Redigerer Napoli

{{dablink|Se også [[Napoli (andre betydninger)]]}}
{{Infoboks Italia kommune
|region=CAM
|storbyområde=[[Storbyområdet Napoli|Napoli]]
|grensekommuner=[[Arzano]], [[Casandrino]], [[Casavatore]], [[Casoria]], [[Cercola]], [[Marano di Napoli]], [[Melito di Napoli]], [[Mugnano di Napoli]], [[Portici]], [[Pozzuoli]], [[Quarto (NA)|Quarto]], [[San Giorgio a Cremano]], [[San Sebastiano al Vesuvio]], [[Volla]]
|innbyggernavn=''napoletani''; ''partenopei''
|istat=063049
|nettsted=http://www.comune.napoli.it
|zoom=
}}
'''Napoli''' (tysk og historisk norsk '''Neapel''') er den største og viktigste byen i Sør-[[Italia]] og hovedstad i [[Storbyområdet Napoli]] og regionen [[Campania]]. Byen har omtrent 1 million innbyggere og er Italias tredje største, storbyområdet har omkring 3 millioner innbyggere (i 2018).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Napoli|url=http://snl.no/Napoli|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-06|besøksdato=2020-09-02|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Lima}}</ref><ref name="cityprofile">{{Kilde artikkel|tittel=Naples|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2009.06.001|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S026427510900064X|dato=2009-12-01|fornavn=Giuseppe|etternavn=Mazzeo|serie=6|bind=26|sider=363–376|issn=0264-2751|besøksdato=2023-08-14}}</ref>

Området ble bebygd av greske kolonister omkring 500 f.Kr. og er en av Europas eldste byer.<ref name="UNESCO" /> Napoli og omland har en historie som skiller seg fra Nord-Italia.<ref name="Kleinhenz">{{Kilde bok|tittel=Medieval Italy: An Encyclopedia|etternavn=Kleinhenz|fornavn=Christopher|utgiver=Routledge|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="NG" />{{rp|24}} Fra 1282 til dannelsen av Italia i 1861 var Napoli hovedstad i et [[Kongedømmet Napoli|kongerike]] i Sør-Italia og [[Sicilia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Leif Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kosmos 8: geografi, historie, samfunnskunnskap | isbn = 8291797021 | utgivelsessted = [Kristiansand] | forlag = Nortext | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081808125 | side = }}</ref> Fra omkring 1500 til omkring 1800 var Napoli en av Europas mest folkerike byer.

[[Universitetet i Napoli Federico II]] ble grunnlagt i 1224 og er et av verdens eldste, og trolig det eldste ikke-kirkelige universitet.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name="Aschehoug" /><ref name="Imsen" /> Napolis historiske sentrum er innført på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]].<ref name="UNESCO">{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/726/|tittel=Historic Centre of Naples|besøksdato=2019-08-30|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=UNESCO|sitat=From the Neapolis founded by Greek settlers in 470 B.C. to the city of today, Naples has retained the imprint of the successive cultures that emerged in Europe and the Mediterranean basin. This makes it a unique site, with a wealth of outstanding monuments such as the Church of Santa Chiara and the Castel Nuovo.}}</ref>

== Geografi ==
Byen ligger ved Golfo di Napoli (Napoli-bukten) og er havneby for Campania. Utenfor bukten ligger kjente reisemål som [[Capri]], [[Ischia]] og [[Sorrento]]. Omlandet har gjort byen til en av verdens meste besøkte. Nær byen ligger [[vulkan]]en [[Vesuv]] som er den eneste aktive vulkanen på det europeiske fastlandet. Et voldsomt utbrudd i år 79 begravede byene Pompeii, Herculaneum og Stabiae. Rett vest for byen ligger det hovedsakelig undersjøiske vulkanske området Campi Flegrei som er en del av den [[campanianske vulkanbue]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Vesuv|url=http://snl.no/Vesuv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-07-31|besøksdato=2020-09-02|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Axelsen}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/news/2016/12/supervolcano-campi-flegrei-stirs-under-naples-italy/|tittel=One of World's Most Dangerous Supervolcanoes Is Rumbling|besøksdato=2019-08-22|dato=2016-12-22|verk=National Geographic News}}</ref><ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Napoli|url=http://snl.no/Napoli|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-09-12|besøksdato=2019-08-22|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Lima}}</ref><ref name="Aschehoug">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400013 | side = 880}}</ref><ref name="Imsen" />
 
Med et areal på 118 km<sup>2</sup> har byen relativt liten utstrekning og en folketetthet på over 8000 innbyggere/km<sup>2</sup>. Noen bydeler har en folketetthet på over 30.000. I 1971 var folketallet 1,23 millioner og i 2001 hadde tallet falt til 1 million. Etter år 2000 har den nedadgående trenden fortsatt.<ref name="cityprofile" />

==== Klima ====
Napoli har et typisk [[middelhavsklima]] med en mild og våt vinter og en varm til stekende, tørr sommer.<ref name="Jenshus1972" /> [[Middeltemperatur]]en i juli er nær 24 °C og i januar 8 °C. Somrene er ofte så tørre at vann må fraktes fra fastlandet til Capri. Milde, frostfrie vintre gjør at frostfølsomme vekster trives.<ref name="detbeste">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082938025|tittel=Italia: Italia, Vatikanstaten, San Marino|forlag=Det beste|isbn=8270102938|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref name="Qvamme">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062604011|tittel=Italia - solskinnets land|forfatter=Qvamme, Børre|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1955}}</ref> Appelsiner og sitroner dyrkes i omlandet.<ref name="Jenshus1972" />

