevelser og avvikende atferd. Mønstrene utvikles i tidlig voksen alder, og er knyttet til en nød eller betydelig svekkelse. Kriterier for diagnostisering er oppført i kapittel seks i [[ICD]] og i [[DSM]].<ref>Berríos, Germán Elías (1993). «European views on personality disorders: a conceptual history». ''Comprehensive Psychiatry''. Philadelphia, Pennsylvania: W.B. Saunders Ltd. 34 (1): 14–30. [[doi]]:[https://doi.org/10.1016%2F0010-440X%2893%2990031-X 10.1016/0010-440X(93)90031-X]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8425387 8425387].</ref><ref>[https://books.google.com/books?id=-JivBAAAQBAJ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]''(femte versjon)''. Arlington, Virginia: American Psychiatric Association. 2013. s. 646–649. {{ISBN|978-0-89042-555-8}}.</ref>

Psykoanalytikeren [[Robert Waelder]] beskrev dette først i 1925. Begrepet ''narsissistisk personlighetsforstyrrelse'' kom først i 1968 av [[Heinz Kohut]]. Lidelsen forekommer oftere hos menn og rammer flere yngre enn eldre.<ref>Kohut, Heinz (1968). «The Psychoanalytic Treatment of Narcissistic Personality Disorders: Outline of a Systematic Approach». London, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. doi:[https://doi.org/10.1080/00797308.1968.11822951 10.1080/00797308.1968.11822951]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5759031/ 5759031].</ref> Det finnes ingen standardbehandling for forstyrrelsen.<ref>Mitra, Paroma; Fluyau, Dimy (2022), «[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK556001/ Narcissistic Personality Disorder]», StatPearls, Treasure Island, Florida: StatPearls Publishing, PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32310461 32310461], besøkt 6. mars 2023</ref> Den høye komorbiditen med andre psykiske lidelser påvirker utfall. Psykoterapeutiske behandlinger faller inn i to kategorier: psykoanalytisk/psykodynamisk og kognitiv atferdsterapi, med økende støtte for integrering.<ref>Yakeley, Jessica (5. juli 2018). «[https://doi.org/10.1192%2Fbja.2018.20 Current understanding of narcissism and narcissistic personality disorder]». ''BJPsych Advances''. 24 (5): 305–315. [[doi]]:[https://doi.org/10.1192%2Fbja.2018.20 10.1192/bja.2018.20]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2056-4678 2056-4678]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:148566892 148566892]. Imidlertid er det nesten mangel på studier som bestemmer hvilken effekt behandlingene har.</ref><ref>King, Ross M.; Grenyer, Brin F.S.; Gurtman, Clint G.; Younan, Rita (1 March 2020). «[https://dx.doi.org/10.1111/cp.12214 A clinician's quick guide to evidence‐based approaches: Narcissistic personality disorder]». ''Clinical Psychologist''. Melbourne, Australia: Australian Psychological Society. 24 (1): 91–95. [[doi]]:[[doi:10.1111/cp.12214|10.1111/cp.12214]]. [[hdl]]:[[hdl:10536/DRO/DU:30136767|10536/DRO/DU:30136767]]. ISSN [[issn:1328-4207|1328-4207]]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:216198008 216198008].</ref>

== Tegn og symptomer ==
Følgende er symptomer på narsissistisk personlighetsforstyrrelse:<ref>{{Kilde www|url=https://www.hjelptilhjelp.no/personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-narsissistisk-personlighetsforstyrrelse|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2020-05-12|arkiv-dato=2020-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200930061546/https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-narsissistisk-personlighetsforstyrrelse|url-status=yes}}</ref><ref>SCID-II</ref>

