Redigerer Nahuatls grammatikk

'''Nahuatls grammatikk''' beskriver [[grammatikk]]en i det [[uto-aztekiske språk]]et [[nahuatl]]. I den følgende beskrivelsen av grammatikken brukes nahuatl fra dialektområdet [[La Huasteca-nahuatl|La Huasteca]] som eksempel. Ortografien som er brukt følger de seineste normene.

==Syntaks==
Syntaksen i moderne og klassisk nahuatl har blitt forska mye på. Noen lingvister, særlig [[Mark Baker (lingvist)|Mark Baker]], har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et [[ikke-konfigurasjonelt språk]], noe som vil si at ordstillinga er fri. Andre har argumentert for at standardrekkefølgen er [[SVO-språk|subjekt-verb-objekt]], men den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl har en standard verb-initiell ordstilling med en høy grad av frihet.

Enkelte forskere, blant annet Michel Launey og J. Richard Andrews, har argumentert for at syntaksen i nahuatl karakteriseres best som «omnipredikativitet», som Launey kaller det.<ref>Se Launey (1992)</ref> Det betyr at et hvilket som helst substantiv eller verb er en full predikativ setning.

==Verb==
Verba i nahuatl har følgende grunnstruktur:

''[[subjekt]] + [[objekt]] + rot + [[tempus]]/[[Aspekt (grammatikk)|aspekt]] + [[numerus]]''

Subjektet og objektet uttrykkes med [[prefiks]]er, mens tempus/aspekt og numerus uttrykkes med [[suffiks]]er. Prefikset for objekt forekommer kun hos [[Transitivt verb|transitive verb]], og plassen som er reservert for numerus-suffikset brukes kun hvis subjektet er flertall. [[Presens]] uttrykkes ved å ikke legge til noe tempus-suffiks. For [[Finitt verb|finitte verb]] er det altså bare subjektssuffikset som alltid må legges til rota. [[Infinitiv]] uttrykkes ved at verbrota opptrer alene. Mange varianter av nahuatl tillater sammensatte verb med to eller flere verbrøtter.

===Subjektsprefikser===
Subjektsprefiksa refererer til subjektet for verbhandlinga. For eksempel markerer prefikset ''ni-'' første person entall: ''ni-kochi'' «jeg sover». Tredje person markeres ved at det ikke legges til noe subjektsprefiks. ''Kochi'' er rota til verbet «å sove», og uten prefikser betyr ordet ''kochi'' «han/hun sover». Flertall markeres ved å legge til flertallssuffikset ''-h'': ''kochi-h'' «de sover».

Liste over subjektsprefiksene:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''ni-''' || 1. person entall
|-
| rowspan="1" | '''ti-''' || 2. person entall
|-
| rowspan="1" | '''-''' || 3. person entall
|-
| rowspan="1" | '''ti-''' || 1. person flertall
|-
| rowspan="1" | '''in-''' || 2. person flertall
|-
| rowspan="1" | '''-''' || 3. person flertall
|}

Verbet ''kochi'' «å sove» bøyes altså på følgende måte i [[presens]]:
* ''nikochi'' &ndash; «jeg sover»
* ''tikochi'' &ndash; «du sover»
* ''kochi'' &ndash; «han/hun sover»
* ''tikochih'' &ndash; «vi sover»
* ''inkochih'' &ndash; «dere sover»
* ''kochih'' &ndash; «de sover»

Subjektet kan også uttrykkes eksplisitt med et [[pronomen]], men subjektsprefikset kan ikke utelates. For eksempel ''na nikochi'' «jeg sover», ''ta tikochi'' «du sover», osv.

===Objektsprefikser===
Ved [[Transitivt verb|transitive verb]] uttrykkes også objektet med et prefiks. Dette prefikset kommer mellom subjektsprefikset og verbrota. Objektsprefiksene er de følgende:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''nech-''' || 1. person entall, ''meg''
|-
| rowspan="1" | '''mitz-''' || 2. person entall, ''deg''
|-
| rowspan="1" | '''ki-''' || 3. person entall, ''ham'', ''henne'', ''den'', ''det''
|-
| rowspan="1" | '''tech-''' || 1. person flertall, ''oss''
|-
| rowspan="1" | '''mech-''' || 2. person flertall, ''dere''
|-
| rowspan="1" | '''kin-''', '''kim-''' || 3. person flertall, ''dem''
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || refleksift, ''meg selv'', ''deg selv'', osv.
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || resiprokt, ''hverandre''
|-
| rowspan="1" | '''te-''' || upersonlig objekt, ''noen''
|-
| rowspan="1" | '''tla-''' || udefinert ting, ''noe''
|}

Eksempler med verbet ''itta'' «å se»:
* ''ni-mitz-itta'' &ndash; «jeg ser deg»
* ''ti-mech-itta-h'' &ndash; «vi ser dere»
* ''in-tech-itta-h'' &ndash; «dere ser oss»
* ''ni-te-itta'' &ndash; «jeg ser noen»

I noen varianter byttes kombinasjonen ''ti-nech'' («du-meg») ut med ''tech-'', og det uttales da like som ''tech'' («han-oss»).