Det milde klimaet og den frodige og vakre [[Napolibukten]] har gjort byen til et populært feriested, helt siden de romerske keiserne ferierte der. 
{| class="wikitable" style="text-align:center;"
!Måned
!Jan
!Feb
!Mar
!Apr
!Mai
!Jun
!Jul
!Aug
!Sep
!Okt
!Nov
!Des
!År
|-
!Normal maks. temp. °C 
| style="background: #DDDDDD;" | 12 
| style="background: #DDDDDD;" | 12 
| style="background: #FFFFCC;" | 15 
| style="background: #FFFF99;" | 17 
| style="background: #FFCC66;" | 22 
| style="background: #FF8000;" | 26 
| style="background: #FF8001;" | 29 
| style="background: #FF8000;" | 29 
| style="background: #FF8000;" | 26 
| style="background: #FFCC66;" | 21 
| style="background: #FFFF99;" | 16 
| style="background: #FFFFCC;" | 13 
| style="background: #FFCC66;" | 20 
|-
!Normal min. temp. °C
| style="background: #FFFFFF;" | 4 
| style="background: #FFFFFF;" | 5 
| style="background: #FFFFFF;" | 6 
| style="background: #DDDDDD;" | 8 
| style="background: #FFFFCC;" | 12
| style="background: #FFFF99;" | 16
| style="background: #FFCC66;" | 18
| style="background: #FFCC66;" | 18
| style="background: #FFFF99;" | 16
| style="background: #FFFFCC;" | 12
| style="background: #DDDDDD;" | 8 
| style="background: #FFFFFF;" | 5 
| style="background: #FFFFCC;" | 11
|-
!Nedbør mm
| style="background: #FFFFFF;" | 90  
| style="background: #FFFFFF;" | 80  
| style="background: #FFFFFF;" | 70  
| style="background: #DDDDDD;" | 70  
| style="background: #FFFFCC;" | 50  
| style="background: #FFFF99;" | 30  
| style="background: #FFCC66;" | 20  
| style="background: #FFCC66;" | 30 
| style="background: #FFFF99;" | 70 
| style="background: #FFFFCC;" | 130
| style="background: #DDDDDD;" | 120
| style="background: #FFFFFF;" | 110
| style="background: #FFFFCC;" | 940
|-
| colspan="14" style="text-align:center;font-size:90%;" |''Kilde: [http://www.weatherbase.com/weather/weatherall.php3?s=098261&refer=&units=metric Weatherbase]''
|}
== Historie ==
===Tidlig historie===
Med økende gresk befolkning og handelsruter vestover i Middelhavet ble greske kolonier etablert langs kysten av det sørlige Italia. Pithekusai, det moderne [[Ischia]], ble koloniserte av greske handelsfolk i år 775 f.Kr..<ref name="NG" />{{rp|24}} Napoli ble sannsynligvis grunnlagt av [[Hellas|greske]] [[kolonist]]er fra [[Ischia|Pithekusai]] (Ischia) rundt [[8. århundre f.Kr.]], og var del av [[Magna Graecia]], det er også mulig at kolonistene kom fra [[Cuma]]. Av denne grunnen ble den kalt Neapolis, «den nye byen». Den lå noen kilometer fra den antikke byen [[Partenope]] fra omkring år 800 f.Kr. (som kan ha vært [[fønikisk]]). Byens antikke gatenett er i hovedtrekk bevart i Napolis gamle sentrum.<ref name="UNESCO" /><ref name="NG" />{{rp|24}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Corti, Egon Caesar | utgivelsesår = 1965 | tittel = Byene som Vesuv begravde: Pompejis og Herculaneums skjebne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042704010 | side = }}</ref><ref name="Faiella">{{Kilde bok|tittel=Naples|etternavn=Faiella|fornavn=P.|utgiver=Bonechi|år=2007|isbn=|utgivelsessted=Firenze|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Byen var forbundet med veier til Pompei, Sorrento, Salerno (kalt Nuceria) og Reggio (kalt Rhegion). [[Herculaneum]] lå så nær Napoli at den fikk liten selvstendig betydning. Herculaneum var et populært bosted for de rike.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Corti, Egon Caesar  | utgivelsesår = 1965 | tittel = Byene som Vesuv begravde: Pompejis og Herculaneums skjebne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042704010 | side = }}</ref>

===Romertid===
Romerske styrker overvant [[samnitter|samnittene]] omkring år 358 f.Kr. og erobret Napoli i år 330. Selv om den ble erobret av [[romerriket|romerne]] beholdt den lenge sin greske kultur. Resten av Sør-Italia med Sicilia ble erobret av Romerriket omkring år 200. I år 90 f.Kr. ble byen fullt integrert i Romerriket. På den tiden hadde Napoli omkring 30.000 innbyggere og var en storby. Velstående romere, inkludert senatorer og keisere, etablerte feriehus i Napoli med omland og de fant restene av gresk kultur spesielt attraktivt. Gresk språk ble brukt i flere hundre år etter romersk erobring.<ref name="Aschehoug" /><ref name="Kleinhenz" /><ref name="Faiella" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Naples-Italy|tittel=Naples - History|besøksdato=2019-08-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Napoli spilte en viktig rolle i overføring av gresk kultur til romerne.<ref name="UNESCO" />
[[Fil:Catacombe di San Gennaro 003.jpg|thumb|left|[[Katakombe]]r hugget ut i vulkansk [[tuff]], San Gennaro nord i byen.]]
Vulkanen [[Vesuv]], like ved byen, hadde i år 79 et voldsomt utbrudd som på kort tid begravde byene [[Pompeii]], [[Herculaneum]] og [[Stabiae]]. Utgravingene dokumenterer hvordan folk levde på den tiden. Mange gjenstander er utstilt på [[Napoli arkeologiske museum]] (etablert 1738), et av de viktigste museer i Italia<ref name="Jenshus1972">{{ Kilde bok | forfatter = Jenshus, Gunnar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Geografi 5 for 5. klasse i grunnskolen | isbn = 8251774233 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108122 | side = }}</ref><ref name="Aschehoug" /> og omtales også som et av de viktigste museene i verden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>

[[Romulus Augustulus]], den siste antikke romerske keiser, ble innesperret i Napoli, etter at han var blitt avsatt i [[476]] e.Kr. [[Østromerriket]] erobret Sør-Italia med Napoli og holdt området i et par hundre år. På 700-tallet ble Sør-Italia administrativt fragmentert med bysantisk (østromersk), [[lombardisk]] og arabisk dominans.<ref name="NG" />{{rp|27}} På slutten av 400-tallet kom Napoli under østgotersk kontroll og ble i år 536 gjenerobret av den bysantiske keiser [[Justinian]]s hær.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Napoli – historie|url=http://snl.no/Napoli_-_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-02-24|besøksdato=2020-09-02|språk=nb}}</ref>

===Middelalder===
Basil fra Bysants gjorde byen uavhengig av Konstantinopel og etablert et hertugdømme som varte fra 763 til 1139.<ref name="Faiella" /> Hertugen av Napoli, i utgangspunktet en bysantisk fyrske, erklærte i 763 Napoli uavhengig av Konstantinopel, etter at [[Eksarkatet Ravenna]] gikk i oppløsning i 751. Biskopene i Napoli begynte å forholde seg til Roma og ikke Konstantinopel, blant annet var liturgien romersk og prestene reiste på studier i Roma. Mange innbyggere behersket gresk og hadde greske navn, men kommuniserte i praksis på [[latin]]. På 800-tallet valgte Napoli sin egen hertug uten å rådføre seg med bysantinske styresmakter og hadde sine egne mynter. [[Langobardene]] ([[Hertugdømmet Benevento]]) hadde dominert det sørlige Italia fra slutten av 500-tallet og presset stadig mot Napolis grenser, og i denne situasjonen søkte Napoli beskyttelse hos [[Østromerriket|Bysants]].<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755}}<ref name="NG" />{{rp|27}}