* Grandios oppfatning av seg selv (overdriver prestasjoner for å bli oppfattet som bedre enn andre).
* Opptatt av ubetinget [[berømmelse]], [[makt]], [[suksess]], [[brilijanse|briljant]], [[skjønnhet]] og [[kjærlighet]] fra andre.
* Tror de er spesielle, eller at de bare kan være sammen med visse mennesker eller personer med høy status.
* Krever beundring fra andre.
* Utnytter [[Mellom-menneskelige forhold|mellommenneskelige relasjoner]] ([[mobbing|mobber]], kritiserer eller er nedverdigende i møte med andre for å oppnå fordeler eller å nå egne mål).
* Manglende [[empati]].
* Er ikke i stand til å identifisere seg med andres [[følelse]]r eller behov.
* Ofte [[misunnelig]] eller tror at andre er misunnelige på seg selv.
* Arrogant eller [[hovmodig]] atferd.
* Insisterer på å ha det beste av alt.

'''Samtidig kan de ha problemer rundt håndtering av det de oppfatter som kritikk. De kan:'''

* Bli utålmodige eller [[sinne|sint]] når de ikke får spesiell behandling.
* Ha betydelige mellommenneskelige problemer og føler seg lett krenket.
* Reagere med raseriutbrudd eller [[forakt]], og forsøker å bryte andre ned for å få seg selv til å fremstå overlegen.
* Ha vanskeligheter med å regulere følelser og atferd.
* Oppleve problemer med å håndtere [[stress]] og å tilpasse seg forandringer.
* Føle seg [[depresjon|deprimert]] og lunefull.
* Ha skjulte følelser knyttet til usikkerhet, [[skam]], sårbarhet og [[ydmykelse]].

Personer med tilstanden opplever som regel ikke at noe er galt med dem. Dette resulterer i at de sjelden oppsøker behandling. Om de skulle gjøre det, er det stor sannsynlighet for at det er av andre årsaker, som symptomer på [[depresjon]], [[skadelig bruk av rusmidler]], [[alkoholisme|alkoholbruk]] eller annen [[psykisk lidelse]]. Opplevelsen av å bli møtt med fornærmelser eller kritikk mot egen selvtillit kan gjøre det vanskeligere for dem å akseptere og å følge opp behandling.<ref>[https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/narcissistic-personality-disorder/symptoms-causes/syc-20366662 Narsisstisk personlighetsforstyrrelse – Mayo clinic]. Besøkt 12. mai 2020</ref>

=== Tilknyttede funksjoner ===
De overdriver ofte egne ferdigheter og prestasjoner, eller graden av [[intimitet]] de deler med personer de selv anser å ha høy status. Følelsen av personlig overlegenhet kan føre til at de monopoliserer samtaler, eller er utålmodige og foraktelige når de snakker til andre personer om seg selv.<ref name="archive.org">[https://archive.org/details/diagnosticstatis0005unse/page/669 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, s. 669–672.] (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013.</ref>

De kan være [[selvopptatt]], skylde på andre og være intolerante ovenfor andres motstridende synspunkter. De kan være likegyldig og apatisk ovenfor andre menneskers emosjonelle, mentale og psykologiske behov. Samtidig kan de insistere på at andre skal idealisere ham eller henne som person. For å beskytte sitt skjøre selvbilde kan narsissisten bruke strategier som å devaluere, klandre og fornærme andre mennesker. Som regel skjer dette i sinne og fiendtlighet som et motsvar mot andres reaksjoner på narsissistens antisosiale oppførsel.<ref>Ronningstam, Elsa (2005). Identifying and Understanding the Narcissistic Personality. New York City: Oxford University Press. s. 22–27. {{ISBN|978-0198033967}}.</ref> På grunn av et sårbart selvbilde som er overfølsomt for kritikk og nederlag, kan selv små hendelser i hverdagen utløse følelser som [[skam]], [[ydmykelse]] og verdiløshet. Narsissister skjuler vanligvis følelser for andre, enten ved en forvirret ydmykhet, sinneutbrudd, trass, hevn eller ved [[sosial isolasjon]].

