Redigerer Narnia

[[Fil:Melbicks Christmas display 06 - Narnia.JPG|miniatyr|Sitater fra ''[[Løven, heksa og klesskapet]]'' i en juleutstilling i en butikk nær Birmingham, England.]]
[[Fil:Statue of C.S. Lewis, Belfast.jpg|thumb|Statuen av C.S. Lewis i Belfast viser forfatteren på vei inn i klesskapet, inngangen til Narnia]]
'''''Narnia-serien''''' (også kalt '''''Krønikene om Narnia''''' og '''''Legenden om Narnia''''') er en serie med syv barnebøker av den britiske forfatteren [[C.S. Lewis]], først utgitt [[1950]]&ndash;[[1956]]. Bøkene er [[fantastisk litteratur|fantasy-romaner]] og handler om hendelser i det fiktive landet Narnia, sett med øynene til engelske barn som fraktes dit gjennom ulike magiske portaler, som et klesskap og et maleri.

Serien regnes som en klassiker i engelsk og europeisk [[barnelitteratur]], og har vært regelmessig gjenutgitt også i Norge etter at de ble oversatt av [[Tormod Haugen]] i perioden [[1978]]&ndash;[[1984]] i fantasyserien [[Luna-bøkene]]. Fire av bøkene er dramatisert av [[BBC]] 1988–90, og tre kinofilmer i serien ''[[Legenden om Narnia (film)|Legenden om Narnia]]'' utkom 2005–10.
==Bøkene i serien==
<small>''Årstallene angir når bøkene første gang ble utgitt i England.''</small>
# 1955: ''[[Drømmen om Narnia]]'' (''The Magician's Nephew'')
# 1950: ''[[Løven, heksa og klesskapet]]'' (''The Lion, the Witch and the Wardrobe'')
# 1951: ''[[Prins Caspian]]'' (''Prince Caspian'')
# 1952: ''[[Reisen til det ytterste hav]]'' (''The Voyage of the Dawn Treader'')
# 1953: ''[[Sølvstolen]]'' (''The Silver Chair'')
# 1954: ''[[Hesten og hans gutt]]'' (''The Horse and His Boy'')
# 1956: ''[[Den siste striden]]'' (''The Last Battle'')

Bøkene i serien kan ordnes i ulike rekkefølger: etter når de opprinnelig ble utgitt på engelsk, etter når de ble utgitt på norsk, eller etter bøkenes rekkefølge i den narnianske kronologien.<ref name="H91">Haugen (1991)</ref> Ovenfor er de listet i rekkefølge etter narniansk tid. 

På engelsk ble de fire bøkene ''Løven, heksa og klesskapet;'' ''Prins Caspian;'' ''Reisen til det ytterste hav'' og ''Sølvstolen'' utgitt først – i årene 1950–1953. Disse fire bøkene skildrer eventyr som barn fra England opplever i Narnia etter å ha kommet dit gjennom ulike portaler. Deretter ble ''Hesten og hans gutt'' utgitt i 1954; i den boka er det ingen portalreise eller barn fra England i hovedrollene. Til sist utkom ''Drømmen om Narnia'' og ''Den siste striden'', som skildrer henholdsvis Narnias tilblivelse og Narnias endetid. 

På norsk ble bøkene utgitt hovedsakelig i henhold til «narniansk tid», med ''Drømmen om Narnia'' som den første i 1978 og ''Den siste striden'' som den siste i 1984. Det eneste unntaket var at ''Hesten og hans gutt'' utkom som den sjette av bøkene.<ref name="H91"/>

== Bakgrunn ==
[[Fil:Eagle and Child (interior).jpg|miniatyr|Puben ''The Eagle and Child'' i Oxford, hvor [[The Inklings]] møttes hver tirsdag.]]
Da Narniabøkene begynte å utkomme i 1950 var Lewis en kjent person både i Storbritannia og i USA. Han hadde siden 1925 undervist i engelsk litteratur ved [[Magdalen College]], [[University of Oxford]]. Hans populærteologiske forfatterskap hadde blitt innledet i 1940 med ''The Problem of Pain''. Fra august 1941 til april 1944 holdt han i alt 24 direktesendte radioforedrag i BBC.<ref>McGrath 2013; side 383</ref> Den første serien på fire foredrag hadde tittelen «Right and Wrong. A Clue to the Meaning of the Universe.»<ref>McGrath 2013; side 209</ref> I 1942 utga han bøkene ''[[Djevelen dypper pennen]]'' og ''Broadcast Talks'' og i 1943 utga han ''[[Perelandra]]'', den andre av bøkene i science fiction-trilogien om Elwin Ransom. Det populæreteologiske forfatterskapet fortsatte med ''Den store skilsmissen'' i 1946 og ''Mirakler'' i 1947. 