Da Sicilia kom under arabisk kontroll omkring 830 søkte Napoli bistand fra arabiske leiesoldater. Napoli dro fordel av tiltagende uro og fragmentering på den italienske halvøyen på 800-tallet. Napoli hadde god kontakt med den arabiske verden hvor handelen økte. Flere kirker ble bygget i byen og eldre kirker ble utsmykket. Napoli var i praksis selvstyrt, men tilknyttet Konstantinopel blant annet ved at bysantinske manuskripter ble innført og oversatt. Eliten i Napoli var stolte av å beherske både gresk og latin. Athanasisus II (død 898), biskop og hertug av Napoli, var en fremstående leder i Napoli på 800-tallet. Athanasisus lovet først å kaste ut alle arabere fra byen, men viste seg å ha et enda bedre forhold til araberne enn forgjengeren og han ignorerte åpenlyst pavens [[ekskommunikasjon]]. På 900-tallet var [[Amalfi]] ikke lenger underlagt Napoli og dominerte handel med den arabiske verden. Konflikten mellom Capua/[[Benevento]] og [[Salerno]] ble avsluttet og disse områdene blomstret på bekostning av Napoli. Langobardene ga samtidig opp forsøket på å ta kontroll over Napoli. Konfliktene mellom de tyske keiserne [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] og [[Otto II av Det tysk-romerske rike|Otto II]] og det bysantiske riket om kontroll over Sør-Italia berørte i liten grad Napoli.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755-756}}

Tidlig på 1000-tallet ble [[normannere|normanniske]] leiesoldater engasjert både av langobardene og av det bysantinske riket. Også Napoli engasjerte normanniske leiesoldater og hertugen ga den befestede byen Aversa i bytte mot militær bistand. Etter dette begynte normannere å kreve stadig mer land og innen 1080 hadde normannere tatt kontroll over Salerno, [[Calabria]] og [[Puglia]] (bare Napoli og Amalfi beholdt selvstendigheten). I 1130 fikk normannerkongen Roger II pavens støtte i sitt krav på hele Sør-Italia.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|756}}

Året 1139 falt Napoli i normannernes hender da byen ble erobret av [[Roger II av Sicilia]], og byen ble en del av det da normanniske [[Kongedømmet Sicilia]].<ref name="Faiella" /> Kongene residerte på den tiden i [[Palermo]] eller [[Barletta]] i [[Puglia]]. [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] begynte å bruke Napoli som residens. I [[1266]] ble kongedømmet Sicilia av paven gitt til [[Karl I av Anjou]]. Karl tok med seg franske tjenestemenn til Napoli som da fikk en fransk biskop, franske dommere og andre franske tjenestemenn. Fransk språk ble brukt i kanselliet selv om latin fortsatt dominerte. Den franske arkitekten [[Pierre d'Angicourt]] ble engasjert på en del av Karls store byggearbeider. De tidlige angevinske borgene viser tydelig fransk innflytelse og alle ny kirker var i gotisk stil. Fransk språk etterlot få spor i Napolis språk. Etter tapet av Sicilia i [[Den sicilianske vesper]] (1285) begynte de angevinske kongene å styre fra Napoli med residens i Castel Nuovo. Krigen nådde Napoli-bukten i 1287, men berørte ikke selve byen Napoli. Pave [[Celestin V]] abdiserte i 1294 mens han var på besøk hos Karl II i Castel Nuovo.<ref>https://snl.no/Karl_av_Anjou</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Companion to Early Modern Naples|etternavn=Astartita|fornavn=Tommaso|utgiver=Brill|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Leiden|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{rp|197}} <ref name="Kleinhenz" />{{rp|758}}

===Kongedømmet Napoli===
[[Fil:Italy 1494 AD.png|thumb|[[Kongedømmet Napoli]]s grenser i 1494, med [[Kirkestaten]] som nabo i nord]]
I [[1284]] ble kongedømmet som følge av krigen den sicilianske vesper delt i to deler, som begge gjorde krav på benevnelsen ''kongedømmet Sicilia'', med Napoli under betegnelsen [[Kongedømmet Napoli]]. Kongen residerte da i Napoli noe som under Karl II og [[Robert I av Napoli|Robert]] stimulerte byens økonomi. Handel i regi av kjøpmenn fra Firenze og Genova bragte også velstand til byen. Jordskjelv i 1343 og 1349 og [[svartedauden]] i 1348 satte byen kraftig tilbake. [[Birgitta av Vadstena]] besøkte Napoli i [[Johanna I]]s regjeringstid og ble forferdet over umoralen og hedonismen i byen.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|758}} I 1442 ble Napoli og Sicilia slått sammen under [[Alfonso V av Aragon]]. På 1400-tallet var Napoli en av fem bystater som dominerte Italia, de andre var Milano, Venezia, Firenze og [[Pavestaten]].<ref name="Italia">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Italia | isbn = 8205150192 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080804015 | side = }}</ref>

De to delene forble adskilt frem til [[1816]], da de ble samlet under navnet [[De to sicilier|Kongeriket De to sicilier]]. I [[1860]] gikk Kongeriket De to sicilier i oppløsning, og byen ble en del av [[kongedømmet Italia]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Leif Sverre | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kosmos 8: geografi, historie, samfunnskunnskap | isbn = 8291797013 | utgivelsessted = [Kristiansand] | forlag = Nortext | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005087 | side = }}</ref>

Etter slaget ved [[Garigliano]] i 1503 tok [[Kongedømmet Castilla|Castilla]] og [[Aragon]] kontroll over Napoli.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kinder, Hermann  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Universitetsforlagets atlas: verdenshistorie | isbn = 8200211916  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051804088 | side = }}</ref> Spansk herredømme over Napoli tok slutt med [[Den spanske arvefølgekrigen]] i 1714; mens [[Huset Bourbon]] inntok tronen i 1734. Under Bourbon ble Napoli kjent for det enorme og lukseriøse kongepalass og for sitt operahus. Napoli hadde på denne tiden omkring 300.000 innbyggere og var den nest største byen i Europa.<ref name="Italia" /> 

