Redigerer Nahuatl

{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Uto-aztekiske språk|Uto-aztekisk]]
 | slekt2 = [[Aztekiske språk|Aztekisk]]
 | slekt3 = '''Nahuatl'''
 | offisielt = Nasjonalspråk i Mexico<ref name="lov">[http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas]   {{Wayback|url=http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf |date=20080611011220 }} (PDF) (Diario Oficial de la Federación, publisert av Cámara de Diputados del H. Congreso de la Unión)</ref>
}}
'''Nahuatl''' ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: {{IPA|['naː.watɬ]}}), også kalt '''aztekisk''' eller '''meksikansk''', er et språk, eller en gruppe [[uto-aztekiske språk]], som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i [[Mexico]]. På spansk staves det '''náhuatl''', mens det i noen rettskrivningsnormer for nahuatl staves '''nawatl'''.<ref>Sánchez m.fl. (2004), s. I-II</ref> I den meksikanske «loven om språklige rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som [[spansk]] og Mexicos øvrige indianske språk.<ref name="lov" />

Nahuatl har blitt snakket i det sentrale Mexico i alle fall siden [[600-tallet]] e.Kr.<ref name="Suárez 1983, s. 149">Suárez (1983), s. 149</ref> [[Aztekerne]] snakket en variant av språket som nå er kjent som [[klassisk nahuatl]]. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske riket fra [[1200-tallet]] fram til dets fall 13. august [[1521]]. Europeiske misjonærer brukte språket i flere år etter for å kommunisere med de innfødte innbyggerne, og tok det også med seg til områder hvor det opprinnelig ikke ble snakket nahuatl. Da [[det latinske alfabetet]] ble innført, ble nahuatl også et litterært språk, og det ble skrevet et stort antall krøniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker på nahuatl på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]]. Nahuatl er i dag det nest mest brukte språket i [[Mexico]] etter [[spansk]].<ref name="INEGI" />

Nahuatl har en kompleks [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], og regnes som et [[Polysyntetiske språk|polysyntetisk]] og [[agglutinerende språk]]. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har blitt påvirket av andre [[mesoamerikanske språk]] gjennom flere hundre år. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp i spansk og deretter lånt inn til hundrevis av andre språk. Av ord i den norske ordboken stammer blant annet «[[tomat]]», «[[sjokolade]]», «[[avokado]]» og «[[kakao]]» fra nahuatl.

==Historie==

===Den førkolombiske perioden===
Undersøkelser av arkeologiske, etnohistoriske og lingvistiske data tyder på at tidlige nahuiske språk bevegde seg inn til det sentrale Mexico fra ørkenområdene nord i landet i form av folkevandringer, sannsynligvis i flere bølger.<ref>Den tidligste historien til nahuatl er lite kjent, og kunnskapen vår om den baserer seg på tolkninger av lingvistiske data kombinert med arkeologiske, antropologiske og etnohistoriske kilder. Se Hill (2001); Canger (1980), s. 12; Kaufman (2001) s. 1</ref> Før de nådde fram til det sentralmeksikanske platået, oppholdt disse tidlige prenahuiske gruppene seg sannsynligvis en periode i kontakt med talere av de coracholiske språka ([[Cora (språk)|cora]] og [[Huichol (språk)|huichol]]) i det nordvestlige Mexico.<ref>Kaufman (2001), s. 6, 12</ref> Tidligere har forskerne antatt at innbyggerne i [[Teotihuacán]], en kultur som blomstret ca. 100&ndash;500&nbsp;e.Kr., var nahuatltalere, og nylig publisert forskning tyder på at dette kan ha noe for seg.<ref>Bevisene består hovedsakelig i nylig oppdaga lingvistiske data fra mayaområdet som tyder på at nahuatltalere kan ha vært en dominant kultur i [[Mesoamerika]] mye tidligere enn man før trodde. De nøyaktige følgene av disse bevisene er man ennå ikke enige om. Se for eksempel Dakin og Wichmann (2000), Macri (2005), Macri og Looper (2003).</ref> Ifølge den gjeldende forståelsen vår av nahuatls forhistorie, ankom imidlertid protonahuatltalere [[Mesoamerika|den mesoamerikanske regionen]] en gang rundt 500&nbsp;e.Kr., altså på slutten av Teotihuacáns periode.<ref>Kaufman (2001), s. 3-6, 12</ref> I Mesoamerika kom [[nahua]]ene i kontakt med talere av [[Mayiske språk|mayiske]], [[Otomangueanske språk|otomangueanske]] og [[mixe-zoqueanske språk]] som hadde levd sammen i flere tusen år, og som sammen dannet [[Mesoamerikanske språk|det mesoamerikanske språkområdet]]. De tidlige nomadiske nahuaene tok til seg mye av den mesoamerikanske kulturen, noe som gjorde at protonahuatl utviklet trekk som lignet de andre mesoamerikanske språkene. Disse trekkene, som er felles for alle variantene av nahuatl, men som ikke fins i andre uto-aztekiske språk utenfor Mesoamerika, dateres til å stamme fra denne perioden.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001">Dakin (1994); Kaufman (2001)</ref> Eksempler på slike trekk er importord eller [[lånord]], bruken av [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] og en type possessivkonstruksjon som er typisk for mesoamerikanske språk.<ref name="Dakin 1994; Kaufman 2001"/>

Den første gruppen som skilte seg fra hovedgruppen av protonahuatltalere var [[Pochutekisk|pochutekerne]], som slo seg ned langs stillehavskysten i [[Oaxaca]], kanskje så tidlig som 400&nbsp;f.Kr., og disse kom derfor til Mesoamerika noen hundre år før de andre nahuaene.<ref name="Suárez 1983, s. 149"/> Man tror at de første folkevandringene førte til utviklingen av dagens perifere dialekter, hvorav noen er relativt konservative og ikke viser tegn til stor påvirkning fra de sentrale dialektene.<ref>Canger (1988), s. 64</ref> Noen nahuiske grupper dro sørover langs den sentralamerikanske istmusen, så langt ned som til [[El Salvador]] og [[Panama]]. Disse ble forfedrene til talerne av pipil-dialekten.<ref>Dette emnet blir behandla i Fowler (1985), s. 38 og i Kaufman (2001)</ref> I det sjuende århundret tok nahuaene makten i det sentrale Mexico, hvor de også inntok områder som tidligere var okkupert av talere av oto-mangueanske, totonakiske og huastekiske språk.<ref>Kaufman (2001)</ref> [[Tolteker|Den toltekiske kulturen]] i [[Tula de Allende|Tula]], som dominerte i det sentrale Mexico rundt det tiende århundret, antar man snakket nahuatl, og trekk fra de sentrale dialektene spredte seg med de epi-toltekiske folkevandringene.

På [[1000-tallet]] dominerte nahuatltalere i [[Mexicodalen]] og i flere andre områder, med viktige sentre i blant annet [[Azcapotzalco]], [[Colhuacan]] og [[Cholula]]. Stadige folkevandringer av nahuaer fra nord fortsatte helt til den postklassiske perioden. I en av de siste av disse folkevandringene til Mexicodalen slo gruppen seg ned på en øy i [[Texcocosjøen]], og begynte å legge under seg de nærliggende folkegruppene. Denne gruppen var [[mexica]], som i løpet av de neste tre århundrene grunnla et rike med hovedsete i [[Tenochtitlan]]. Deres politiske og lingvistiske innflytelse nådde helt til [[Mellom-Amerika]], og det er godt dokumentert at hos flere ikke-nahuiske etniske grupper, blant annet [[k'iche']]-mayaene, ble nahuatl et prestisjespråk som ble brukt i langdistansehandel og ble snakket av eliten i samfunnet.<ref>Carmack (1981), s. 142-143</ref>

===Kolonitida===
Da spanjolene ankom i [[1519]] snudde situasjonen seg for nahuatl og et nytt språk ble dominant. Fordi spanjolene allierte seg med nahuatltalere fra [[Tlaxcala]] og senere med aztekerne, fortsatte imidlertid nahuatl å spre seg i Mesoamerika i tiårene etter erobringen, da spanske ekspedisjoner med tusener av nahuiske soldater marsjerte nordover og sørover for å erobre nye territorier. [[Jesuitt]]iske misjoner i det nordlige Mexico og det sørvestlige [[USA]] hadde ofte med seg tlaxcaltekiske soldater for å beskytte misjonærene.<ref>Se Jackson (2000). Tilstedeværelsen til nahuaer i dagens USA etter den spanske erobringa er godt dokumentert.</ref> Blant annet ble et tlaxcaltekisk samfunn 14 år etter at den nordøstlige byen [[Saltillo (Tlaxcala)|Saltillo]] ble grunnlagt i [[1577]], flyttet til en nærliggende landsby, San Esteban de la Nueva España, for å dyrke jorda.<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |tittel=Saltillo |utgiver=Enciclopedia de los Municipios de México |språk=spansk |dato=2005 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070520133556/http://www.e-local.gob.mx/work/templates/enciclo/coahuila/mpios/05030a.htm |arkivdato=2007-05-20 }}</ref> Spanske erobringer sør i Mexico hadde også ofte med seg tlaxcaltekere eller andre nahuatltalende allierte.<ref>[[Pedro de Alvarado]] erobra Guatemala med hjelp fra titusener av tlaxcaltekiske allierte, som etterpå slo seg ned i utkanten av det som i dag er [[Antigua Guatemala|Antigua]]. Lignende episoder skjedde i El Salvador, Nicaragua og Honduras. Stedene hvor nahuatltalerne slo seg ned ble ofte oppkalt etter dem. I Honduras er det for eksempel to steder som heter Mexicapa, og i El Salvador er det et sted som heter Mexicanos.</ref>