På denne tiden, fra 1930- til 1950-årene, var Lewis også medlem av den uformelle litterære diskusjonsgruppen [[The Inklings]], sammen med [[J.R.R. Tolkien]], [[Owen Barfield]], [[Charles Williams]] og flere andre.<ref>Philip Zaleski og Carol Zaleski. [https://www.chronicle.com/article/Oxfords-Influential-Inklings/229967 «Oxford's Influential Inklings»]; ''The Chronicle of Higher Education'', 8. mai 2015</ref>

Ukemagasinet ''[[Time Magazine|Time]]'' hadde Lewis på forsiden den 8. september 1947,<ref>[http://content.time.com/time/covers/0,16641,19470908,00.html Time Magazine Cover: C.S. Lewis]; time.com</ref> og omtalte ham som «bestselger-forfatter», «den mest populære læreren ved Oxford» og «en av de mest innflytelsesrike talsmenn for kristentroen i den engelsktalende verden.»<ref>McGrath 2013; side 239</ref>

Fem av de sju bøkene ble fullført i perioden fra sommeren 1948 til våren 1951, mens de to siste bøkene ble ferdigstilt i 1953 og 1954.<ref>Ford, side 451</ref><ref>McGrath 2013; side 266</ref> Blant Lewis' inspirasjonskilder er eldre barnebøker av [[Edith Nesbit]] og [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]] som begge skrev fantasy-barnebøker med portaler mellom vår verden og den magiske verdenen.

== Handling ==
Bøkene forteller om reiser gjort av totalt åtte barn fra vår verden til det magiske landet Narnia, og om barnas opplevelser der. Barna er Digory og Polly i ''Drømmen om Narnia''; Edmund, Lucy, Susan og Peter i ''Løven, heksa og klesskapet'' (i denne boka opptrer også Digory, nå som gammel mann) og i ''Prins Caspian''; Edmund, Lucy, og Eustace i ''Reisen til det ytterste hav''; og Eustace og Jill i ''Sølvstolen''. I ''Den siste striden'' deltar alle barna unntatt Susan.

Historiene har ulik struktur. I ''Løven, heksa og klesskapet'' og ''Prins Caspian'' hjelper barna til med å befri Narnia fra urettmessige herskere. I LHK har dette en religiøs og eksistensiell betydning, mens PC er en enklere fortelling om den onde onkelen som urettmessig har tatt makten i Narnia. ''Reisen til det ytterste hav'' er en sjøreise hvor de reisende opplever ulike hindringer som må overvinnes; den er dels inspirert av ''[[Odysseen]]s'' reisetema og prøvelser, og dels av Bunyans ''[[Pilegrims vandring]]'' – hvor de ulike hindringene har en religiøs, metaforisk betydning.<ref name="H91"/> I ''Sølvstolen'' må barna og ledsageren [[Dysterpytt]] ned i underverdenen for å finne en bortført prins; motivet med reisen til dødsriket for å hente noe verdifullt er kjent fra myten om [[Orfeus|Orfeus og Eurydike]]. ''Hesten og hans gutt'' er en fortelling om en flukt fra slaveri i Calormen, som utvikler seg til et kappløp for å varsle Narnia om en angrep. 

== Narnia-riket ==
[[Fil:Narnian.world.map.jpg|miniatyr|Verdenen Narnia. Vest for kongeriket Narnia ligger fjellene og Telmar. Sør for kongeriket ligger [[Calormen]], skilt fra Narnia av en ørken. Shastas flukt fra Calormen til Narnia er hovedtema i ''[[Hesten og hans gutt]]''. Nord for Narnia ligger kjempenes land, som besøkes i ''[[Sølvstolen]]''. Øst for Narnia ligger havet og øyene som barna og Caspian reiser til i ''[[Reisen til det ytterste hav]]''.]]
Narnia er et land med lave fjell og mye skog, bortsett fra myrlandet i nord. I øst grenser landet til havet, og i vest til en fjellkjede. Narnia styres fra hovedstaden [[Cair Paravel]], nærmere bestemt fra slottet med de fire tronene som [[Lucy Pevensie]], [[Edmund Pevensie]], [[Susan Pevensie]] og [[Peter Pevensie]] satt på.