I Napoli finnes [[San Carlo, Napoli|San Carlo]], det eldste [[operahus]]et i verden som fremdeles er i drift. Det ble åpnet [[4. november]] [[1737]].
[[Fil:“Children In Naples, Italy”. Little girl washing clothes. Photographed by Lieutenant Wayne Miller, July 1944. U.S. Navy Photograph, now in the collections of the National Archives.jpg|thumb|Barn henger klær til tørk i ruinene etter kampene om Napoli, 1943. {{byline|Wayne Miller, juli 1944. U.S. Navy}}]]
I 1799 ble byen inntatt av franske styrker og Republikken Napoli ble erklært, republikken falt sammen noen måneder da franske styrker trakk seg tilbake og den britiske marinen under [[Horatio Nelson|Nelson]] angrep. Napoli ble i 1806 erobret av [[Napoleon]] som kontrollerte området til 1815. I 1806 satte Napoleon inn broren [[Joseph Bonaparte]] som konge, han ble i 1808 erstattet av [[Joachim Murat]]. Napoleon selv var aldri i byen som var den fjerneste delen av keiserriket. Napoleon erobret aldri Sicilia der britiske styrker støttet Bourbon-dynastiet.<ref name="Davis">Davis, J. A. (2006). ''Naples and Napoleon: Southern Italy and the European Revolutions, 1780-1860''. Oxford University Press.</ref>

Ifølge tradisjonen er Napoli opprinnelsessted for den italienske matretten [[pizza]].

===Moderne Italia===
[[Giuseppe Garibaldi]] og hans styrke gikk 11. mai 1860 i land på Sicilia og ved slutten av juli var Messina inntatt. Garibaldi krysset stredet og kom med tog 7. september til Napoli, der [[Huset Bourbon|bourbonkongen]] [[Frans II av De to Sicilier|Frans II]] fremdeles holdt stand. Frans II flyktet fra byen dagen før Garibaldi red inn. I mars 1861 ble kongedømmet Italia proklamert. I årene 1860-1864 var det stadig væpnede forsøk på å holde Napoli utenfor den italienske statsdannelsen. Tapet av status som hovedstad innledet en nedgangsperiode for Napoli. Det nye kongedømmet hadde tyngdepunkt i Firenze og deretter i Roma. Undertrykking fra sentralregjeringen kombinert med lang tids lovløshet styrket den lokale mafiaen i Napoli, kalt [[camorra]]. Fra 1880 til 1914 utvandret 2,5 millioner av Sør-Italias innbyggere, hovedsakelig til USA.<ref name="detbeste" /><ref name="Italia" /><ref name="NG" />{{rp|32}}

Etter Italias samling økte folketallet i byen med 26 % til 1900. [[Torino]]s folketall økte i samme periode med 63 %, mens [[Milano]] doblet folketallet til 491.000 innbyggere. I 1884 hadde Napoli nær 500.000 innbyggere innenfor 8&nbsp;km<sup>2</sup> og var da Italias største by, foran Milano med 324.000 innbyggere og Roma med 300.000. Napoli hadde på den tiden befolkningstetthet på 64.000 personer/km<sup>2</sup>, sammenlignet med 34.000 i Torino og 13.000 i London. De sentrale, lavtliggende bydelene hadde en befolkningstetthet på 130.000 personer/km<sup>2</sup> (det vil si at hver innbygger i gjennomsnitt hadde 8 m<sup>2</sup> til rådighet). Turistene unngikk byen, som hadde rykte for dårlig sanitære forhold og vond lukt. Byen hadde på den tiden markert høyere dødstall enn andre europeiske storbyer. Napoli ble hardt rammet av flere [[kolera]]utbrudd i siste halvdel av 1800-tallet.<ref>Snowden, F. M. (2002). ''Naples in the Time of Cholera, 1884-1911.'' Cambridge University Press.</ref>

====Andre verdenskrig====
Under [[andre verdenskrig]] ble Napoli utsatt for kraftig bombing av allierte styrker 1. oktober 1943, da allierte styrker inntok byen. Tyske styrker ødela deler av byen før de trakk seg tilbake. Særlig havneområdet ble ødelagt av krigshandlingene og bybildet ble vesentlig forandret ved gjenoppbyggingen. De tyske styrkene [[miner|minela]] havnen før de trakk seg tilbake og senket skip i havnen. Kaier, kraner og kraftverk ble sprengt. De tyske styrkene plasserte tidsinnstilte sprengladninger rundt omkring i byen, noen med flere dagers forsinkelse. Bakgrunnen var [[Operasjon Avalanche|alliert landgang]] i Italia (ved [[Salerno]] like sør for Napoli) og statskuppet mot [[Mussolini]] i september 1943.<ref name="Aschehoug" /><ref>Hoyt, E. P. (2002). ''Backwater war: the Allied campaign in Italy, 1943-1945.'' Greenwood Publishing Group.</ref> Fire dager før allierte inntok byen gjorde innbyggerne opprør mot de tyske styrkene (''Quattro Giornate di Napoli'').<ref>{{Kilde www|url=http://espresso.repubblica.it/visioni/cultura/2017/09/27/news/quattro-giornate-di-napoli-la-storia-dei-femminielli-che-fecero-la-resistenza-1.309802|tittel=Quattro Giornate, la storia dimenticata dei femminielli che fecero la Resistenza|besøksdato=2019-08-22|dato=2017-09-27|språk=it-IT|verk=l'Espresso}}</ref> Opprøret medvirket til at de tyske styrkene trakk seg ut av byene raskere enn planlagt.<ref>Pugliese, S. G. (Ed.). (2004). ''Fascism, Anti-fascism, and the Resistance in Italy: 1919 to the Present''. Rowman & Littlefield Publishers.</ref> Omkring 20.000 innbyggere døde i forbindelse med at allierte inntok byen.<ref name="NG" />{{rp|32}}

I etterkrigsårene nøt Nord-Italia av solid økonomisk vekst, mens Napoli og Sør-Italia sakket relativt akterut. I 1994 ble toppmøtet [[G7]] avholdt i byen.<ref name="NG" />{{rp|32}}