[[Fil:Codex florentino 51 9.jpg|thumb|left|Side 51 i Bok IX fra [[Den florentinske kodeksen]]. Teksten er på nahuatl skrevet med latinske tegn.]]
Som et ledd i misjoneringen, introduserte medlemmer av flere kristne ordener (hovedsakelig [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]], [[Dominikanerordenen|dominikanerne]] og [[Jesuittordenen|jesuittene]]) [[det latinske alfabetet]] for nahuaene, som lærte å lese og skrive både på spansk og på deres eget språk. I løpet av de første tjue åra etter spanjolenes ankomst, hadde man begynt å skrive tekster på nahuatl med latinske bokstaver.<ref>Lockhart (1991), s. 12; Lockhart (1992), s. 330-331</ref> Læringsinstitusjoner ble også opprettet i denne perioden, blant annet [[Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco]], som ble opprettet i [[1536]]. Der ble det gitt undervisning både i indianske og klassiske europeiske språk til både indianere og prester. Grammatikermisjonærer skrev grammatikker for indianske språk til bruk for prestene. Den første grammatikken for nahuatl, av [[Andrés de Olmos]], ble utgitt i [[1547]], tre år før den første grammatikken for [[fransk]]. I [[1645]] hadde ytterligere fire grammatikker blitt utgitt: en av Alonso de Molina i [[1571]], en av Antonio del Rincón i [[1595]], en av Diego de Guzman i [[1642]] og en av [[Horacio Carochi]] i [[1645]]. Den sistnevnte blir i dag regnet som den viktigste grammatikken for nahuatl som noen gang er skrevet.<ref>Canger (1980), s. 14</ref>

I [[1570]] erklærte [[Filip II av Spania]] at nahuatl skulle bli det offisielle språket i koloniene i [[Ny-Spania]]. Dette skulle forenkle kommunikasjonen mellom spanjolene og de innfødte<ref name="Suárez 1983, s. 165">Suárez (1983), s. 165</ref> Dette førte til at de spanske misjonærene måtte lære nahuatl til indianere som hadde andre indianske språk som morsmål, så langt sør som i [[Honduras]], [[Guatemala]] og [[El Salvador]]. På [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] ble klassisk nahuatl brukt som litterært språk, og et stort tekstkorpus fra denne perioden eksisterer den dag i dag. Tekster fra denne perioden omfatter historiske tekster, krøniker, poesi, teaterstykker, kristne kanoniske verker, etnografiske beskrivelser og en stor mengde administrative dokumenter. Spanjolene godtok en stor grad av selvstyre i indianske landsbyer i denne perioden, og i mange nahuatltalende landsbyer var nahuatl i praksis det administrative språket både skriftlig og muntlig. En stor mengde litteratur på nahuatl ble skrevet i denne perioden, blant annet ''[[Den florentinske kodeksen]]'', et tolvbinds kompendium om aztekisk kultur satt sammen av fransiskaneren [[Bernardino de Sahagún]]; ''Crónica Mexicayotl'', en krønike om den kongelige arverekken i Tenochtitlan av [[Fernando Alvarado Tezozómoc]]; ''Cantares Mexicanos'', en samling sanger på nahuatl; en nahuatl-spansk/spansk-nahuatl-ordbok av [[Alonso de Molina]]; og ''Huei tlamahuiçoltica'', en beskrivelse på nahuatl av da [[Jomfruen av Guadalupe]] viste seg.

Det ble skrevet grammatikker og ordbøker for de indianske språkene i hele kolonitiden, men kvaliteten var best i begynnelsen av perioden og avtok mot slutten av [[1700-tallet]].<ref>Suárez (1983), s. 5</ref> Munkene fant ut at det i praksis var umulig å lære seg alle indianske språk, og begynte å konsentrere seg om nahuatl. I en periode var den lingvistiske situasjonen i Mesoamerika relativt stabil, men i [[1696]] forbød [[Karl II av Spania|Karl II]] bruken av alle andre språk enn spansk i det hele det spanske imperiet. I [[1770]] utstedte han en kjennelse som gjorde slutt på nahuatl som litterært språk.<ref name="Suárez 1983, s. 165"/>

===Moderne tid===
[[Fil:Nahuatl in Mexico.svg|thumb|Utbredelse av nahuatl i Mexico. Antall talere per delstat.]]
De siste århundrene har situasjonen til de indianske språkene blitt stadig mer ustabil, og antall talere av så å si alle indianske språk har sunket. Selv om det totale antallet nahuatltalere faktisk har steget de siste hundre årene, har prosentandelen av indiansk befolkning blitt marginal i Mexico. I [[1895]] ble nahuatl snakket av over 5&nbsp;% av den meksikanske befolkningen. I [[2000]] hadde denne andelen falt til 1,49&nbsp;%. På grunn av denne nedgangen kombinert med den store utflyttingen fra landsbygda til større byer og til [[USA]], advarer noen lingvister om at språket kan dø ut.<ref>Se for eksempel Rolstad (2002), ''passim''</ref> I dag snakkes nahuatl mest på landsbygda av fattige indianske jordbrukere.<ref>Ifølge Det meksikanske statistiske instituttet [[INEGI]] arbeider 51&nbsp;% av nahuatltalerne i landbrukssektoren, og seks av ti har ingen inntekt eller de har en inntekt lavere enn minimumslønna; se INEGI (2005), s. 63-73.</ref>

Siden starten av [[1900-tallet]] fram til nylig fokuserte utdanningsmyndighetene i Mexico på «hispanifisering» av de indianske samfunnene og underviste dem kun på spansk.<ref>Suárez (1983), s. 167</ref> Resultatet av dette er at det i dag ikke fins noen gruppe nahuatltalere med et generelt høyt nivå på skriftlig nahuatl,<ref>Suárez, (1983), s. 168</ref> mens nivået deres på spansk også ligger mye lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.<ref>INEGI (2005), s. 49</ref> Nahuatl snakkes allikevel av nærmere halvannen million mennesker, hvorav 14,9&nbsp;% er [[Enspråklighet|enspråklige]].<ref>Se INEGI (2005), s. 35. I denne analysen regner man enspråklige som dem som ikke snakker spansk. Det er mulig at noen av disse snakker flere varianter av nahuatl eller andre indianske språk.</ref> Nahuatl som helhet er ikke umiddelbart truet, men noen av variantene står i stor fare for utryddelse, mens andre døde ut på slutten av 1900-tallet.<ref>Se Lastra de Suárez (1986), og Rolstad (2002)</ref>

Nylige vedtak fra den meksikanske regjeringen har krevd etablering av tospråklige skoler hvor i alle fall en del av undervisningen skal foregå på nahuatl. Selv om det fremdeles er problemer, blant annet mangel på lesebøker på enkelte varianter av nahuatl, er man i det minste på vei mot bedre leseferdigheter på nahuatl og mer utbredt bruk av språket i skriftlig form. ''Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas'' («Den generelle loven om de indianske folkas lingvistiske rettigheter»), som ble vedtatt 13. mars [[2003]], godkjenner alle indianske språk i Mexico, inkludert nahuatl, som «nasjonalspråk», og gir indianske folk rettigheten til å bruke språkene på alle områder i det offentlige og det private liv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |tittel=Presentación de la Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas |utgiver=Instituto Nacional De Lenguas Indígenas |språk=spansk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080317120048/http://www.inali.gob.mx/ind-leyes.html |arkivdato=2008-03-17 }}</ref> Myndighetene sponser også kringkasting på nahuatl på [[Nasjonal kommisjon for indianske folks utvikling|CDIs]] radiostasjoner.

I februar [[2008]] startet guvernøren i [[Mexico by]], [[Marcelo Ebrard]], en kampanje for at alle offentlig ansatte, deriblant politikerne selv, skal lære nahuatl. Ebrard uttalte at han ville fortsette å institusjonalisere nahuatl, og at det er viktig for Mexico å huske sin historie og sin tradisjon.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mica Rosenberg - Reuters |dato=2008-02-22 |tittel=Mexico City mayor wants to revive Aztec language |url=http://www.signonsandiego.com/news/mexico/20080222-1333-mexico-language-.html |format=nettutgave |verk=[[The San Diego Union-Tribune]]|utgiver=[[Copley Press]] |besøksdato=08.04.2008}}</ref>