[[DSM-5]] indikerer at: ''«Mange vellykkede individer har narsissistiske personlighetstrekk, men det er bare når trekkene er ufleksible, negative og vedvarende at de forårsaker varierende grad av funksjonsnedsettelser eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse»''.<ref name="archive.org"/>

På bakgrunn av omgjengeligheten som er assosiert med [[narsissisme]], kan det hende noen ikke ser på diagnosen sin som en funksjonsnedsettelse. Et tankesett preget av høy selvtillit kan føre til en ambisiøs fremtoning. Samtidig kan det arte seg en uvillighet til å konkurrere eller å ta risiko, da konsekvensene av å mislykkes overskygger den opplevde gevinsten ved måloppnåelse. Dette medfører at det ikke er automatikk i hvorvidt individuelle prestasjoner eller suksess samsvarer med det personlige ambisjonsnivået.<ref>[[iarchive:diagnosticstatis0005unse/page/669|Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]. (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 669–672. {{ISBN|978-0890425558}}.</ref><ref>Ronningstam, Elsa (2016). [https://www.psychiatrictimes.com/special-reports/new-insights-narcissistic-personality-disorder «New Insights Into Narcissistic Personality Disorder»] {{Wayback|url=https://www.psychiatrictimes.com/special-reports/new-insights-narcissistic-personality-disorder|date=20200610190718}}</ref> Den manglende psykologiske evnen til å tolerere uenighet, motsigelser og kritikk fra andre mennesker gjør det problematisk å samarbeide eller å opprettholde langsiktige og profesjonelle forhold til overordnede og andre kollegaer.<ref>Golomb, Elan (1992). Trapped in the Mirror: Adult Children of Narcissists in their Struggle for Self. New York City: Morrow. s. 22. {{ISBN|978-0688094713}}.</ref>

=== Komorbiditet ===
De kan ha høy grad av [[komorbiditet]] sammen med andre [[psykiske lidelser]]. De er mer utsatt for [[depresjon]], [[bipolar lidelse]], [[anoreksi]] og [[skadelig bruk av rusmidler]] (spesielt [[kokain]]). Andre forstyrrelser som er komorbide kan være følgende personlighetsforstyrrelser; [[histrionisk personlighetsforstyrrelse|histrionisk]], [[borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]], [[antisosial personlighetsforstyrrelse|antisosial]] eller [[paranoid personlighetsforstyrrelse|paranoid]].<ref>Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Washington. 2013. s. 669–672. {{ISBN|978-0890425558}}.</ref>

== Årsak ==
Personlighetsforstyrrelser er et avvik i personligheten og kommer ofte til uttrykk i ungdomsårene og kan fortsette til voksen alder. Risikofaktorene kan markere seg allerede i tidlig barndom eller ungdomsår, gjennom:<ref>[https://www.healthdirect.gov.au/causes-of-npd Causes of narcissistic personality disorder (NPD)]. Healthdirect.gov.au. Besøkt 12. mai 2020</ref>

* Ufølsomme foreldre/foresatte
* Omsorgssvikt og uforutsigbarhet fra foreldre
* Overdreven [[kritikk]] for dårlig oppførsel eller overdreven [[ros]] for god oppførsel i barndommen
* Overgrep
* [[Traume]]
* Ekstremt høye forventninger
* Avvik i genene som påvirker sammenhengen mellom hjerne og atferd
* Overfølsomhet

=== Miljø ===
[[Miljø]]- og [[sosial]]e faktorer kan ha innflytelse på utvikling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hos noen kan patologisk narsissisme utvikle seg fra en nedsatt følelsesmessig tilknytning til omsorgspersoner (vanligvis [[foreldre]]). En mangel på psykologisk og emosjonell tilknytning til en av foreldrene kan føre til at barnet oppfatter seg selv som uviktig. Barnet kan tro at de er en feil som fører til at han/henne føler seg uønsket. Overdrivende, overkontrollerende eller ufølsomme foreldre er medvirkende faktorer hos barn.<ref>Johnson, Stephen M. (1 May 1987). [https://books.google.no/books?id=WxV2QgAACAAJ&redir_esc=y Humanizing the Narcissistic Style]. W.W. Norton. s. 39. {{ISBN|978-0-393-70037-4}}. [https://web.archive.org/web/20140704131400/http://books.google.com/books?id=WxV2QgAACAAJ Arkivert] fra originalen 4. juli 2014. Besøkt 29. Oktober 2013.</ref> I en rapport, ''Modernity and Narcisstic Personality Disorder'' (2014), indikeres det at kulturelle elementer også kan være en stor pådriver til at et individ får tilstanden. Narsissistiske personlighetstrekk forekommer oftere i [[moderne samfunn]] enn i [[tradisjonelle samfunn]].<ref>Paris, Joel (April 2014). «Modernity and Narcissistic Personality Disorder» doi:[https://doi.org/10.1037/a0028580 10.1037/a0028580]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/22800179/ 22800179].</ref>