===Direksjonalsuffikser===
Direksjonalsuffikser brukes mye på nahuatl. På nahuatl fra la Huasteca fins det fire stykker:

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''-ti''' || «dit, framtid»
|-
| rowspan="1" | '''-ki''' || «hit, framtid»
|-
| rowspan="1" | '''-to''' || «dit, fortid»
|-
| rowspan="1" | '''-ko''' || «dit, nåtid»
|}

Disse suffiksene legges til verb for å uttrykke at handlingen foregår mot eller fra subjektet, og uttrykker samtidig om det kommer til å skje eller om det har skjedd. De pluraliseres med ''-h''. Eksempler:
* ''mostla ni-kochi-ti nepa'' = «i morgen skal jeg dra dit og sove»
* ''kochi-ko-h'' = «de kom hit for å sove»

===Verbklasser===
Nahuatl har fem [[verbklasse]]r. Verb i forskjellige klasser har ulikt bøyningsmønster.
* '''Gruppe 1:''' Helt regelmessige verb som beholder rota si i alle bøyninger. Eksempler: ''choka'' («gråte»), ''itta'' («se»), ''atli'' («drikke vann»).
* '''Gruppe 2:''' Verb som mister siste vokal i rota i noen bøyninger. Eksempler: ''wetzi'' («falle»), ''kochi'' («sove»).
* '''Gruppe 3:''' Verb som mister ''-h'' i slutten av rota i noen bøyninger. Eksempler: ''kuah'' («spise»), ''mamah'' («bære»)
* '''Gruppe 4:''' Verb med derivert rot, som mister ''-a'' i slutten av rota i noen bøyninger og endrer den til ''-h'' i andre. Eksempler: ''mikita'' («drepe»), ''pahtia'' («kurere»).
* '''Gruppe 5:''' Verb som mister ''-wa'' i noen bøyninger og endrer den til ''-h''i andre. Eksempler: ''polowa'' («miste»), ''pitsowa'' («kysse»)

==Substantiv==

I [[absolutiv]] entall ender [[substantiv]]a på nahuatl på ett av disse fire suffiksa:
* '''-tl''': de fleste substantiv som ender på vokal, f.eks. ''kala-tl'' («frosk»)
* '''-tli''': røtter som ender på konsonant, men ikke på ''l'', f.eks. ''kuaw-tli'' («ørn»)
* '''-li''': røtter som ender på ''l'', f.eks. ''kal-li'' («hus»)
* '''-n''': enkelte substantiv som ender på vokal (de fleste er navn på dyr), f.eks. ''tochi-n'' («kanin»)

Det er også noen substantiv i absolutiv entall som ikke har suffiks, blant annet ''lama'' («gammel kvinne») og ''choko'' («gutt»).

For å [[Flertall (grammatikk)|pluralisere]] substantiv brukes suffiksa ''-meh'' og ''-tin''. Røtter som ender på vokal pluraliseres med ''-meh'': ''kalameh'' («frosker»). Røtter som ender på konsonant pluraliseres med ''-tin'': ''kaltin'' («hus», fl.). I noen varianter brukes suffikset ''-meh'' uavhengig av om substantivet ender på vokal eller konsonant, f.eks. ''kalmeh'' («hus»).

En annen måte å pluralisere substantiv på er å duplisere den første stavelsen i rota, legge til {{IPA|/h/}} mellom dem, og legge til {{IPA|/h/}} på slutten av ordet. Hvor ofte denne måten å pluralisere på blir brukt, varierer fra sted til sted. Et eksempel er substantivet ''konetl'' («barn», ent.), som kan hete enten ''konemeh'' eller ''kohkoneh'' i flertall.

Orda ''wewe'' («gammel mann») og ''lama'' («gammel kvinne») stammer opprinnelig fra adjektiver og pluraliseres med ''-tkeh''.

Substantiv som viser til ting som verken beveger seg, flytter på seg eller er levende kan pluraliseres med suffiksene ''-meh'' og ''-tin'', men de kan også stå i entallsform og allikevel ha flertallsbetydning ut fra konteksten, f.eks. ''nawi tetl'' («fire steiner», bokstavelig «fire stein»). Det er imidlertid obligatorisk med flertallssuffiks for levende og bevegelige substantiv i flertall.