==Utbredelse==
{| class="wikitable sortable" style="float:right;padding-left:.5em;"
|-
|+'''Nahuatltalere over fem år i de ti delstatene med flest talere (tall fra 2000). Absolutte og relative tall.'''<ref name="INEGI2">INEGI (2005). Prosentandelene er gitt i sammenligning med det totale innbyggertallet i hver delstat.</ref>
|-
!Delstat
!Totalt
!Prosentandel
|-
|[[Mexicos føderale distrikt|Distrito Federal]]
|align="right"|37&nbsp;450
|align="right"|0,44&nbsp;%
|-
|[[Guerrero]]
|align="right"|136&nbsp;681
|align="right"|4,44&nbsp;%
|-
|[[Hidalgo]]
|align="right"|221&nbsp;684
|align="right"|9,92&nbsp;%
|-
|[[México (delstat)|Estado de México]]
|align="right"|55&nbsp;802
|align="right"|0,43&nbsp;%
|-
|[[Morelos]]
|align="right"|18&nbsp;656
|align="right"|1,20&nbsp;%
|-
|[[Oaxaca]]
|align="right"|10&nbsp;979
|align="right"|0,32&nbsp;%
|-
|[[Puebla]]
|align="right"|416&nbsp;968
|align="right"|8,21&nbsp;%
|-
|[[San Luis Potosí]]
|align="right"|138&nbsp;523
|align="right"|6,02&nbsp;%
|-
|[[Tlaxcala]]
|align="right"|23&nbsp;737
|align="right"|2,47&nbsp;%
|-
|[[Veracruz]]
|align="right"|338&nbsp;324
|align="right"|4,90&nbsp;%
|-
|Resten av Mexico
|align="right"|50&nbsp;132
|align="right"|0,10&nbsp;%
|-class="sortbottom"
|'''''Totalt:'''''
|align="right"|1&nbsp;448&nbsp;937
|align="right"|1,49&nbsp;%
|}
Nahuatl snakkes først og fremst i de sentrale delene av Mexico. Delstatene [[Puebla]] og [[Veracruz]] har de største befolkningene. Her fins det et sammenhengende og forholdsvis stort område i nordlige Puebla og i de vestlige delene av sentrale Veracruz, sentrert rundt [[Sierra Madre Oriental]]-fjellene, hvor nahuatl holder stand overfor spansk språk. Sentrale delstater som [[México (delstat)|Estado de México]], [[Guerrero]], [[Tlaxcala]], [[Hidalgo]] og [[San Luis Potosí]] har også en betydelig nahuatltalende befolkning.

Det finnes også små samfunn i en del andre delstater, fra [[Durango (delstat)|Durango]] i nord til [[Chiapas]] i sør. Disse samfunnene stammer til dels fra [[aztekerne]]s erobringer og til dels fra det faktum at spanjolene importerte nahuatltalende fra de sentrale delene av landet til de ytterste grensene av kolonien for å passivisere og befolke avsidesliggende områder. I [[Mexico by]] fins det små samfunn i bymarka sør i distriktet som bruker nahuatl, og det bor tusenvis av nahuatltalende i byen som har flyttet inn fra landdistriktene rundt. På grunn av den store utvandringen av meksikanere til [[USA]], finnes det i dag også enkelte mindre nahuatltalende samfunn blant annet i [[New York]] og [[California]].<ref>Flores Farfán (2002), s. 229</ref>

I hele Mexico snakkes nahuatl av rundt 1,54&nbsp;millioner mennesker, hvorav cirka 200&nbsp;000&nbsp;er [[Enspråklighet|enspråklige]]. Kvinner utgjør nærmere to tredjedeler av de som kun snakker ett språk. Delstaten Guerrero har den høyeste andelen enspråklige nahuatltalere, beregnet til 24,8&nbsp;% i 2000. Andelen enspråklige nahuatltalere i andre delstater ligger på rundt 5&nbsp;%.<ref name="INEGI2" />

==Klassifisering==
Terminologien som brukes for å beskrive variantene av nahuatl er inkonsekvent. Ordet ''nahuatl'' kommer selv fra nahuatl, og stammer antakeligvis fra ordet ''nāwatlahtolli'' som betyr «klart språk». Språket ble tidligere kalt aztekisk fordi det ble snakka av aztekerne, som ikke kalte seg selv aztekere, men ''mexica''. Språket sitt kalte de ''mexicacopa''.<ref>Launey (1992), s. 116</ref> I dag brukes begrepet «aztekisk» sjeldent for de moderne variantene av språket, men det brukes av og til når man beskriver språket som en undergruppe av den uto-aztekiske familien (en gruppe som også ofte kalles «nahuisk»). «Generell aztekisk» brukes av noen lingvister for å referere til både de tidligere og de moderne variantene av nahuatl (som da ekskluderer [[pochutekisk]]).<ref>Se for eksempel Canger (1988)</ref>

Nahuatltalerne selv refererer ofte til språket sitt som enten ''mexicano''<ref>Hill og Hill (1986)</ref> eller et ord som er avledet fra ''mācehualli'', som betyr «vanlig». Et eksempel på det siste er tilfellet med nahuatl fra [[Tetelcingo]] i Morelos, hvor talerne kaller språket sitt for ''[[mösiehuali̲]]''.<ref>Tuggy (1979)</ref> [[Pipil]]-folket fra [[El Salvador]] kalte ikke språket sitt for ''pipil'', som de fleste lingvister gjør, men ''nawat''.<ref>Campbell (1985)</ref> Nahuaene fra Durango kaller språket sitt for ''mexicanero''.<ref>Canger (2001)</ref> Nahuatltalere fra Tehuantepec-eidet kaller språket for ''mela'tajtol'' («det rette språket»).<ref name="Wolgemuth 2002">Wolgemuth (2002)</ref> Enkelte samfunn bruker ''nawatl'' eller ''nawat'' som navn på språket sitt, selv om dette ser ut til å være en nylig innovasjon. Lingvister identifiserer ofte variantene av nahuatl ved å legge til navnet fra landsbyen eller området hvor varianten snakkes (for eksempel «Nahuatl fra Acaxochitlan»).<ref>Suárez (1983), s. 20</ref>

===Slektskap===
Nahuatl tilhører [[Uto-aztekiske språk|den uto-aztekiske språkfamilien]], som er en av de største og mest studerte språkfamiliene i Amerika. Nahuatl-variantene og det utdødde språket [[pochutekisk]] er de eneste medlemmene i den «aztekiske» eller «nahuiske» undergruppa av uto-aztekisk. Inndelingen av de ulike nahuiske dialektene eller språkene har vært diskusjonstema de siste femti årene.
* '''Uto-aztekisk''' ''5000 år siden''<sup>*</sup>
** '''Sjosjoneisk''' (eller '''nordlig uto-aztekisk''')
** '''Sonorisk'''<sup>**</sup>
** '''Aztekisk''' (eller '''nahuisk''') ''2000 år siden'' 
*** '''Pochutekisk''' †  ''Oaxaca-kysten''
*** '''Generell aztekisk''' (eller '''nahuatl''')
<small>
<sup>*</sup>Estimat gjort ved [[glottokronologi]]<br />
<sup>**</sup>Noen lingvister klassifiserer fremdeles aztekisk og sonorisk sammen i en egen gruppe (kalt enten «sonorisk», «meksikansk» eller «sørlig uto-aztekisk»). Det er imidlertid stadig mer som tyder på at likhetene mellom aztekisk og sonorisk skyldes nær kontakt, og ikke at de er nærmere beslekta med hverandre enn med sjosjoneisk.
</small>

===Dialekter===
{{Utdypende|Dialekter av nahuatl|seogså=Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl}}
Det finnes et stort antall varianter av nahuatl. Mange av variantene regnes ofte som egne språk, og har blant annet fått sine egne [[ISO 639|ISO-koder]]. Nahuatl blir imidlertid sett på og omtalt som ett språk utenfor forskningsmiljøet og i undervisningssammenheng, hvor alle variantene vanligvis kun blir regnet som [[dialekt]]er av ett og samme språk.<ref>Hernández (2008), s. 6-7</ref><ref>EEE de la Universidad Veracruzana (2005), s. 3-4</ref> Ettersom det er snakk om to [[dialektkontinuum]] uten klare grenser, kan nahuatl deles opp i et nesten uendelig antall varianter.<ref>Se blant annet [[Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl]]</ref> Den første som delte inn nahuatl i dialektområder var lingvisten [[Juan Hasler]].<ref>EEE de la UV (2005), s. 3</ref> Inndelingen som brukes av de fleste i dag, er gjort av [[Yolanda Lastra]]<ref>EEE de la UV (2005), s. 3, se Lastra de Suárez (1986)</ref> Det ene store dialektområdet kaller hun ''[[Sentral nahuatl|sentrale dialekter]]'', og det andre kaller hun ''perifere dialekter''. De perifere dialektene deles igjen inn i tre underområder: ''[[Vestlig periferisk nahuatl|vestlig periferi]]'', ''[[Østlig periferisk nahuatl|østlig periferi]]'' og ''[[La Huasteca-nahuatl|la Huasteca]]''. Hypotesen går ut på at talerne av de perifere dialektene var de første nahuatltalerne som ankom Mesoamerika, og at disse derfor har bevart noen arkaiske trekk. Talerne av de sentrale dialektene ankom senere. En alternativ inndeling er gjort av [[Una Canger]]. Hun regner ikke la Huasteca-nahuatl som en egen gruppe, og klassifiserer disse variantene som varianter av sentral nahuatl.<ref>Canger (1988)</ref> Lastras detaljerte inndeling er følgende:<ref>Se Lastra de Suárez (1986)</ref>
* '''[[Sentral nahuatl|Sentral]]'''
** Kjerneområdet
** Puebla-Tlaxcala
** Xochiltepec-Huatlatlauca
** Sørøstlig Puebla
** Sentral Guerrero
** Sørlig Guerrero
* '''[[Vestlig periferisk nahuatl|Vestlig periferi]]'''
** Vestkysten
** Vestlige Estado de México
** Durango-Nayarit
* '''[[Østlig periferisk nahuatl|Østlig periferi]]'''
** Sierra de Puebla
** Istmus
** Pipil
* '''[[La Huasteca-nahuatl|La Huasteca]]'''

Mange varianter av nahuatl har dødd ut eller vil dø ut om kort tid. To av de mest kjente er [[klassisk nahuatl]], som ble snakket i det som i dag er [[Mexico by]] og områdene rundt, som inkluderer deler av [[México (delstat)|Estado de México]], [[Morelos]], [[Tlaxcala]] og [[Hidalgo]]; og nahuatl pipil, som ble snakket i den førkolombiske nasjonen [[Cuzcatlán]], som i dag er [[El Salvador]] og en del av [[Nicaragua]]. Det ble i 1987 registrert 20 talere av nahuatl pipil.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ppl |tittel=Ethnologue report for language code:ppl |utgiver=[[Ethnologue]] |språk=engelsk}}</ref>

==Fonologi==

===Historiske endringer===
Nahuatl defineres som en undergruppe av uto-aztekisk ettersom alle variantene har gjennomgått en rekke felles endringer fra det uto-aztekiske protospråket etter at de opprinnelige talerne av nahuatl skilte seg fra hovedgruppa av talere av uto-aztekiske språk. Disse endringene, som skjedde i alle nahuatlvariantene, er grunnlaget for rekonstruksjonen av [[protonahuisk]], som alle variantene av nahuatl har utviklet seg fra.