=== Arv ===
Bevis tyder på høy arvbarhet ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse, hvor det er genetiske påvirkning som påvirker undertype.<ref>Luo, Yu L. L.; Cai, Huajian (2018). «''The Etiology of Narcissism: A Review of Behavioral Genetic Studies''». [https://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-92171-6_16 Håndbok over narsisstiske trekk]. New York City: Springer International Publishing. s. 149–156. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-3-319-92171-6_16|10.1007/978-3-319-92171-6_16]]. {{ISBN|978-3-319-92170-9}}. Besøkt 6. mars 2023.</ref> Tvillingstudier viser til historisk arvbarhet ved denne forstyrrelsen, og andre personlighetsforstyrrelser generelt.<ref>Torgersen, S.; Lygren, S.; Oien, P. A.; Skre, I.; Onstad, S.; Edvardsen, J.; Tambs, K.; Kringlen, E. (November 2000). «[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11086146 A twin study of personality disorders]». Comprehensive Psychiatry. 41 (6): 416–425. [[doi]]:[https://doi.org/10.1053%2Fcomp.2000.16560 10.1053/comp.2000.16560]. ISSN 0010-440X. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11086146 11086146].</ref>

=== Patofysiologi ===
En studie fra 2015 identifiserte strukturelle abnormiteter i hjernen til personer med denne forstyrrelsen. Deltagerne hadde et mindre volum av grå substans i venstre hjernehalvdel. Regionene i hjernen som er identifisert – den insulære cortex og prefrontale cortex, er assosisert med menneskelig følelser som empati og medfølelse, samt mentale funksjoner kognisjon og emosjonell regulering.<ref>Schulze, Lars; Dziobek, Isabel; Vater, Aline; Heekeren, Hauke R.; Bajbouj, Malek; Renneberg, Babette; Heuser, Isabella; Roepke, Stefan (Oktober 2013). «[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23777939 Gray matter abnormalities in patients with narcissistic personality disorder]». ''Journal of Psychiatric Research''. Amsterdam, Netherlands: Elsevier. 47 (10): 1363–69. [[doi]]:[https://doi.org/10.1016%2Fj.jpsychires.2013.05.017 10.1016/j.jpsychires.2013.05.017]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1879-1379 1879-1379]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23777939 23777939].</ref><ref>Pedersen, Traci (6. oktober 2015). «[https://psychcentral.com/news/2013/07/06/narcissists-lack-of-empathy-tied-to-less-gray-matter/56907.html Narcissists' Lack of Empathy Tied to Less Gray Matter]». ''PsychCentral''. [https://web.archive.org/web/20140424210941/http://psychcentral.com/news/2013/07/06/narcissists-lack-of-empathy-tied-to-less-gray-matter/56907.html Arkivert] fra orginalen, 24. april 2014. Besøkt 6. mars 2023.</ref> De nevrologiske funnene i studien kan tyde på at personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan ha en mindre evne til emosjonell empati og emosjonell regulering.<ref>Ronningstam, Elsa (19. januar 2016). «[http://bostonneuropsa.net/wp-content/uploads/2016/03/CBNsR-NPD-ER-in-Print-01-20-2016-2-1.pdf Pathological Narcissism and Narcissistic Personality Disorder: Recent Research and Clinical Implications]» ([[PDF]]). Current Behavioral Neuroscience Reports. 3 (1): 34–42. [[doi]]:[https://doi.org/10.1007%2Fs40473-016-0060-y 10.1007/s40473-016-0060-y]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:49575408 49575408]. [https://web.archive.org/web/20180817021647/http://bostonneuropsa.net/wp-content/uploads/2016/03/CBNsR-NPD-ER-in-Print-01-20-2016-2-1.pdf Arkivert] ([[PDF]]) fra orginalen 17. august 2018.</ref>