Archenland er et fjellrikt land sør for Narnia. Det styres fra hovedstaden Anvard. Sør for Archenland ligger en ørken, og landet er omgitt av fjell. Archenland grenser til hav mot øst.

[[Calormen]] ligger sør for Archenland og er stort sett et tørt område dekket av ørken i nord. Calormen er et [[Monarki|kongedømme]], ledet av kong Tash. Folket som bor i Calormen ber til ham, så han får en slags [[Religion|religiøs]] plass hos folket. Han blir mer eller mindre satt i en stilling som [[gud]] av folket, noe som kan sammenliknes med europeiske konger opp gjennom tidene. Tash er et vesen med ørnehode og fire hender. Han er altså ikke et vanlig menneske, og dessuten så [[Kannibalisme|spiser han mennesker]]. Denne ugjestmilde ørkenen har lenge holdt aggressive hærstyrker fra å invadere Arhcenland og Narnia. Calormen styres fra hovedstaden Tashbaan.

Tiden i Narnia er annerledes enn i vår verden. Narnias hele historie på 2555 narnianske år utspiller seg innenfor 49 jordår fra 1900 til 1949. Narnia ble skapt i sin verdens år 0; tilsvarende 1900 etter vår tid. Da Pevensie-barna kom til Narnia i 1940, kommer de til år 1000 etter skapelsen; de oppholder seg der i 15 år, og kommer likevel tilbake gjennom klesskapet bare få minutter etter at de forsvant. Da barna vendte tilbake i 1941 i ''Prins Caspian'' kom de til år 2303 i Narnia. Hendelsene i bøkene ''Prins Caspian'', ''Reisen til det ytterste hav'' og ''Sølvstolen'' foregår i årene 2303 til 2356 etter narniansk tidsregning, og i årene 1941–1942 etter jordisk tidsregning.<ref>Ford (1994), side 415 og 454</ref>

Aslans land er landet som alle de trofaste skapningene i Narnia kommer til når de er døde. Når Narnia går til grunne (i den siste striden) kommer alle skapningene til Aslans land, og møter der de som tidligere levde i Narnia. Der lever de for alltid.

== Et kristent verdensbilde ==
Bokserien starter med landets skapelse og ender med at landet går under, hvoretter det etableres et himmelrike. Seriens mytiske hovedperson, løven Aslan, har en Kristus-rolle: han dør blant annet en soningsdød i boken ''Løven, heksa og klesskapet'', for senere å gjenoppstå. 

[[Fil:2008Narniapremiere.jpg|miniatyr|Fra premieren på filmen ''[[Legenden om Narnia – Prins Caspian|Prins Caspian]]'' i 2008]]
Lewis bedyret ved flere anledninger at det ikke var hans opprinnelige intensjon å skrive ''kristne bøker'', men at tanken om en ''parallell åpenbaringshistorie'' i et magisk univers etter hvert vokste frem hos ham. Betegnende for denne utviklingen av forfatterens planer med serien er at «skapelsesberetningen» som innleder verkets kronologi ble skrevet etter at de fem «spennende» bøkene var skrevet. 

Narnias skaper og herre [[Aslan (bokfigur)|Aslan]] har fått sitt navn etter det tyrkiske ordet for «løve», som også brukes som mannsnavn.
== Film og TV ==
''Løven, heksa og klesskapet'' har blitt filmatisert fire ganger.<ref name="UEF">''The ultimate encyclopedia of Fantasy''. General editor David Pringle. Carlon Books, 2006. ISBN 978-1-84442-110-7. Side 130 og 217</ref> To av gangene har handlingen fra den boken inngått i serier hvor flere av bøkene har blitt filmatisert. Den første var en britisk tv-serie i 1967; ''The Lion, the Witch and the Wardrobe –'' den serien ble sendt på [[ITV]] og bestod av 10 episoder med 20 minutters varighet.<ref>{{IMDb title|0224907|The Lion, the Witch and the Wardrobe (1967)}}</ref> Det var en versjon hvor dyrene ble spilt av utkledde skuespillere, og denne serien er siden gått tapt. Den neste var en animasjonsfilm sendt på [[CBS]] i 1979; ''The Lion, the Witch and the Wardrobe''.<ref>{{IMDb title|id=0079474|title=The Lion, The Witch, and the Wardrobe (1979)}}</ref> [[Stephen Thorne]] var Aslans stemme i begge filmene.