Tabellene nedenfor viser [[fonem]]ene i [[klassisk nahuatl]], som et eksempel på en variant av nahuatl. Flere moderne varianter har gjennomgått endringer fra protonahuisk som har resultert i andre fonemer enn disse. For eksempel er det enkelte varianter som ikke har {{IPA|/tɬ͡/}}-fonemet, som var veldig vanlig i klassisk nahuatl. I disse variantene har fonemet i stedet endret seg til {{IPA|/t/}}, som for eksempel i nahuatl fra Istmus-Mecayapan og nahuatl pipil, eller til {{IPA|/l/}}, som i nahuatl fra Pómaro-Michoacán. Mange varianter skiller ikke lenger mellom korte og lange vokaler. Noen har intrudusert helt nye vokaler for å kompensere for dette, blant annet nahuatl fra Tetelcingo, mens andre har utviklet ulike [[tonelag]], deriblant nahuatl fra [[Oapan]] i [[Guerrero]]. Mange moderne varianter har introdusert nye fonemer som /b, d, g, f/, på grunn av påvirkning fra spansk.

===Lyder===
'''Tabell over konsonanter i klassisk nahuatl:'''
{| class="wikitable"
! colspan="1" | &nbsp; !! [[Labial]] !! [[Alveolar konsonant|Alveolar]] !! [[Postalveolar konsonant|Postalveolar]] !! [[Palatal]] !! [[Velar konsonant|Velar]] !! [[Labiovelar konsonant|Labiovelar]] !! [[Glottal konsonant|Glottal]]
|-
| rowspan="1" | [[Plosiv]]er|| {{IPA|p}} || {{IPA|t}} || &nbsp; || &nbsp; || k&nbsp; || &nbsp;{{IPA|kʷ}} || {{IPA|ʔ}} ({{IPA|h}})*
|-
| rowspan="1" | [[Frikativ]]er || &nbsp; || {{IPA|s}}|| {{IPA|ʃ}} ||&nbsp; || &nbsp; ||&nbsp; || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Affrikat]]er || &nbsp; || &nbsp;{{IPA|tɬ͡}}&nbsp;/&nbsp;{{IPA|ts͡}} || {{IPA|tʃ͡}} || &nbsp; || &nbsp; ||&nbsp; || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Approksimant]]er || &nbsp; || {{IPA|l}} || &nbsp; || {{IPA|j}} || &nbsp; || {{IPA|w}} || &nbsp;
|-
| rowspan="1" | [[Nasal konsonant|Nasaler]]|| {{IPA|m}} || {{IPA|n}} || &nbsp; ||&nbsp;  || &nbsp; || &nbsp; || &nbsp;
|}

''*'' Det glottale fonemet (kalt «[[Saltillo (lingvistikk)|saltillo]]») forekommer kun etter vokaler. I mange moderne dialekter uttales det [h], men i andre moderne dialekter og i klassisk nahuatl er det en [[glottal plosiv]] [{{IPA|ʔ}}].

'''Tabell over vokaler i klassisk nahuatl:'''
{| class="wikitable"
! colspan="1" | &nbsp; !! colspan="2" | framre !! colspan="2" | sentrale !! colspan="2" | bakre
|-
! colspan="1" | &nbsp; !! lang !! kort !! lang !! kort !! lang !! kort
|-
| rowspan="1" | høy ||{{IPA|i:}}||{{IPA|i}}||  ||  ||  || 
|-

| rowspan="1" | middels || {{IPA|e:}}|| {{IPA|e}} ||  ||  ||{{IPA|o:}}||{{IPA|o}}
|-
| rowspan="1" | lav ||  ||  ||{{IPA|a:}} ||{{IPA|a}}  ||  ||
|-
|}

===Allofoni===
I de fleste variantene av nahuatl er det relativt få [[allofon]]er. I flere varianter blir de stemte konsonantene ofte ustemte i slutten av ord og sammen med andre konsonanter: /j/ blir til /{{IPA|ʃ}}/<ref>Launey (1992), s. 16</ref>, /w/ blir til [h] eller {{IPA|[ʍ]}} og /l/ blir til [{{IPA|ɫ}}]. I noen varianter blir den første konsonanten i nesten alle konsonantgrupper til [h]. Noen varianter har produktiv [[lenisjon]] av ustemte konsonanter til deres stemte variant mellom vokaler. [[Nasal konsonant|Nasalene]] blir vanligvis [[Assimilasjon (lingvistikk)|assimilert]] til artikluasjonsstedet til den etterfølgende konsonanten. Den ustemte laterale frikativen {{IPA|/tɬ͡/}} assimileres etter /l/ og uttales [l].<ref>Launey (1992), s. 26</ref>

===Vokallengde===
I de fleste variantene av nahuatl skilles det mellom lange og korte vokaler. Dette markeres av og til i skriften, men ikke i alle ortografier. Det er få tilfeller av ord som har to forskjellige betydninger avhengig av om en vokal uttales lang eller kort, men de fins, for eksempel: ''mētztli'' «måne» og ''metztli'' «bein», eller ''motlātia'' «han/hun gjemmer seg» og ''motlatia'' «han/hun brenner seg» (dette og følgende eksempler er fra la Huasteca-nahuatl). I de aller fleste ord er vokalen i siste stavelse kort. Et unntak er stavelser som ender på saltillo. Stavelsene ''tik'', ''nik'' og ''xik'' har alltid kort vokal, uansett hvor i ordet de befinner seg.

Av og til forekommer to like vokaler etter hverandre. I disse tilfellene er det ikke snakk om en lang vokal, men at vokalen skal uttales to ganger. Et eksempel er ''tlaahwa'' «han/hun kjefter».

===Doble konsonanter===
I enkelte ord forekommer det doble konsonanter. Den vanligste er ''ll'', som man finner i for eksempel ''kalli'' «hus». De doble konsonantene uttales som de enkle, men med større trykk med tunga, og er noe lengre enn de enkle. Når en konsonant er dobbel tilhører den to ulike stavelser. For eksempel er stavelsene i ordet ''kimmaka'' «han/hun gir dem» de følgende: ''kim-ma-ka''. Fem av konsonantene fordobles aldri: [{{IPA|h}}]/[{{IPA|ʔ}}], [{{IPA|kʷ}}], [{{IPA|p}}], [{{IPA|tɬ}}] og [{{IPA|j}}].

===Stavelser===
[[Stavelse]]ne i nahuatl kan ha de fire følgende strukturene (hvor V står for vokal og C står for konsonant):
* V (f. eks. ''a-katl'' «planteart»)
* CV (f. eks. ''na-katl'' «kjøtt»)
* VC (f. eks. ''as-katl'' «maur»)
* CVC (f. eks. ''mik-tok'' «han er død»)

Ordsammendragning, som forekommer når en lyd faller bort ved sammensetning av to enkle stavelser, fører til mer komplekse stavelser. Et eksempel er ordet for «mange», som opprinnelig består av stavelsene ''mi-ya-keh'' (CV-CV-CVC), men hvor ''y''-en (fonemet {{IPA|/j/}}) forsvinner, og gir resultatet ''mia-keh'' (CVV-CVC). [[Diftong]]en ''ia'' oppstår på grunn av sammenslåinga av to stavelser som opprinnelig ikke inneholdt noen diftong. Disse diftongene er imidlertid sjeldne. Når en ''y'' faller bort mellom en ''i'' og en ''a'' er det vanligste at disse to vokalene forblir i hver sin stavelse uten å danne en diftong. Et eksempel er ''ki-mik-ti-ya'' (CV-CVC-CV-CV) «mange», som blir til ''ki-mik-ti-a'' (CV-CVC-CV-V) når ''y''-en faller bort.

En {{IPA|/w/}} kan forsvinne mellom {{IPA|/o/}} og {{IPA|/a/}}, men disse to vokalene danner aldri en diftong. For eksempel blir ''ko-watl'' (CV-CVC) «slange» til ''ko-atl'' (CV-VC).

Foran {{IPA|/o/}} uttales {{IPA|/e/}} av og til som {{IPA|[i]}}. Dette fører til at det virker som om ordet inneholder diftongen ''io'', noe som ikke er tilfellet. Et eksempel på dette er ''teopan'' «kirke», som av og til uttales ''tipoan''.