===Folketall===
Omkring år 1050 hadde Napoli anslagsvis {{formatnum:30000}} innbyggere og var betydelig mindre enn Europas største byer [[Palermo]] med {{formatnum:150000}}-{{formatnum:350000}} innbyggere og [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] (under [[Córdoba-kalifatet|kalifatet]]) med opp kanskje så mye som {{formatnum:450000}} innbyggere. I år 1290 hadde byen omkring 40.000 innbyggere og vokste til 60.000 i [[Robert I av Napoli|Roberts]] regjeringstid.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755-756}}<ref name="DeLong">De Long, J.B., & Shleifer, A. (1993): «Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution», ''The Journal of Law and Economics'', '''36'''(2), s. 671-677</ref> I middelalderen hadde Napoli over {{formatnum:100000}} innbyggere og var en av Europas største byer. Nord for [[Alpene]] var [[London]] og Paris de eneste byene som var i nærheten av denne størrelsen. De største [[hansa]]byene kan vært på rundt 20.000 innbyggere. Omkring år 1650 hadde Napoli om lag 300.000 innbyggere og var på størrelse med London og [[Konstantinopel]]. Ved år 1700 var Napoli forbigått av London og Paris, mens Roma og Venezia var mindre med opp mot 150.000 innbyggere. Omkring år 1800 var Napoli fortsatt Europas tredje største by med rundt {{formatnum:430000}} innbyggere, bak Paris (over ½ million) og London (nesten 1 million).<ref name="Imsen">{{ Kilde bok | forfatter = Imsen, Steinar  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Senmiddelalderen: emner fra Europas historie 1300-1550 | isbn = 8202090903 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052308149 | side = }}</ref><ref name="DeLong" /><ref>Scheidel, W. (2004). Human mobility in Roman Italy, I: the free population. ''The Journal of Roman Studies'', 94, 1-26. Kommentar: Scheidel oppgir 200.000 innbyggere.</ref> Ved år 1500 var Napoli Europas nest største by med 125.000 innbyggere, bare forbigått av Paris med 225.000. Milano og Venezia var neste på listen med omkring 100.000 hver.<ref name="DeLong" /> På 1700-tallet hadde Napoli over 300.000 innbyggere og var en av de største byene i Italia. På 1700-tallet ble havnen modernisert og Napoli ble en viktig havneby på linje med [[Genova]] og [[Venezia]]. De [[Huset Bourbon|bourbonske]] kongene satte i gang flere byggearbeider blant annet det storslagne [[slottet i Caserta]] (italiensk: ''Reggia di Caserta'') modellert etter [[Versailles]].<ref name="blikk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Et blikk på Italia | isbn = 8299473209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det italienske kulturinstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042704066 | side = }}</ref>

==Kultur==
[[Fil:Palazzo Reale di Napoli.jpg|thumb|Palazzo Reale di Napoli ble anlagt barokk/nyklassisk stil i 1734 og brukt av [[Huset Bourbon|Bourbon-dynastiet]]. Huser blant annet ''Biblioteca Nazionale''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>]]
[[File:Naples duomo facade.jpg|thumb|Napolis katedral også kjent som ''Cattedrale di San Gennaro'' oppført rundt 1300 (fasaden er for det meste fra 1800-tallet).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Italia | isbn = 8205255288 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal fakta | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122012001 | side = }}</ref>]]
Napoli er sammen med Roma, Venezia, Firenze og [[Palermo]] blant Italias store kunstbyer.<ref name="blikk" /> Byen spilte en betydelig rolle innenfor bildekunst i [[renessansen]] og barokken, og innenfor kirkemusikk og [[opera]] på 1700-tallet.<ref name="Aschehoug" /> Bourbon-kongen Karl støttet utgravinger i Herculaneum fra 1738. I 1748 begynte utgravinger i Pompeii. Den engelske diplomaten William Hamilton avdekket greske gjenstander nær Napoli fra 1760.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Höcker, Christoph  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Romerriket | isbn = 8202169984 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011504126 | side = }}</ref> Filosofen [[Giambattista Vico]] var født og virket i Napoli i opplysningstiden. [[Pietro Metastasio]] arbeidet i Napoli på 1700-tallet og ble særlig kjent for tekster skrevet for å bli fremført til musikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Verdens litteraturhistorie | isbn = 8202026768 | isbn = 8202026741 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705037 | side = }}</ref> Verdens første [[konservatorium]] (musikkskole) ble etablert i Napoli i 1537. Innenfor musikken er «den napolitanske skole» en rekke komponister som virket i Napoli på 1600-1700-tallet, særlig knyttet til byens kjente konservatorier og de tre operahusene Teatro della Pace, Teatro Nuovo og Teatro San Carlo. [[Alessandro Scarlatti]] og [[Francesco Durante]] er blant de sentrale komponister fra denne epoken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gurvin, Olav  | utgivelsesår = 1959 | tittel = Musikkleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042708020 | side = }}</ref> Scarlatti regnes som grunnlegger av [[Den napolitanske skole]].<ref name="Qvamme" />

På en liten øy vest for havnen ligger festningen Castel dell'Ovo 1100-tallet (øyen er knyttet til fastlandet ved Santa Lucia-området) og på platået i vest Castel Sant' Elmo fra 1300-tallet. Byen har omkring 500 kirker, blant annet San Gennaro (Napolis katedral) og San Domenico Maggiore fra rundt år 1300, Santa Chiara (barokk) fra 1300-tallet og Monte Oliveto fra [[renessansen]]. Santa Chiara og Monte Oliveto fikk store skader under andre verdenskrig.<ref name="Aschehoug" />

===Universitetet===
[[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] av [[Hohenstaufen]] grunnla i [[1224]] universitetet i Napoli. Dette var det første universitetet som ble planmessig etablert med et eget grunnlagsdokument. Da dominikanerne forlot byen i 1234 gikk det nedover med universitetet. Under Karl I ble driften av universitetet styrket, men var i stor grad begrenset til juridiske studier - medisin ble undervist Salerno mens teologi og kunst ble undervist av kirkens organisasjoner. Universitet var direkte underlagt kongen og hadde liten frihet.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}

=== Mat ===
[[Fil:Eq it-na pizza-margherita sep2005 sml.jpg|thumb|Pizza Margherita|200px|left]]
[[Fil:Caravaggio - Sette opere di Misericordia (1607, Naples).jpg|thumb|''Sette opere di Misericordia'' fra [[Caravaggio]]s periode i Napoli, er fortsatt i kirken [[Pio Monte della Misericordia]] i Napoli sentrum.]]
Napolitanske mattradisjoner bruker lokale ingredienser som er lett å få tak i. Av typiske matretter og produkter fra Napoli finner vi [[pizza]], [[mozzarella]], [[spaghetti]], [[sfogliatelle]], [[casatiello]], [[tortano]], [[struffoli]], [[pastiera]], [[babà]] og mange flere. Av napolitansk vin og brennevin finner vi Lacryma Christi, rød og hvit Vesuvio-vin og [[limoncello]].