== Diagnostikk ==
=== Undertyper ===
Selv om [[DSM]]-5 indikerer at narsissistisk personlighetsforstyrrelse er et [[homogent syndrom]], finnes det bevis at det finnes både åpenbare og skjulte undertyper. En studie fra 2015, ''Narcisstic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges'' beskriver to undertyper: grandios narsissisme og narsissistisk sårbarhet. Forskning viser at personer med grandios narsissisme sin atferd er preget av mellommenneskelig utnyttelse, manglende empati, intens [[misunnelse]], aggresjon og [[ekshibisjonisme]].<ref>Pincus, Aaron L.; Emily B., Ansell; Pimentel, Claudia A.; Cain, Nicole M.; Wright, Aidan G. C.; Levy, Kenneth N. (2009). «Initial Construction and Validation of the Pathological Narcissism Inventory». Psychological Assessment. 21 (3): 365–379. doi:[https://doi.org/10.1037/a0016530 10.1037/a0016530]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19719348/ 19719348].</ref>

[[Psykiater]]en [[Glen Gabbard]] beskrev den grandiose undertypen som arrogant og tykkhudet, mens den narsissistisk sårbare undertypen bevisst utviser trekk som hjelpesløshet, emosjonell tomhet, lav selvtillit og skam, for å få en spesiell status. De kan trekke seg unna situasjoner der de ikke klarer å opprettholde denne statusen, eller oppnår den ønskede sosiale beundringen.

=== Empiriske undertyper ===
Noe forskning indikerer eksistensen av tre undertyper. De er som følge:<ref>Russ, Eric; Shedler, Jonathan; Bradley, Rebekah; Westen, Drew (November 2008). «[http://psychiatryonline.org/doi/abs/10.1176/appi.ajp.2008.07030376 Refining the Construct of Narcissistic Personality Disorder: Diagnostic Criteria and Subtypes]». American Journal of Psychiatry. 165 (11): 1473–1481. [[doi]]:[https://doi.org/10.1176%2Fappi.ajp.2008.07030376 10.1176/appi.ajp.2008.07030376]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0002-953X 0002-953X]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18708489 18708489].</ref>

'''Grandiose/ondartet''': denne gruppen viser grandiositet, mellommenneskelig utnyttelse og manipulasjon, makt- og kontrollsyk, mangel på empati og sinne, og markert irritabilitet og fiendtlighet. De kan ha høye nivåer av komorbide antisosiale og paranoide personlighetsforstyrrelse, skadelig bruk av rusmidler, eksternalisering, arbeidsledighet og større sannsynlighet for [[vold]].

'''Skjør/skjult''': denne er definert med følelser av [[skam]], [[sjalusi|misunnelse]], irritasjon og [[mindreverdighet]] (noen ganger «maskert» som arroganse), en tro på at individet alltid blir misforstått eller ikke verdsatt, og overdreven reaksjon på fornærmelser eller kritikk. Den er ofte assosiert med forhøyede nivåer av psykiske lider og komorbid [[depresjon]], [[angst]] og [[Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse|unnvikende]], [[borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]] og [[avhengig personlighetsforstyrrelse]].

'''Høyfungerende/ekshibisjonistisk''': denne gruppen blir beskrevet som «høytfungerende narsissister som er grandiose, konkurransedyktige, oppmerksomhetssøkende og seksuelt provoserende; og med tendens til å fremprovosere adaptiv funksjon og utnytte sine narsissistiske egenskaper for å lykkes». Disse har vist seg å ha få psykologiske problemer, men høy forekomst av [[Tvangspreget personlighetsforstyrrelse]], hvor overdreven [[perfeksjonisme]] er ansett som en potensiell årsak.