To konsonanter kan komme etter hverandre, men aldri innen samme stavelse. Tre eller flere konsonanter etter hverandre forekommer aldri. Konsonantene ''ch'', ''ku'', ''tl'' og  ''tz'' er enkle konsonanter, selv om de skrives med to tegn.

===Trykk===
I de fleste ordene på nahuatl faller trykket på nest siste stavelse (f. eks. ''awakatl'' «avokado»). Det fins også noen få ord med trykket på siste stavelse (f. eks. ''kehni'' «slik»). I [[Tehuacán]]dalen og i [[Sierra de Zongolica]] snakkes det varianter av nahuatl som legger trykket på tredje siste stavelse i enkelte ord. (f. eks. ''tláxkalli'' «tortilla»).

==Grammatikk==
{{Utdypende|Nahuatls grammatikk}}
Nahuatl er et [[Agglutinerende språk|agglutinerende]], [[Polysyntetiske språk|polysyntetisk]] språk. Det vil si at det kan legges en rekke [[prefiks]]er og [[suffiks]]er til ei rot, og på den måten danne veldig lange ord. I nahuatl kan ett enkelt ord utgjøre en hel setning.

Det følgende eksempelet fra klassisk nahuatl viser hvordan et [[verb]] markeres for subjekt, patiens, [[direkte objekt]] og [[indirekte objekt]]:

:''ni-mitz-te-tla-maki-lti-s''
:jeg-deg-noen-noe-gi-KAUSATIV-FUTURUM
:«Jeg skal få noen til å gi deg noe» (klassisk nahuatl)<ref>Alle eksemplene fra klassisk nahuatl i avsnittet om grammatikk er fra Suárez (1983), ss. 61-63. Ortografien har blitt modifisert.</ref>

===Substantiv===
[[Substantiv]] har obligatorisk bøyning kun etter tall og eierskap. Sammensatte substantiver kan dannes ved å sette sammen to eller flere substantivstammer, eller en substantivstamme med stammer av andre typer ord, som verb eller adjektiv. Nahuatl har verken [[kasus]] eller [[grammatisk kjønn]], men klassisk nahuatl og noen moderne varianter skiller mellom [[Animathet|animate]] og ikke-animate substantiv når det er snakk om pluralisering.

I de fleste variantene av nahuatl tar de fleste upossesserte («ikke-eide») substantiv i entall et [[suffiks]] som kalles «absolutiv». De vanligste formene til absolutivsuffikset er ''-tl'' etter vokal, ''-tli'' etter konsonant som ikke er ''l'' og ''-li'' etter ''l''. Det er også noen substantiv som tar absolutiven ''-n''.

Nahuatl skiller bare mellom entalls- og flertallsformer av substantiv. Flertallsformene dannes vanligvis ved å legge til et suffiks, men noen ord har uregelmessige flertallsformer som dannes ved å fordoble en stavelse. I klassisk nahuatl hadde bare animate substantiv flertallsform, mens alle uanimate substantiv ikke var tellbare (som f.eks. «mat» på norsk). Mange av dagens varianter har ikke dette skillet, og tillater flertallsformer av alle substantiv. Absolutivformen til de fleste uanimate substantiv, og av og til også animate, kan imidlertid ofte kan uttrykke både entall og flertall avhengig av konteksten.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i entall (absolutiv):
:''koyo-tl''
:coyote-ABSOLUTIV
:«coyote» (nahuatl fra la Huasteca)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra la Huasteca i avsnittet om grammatikk er fra EEE de la UV (2005)</ref>
{{Col-2}}
Substantiv i flertall:
:''koyo-meh''
:coyote-FLERTALL
:«coyoter» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl skiller mellom possesserte og upossesserte («eide» og «ikke-eide») substantiv. Som nevnt, brukes ikke absolutivsuffikset på possesserte substantiv. I alle variantene av nahuatl tar substantivet et [[prefiks]] som samsvarer med possessoren (eller «eieren») i tall og person.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Substantiv i absolutiv:
:''kal-li''
:hus-ABSOLUTIV
:«hus» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
Possessert substantiv:
:''no-kal''
:mitt-hus
:«huset mitt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

Nahuatl har ikke kasus, men bruker det som av og til kalles [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] for å beskrive romlige (og andre) relasjoner. Disse [[morfem]]ene opptrer aldri alene, og må alltid forekomme etter et substantiv eller et possessivprefiks. De kalles også ofte [[postposisjon]]er<ref>For eksempel av Hill og Hill (1986) i beskrivelsen av grammatikken til nahuatl fra Malinche</ref> eller lokativsuffikser.<ref>For eksempel av Launey (1992) i kapittel 13, hvor han beskriver denne typen konstruksjoner</ref> På mange måter kan disse lokativkonstruksjonene minne om [[lokativ]] kasus. De fleste moderne variantene har tatt til seg [[preposisjon]]er fra spansk som konkurrerer med eller som har tatt fullstendig over for de relasjonelle substantiva.<ref>Suárez (1977)</ref>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Bruk av det relasjonelle substantivet ‘‘-pan’’ med et possessivprefiks:
:''no-pan''
:mitt-i/på
:«i/på meg» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)<ref>Alle eksemplene fra nahuatl fra Sierra de Zongolica i avsnittet om grammatikk er fra Sánchez m.fl. (2004)</ref>

:''i-pan kal-li''
:dets-i hus-ABSOLUTIV
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-2}}
Bruk med en substantivstamme:
:''kal-pan''
:hus-i
:«i huset» (nahuatl fra Sierra de Zongolica)
{{Col-end}}

===Pronomen===
Nahuatl skiller mellom tre personer, samt entall og flertall. I minst én moderne variant, nahuatl fra Istmus-Mecayapan, har det oppstått et skille også mellom inklusiv (jeg/vi og du) og eksklusiv (vi, men ikke du) form av første person flertall.<ref name="Wolgemuth 2002"/>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
[[Pronomen]]et for 1. person flertall på nahuatl fra la Huasteca:
:''towantih'' «vi»
{{Col-2}}
Pronomenene for 1. person flertall på nahuatl fra Istmus-Mecayapan:
:''nehamen'' «vi, men ikke deg»
:''tehamen'' «jeg/vi og du»<ref>Wolgemuth (2002), s. 35</ref>
{{Col-end}}

Vanligere er det å skille mellom høflige og ikke-høflige former, vanligvis for 2. og 3. person.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Ikke-høflige former (klassisk nahuatl):
:''tehwatl'' «du»
:''amehwantin'' «dere»
:''yehwatl'' «han/hun/den/det»
{{Col-2}}
Høflige former (klassisk nahuatl):
:''tehwatzin'' «De»
:''amehwantzintzin'' «Dere»
:''yehwatzin'' «han/hun (høflig)»
{{Col-end}}

Ettersom verba bøyes etter tall og person, kan pronomenene alltid utelates foran verb, og brukes vanligvis kun for å framheve subjektet.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
:''ni-mitz-itta''
:jeg-deg-se
:«Jeg ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
:''na ni-mitz-itta''
:jeg jeg-deg-se
:«'''Jeg''' (og ingen andre) ser deg» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

===Verb===
[[Verb]]a på nahuatl er forholdsvis komplekse og bøyes i mange grammatiske kategorier.<ref name="Suarez_s61">Suárez (1983), s. 61</ref> Verbet består av en rot som kan ta både prefikser og suffikser. Personen og tallet til subjektet, objektet og det indirekte objektet uttrykkes ved prefikser, mens tid, aspekt, [[Grammatisk modus|modus]] og subjektstallet uttrykkes ved suffikser.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
:''ti-mech-itta'' 
:du-ham-se
:«Du ser ham» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-2}}
:''choka-yaya-h''
:gråte-KOPRETERITUM-FLERTALL
:«De gråt» (nahuatl fra la Huasteca)
{{Col-end}}

De fleste variantene av nahuatl skiller mellom verbtidene [[presens]], [[preteritum]] og [[futurum]], og aspektene [[perfektiv]] og [[imperfektiv]]. Noen varianter har også progressive eller habituelle aspekter. Alle variantene skiller mellom [[indikativ]] og [[imperativ]] modus, og noen har også optativ og vetativ.

Klassisk nahuatl hadde en passiv verbform, men denne finner man ikke i de fleste moderne variantene. Imidlertid har mange av dagens varianter applikative og kausative former.<ref name="Suarez_s61"/> Mange varianter tillater også sammensatte verb med to eller flere verbalrøtter.

Den følgende verbalformen har to verbalrøtter og bøyes både i kausativ, i direkte og i indirekte objekt:

:''ni-kin-tla-kwa-lti-s-neki''
:jeg-dem-noe-spise-KAUSATIV-FUTURUM-ville
:«Jeg vil mate dem» (klassisk nahuatl)

Noen nahuatlvarianter kan bøye verbet for å vise om retningen til verbhandlingen går fra eller mot den som snakker. Noen har også spesifikke bøyningskategorier som uttrykker grunn, retning og komplekse ting som «å dra for å», «å komme for å», «dra, gjøre og komme tilbake», «gjøre mens man drar», «gjøre mens man kommer», «gjøre når man kommer» eller «gå rundt og gjøre».