Napoli blir tradisjonelt regnet som hjemstedet til [[pizza]]en. Det er omstridt hvor pizza og pasta har sitt egentlige opphav, men noen varianter eller oppskrifter skriver seg trolig fra Napoli. De to klassiske napolitanske pizzaene er ''pizza marinara'' med [[tomat]], [[hvitløk]], [[Bergmynteslekta|oregano]], fersk [[olivenolje]] og vanligvis [[basilikum]] og ''[[Pizza Margherita]]'' med [[tomat]], [[basilikum]] og mozarella.<ref name="NG">''Naples and Southern Italy''. National Geographic, Washington DC, 2011.</ref>{{rp|20}} Margherita er oppkalt etter [[Margherita av Savoie|Dronning Margherita]] som fikk servert retten da hun besøkte byen i [[1889]]. ''La vera pizza'' («ekte pizza») blir bakt i en vedfyrt [[steinovn]]. Det finns et sertifiseringsorgan som reiser rundt til pizzasteder i verden for å godkjenne at de lager ekte napolitansk pizza.

''Pizzelle fritte'' eller ''montanare'' er en variant av pizza der man lager små, stekte biter av pizzadeig med tomatsaus og [[parmesan]]ost oppå. Pasticcio di Carnevale er [[pasta]] som er bakt i ovn med tomatsaus, [[ricotta]] og mozzarellaost, små kjøttboller, og noen ganger med pølse og kokt egg.

For [[påske]]n er ''[[casatiello]]'' en spesialitet i Napoli. Det er en rund, salt kake med [[salami]] inni og hele egg på toppen. [[Aubergine]] blir mye brukt i napolitansk matlaging, og blir enten stekt, grillet eller spist som en grønnsak ved siden av hovedretten. ''Parmigiana di melanzane'' er  et bakverk med lag av stekte auberginer (ofte dekket med egg og mel) og som oftest med mozarella, tomatsaus og parmesan. En annen karakteristisk grønnsak i napolitansk matlaging er friarielli, en slags liten [[brokkoli]], stekt i lag med olivenolje, hvitløk, salt og [[chili]].

Napoli har også flere unike kaker, og de mest kjente av dem er [[babà]], choux (skrives ''sciù'' i Napoli) og [[Pastiera]]. Andre typiske bakverk er [[Sfogliatella]] (''riccia'' eller ''frolla''). Napoli er også kjent for [[iskrem]]en sin.

===Arkitektur og kunst===
[[Fil:Municip.jpg|thumb|Castel Nuovo (påbegynt 1279) i havneområdet. Borgen er oppført i fransk gotikk som delvis er overskygget av tilføyelser i [[Aragon]]-stil. Det var kongelig residens fra 1281.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}]]
Under den nordlige delen av byen er det en mengde [[katakombe]]r hugget ut hovedsakelig i [[tuff]] eller annet mykt materiale i grunnen.<ref name="Jenshus1972"/><ref name="Iannace">Iannace, G., Trematerra, A., & Qandil, A. (2014). The acoustics of the Catacombs. ''Archives of Acoustics'', 39(4), 583-590.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://globaldigitalheritage.it/report/0900aa10-2288-11ea-9317-0242ac130002|tittel=Global Digital Heritage - Resource Report|besøksdato=2020-09-02|verk=globaldigitalheritage.it}}</ref> Det er hovedsakelig Napoli og Roma som har katakomber i Italia. St Gennaro i Capodimonte-området er fra 100-tallet og er den største. Andre katakomber er St Gaudioso (under kirken St Maria della Sanita) fra 400-tallet, St Efebo og St Severo. Katakombene i Napoli er bredere og åpnere enn de lange, smale galleriene som er typisk i Roma. Katakombene i Napoli er til dels utformet som katakomber på Malta og Sicilia. Katakombene er delvis dekorert med mosaikk og malerier som blant annet fremstiller Napolis tidlige biskoper.<ref name="Grove">Hourihane, C. (Ed.). (2012). ''The Grove encyclopedia of medieval art and architecture'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Katakomber ble brukt som gravkammer særlig for kristne martyrer. Katakomber har også vært brukt av jøder og før-kristne religioner. Rundt år 500 ble levningene etter martyrer og helgener flyttet til kirker i byen og katakombene fikk mindre betydning.<ref name="Iannace" />

Byen har omkring 500 kirker.<ref name="Aschehoug" /> Bortsett fra gatenettet i sentrum er lite bevart av Napolis greske fortid. Gatenett fra 1500-tallet i «de spanske kvartaler» (italiensk: ''Quartieri Spagnoli'') er bevart. Det arkeologiske museet i Napoli har mange gjenstander fra greske steder i omlandet. Museet i Napoli har et stort antall gjenstander fra romersk periode, særlig gjenstander Pompeii og Herculaneum. Tidlig kristen kunst finnes særlig i katakombene i San Gennaro og [[baptisterium]] ved [[Duomo di Napoli]] med [[mosaikk]] fra 400-500-tallet. De [[Angevin|angevinske kongene]] bragte [[gotikk]]en til Napoli blant annet i form av katedralen (''Duomo di Napoli, Cattedrale di Santa Maria Assunta or Cattedrale di San Gennaro'', påbegynt 1294), San Lorenzo Maggiore og [[Castel Nuovo]]. Katedralen er monumental og måler 100 meter innvendig, skipet er 14 meter under taket og 45 meter bredt. Under Karl II fikk gatene fast dekke. [[Renessansen]] var mindre produktiv i Napoli og Sør-Italia enn lengre nord. [[Caravaggio]] oppholdt seg en periode i Napoli etter å har rømt fra Roma. [[Freskomaleri|Freskomaleren]] [[Giovanni Lanfranco]] var 12 år i Napoli der han blant annet arbeidet i [[Gesù Nuovo]] ([[jesuitt]]kirken).<ref name="UNESCO" /><ref name="Kleinhenz" />{{rp|759}}<ref name="NG" />{{rp|34-38}}<ref name="Grove" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = L'Orange, H.P. | utgivelsesår = 1958 | tittel = Mosaikk: fra antikk til middelalder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121906008 | side = }}</ref>

Innenfor malerkunsten ble Napoliskolen inspirert av [[Caravaggio]] og grunnlagt av spanske [[Jusepe de Ribera]]. Senere mestre i skolen var [[Francesco Solimena]] og [[Andrea Vaccaro]] på 1600-tallet og [[Ferdinand Sanfelice]] på 1700-tallet.<ref name="detbeste" /> [[Giuseppe Sanmartino]] (1720-1793) var en av barokkens ledende skulptører og kjent særlig for [[Cristo velato]] (Kristus under slør) i [[Cappella Sansevero]].<ref name="NG" />{{rp|38}}