=== Millions undertyper ===
I studien ''Disorders of Personality: DSM-IV-TM and Beyond'' (1996) beskrev [[Thedore Million]] fem undertyper av narsissisme, men Millions undertyper anerkjennes verken i DSM eller ICD:<ref>Millon, Theodore. Davis, Roger D. [https://www.worldcat.org/title/disorders-of-personality-dsm-iv-tm-and-beyond/oclc/469104912 Disorders of personality : DSM-IV tm and beyond]. New York : John Wiley and Son, 1996. s. 393. {{ISBN|978-0-471-01186-6}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
!Undertype
!Beskrivelse
|-
| '''Prinsippløs narsissist'''
| Manglende [[samvittighet]]; hensynsløs, amoralsk, illojal, uredelig, villedende, arrogant, utnyttende; en [[svindler]] og [[sjarlatan]]; dominerende, [[foraktelig]], [[rettferdig]].
|-
| '''Amorøs narsissist'''
| Seksuelt forførende, lokkende, bedragende, fristende; effektiv og flink; motvillig til ekte intimitet; unner seg hedonistiske ønsker; forhekser og sjarmerer andre; [[patologi]]sk løgner og svindler. Tendens til å ha mange forhold, og oftest med eksotiske partnere.
|-
| '''[[Kompensasjon (psykologi)|Kompenserende]] narsissist'''
| Søker etter å motvirke eller forhindre [[følelser]] av [[mindreverdighetskompleks|mindreverdighet]] og [[selvtillit]]smangel; kompenserer for egne mangler ved å skape [[illusjoner]] som overlegenhet, eksepsjonalitet, beundringsverdighet, bemerkelseverdighet; selvbildet avhenger av selvforbedringer.
|-
| '''[[Elitisme|Elitist]] narsissist'''
| Føler seg privilegert og styrket i en spesiell [[barndom]]sstatus og [[pseudovitenskap|pseudo]]-prestasjoner; tittelen som er fasaden har lite å gjøre med virkeligheten; de søker det gode liv; er oppegående; bryr seg om status som gir fordeler i samfunnet.
|-
| '''Normal narsissist'''
| Minst alvorlig og den mest mellommenneskelige; bekymret og [[empati]]sk; berettiget og manglende gjensidighet; [[dristig]] i enkelte miljøer, selvsikker, konkurransedyktig, setter seg høye mål, føler seg unik; talent som leder; forventer anerkjennelse fra andre.
|}

== Behandling ==
Det finnes ikke forskningsbasert behandling for narsissistisk personlighetsforstyrrelse enda, og det forskes på ulike alternativ flere steder i verden.<ref>Caligor, Eve; Levy, Kenneth N.; Yeomans, Frank E. (May 2015). «Narcissistic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges». The American Journal of Psychiatry. Washington, D.C.volume=172: American Psychiatric Association (5): 415–422. doi:[https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2014.14060723 10.1176/appi.ajp.2014.14060723]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25930131/ 25930131].</ref> [[Terapi]] er vanskelig fordi individer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse ikke har sykdomsinnsikt, de opplever ikke sin egen oppførsel som årsak til sine problemer.<ref>[[iarchive:diagnosticstatis0005unse/page/645|Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]. DSM-5 (5th ed.). Washington, D.C.: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 645, 669–672. {{ISBN|9780890425558}}.</ref> Når individer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse går med på behandling, er det som regel på grunn av andre vanskeligheter i livet, som [[depresjon]], [[skadelig bruk av rusmidler]], [[bipolar lidelse]] eller [[spiseforstyrrelse]]. Årsaken til dette er, igjen, fordi narsissister har dårlig selvinnsikt og derfor er uforstående til konsekvensene av sine handlinger. En narsissist finner ikke egen atferd sosialt upassende og problematisk fordi de har et oppblåst selvbilde, s k grandiositet.