:''mostla ni-kochi-t-i nepa''
:i morgen jeg-sove-dit-FUTURUM der
:«I morgen skal jeg dra dit for å sove.» (nahuatl fra la Huasteca)

Klassisk nahuatl og mange moderne varianter har grammatikalisert måter å uttrykke høflighet på, både til dem det snakkes til og til dem det snakkes om, ved å bruke spesielle verbformer og spesielle «høflighetssuffikser».<ref name="Suarez_s61"/>

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
Nøytral verbform:
:''ti-mo-tlalo-a''
:du-deg-løpe-PRESENS
:«du løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-2}}
Høflig verbform:
:''ti-mo-tlalo-tzino-a''
:du-deg-løpe-HØFLIG-PRESENS
:«De løper» (klassisk nahuatl)
{{Col-end}}

===Syntaks===
[[Syntaks]]en til nahuatl har blitt flittig studert. Noen lingvister, særlig Mark Baker, har argumentert for at nahuatl har egenskapene til et ikke-konfigurasjonelt språk, som vil si at ordstillingen er så å si fri.<ref>Se Baker (1998) ''passim''</ref> Han viser til at nahuatl tillater alle mulige omplasseringer av setningskonstituentene, [[PRO-drop-språk|pro-drop]] av alle de direkte argumentene til et [[predikat]], samt enkelte typer syntaktisk usammenhengende uttrykk.

Den mest aksepterte konklusjonen er at nahuatl opprinnelig hadde en grunnleggende ordstilling med verbet først, men med stor variasjonsfrihet som ble brukt til [[Pragmatikk|pragmatiske]] funksjoner som fokus og topikalitet.<ref>Launey (1992), ss. 36-37</ref> For eksempel brukes som nevnt selvstendige pronomener kun for å framheve personen:

:''newal no-nobia''
:jeg min-forlovede
:«'''min''' forlovede (og ingen andres)»<ref name="Sischo 1979, s. 314">Sischo (1979), s. 314</ref> (nahuatl fra Michoacán)

Andre forskere, blant annet Michel Launey<ref>Launey (1994)</ref> og J. Richard Andrews<ref>Andrews (2003)</ref>, har argumentert for at syntaksen til klassisk nahuatl karakteriseres best ved det som Launey kaller «omnipredikativitet», noe som vil si at et hvilket som helst substantiv eller verb egentlig er en full predikativ setning. Dette er en radikal tolkning av nahuatls syntaktiske typologi, men den kan uansett forklare enkelte av språkets særegenheter, for eksempel hvorfor substantiv må ta de samme samsvarsprefiksene som verb og hvorfor predikater ikke trenger å ta nomenfraser som argumenter.

===Påvirkning fra spansk===
Nærmere 500 års intens kontakt mellom talere av nahuatl og spansk, kombinert med minoritetsstatusen til nahuatl og den høyere prestisjen som assosieres med spansk, har ført til mange endringer i de moderne variantene av nahuatl. Et stort antall ord er lånt inn fra spansk til nahuatl, og det har oppstått nye syntaktiske konstruksjoner og grammatiske kategorier.

Et eksempel er den følgende setningen, med flere innlånte ord og partikler. Denne typen konstruksjoner er vanlig i mange moderne varianter. Spanske lånord i setningen står med fet skrift:

:'''''pero''' amo tech'''entender'''oah '''lo que''' tlen tictoah '''en mexicano'''''
:men ikke de-oss-forstå-FLERTALL det som hva vi-det-sier på nahuatl
:«Men de forstår ikke det vi sier på nahuatl» (nahuatl fra Malinche)<ref>Hill og Hill (1986), s. 317</ref>

I noen moderne varianter har ordstillingen blitt fast [[SVO-språk|subjekt-verb-objekt]], sannsynligvis som resultat av innflytelsen fra spansk.<ref>Se for eksempel Hill og Hill (1986)</ref> Andre syntaktiske endringer er blant annet bruken av spanske preposisjoner istedenfor de opprinnelige postposisjonene (eller relasjonelle substantiv) og omtolkingen av postposisjonene til preposisjoner. I det følgende eksempelet fra nahuatl fra Michoacán opptrer postposisjonen ''-ka'' («med») som preposisjon, uten objekt foran seg:

:''ti-ya ti-k-wika ka tel''
:du-gå du-det-bære med deg
:«Skal du bære det med deg?» (nahuatl fra Michoacán)<ref name="Sischo 1979, s. 314"/>

Mange varianter har fått forenklet morfologien i en slik grad at enkelte forskere mener at de ikke lenger er polysyntetiske.<ref>Se drøfting om tap av polysyntese i Hill og Hill (1986), ss. 249-340</ref>

==Skriftsystem==
{{Utdypende|Nahuatls ortografi}}
[[Fil:Aztecwriting.jpg|right|thumb|100px|Stedsnavna ''Mapachtepec'', ''Mazatlan'' og ''Huitztlan'' skrevet med det aztekiske skriftsystemet. Fra [[Mendoza-kodeksen]].]]
I førkolombiansk tid hadde aztekerne tre ulike måter å uttrykke seg skriftlig på. Den mest grunnleggende var direkte representasjoner eller avbildninger av det som skulle uttrykkes. Den andre var med [[ideogram]]mer eller [[logogram]]mer som symbolsk representerte tingen eller konseptet som skulle uttrykkes. De brukte også, til en viss grad, fonetisk transkripsjon, ved å la logogrammer representere en lyd i et gitt ord, som dermed måtte tolkes og leses på samme måte som en [[rebus]]. Dette systemet fungerte fint til enkelte formål, som for eksempel skattelister og astronomisk informasjon, men det kunne ikke representere det talte språket på en god måte. Lange tekster ble som oftest memorisert. Den aztekiske skriften var derfor ikke ment for å skulle leses, den hadde kun en hjelpefunksjon ved gjenfortelling av tekster.<ref>Lockhart (1992), ss. 327–329</ref>

Spanjolene innførte [[det latinske alfabetet]], og de brukte det til å skrive ned store mengder litteratur og dokumenter på nahuatl. I løpet av noen tiår hadde det latinske alfabetet erstattet det gamle skriftsystemet helt.<ref>Lockhart (1992), ss. 327-329</ref> Det ble ikke utviklet noen standard ortografi for nahuatl, og man ble aldri enige om hvordan fonemer som ikke fins i spansk, blant annet lange vokaler og den [[Glottal plosiv|glottale plosiven]], skulle skrives. Ortografiene som ble utarbeidet bygde stort sett på spansk ortografi, og de fleste fungerte dårlig til å representere alle fonemene i nahuatl.<ref name="Canger 2002, ss. 200-204">Canger (2002), ss. 200-204</ref><ref>Sánchez m.fl. (2004), ss. I-III</ref>

På [[1900-tallet]] innså lingvistene at det var nødvendig å utvikle en ortografi hvor alle fonemene i språket representeres på en logisk måte, og det ble utarbeidet flere forslag. Da [[Instituto Nacional de Lenguas Indígenas]] (INALI) ble opprettet i Mexico i [[2004]] gjenopptok man forsøkene på å lage en standard ortografi for de ulike variantene av nahuatl. En stor utfordring er det faktum at det fins et stort antall varianter av språket, som har ulike fonemer. Andre utfordringer gjelder:<ref name="Canger 2002, ss. 200-204"/>
* hvordan den glottale plosiven (eller [[saltillo]]) skal representeres
* hvordan man skal skrive fonemene {{IPA|/tɬ͡/}}, {{IPA|/ts͡/}} og {{IPA|/kʷ/}}
* om man skal følge den spanske ortografien og skrive /k/ som <c>/<qu>, /s/ som <c>/<z> og /w/ som <hu>/<uh>
* om vokallengden skal markeres, f.eks. med doble vokaler eller [[Diakritisk tegn|diakritiske tegn]]

Man har fortsatt ikke kommet til enighet om en standard, men dagens ortografiske norm følger [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] i større grad enn tidligere ortografier, bruker [[digraf]]er for å representere enkelte av fonemene og bruker <h> for å representere saltillo. Vokallengde markeres ikke i denne ortografien.<ref>Sánchez (2004), ss. I-II</ref> Det er denne ortografien som brukes i denne artikkelen, bortsett fra i enkelte eksempler fra klassisk nahuatl.

Den nahuatlspråklige versjonen av Wikipedia bruker en ortografi som bygger på den som [[Horacio Carochi]] utviklet på 1600-tallet, med den forskjellen at saltillo representeres med <h> og ikke med aksenter.

==Litteratur==
[[Fil:Huei-tlamahuicoltica.png|left|thumb|Førstesida av ''Huei tlamahuiçoltica''.]]
Litteraturen på nahuatl er sannsynligvis den mest omfattende av alle amerikanske urspråk.<ref>Canger (2002), p. 300</ref> Den representerer en rekke forskjellige sjangere og stiler, og selve dokumentene er skrevet under mange ulike omstendigheter. Spesielt har nahuatl en rik arv av poesi. De to største samlingene av dikt er ''Cantares Mexicanos'' og ''Romances de los señores de la Nueva España'' som ble nedtegnet rundt 1560 eller noe senere. Mye tyder på at nahuaene før spanjolenes erobring hadde et skille mellom [[prosa]] og [[poesi]] som lignet veldig på skillet som europeerne hadde. Prosa ble kalt ''tlahtolli'' («tale») og poesi ''cuicatl'' («sang»).<ref>León-Portilla (1985), s. 12</ref>

''Tlahtolli''-prosa har blitt bevart i ulike former. Krøniker gjenforteller historien, og er vanligvis skrevet i perspektivet til en bestemt ''altepetl'' (en lokal politisk enhet), og kombinerer ofte myter med virkelige hendelser. Eksempler på denne sjangeren er krønikene fra [[Chalcan]], skrevet av [[Chimalpahin]], og fra Tlaxcala, skrevet av [[Diego Muñoz Camargo]]. Det fins også rein mytologisk prosa, blant annet ''Legenden om de fem soler'', den aztekiske skapelsesberetninga, som blir gjenfortalt i Chimalpopoca-kodeksen.