[[Huset Bourbon|Bourbon-dynastiet]] fra 1734 tok med seg nye impulser til Napoli blant annet [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisk arkitektur]]. Blant annet ble [[Ferdinando Fuga]] (1699-1782) hentet fra Roma for å bygge Albergo dei Poveri og [[Luigi Vanvitelli]] (1700-1773) som fikk i oppdrag å reise det enorme [[slottet i Caserta]] (på UNESCOs verdensarvliste fra 1997). Bourbonene fikk også reist [[Teatro di San Carlo]] (1737). [[San Francesco di Paola]] (1817) etterlignet [[Pantheon]] i Roma. Den nyklassiske perioden ble også stimulert av avdekkingen av Pompeii.<ref name="NG" />{{rp|38-39}}
[[Fil:Pierre-Jacques Volaire - Eruzione del Vesuvio del 1782.jpg|thumb|Pierre-Jacques Volaire: ''Utbrudd fra Vesuv'' (1782).]]
Den norske maleren [[J.C. Dahl]] oppholdt seg i og rundt Napoli rundt 1820. Den franske maleren [[Pierre-Jacques Volaire]] (1729-1790) oppholdt seg i flere tiår i Napoli og spesialiserte seg på fremstillinger av Vesuv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie | isbn = 8205122687 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105004 | side = }}</ref>

=== Sport ===
Fotballklubben [[SSC Napoli]] kommer fra Napoli, og hadde sin storhetstid på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da [[Diego Armando Maradona|Maradona]] herjet som verst. SSC Napoli spiller i [[Serie A]] (''Det øverste nivået i [[Italia]]'').<br /> Laget spiller sine hjemmekamper på [[Stadio San Paolo]]. Napoli har vunnet serien tre ganger (''1987,1990 og 2023)'', [[Coppa Italia|cupen]] 3 ganger (''1962, 1976 og 1987'') og [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]] én gang (''1989'').

Maradona ble i 2017 utnevnt til æresborger av Napoli.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/sport/football/european/maradona-returns-napoli-legitimised-citys-favourite-son-anti-juventus-songs-a7828791.html|tittel=Maradona returns to Napoli to be legitimised as city's favourite son|besøksdato=2019-08-29|forfattere=|dato=2017-07-07|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=The Argentine came back to the city to be made an honorary citizen 33 years to the day he was unveiled}}</ref>

===Film===
[[Sophia Loren]] vokste opp i utkanten av byen og brøt gjennom med ''[[Hver dag er en festdag]]'' (original tittel: ''L'Oro di Napoli'' - «Napolis gull»; 1954) som er en hyllest til byen. I 1960 spilte hun blant annet i ''Det begynte i Napoli'' (1960).<ref>https://filmfront.no/utgivelse/22330/det-begynte-i-napoli</ref> ''[[Gomorrah]]'' (2008) som omhandler den lokale mafiaen er spilt inn med [[Napolitansk-kalabresisk språk|napolitansk]] tale.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gomorrah, series 1, Sky Atlantic, review: 'ugly, in a good way'|url=https://www.telegraph.co.uk/on-demand/2016/05/10/gomorrah-sky-atlantic-review-ugly-in-a-good-way/|avis=The Telegraph|dato=2016-05-10|besøksdato=2019-08-31|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Jasper|etternavn=Rees}}</ref><ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/7827949.stm</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Gritty Cities|url=https://www.newyorker.com/magazine/2009/02/23/gritty-cities|dato=2009-02-16|besøksdato=2019-08-31|issn=0028-792X|språk=en|fornavn=Anthony|etternavn=Lane|avis=New Yorker|side=|sitat=(some Italian audiences required subtitles for “Gomorrah,” so parochial is the Neapolitan dialect)}}</ref>

===Verdensarvsted===
{{Infoboks verdensarven liten
 | tittel = Napolis historiske sentrum
 | sted   = Napoli
 | sone   = Europa
 | år     = 1995
 | nr     = 726
}}
[[Fil:Gaspare van Wittel - Posillipo with the Palazzo Donn'Anna.jpg|thumb|upright=1.3|[[Posillipo]] med [[Palazzo Donn'Anna]] (til venstre) langt vest i Napoli ligger innenfor området utpekt av UNESCO. Vesuv til høyre, borgen i sjøen er Castell dell'Ovo, i bakgrunnen midt bildet Santa Lucia og sentrum. Maleri av [[Caspar van Wittel]], omkring 1701.]]
Napolis historiske sentrum ble innført på [[UNESCO]]s liste over [[verdensarven]] i 1995. Området oppført på listen dekker {{formatnum:10210}}[[dekar]]. UNESCO-området ble i 2011 litt utvidet blant annet for å inkludere vernede arkeologiske områder. Området strekker seg langs sjøen fra Marechiaro i vest via [[Posillipo]] til Chiaia (et område som ble utviklet av de spanske herskerne på 1500-tallet). Østover fra Chiaia omfattes Santa Lucia og områder lenger fra sjøen og østover til Corso Giuseppe Garibaldi. Med unntak av Castel Nuovo og Palazzo Reale er ikke havnen omfattet. Lengst fra sjøen er den store parken [[Bosco di Capodimonte]] inkludert. UNESCO beskriver området som sårbart på grunn av generelt manglende vedlikehold i byen. Innføring på listen ble begrunnet med at en rekke kulturer har satt preg på byen i løpet av dens lange og rike historie. Ifølge UNESCO gjør dette stedet unikt. Byens sentrum omfatter blant annet betydelige monumenter som [[Basilica di Santa Chiara]] og Castel Nuovo. [[Chiesa di San Giorgio Maggiore]] og [[Basilica di San Giovanni Maggiore]] har rester av bygg fra 300-400-tallet. Gatenett fra gresk, romersk og spansk periode er bevart. Det brukes fortsatt tradisjonelle byggemetoder med lokal stein som [[tuff]], hvit marmor og vulkansk ''piperno'', og disse benyttes i restaureringsprosjektene.<ref name="UNESCO" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The building stones of the ancient centre of Naples (Italy): Piperno from Campi Flegrei. A contribution to the knowledge of a long-time-used stone|publikasjon=Journal of Cultural Heritage|doi=10.1016/S1296-2074(00)01097-9|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1296207400010979|dato=2000-12-01|forfattere=|fornavn=Domenico|etternavn=Calcaterra|etternavn2=Cappelletti|fornavn2=Piergiulio|etternavn3=Langella|fornavn3=Alessio|etternavn4=Morra|fornavn4=Vincenzo|etternavn5=Colella|fornavn5=Abner|etternavn6=de Gennaro|fornavn6=Roberto|via=|serie=4|bind=1|hefte=|sider=415–427|issn=1296-2074|besøksdato=2019-08-31|sitat=Piperno, a Late Quaternary magmatic rock cropping out on the eastern side of the Campi Flegrei (Italy), is probably the most important building stone of Naples, used over a time-span from at least the Roman age until the beginning of the 20th century. Despite its wide diffusion in the monumental architecture of Naples, very little is known about this rock, as regards its technical features, as well as the geological aspects. … Main mineralogical, petrographical and engineering–geological properties are presented here for the first time, with specific reference to two sampling areas, located at Pianura and Soccavo, in the western sector of the Neapolitan urban area. As far as many of its physico–mechanical features are concerned, Piperno extends over a wide range of values, which allow different varieties of the rock to be identified.}}</ref>