===Diminutiv===

Suffikset for å danne [[diminutiv]] er ''-tzin'' for substantiv som ender på suffikset ''-n'' i entall. Alle andre substantiv ender på ''-tzintli'' i diminutiv.
* ''tochintzin'' («liten kanin»)
* ''tlakatzintli'' («liten mann»)
Diminutiv fungerer ikke bare for å indikere at noe er lite, men kan også ha en kjærlig eller respektfull betydning.

I flertall brukes kombinasjonen ''-tzin-tzin'' for diminutiv av substantiv som ender på ''-n'' i entall, mens alle andre substantiv får suffiksene ''-tzi-tzin-tin''.
* ''tochintzitzin («små kaniner»)
* ''tlakatzitzintin'' («små menn»)

===Possessiver===

Når substantiv «eies» av noen eller noe, uttrykkes dette med prefikser. I nahuatl opptrer substantiv sjelden uten possessivprefiks. Dette er prefiksa:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''no-''' || 1. person entall, ''min, mitt''
|-
| rowspan="1" | '''mo-''' || 2. person entall, ''din, ditt''
|-
| rowspan="1" | '''i-''' || 3. person entall, ''hans, hennes, dens, dets''
|-
| rowspan="1" | '''to-''' || 1. person flertall, ''vår, vårt''
|-
| rowspan="1" | '''namo-''' || 2. person flertall, ''deres''
|-
| rowspan="1" | '''im-''' / '''in-''' || 3. person flertall, ''deres''
|-
| rowspan="1" | '''te-''' || upersonlig, ''noens, noes''
|}

For substantiv som har ''-tli'' eller ''-li'' i entall absolutiv, legges simpelthen possessivsuffikset til før rota:
* ''nokal'' = «huset mitt»
* ''mokal'' = «huset ditt»
* ''ikal'' = «huset hans/hennes»
* ''tokal'' = «huset vårt»
* ''namokal'' = «huset deres (2. pers)»
* ''inkal'' = «huset deres (3. pers)»
* ''kekal'' = «noens hus»

Prefikset for 3. person flertall er ''im-'' før vokal og ''p''. Før de fleste konsonanter brukes ''in-''.

Substantiv som ender på ''-n'' i entall absolutiv, beholder denne endelsen som om den var en del av rota: ''no-sitlalti-n'' («stjerna mi»).

Substantiv som ender på ''-tl'' i entall absolutiv med possessivprefiks får i tillegg et possessivsuffiks, ''-w''. Mange steder uttales dette suffikset {{IPA|/h/}}.

Enstavelsesrøtter som ender på ''h'' får possessivsuffikset ''-wiw'' (eller varianten ''-wih'') i possessivform: ''oh-tli''' («vei»), ''no-eh-wiw'' («veien min»). Røtter på mer enn én stavelse som ender på ''h'' får imidlertid ikke noe suffiks i possessivform.

Substantiv som ender på ''witl'' eller ''mitl'' i entall absolutiv mister den siste vokalen i rota når de får possessivprefiks: ''kuawitl'' («tre»), ''nokuaw'' («treet mitt»). I mange varianter skjer det samme med substantiv som ender på ''tlatl'', mens disse i andre varianter ikke mister den siste vokalen, men i stedet får lagt til ''-w''.

Alle substantiv med possessivprefiks får suffikset ''-wan'' i flertall.
* ''nopetlawan'' = («foreldrene mine»)
* ''nokalwan'' = («husa mine»)

Enstavelsesrøtter som ender på ''h'' pluraliseres med kombinasjonen ''-wi-wan''.

Diminutivformen av substantiv i possessivform dannes ved å legge til suffikset ''-tzin''.

===Agenssubstantiv===
Agenten er den som utfører en handling. For eksempel er en som stjeler en tyv, og en som synger er en sanger. I nahuatl dannes denne typen substantiv fra de respektive verba ved å legge til suffiksa ''-ni'', ''-ki'' eller kombinasjonen ''-ka-tl'':
* ''mihtotia-ni'' = («danser»)
* ''ichtek-ki'' = («tyv»)

Vanligvis er det kun ett av disse suffiksa som kan brukes på hvert verb. Det fins også noen agenssubstantiv som ikke har noe suffiks.

Agenssubstantiv som ender på ''-ni'' pluraliseres med ''-ni-meh''. De som ender på ''-ki'' pluraliseres med ''-keh'', og de som ender på ''-ka-tl'' pluraliseres med ''-ka-meh''.