Eksempler på litteratur fra tiden umiddelbart etter erobringen er blant annet en folketelling fra ca. 1540. Omtrent samtidig er den omfattende nedtegnelsen av aztekisk kultur, kjent som [[Den florentinske kodeksen]], som ble satt sammen av fransiskanermunken [[Bernardino de Sahagún]] med hjelp fra trespråklige studenter på [[Colegio de Santa Cruz de Tlatelolco]], en av de ledende institusjonene for høyere utdanning i Amerika på denne tiden. Kodeksen er skrevet både på nahuatl og spansk, og er illustrert i farger av indianske malere. ''[[Huei tlamahuiçoltica]]'' er et eksempel på litterær nahuatl fra 1600-tallet. Denne samlingen av religiøse tekster inneholder blant annet beretningen ''Nican Mopohua'' om miraklene rundt Jomfruen av Guadalupe. I tillegg fins det viktige historiske verker så vel som liturgiske dramaer.

En stor ordbok for klassisk nahuatl ble satt sammen av den tospråklige munken [[Alonso de Molina]] og trykt i [[1555]]. Det ble også lagd flere nahuatl-grammatikker i den spanske kolonitiden. De mest innflytelsesrike er [[Horacio Carochi]]s ''[[Arte de la lengua mexicana con la declaración de los adverbios della]]'', utgitt i [[1645]], og den tidligere ''Arte de la Lengua Mexicana'' av [[Andrés de Olmos]], utgitt i [[1547]].

==Lånord til andre språk==
[[Fil:Currant tomato.jpg|thumb|right|[[Tomat]]en stammer fra Mexico, og aztekerne kalte den røde varianten ''xitōmatl'', mens den grønne ble kalt ''tōmatl''. Dette er opphavet til det norske ordet ''tomat''.]]
Det [[spansk]]e språket slik det snakkes i Mexico er fullt av ord fra nahuatl, slik som ''escuincle'' («guttunge»), ''guajolote'' («kalkun»), ''papalote'' («drage») osv. Det er så mange av disse at det har blitt utgitt hele ordbøker med såkalte «mexicanismos» (ord som er særegne for meksikansk-spansk). [[Real Academia Española|RAE]] godkjenner om lag 200 lånord fra nahuatl til spansk.

En stor del av stedsnavnene i Mexico og i deler av [[Mellom-Amerika]] kommer fra nahuatl, deriblant ''Mexico'' (fra navnet på den aztekiske hovedstaden ''Mexihco'') og ''Guatemala'' (fra klassisk nahuatl ''cuauhtēmallan'').<ref>Carmack (1981), s. 143</ref> Andre eksempler er [[Michoacán]], [[Oaxaca]], [[Xalapa]] og [[Xochimilco]] og [[Popocatépetl]].

Dagligdagse ord i norsk som ''tomat'' (fra kl. nahuatl ''tōmatl''), ''kakao'' (fra kl. nahuatl ''cacahuatl'')<ref>Dakin og Wichmann (2000)</ref>, ''sjokolade'' (opphavsordet er omdiskutert)<ref>Det er ingen tvil om at ordet «sjokolade» kommer fra nahuatl, men den tidligere etymologien /{{IPA|ʃokola:tl}}/ «bittert vann» ser ikke lenger ut til å stemme. Dakin og Wichmann (2000) foreslår at etymologien kan være /čikola:tl/, et ord som fins i flere moderne varianter av nahuatl.</ref>, ''avokado'' (fra kl. nahuatl ''ahuacatl'') og ''chili'' (fra kl. nahuatl ''chilli'') stammer også fra nahuatl, og mer spesialiserte ord som [[oselot]] (et kattedyr, fra kl. nahuatl ''ocelotl''), [[coyote]] (prærieulv, fra kl. nahuatl ''coyotl'') og [[quetzal]] (en fugl, fra kl. nahuatl ''quetzalli'', «fjær») inngår også i det norske ordforrådet, sammen med betegnelser fra det stadig mer populære meksikanske kjøkkenet; ''[[guacamole]]'' (fra kl. nahuatl ''ahuacamolli''), ''[[Mole (saus)|mole]]'' (fra kl. nahuatl ''molli'', «saus»), ''[[chipotle]]'', ''[[pulque]]'', ''[[tamal]]'' og så videre.

==Teksteksempel==
Denne teksten er et utdrag fra en muntlig fortelling på nahuatl,<ref>Fra fortellinga ''Se kamanalli nauatl'', Consejo Nacional para la Cultura y las Artes (ss. 72-73)</ref> fra dialektområdet la Huasteca. Ortografien som er valgt følger de gjeldende ortografiske normene.

{{Col-begin}}
{{Col-2}}
''Techpowilitah toachtowanewaneh kipia miak xiwitl''<br />
''itztoyah tlakameh nel wehweyineh komo ne mexikas,''<br />
''wan ni eliya tlen kipixtoya tlanawatili kintokahtiaya rey Moktesuma.''

''Wan yeka ni kamanali nawatl kipixtok weyi itlahtol,''<br />
''tlen eliaya rey itztoya ipan pilaltepetzitzi''<br />
''wan namah itkoh Tlanchinol, Xaltokan, Yawalika wan sekinok,''<br />
''nochi yani piltaltepetzitzi kinawatia ipan''<br />
''estado Puebla wan nohkia Hidalgo''

''Ipan ni tlali kiasih tzakualtinih tlalitik''<br />
''makuilli wan mahtlaktli metro ihwakatlantla,''<br />
''kema tlaxawa kichiwa kalli waninko kipantia''<br />
''wan onka nohkia tepalkatinih.''
{{Col-2}}
De gamle forteller at for mange år siden<br />
bodde det viktige menn her som aztekerne,<br />
som ikke var noe mindre enn representanter for kong Moctezuma.

Og av den grunn har språket nahuatl hatt betydelig innflytelse her;<br />
kongens representanter befant seg i landsbyene<br />
som heter Tlanchinol, Xaltocan, Yahualica og så videre,<br />
alle disse landsbyene tilhører<br />
delstaten Puebla eller Hidalgo

På disse stedene fins det pyramider som er begravet<br />
fem og ti meter under bakken,<br />
de blir funnet når det graves for bygging av hus;<br />
og det fins også keramikkfigurer.
{{Col-end}}

==Se også==
* [[Mexicos historie]]