{{sitat|Naples is one of the most ancient cities in Europe, whose contemporary urban fabric preserves the elements of its long and eventful history. The rectangular grid layout of the ancient Greek foundation of Neapolis is still discernible and has indeed continued to provide the basic form for the present-day urban fabric of the Historic Centre of Naples, one of the foremost Mediterranean port cities. From the Middle Ages to the 18th century, Naples was a focal point in terms of art and architecture, expressed in its ancient forts, the royal ensembles such as the Royal Palace of 1600, and the palaces and churches sponsored by the noble families.|UNESCO<ref name="UNESCO" />}}

==Økonomi==
Napoli har blant annet skipsverft, tekstil-/lærindustri (blant annet hansker), kjemisk industri og metallindustri.<ref name="Jenshus1972"/> Byen er en av Italias viktigste fiskerihavner. Napoli med omland har i moderne tid vært blant de fattigste områdene i Italia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stubhaug, Oddvin | utgivelsesår = 1979 | tittel = Europa ved Middelhavet | isbn = 8203081681 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306123 | side = }}</ref> Tradisjonelt har det byen blitt fremstilt mye kunsthåndverk, inkludert suvernirer. Napoli er havneby for Campania blant annet med den fruktbare Campania-sletten med utførsel av jordbruks- og industriprodukter. Havnen tar i mot olje, treverk og andre råvarer til industrien. Napoli havn hadde på 1900-tallet stor passasjertrafikk med skipsforbindelser blant annet til Sør-Amerika og Frankrike.<ref name="Aschehoug" /> Napoli var på 1900-tallet en av de fattigste og tettest befolkede og hadde noen av de mest forslummede områdene i Vest-Europa. Napolibukten med [[Sorrento|Sorrento-halvøya]] samt øyene [[Ischia]] og [[Capri]] utenfor har lenge vært populære turistmål, til dels siden Romertiden.<ref name="Italia" /> Den vulkanske jorden er svært fruktbar.<ref name="detbeste" /> Napolibukten har en god naturlig havn på en kyststripe som ellers er vanskelig.<ref name="Qvamme" />

== Kjente innbyggere ==
[[Fil:Sophia Loren - 1959.jpg|thumb|[[Sophia Loren]] ble i 2016 æresborger av Napoli. Hun vokste opp i utkanten av byen og brøt gjennom med ''[[Hver dag er en festdag]]''(orig. ''L'Oro di Napoli'').<ref>{{Kilde www|url=https://www.seattletimes.com/nation-world/sophia-loren-becomes-honorary-citizen-of-naples/|tittel=Sophia Loren becomes honorary citizen of Naples|besøksdato=2019-08-29|dato=2016-07-09|språk=en-US|verk=The Seattle Times}}</ref>]]
* [[Tommaso Aniello]] (Masaniello) – revolusjonær i 1647, knyttet til betegnelsen [[lasaron]]
* [[Salvo D'Acquisto]] – carabiniere
* [[Enrico Caruso]] – operasanger
* [[Enrico De Nicola]] – jurist, journalist, politiker og den første presidenten i den italienske republikken
* [[Salvatore di Giacomo]] – forfatter og dikter
* [[Giacinto Gigante]] – maler
* [[San Gennaro]] – Biskop i Napoli og skytshelgen for byen 
* [[Luca Giordano]] – maler
* [[Ruggero Leoncavallo]] – komponist
* [[Giambattista Marini]] – dikter
* [[Giovan Battista Marino]] – dikter
* [[Domenico Morelli]] – maler
* [[Giorgio Napolitano]] – Italiensk politiker og tidligere president
* [[Nicola Porpora]] – komponist
* [[Salvator Rosa]] – dikter, satiriker og maler fra barokken
* [[Raffaele Sacco]] – dikter
* [[Ferdinando Sanfelice]] – maler
* [[Jacopo Sannazaro]] – dikter
* [[Domenico Scarlatti]] – komponist
* [[Massimo Stanzione]] – maler
* [[Statius]] – romersk dikter
* [[Giambattista Vico]] – filosof
* [[Domenico Antonio Vaccaro]] – skulptør, arkitekt og maler
* [[Raffaele Viviani]] – forfatter
* [[Fabio Cannavaro]] – fotballspiller
* [[Gino D’Acampo]] - kokk

== Bilder ==
<gallery>
Fil:NapoliSpaccanapoli.jpg|Spaccanapoli
Fil:Napoli Castel Nuovo Maschio Angioino, a seat of medieval kings of Naples and Aragon 2013-05-16 14-05-42.jpg|Castel Nuovo
Fil:Napoli-porto02.jpg|Havnen
Fil:Spaccanapoli da s Elmo 1050131.JPG|Napoli Sentrum
Fil:Corso Vittorio Emanuele.jpg|Corso Vittorio Emanuele
Fil:San Lorenzo facciata.jpg|Piazza San Gaetano
Fil:Napoli castel dell ovo 020106 01.jpg|Castel Dell Ovo
File:Cristo Velato Volto.jpg|«Cristo velato» (1753), detalj, av Giuseppe Sanmartino.
</gallery>
[[Fil:Napoli.jpg|thumb|900px|center|Utsikt over Napolibukten, Vesuv i bakgrunnen.]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060422084545/http://www.appartamentiischia.it/Panorama_of_Naples.htm Panorama of Naples by Google Earth]
* [https://globaldigitalheritage.it/report/0900aa10-2288-11ea-9317-0242ac130002 3D modell av katakombene]

{{Verdensarven Italia}}
{{Kommuner i Storbyområdet Napoli}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Campania]]
[[Kategori:Kolonier i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Magna Graecia]]
[[Kategori:Verdensarven i Italia]]
[[Kategori:Napoli| ]]
[[Kategori:Kommuner i Storbyområdet Napoli]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 600-tallet f.Kr.]]