===Stedsnavn===
I stedsnavn brukes de følgende suffiksa:
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 0.5em 1em 0.5em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse;"
| rowspan="1" | '''-pan''' || flatt sted, overflate
|-
| rowspan="1" | '''-lo-yan''' || sted hvor det utføres en handling
|-
| rowspan="1" | '''-yoh''' || sted hvor noe holder til
|-
| rowspan="1" | '''-tlan''' || sted hvor noe holder til
|-
| rowspan="1" | '''-lan''' || sted hvor noe holder til
|}

Eksempler:
* ''tlal-pan'' = «jordoverflate»
* ''tlakuah-lo-yan'' = «spisested»
* ''ayoh-yo'' = «gresskarsted»
* ''te-tla'' = «steinsted» («sted med mange steiner»)
* ''mix-tlan'' = «skysted» («sted hvor det er mye skyer eller tåke»)

Suffikset ''-lan'' brukes kun på røtter som ender på ''l''. Noen røtter kan ta både ''-tlan'' og ''-yoh'' og få samme betydning, blant annet ''xih'' («gress»). Det er også noen som kan ta både ''-lan'' og ''-yoh''.

===Abstrakte substantiv===
Abstrakte substantiv dannes med kombinasjonen ''-lis-tli'': ''kochi'' («sove»), ''søvn'' («søvn»). I noen varianter er dette redusert til ''-s-til''. I andre brukes bare ''-lis''.

==Adjektiv==

Noen [[adjektiv]] ender på ''-k'', f.eks. ''istak'' («hvit») og ''poyek'' («salt»). Andre ender på ''-ki'', f.eks. ''yakki'' («tørr»). Noen har kombinasjonen ''-ya-k'', f.eks. ''ahwiyak''  («aromatisk»). Det er også adjektiv som ender på kombinasjonene ''-wa-k'', ''-wi-k'', ''-ti-k'', ''-li-k'' og ''-ni-k''.

Alle disse adjektiva pluraliseres med suffikset ''-keh'' (og mister bare ''-k'' eller ''-ki'' fra entallsformen): ''istakeh'' («hvite»), ''wakkeh'' («tørre»).

Noen adjektiv har ulik form i ulike varianter av nahuatl. For eksempel er «varm» ''totonki'' i noen varianter og ''totonik'' i andre.

Noen få adjektiv ender verken på ''-k'' eller ''-ki'': ''kualli'' («god/bra»), ''kualtzin'' («pen/vakker»), ''weyi'' («stor»).

Måten disse adjektiva pluraliseres på varierer far variant til variant. For eksempel kan ''kualli'' hete både ''kualtin'', ''kualmeh'' og ''kuahkualli'' i flertall.

Suffikset ''-yoh'' kan brukes til å danne adjektiv:
* ''tlasohtlatl-yoh'' = «elska»
* ''tlakuilol-yoh''= «skrevet»
Disse adjektiva pluraliseres med ''-keh'', f.eks. ''tlakuilol-yoh-keh'' («skrevne»).

==Pronomen==
De [[Personlig pronomen|personlige pronomenene]] er de følgende:
* ''na'' = «jeg»
* ''ta'' = «du»
* ''ya'' = «han/henne»
* ''towantih'' = «vi»
* ''inmowantih'' = «dere»
* ''inihwantih'' = «de»

Personlige pronomen kommer før verbet, som på norsk: ''na nikochi'' («jeg sover»). Ettersom verba bøyes etter person, kan det personlige pronomenet alltid utelates: ''nikochi'' («jeg sover»).

==Tallord==
Nahuatl bruker, som alle andre [[mesoamerikanske språk]], et tjuetallssystem. Det vil si at det telles fra 1 til 20, og deretter i tjue og tjue om gangen, opp til 400. Derfra telles det i 400 om gangen opp til 8000. For å si 30, sier man f.eks. «20 pluss 10», og for å si 58, sier man «2 ganger 20 pluss 18».

Talla fra 1 til 10 er som følger:

#''se''
#''ome''
#''eyi''
#''nawi''
#''makuilli''
#''chikuase''
#''chikome''
#''chikueyi''
#''chiknawi''
#''mahtlaktli''

For å telle fra 10 til 14 sier man ''mahtlaktli wan se'' (10 + 1), og så videre. 15 heter ''kaxtolli'', 16 heter ''kaxtolli wan se'' (15 + 1), og så videre. 20 heter ''sempoalli'' (1 ganger 20), 40 heter ''ompoalli'' (2 ganger 20), og slik går det oppover.

==Referanser==
<references />
==Litteratur==
* {{Språkikon|es|Spansk}} EEE de la Universidad Veracruzana (2005). ''Curso-taller de náhuatl''. Xalapa, Veracruz: Universidad Veracruzana.
* {{Språkikon|es|Spansk}} Launey, Michael (1992). ''Introducción a la lengua y a la literatura náhuatl''. Mexico by: Universidad Nacional Autónoma de México. ISBN 968-36-1944-4

==Se også==
* [[Nahuatl]]
* [[Dialekter av nahuatl]]
* [[Nahuatls ortografi]]

[[Kategori:Nahuatl]]