==Referanser==
<references/>

==Bibliografi==
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Baker, Mark C.
|utgivelsesår=1996
|tittel=The Polysynthesis Parameter
|serie=Oxford Studies in Comparative Syntax
|utgivelsessted=New York
|forlag=Oxford University Press
|isbn=0-19-509308-9}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Campbell, Lyle
|utgivelsesår=1989
|tittel=The Pipil Language of El Salvador
|utgivelsessted=Berlin
|forlag=Mouton de Gruyter
|isbn=978-3-11-010344-1}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Canger, Una
|utgivelsesår=1980
|tittel=Five Studies Inspired by Náhuatl Verbs in -oa
|utgivelsessted=København
|forlag=The Linguistic Circle of Copenhagen; distribuert av C.A. Reitzels Boghandel
|isbn=87-7421-254-0}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Canger, Una |year=1988 |title=Nahuatl dialectology: A survey and some suggestions |journal=[[International Journal of American Linguistics]] |volume=54 |issue=1 |pages=ss.28&ndash;72 |location=Chicago |publisher=[[University of Chicago Press]]|issn=0020-7071 |oclc=1753556}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Carmack, Robert M.
|utgivelsesår=1981
|tittel=The Quiché Mayas of Utatlán: The Evolution of a Highland Guatemala Kingdom
|utgivelsessted=Norman
|forlag=University of Oklahoma Press
|isbn=0-8061-1546-7}}
* {{Språkikon|nah|Nahuatl}} {{Kilde bok
|forfatter=Consejo Nacional para la Cultura y las Artes (red.)
|utgivelsesår=1997
|tittel=Relatos nahuas – Nahua zazanilli
|utgivelsessted=Mexico by
|forlag=Consejo Nacional para la Cultura y las Artes
|isbn=986-18-0239-X}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Dakin, Karen
|utgivelsesår=1994
|tittel=Investigaciones lingüísticas en Mesoamérica
|utgivelsessted=Mexico by
|forlag=[[UNAM|Universidad Nacional Autónoma de México]], Instituto de Investigaciones Filológicas, Seminario de Lenguas Indígenas
|isbn=968-36-4055-9}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal |author=Dakin, Karen |coauthors=og Søren Wichmann |year=2000 |title=Cacao and Chocolate: A Uto-Aztecan Perspective |url=http://email.eva.mpg.de/~wichmann/CacaoChocolate.pdf |format=[[Portable Document Format|PDF]] |journal=Ancient Mesoamerica |volume=11 |issue=1 |pages=ss.55&ndash;75 |location=Cambridge og New York |publisher=[[Cambridge University Press]] |issn=0956-5361 |oclc=88396015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080408235509/http://email.eva.mpg.de/~wichmann/CacaoChocolate.pdf |archivedate=2008-04-08 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080408235509/http://email.eva.mpg.de/~wichmann/CacaoChocolate.pdf |arkivdato=2008-04-08 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://email.eva.mpg.de/~wichmann/CacaoChocolate.pdf |date=20080408235509 }}* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=EEE de la Universidad Veracruzana
|utgivelsesår=2005
|tittel=Curso-taller de náhuatl
|utgivelsessted=Xalapa, Veracruz
|forlag=[[Universidad Veracruzana]]}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} Flores Farfán, José Antonio (2002). ''[http://jan.ucc.nau.edu/~jar/ILAC/ILAC_24.pdf The Use of Multimedia and the Arts in Language Revitalization, Maintenance, and Development: The Case of the Balsas Nahuas of Guerrero, Mexico]'' ([[PDF]]) i ''Proceedings of the Annual Conference on Stabilizing Indigenous Languages (7th, Toronto, Ontario, Canada, 11&ndash;14 may 2000)''. Barbara Jane Burnaby og John Allan Reyhner (red.) ''Indigenous Languages across the Community'': ss.225–236, Flagstaff, AZ: Center for Excellence in Education, Northern Arizona University. OCLC 95062129. 
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Fowler, William R., Jr. |year=1985 |title=Ethnohistoric Sources on the Pipil Nicarao: A Critical Analysis |journal=Ethnohistory |volume=32 |issue=1 |pages=ss.37&ndash;62 |location=Columbus, OH|publisher=American Indian Ethnohistoric Conference|issn=0014-1801 |oclc=62217753}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde www
 |url=http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/poblacion_indigena/Hablantes_Nahuatl.pdf 
 |tittel=Perfil sociodemográfica de la populación hablante de náhuatl 
 |besøksdato=2008-04-03 
 |forfatter=INEGI (Instituto Nacional de Estadísticas, Geografia e Informática) 
 |format=PDF 
 |utgiver=INEGI 
 |dato=2005 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081002122317/http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/poblacion_indigena/Hablantes_Nahuatl.pdf 
 |arkivdato=2008-10-02 
}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Hernández Osorio, Rodolfo
|utgivelsesår=2008
|tittel=La Dulce Lengua Materna Náhuatl – Nivel Intermedio
|utgivelsessted=Xalapa, Veracruz
|forlag=Academia Veracruzana de las Lenguas Indígenas}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Hill, Jane H.|year=2001|title=Proto-Uto-Aztecan: A Community of Cultivators in Central Mexico? |journal=[[American Anthropologist]] |location=Arlington, VA|publisher=[[American Anthropological Association]] and affiliated societies  |volume=103 |issue=4 |pages=ss. 913–934 |doi=10.1525/aa.2001.103.4.913 |issn=0002-7294 |oclc=192932283}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Hill, Jane H. og Kenneth C. Hill
|utgivelsesår=1986
|tittel=Speaking Mexicano: Dynamics of Syncretic Language in Central Mexico
|utgivelsessted=Tucson
|forlag=University of Arizona Press
|isbn=0-816-50898-4}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Jackson, Robert H.
|utgivelsesår=2000
|tittel=From Savages to Subjects: Missions in the History of the American Southwest
|utgivelsessted=Armonk, New York
|forlag=M. E. Sharpe
|isbn=0-7656-0597-X
|oclc=49415084}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde artikkel
|forfatter=Kaufman, Terrence
|tittel=The history of the Nawa language group from the earliest times to the sixteenth century: some initial results
|publikasjon=Project for the Documentation of the Languages of Mesoamerica
|utgivelsesår=2001
|url=http://www.albany.edu/anthro/maldp/Nawa.pdf
|besøksdato=2008-04-23
|arkiv-dato=2020-01-19
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200119013512/https://www.albany.edu/anthro/maldp/Nawa.pdf
|url-status=død
}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Lastra de Suárez, Yolanda
|utgivelsesår=1986
|tittel=Las áreas dialectales del náhuatl moderno
|utgivelsessted=Mexico by
|forlag=Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Antropológicas
|isbn=968-8377-44-9}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Launey, Michael
|utgivelsesår=1992
|tittel=Introducción a la lengua y a la literatura náhuatl
|utgivelsessted=Mexico by
|forlag=Universidad Nacional Autónoma de México, Instituto de Investigaciones Antropológicas
|isbn=968-36-1944-4}}
* {{Språkikon|fr|Fransk}} {{Kilde bok
|forfatter=Launey, Michael
|utgivelsesår=1994
|tittel=Une grammaire omniprédicative: Essai sur la morphosyntaxe du nahuatl classique
|utgivelsessted=Paris
|forlag=CNRS Editions
|isbn=2-271-05072-3}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=León-Portilla, Miguel
|utgivelsesår=1985
|tittel=Supplement to the Handbook of Middle American Indians, Vol. 3: Literatures
|utgivelsessted=Austin
|forlag=University of Texas Press
|isbn=0-8047-1953-5}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Lockhart, James
|utgivelsesår=1991
|tittel=Nahuas and Spaniards: Postconquest Mexican History and Philology
|utgivelsessted=Stanford og Los Angeles
|forlag=Stanford University Press og UCLA Latin American Center Publications
|isbn=0-8047-1953-5}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Lockhart, James
|utgivelsesår=1992
|tittel=The Nahuas After the Conquest: A Social and Cultural History of the Indians of Central Mexico, Sixteenth Through Eighteenth Centuries
|utgivelsessted=Stanford
|forlag=Stanford University Press
|isbn=0-8047-1927-6}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Macri, Martha J. |year=2005 |title=Nahua loan words from the early classic period: Words for cacao preparation on a Río Azul ceramic vessel|journal=Ancient Mesoamerica|volume=16 |issue=2 |pages=ss.321–326|location=London og New York |publisher=Cambridge University Press|doi=10.1017/S0956536105050200|issn=0956-5361 |oclc=87656385}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Macri, Martha J.|coauthors= og Matthew G. Looper |year=2003 |title=Nahua in ancient Mesoamerica: Evidence from Maya inscriptions|journal=Ancient Mesoamerica|volume=14 |issue=2 |pages=ss.285–297 |location=London og New York|publisher=Cambridge University Press|doi=10.1017/S0956536103142046|issn=0956-5361 |oclc=89805456}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Cite journal|author=Rolstad, Kellie |year=2002|title=Language death in Central Mexico: The decline of Spanish-Nahuatl bilingualism and the new bilingual maintenance programs|journal=The Bilingual review. La Revista bilingüe|volume=26|issue=1 |location=Tempe |publisher=Hispanic Research Center, [[Arizona State University]]|pages=ss.3–18 |issn=0094-5366 |oclc=1084374}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
|forfatter=Sánchez, Eutiquio Jerónimo m.fl.
|utgivelsesår=2004
|tittel=Tlahtolnechikolli/Diccionario – Nawatl moderno - español
|utgivelsessted=Veracruz
|forlag=Xochitlahtolli}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Sischo, William R.
|utgivelsesår=1979
|tittel=Studies in Uto-Aztecan Grammar 2: Modern Aztec Grammatical Sketches
|serie=Summer Institute of Linguistics Publications in Linguistics, 56
|utgivelsessted=Dallas
|forlag=Summer Institute of Linguistics og University of Texas at Arlington
|isbn=0-8831-2072-0}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Cite journal|author=Suárez, Jorge A.|year=1977|title=La influencia del español en la estructura gramatical del náhuatl |journal=Anuario de Letras. Revista de la Facultad de Filosofía y Letras |location=Ciudad Universitaria, México, D.F. |publisher=Universidad Nacional Autónoma de México, Centro de Linguística Hispánica |volume=15 |pages=pp.115–164 |issn=0185-1373 |oclc=48341068}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Suárez, Jorge A.
|utgivelsesår=1983
|tittel=The Mesoamerican Indian Languages
|utgivelsessted=Cambridge og New York
|forlag=[[Cambridge University Press]]
|isbn=0-521-22834-4}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde bok
|forfatter=Tuggy, David H.
|utgivelsesår=1979
|tittel=Studies in Uto-Aztecan Grammar 2: Modern Aztec Grammatical Sketches
|utgivelsessted=Dallas, Texas
|forlag=[[Summer Institute of Linguistics]]
|isbn=0-88312-072-0}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} {{Kilde bok
 |forfatter      = Wolgemuth, Carl
 |utgivelsesår  = 2002
 |tittel         = Gramática Náhuatl ({{IPA|melaʼtájto̱l}}): de los municipios de Mecayapan y Tatahuicapan de Juárez, Veracruz
 |url            = http://www.sil.org/mexico/nahuatl/istmo/G027a-GramNahIst-nhx.htm
 |format         = PDF
 |utgivelsessted = Mexico by
 |forlag         = Instituto Lingüístico de Verano
 |isbn           = 968-31-0315-4
 |besøksdato    = 2008-04-24
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20080419090734/http://www.sil.org/mexico/nahuatl/istmo/G027a-GramNahIst-nhx.htm
 |arkivdato      = 2008-04-19
 |url-status    = død 
}}

{{InterWiki|kode=nah|språk=nahuatl}}
{{Språk i Mexico}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nahuatl| ]]
[[Kategori:Språk i Mexico]]
[[Kategori:Tonespråk]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]