[[Psykoterapi]] er det beste grunnlaget for behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I 1960-årene utfordret [[Heinz Kohut]] og [[Otto Kernberg]] datidens konvensjonelle visdom med kliniske strategier som psykoanalytisk terapi, hvilket de hevdet var den mest effektive behandlingsformen for denne personlighetsforstyrrelsen. Moderne psykoterapibehandling inkluderer [[terapi]] som; [[metakognitiv terapi]]; og [[skjematerapi]] for å behandle klienter som har spesielle undertyper av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Forbedringer av pasientenes psykiske helse kan oppnås med [[psykofarmasøytisk behandling]] av symptomer på komorbide lidelser; det til tross for en medikamentell terapi. [[Psykolog]] Elsa Ronningstam beskriver at: «alliansebygging og engasjement av klientenes følelse av å ha frihet og evnen til å reflektere er avgjørende for å oppnå endringer i en patologisk narsissisme».<ref>Ronningstam, Elsa (2016). «[https://www.psychiatrictimes.com/special-reports/new-insights-narcissistic-personality-disorder New Insights Into Narcissistic Personality Disorder»] {{Wayback|url=https://www.psychiatrictimes.com/special-reports/new-insights-narcissistic-personality-disorder|date=20200610190718}}. Psychiatric Times.</ref>

Psykiatriske medisiner er som regel ikke indikert til behandling av denne personlighetsforstyrrelsen, men kan brukes til å behandle pasientens symptomer på andre lidelser som [[depresjon]], [[angst]] og impulsivitet dersom det er til stede hos narsissisten.<ref>[https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/narcissistic-personality-disorder/diagnosis-treatment/drc-20366690«Narcissistic personality diorder – Diagnosis and treatment»]. mayoclinic.org. 18. november 2017.</ref> Innenfor relasjonsrådgivning er psykoterapi den mest fordelaktige hvis begge parter er engasjert i behandlingen.<ref>Sperry, Lynn (1999), Narcissistic Personality Disorder, Cognitive Behavior Therapy of DSM-IV Personality Disorders: Highly Effective Interventions for the Most Common Personality Disorders, Ann Arbor, MI: Edwards Brothers, s. 131–138</ref>

== Prognose ==
Kombinasjonen av psykoterapeutisk og farmasøytisk behandling trenger mer forskning. Retningslinjer for klinisk praksis mangler derfor foreløpig. Behandlingsanbefalinger er så langt basert på teoretiske psykodynamiske modeller og erfaringer av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. De som går i psykoterapi for andre psykiske lidelser er assosiert med et langsommere behandlingsforløp og høyere frafall.

== Historie ==
Begrepet «[[narsissisme]]» ble først beskrevet i en skrift fra det første århundre (8. e.Kr.) av den romerske poeten [[Ovid]]. Metamorphoses Book III handler om to personer, Narcissus og Echo. Narcissus er en kjekk ung mann som avviser mange potensielle elskere. Når Narcissus avviser nymfen Echo så ble hun forbannet til å gjengi lydene som andre laget og gudene straffet ham ved at ham ble forelsket i seg selv. Når Narcissus oppdager at gjenstanden for kjærligheten hans ikke elsker ham tilbake, nøler han og går sakte bort til dødens havn.<ref>«[https://www.britannica.com/topic/Narcissus-Greek-mythology Narcissus Greek mythology]». ''britannica.com''. Britanica. Besøkt 6. mars 2023</ref>

Overdreven [[egoisme]] er velkjent gjennom historien. I antikkens [[Hellas]] er konseptet forstått som arroganse. Det var først på slutten av 1800-tallet at narsissisme ble definert i psykologiske termer:<ref>Millon, Theodore; Grossman, Seth; Million, Carrie; Meagher, Sarah; Ramnath, Rowena (2004). [http://leipper.org/manuals/zip-fill/Personality%20Disorders%20in%20Modern%20Life%202ND%20ED%20-%20THEODORE%20MILLON.pdfPersonality Disorders in Modern Life] ([[PDF]]). Wiley. s. 343. {{ISBN|978-0471237341}}.</ref>