[[BBC]]-serien ''[[Drømmen om Narnia (tv-serie)|Drømmen om Narnia]]'' (1988-1990) var basert på fire av bøkene, og serien bestod av tre sesonger som hver hadde seks episoder.<ref>{{IMDb title|id=0094500|title=The Lion, the Witch and the Wardrobe (1988)}}</ref><ref>{{IMDb title|id=0096681|title=Prince Caspian/The Voyage of the Dawn Treader (1989)}}</ref><ref> {{IMDb title|id=0098912|title=The Silver Chair (1990)}}</ref>

[[Walt Disney Pictures|Disneykonsernets]] filmserie ''[[Legenden om Narnia (film)|Legenden om Narnia]]'' begynte med ''[[Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet|Løven, heksa og klesskapet]]'' (2005) og fortsatte med ''[[Legenden om Narnia – Prins Caspian|Prins Caspian]]'' (2008) og''[[Legenden om Narnia - Reisen til det ytterste hav| Reisen til det ytterste hav]]'' (2010).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Brian Aldiss]] | artikkel = C.S. Lewis diskuterer science-fiction med Kingsley Amis | utgivelsesår = 1980 | tittel = Stjerneskudd : en science fiction-antologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405121 | side = 152-163}}. Intervjuet først publisert 1964.
* Paul F. Ford (1994). ''Companion to Narnia''. Harper San Francisco. ISBN 0-06-251136-X. 4. utgave. (Første utgave 1980) 
* Morten Haugen. (1991) «Løven av Juda i eventyrland : om Narniabøkene av C.S. Lewis». ''Prismet'', nr 3, 1991. Side 116-120
* {{ Kilde bok | forfatter = C.S. Lewis | utgivelsesår = 1995 | tittel = En bok om narnianere : løven, heksa og de andre | isbn = 8205226318 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603065 }} Boka presenterer personer og typer fra bokserien med sitater fra bøkene
* Alister McGrath. (2013) ''C.S. Lewis – A Life: Eccentric Genius, Reluctant Prophet''. London: Hodder and Stoughton. ISBN 978-1-444-74554-2
* Alister McGrath. (2014) ''Deep Magic, Dragons and Talking Mice: How Reading C.S. Lewis Can Change Your Life''. London: Hodder and Stoughton. ISBN 978-1-444-75030-0
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Oscar Skarsaune]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Myte og virkelighet, en innføring i C.S. Lewis' liv og forfatterskap | utgivelsessted = Oslo | forlag = Credo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600043 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Eyvind Skeie]] | artikkel = Fantasien og troen, noen bøker og noen refleksjoner | utgivelsesår = 1985 | tittel = Kristen tro i barnelitteraturen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100070 | side = 137–140}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ying Toijer-Nilsson]] | utgivelsesår = 1980 | tittel = Tro og tvil i moderne barnelitteratur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401017 | side = }}
* [[Rowan Williams]]. ''The lion's world, a journey into the heart of Narnia''. SPCK, London, 2012. ISBN 978-0-281-06895-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* Solveig Taylor [https://web.archive.org/web/20171015202735/http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=News&file=article&sid=22  Ingen tam løve. Narnia-bøkene som en skapdør til troens verden]; barnebokkritikk.no, 19.1.2006 
* Oscar Skarsaune [http://kulturvinduet.no/tekst/7243/Landet-Narnia.aspx Landet Narnia]; Kulturvinduet.no, 9.12.2006
* Øyvind Skjegstad [http://kulturvinduet.no/tekst/7159/Er-Aslan-KristusF.aspx Er Aslan Kristus?]; Kulturvinduet.no, 10.1.2006

{{narnia}}
{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Narnia| ]]
[[Kategori:Britiske barnebøker]]
[[Kategori:Fantastiske romaner]]