* [[Havelock Ellis]] (1898) var den første psykologen som brukte begrepet da han knyttet myten til fra boken av den romerske poeten til en av sine pasienter.
* [[Sigmund Freud]] (1905–1953) brukte begrepene «narsissistisk libido» i sin rapport, «Three Essays on the Theory of Sexuality».<ref>Zuern, John David (1998), «[http://www.english.hawaii.edu/criticalink/narc/guide1.html Freud: On Narcissism]», ''CriticaLink, University of Hawaii''.</ref>
* [[Ernest Jones]] (1913/1951) var den første som tolket ekstrem narsissisme som en personlighetsfeil.
* [[Robert Waelder]] (1925) publiserte den første casestudien om narsissisme. Pasienten var en vellykket vitenskapsmann med trekk av overlegenhet, og besettelse av å fremme seg selv og manglende skyldfølelser. Pasienten var reservert og helt uavhengig andre med manglende evne til å føle empati med andres situasjoner. Pasienten hadde en egoistisk [[seksualitet]]. Waelders pasient var også svært logisk og analytisk som verdsatte abstrakt intellektuell tanke (tekning for tekningens skyld) fremfor praktisk anvendelse av vitenskapelig kunnskap.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse ble først beskrevet innen psykoanalysen av psykoanalytikeren [[Robert Waelder]] i 1925.<ref>Waelder, Robert (1925). «The psychoses: Their mechanisms and accessibility to influence». International Journal of Psycho-Analysis. 6: 259–281.</ref> Begrepet ble så til en diagnose av [[Heinz Kohut]] i 1968.<ref>O'Donohue, William T.; Fowler, Katherine A.; Lilienfeld, Scott O. (2007). ''[[oclc:77716529|Personality disorders : toward the DSM-V]]''. Los Angeles: Sage Publications. s. 235. {{ISBN|978-1412904223}}. OCLC [[oclc:77716529|77716529]].</ref><ref>Kohut, Heinz (1968). «[https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5759031 The psychoanalytic treatment of narcissisticppersonality disorders. Outline of a systematic approach]». ''The Psychoanalytic Study of the Chil''d. Oxfordshire, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. [[doi]]:[https://doi.org/10.1080%2F00797308.1968.11822951 10.1080/00797308.1968.11822951]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0079-7308 0079-7308]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/5759031 5759031].</ref> Waelders første studie ga innflytelse på hvordan [[narsissisme]] og narsissistisk personlighetsforstyrrelse defineres i dag.<ref>Bergmann, Martin S. (1987). Anatomy of Loving; Man's Quest to Know what Love I. Ballantine Books. {{ISBN|978-0449905531}}.</ref>

== I populærkultur ==
* [[Suzanne Stone-Maretto]] i filmen «To Die For» (1995). En psykiatrisk vurdering av karakteren bemerket at hun sees på som en prototypisk narsissistisk person. Hun tilfredsstilte 8 av 9 kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
* Karakteren [[Jay Gatsby]] i [[F. Scott Fitzgerald]]s bok, «The Great Gatsby» (1925).

== Se også ==
* [[Narsissisme]], negativ eller positiv «selvkjærlighet» eller «ekstrem selvopptatthet»
* [[Den mørke triaden]]
* [[Egoisme]], [[egosentrisme]], selvopptatthet og selvsentrert atferd og tenkning
* [[Bedreviter]] (Besserwisser)
* [[Psykopati]] (sosiopati), personlighetsforstyrrelse karakterisert ved total mangel på grunnleggende [[sosiale ferdigheter]] og følelser som medfølelse og empati
* [[Dyssosial personlighetsforstyrrelse]], antisosial personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av uansvarlig, eksplosiv og manglende samvittighetsfull atferd

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{ICD-10 F60}}
{{DSM-IV 301}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personlighetsforstyrrelser]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]
[[Kategori:Den mørke triaden]]