Vis kilden til NRK

{{omhandler|kringkastingsselskapet NRK}}
{{Infoboks kringkastingsselskaper
|navn=Norsk rikskringkasting AS
|logo=NRK logo (2022).png{{!}}class=skin-invert-image
|bildestørrelse = 180px
|type=[[Allmennkringkasting|Offentlig allmennkringkaster]]
|grunnlagt = {{startdato og alder|1933|7|1}}<ref>[https://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6589747 NRKs historie]</ref>
| land = {{Flagg|Norge}} [[Norge]]
| hovedkvarter = {{Flagg|Norge}} [[Marienlyst]], [[Oslo]]
|direktør = [[Vibeke Fürst Haugen]]
|medier= [[radio]], [[fjernsyn]], [[nye medier]]
|ansatte= {{formatnum:3594}} <small>(årsverk per 2019)
|medlemskap= [[Den europeiske kringkastingsunion|EBU]]<br/>[[Nordvision]]
|strømmetjeneste= [[NRK TV]]
|nettsted=www.nrk.no 
|offisielt_navn=Norsk rikskringkasting AS}}
[[Fil:NRK-plakaten.pdf|mini|NRK-plakaten|370x370pk]]
'''Norsk rikskringkasting AS''', i dagligtale og markedsføring mest kjent under forkortelsen '''NRK''', er et norsk statseid [[kringkasting]]sselskap som tilbyr medieinnhold på [[NRK Radio|radio]], [[NRK TV|TV]], [[NRK Nett-TV|strømmetjeneste]] og [[NRK.no|internett]].<ref name="vedtekter1">{{Kilde www|forfatter=Kulturdepartementet|tittel=Vedtekter for NRK AS, |url=https://www.nrk.no/informasjon/1.5392438|verk=|utgiver=NRK|besøksdato=2014-03-24|språk=no|sitat=''"§ 1 Selskapets navn er Norsk rikskringkasting AS"''. Stavemåten Norsk Rikskringkasting brukes av enkelte, men er ikke i samsvar med NRKs vedtekter vedtatt av [[Kulturdepartementet]] som er NRKs generalforsamling.}}</ref><ref>[https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=976390512 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret]. (Brønnøysundregisteret registrerer alle bedriftsnavn med kapiteler uavhengig av hvilken skrivemåte bedriften har vedtatt å bruke.</ref> NRK bygger på prinsippene til en [[allmennkringkaster|offentlig allmennkringkaster]] etter samme modell som [[BBC]] og er medlem av [[Den europeiske kringkastingsunion]]. 

NRK ble etablert i 1933 og er Norges største mediebedrift med {{formatnum:3600}} [[årsverk]] av faste og midlertidige ansatte. I 2018 hadde selskapet en samlet inntekt på 6 milliarder kroner, hvorav det aller meste kom fra [[kringkastingsavgift]]en.<ref>«NRK er Norges største mediebedrift med avdelinger 56 steder rundt om i Norge. Totalt arbeider ca. {{formatnum:3500}} i NRK, rundt {{formatnum:2000}} ved hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mens de øvrige 1&nbsp;500 er fordelt på store og små NRK-avdelinger landet rundt.», fra [https://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6511989 «NRKs brede medietilbud»]</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://fido.nrk.no/29d31ed1b76a09b72dc8752213b0593e42b6090eade2b09db25f967995a06728/NRK_Årsregnskap_2018_screen.pdf|tittel=Årsregnskaepet 2018 – Resultat og nøkkeltall 2014–2018|besøksdato=2020-04-21|forfattere=NRK|dato=2019|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Fra 2020 finansieres NRK som en medieavgift som hver skattebetaler betaler over skatteseddelen. 

NRK drifter fire tv-kanaler ([[NRK1]], [[NRK2]], [[NRK3]] og [[NRK Super]]) og tretten riksdekkende radiokanaler over [[DAB i Norge|DAB-nettet]]. I tillegg har kringkasteren nettstedet [[NRK.no|nrk.no]] med tilhørende tjenester som [[NRK TV]], [[NRK Radio]], [[NRK Super]] og [[Yr.no]], samt en rekke [[Podkasting|podkaster]]. 

Frem til begynnelsen av 1980-årene hadde NRK [[monopol]] på kringkasting i Norge, men kringkasteren har fremdeles en sterk stilling i Norge etter fremveksten av kommersielle radio- og tv-kanaler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Status – Årsrapport 2016|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/aarsrapport/2016/status-_-arsrapport-2016-1.13442043|besøksdato=2017-06-17|etternavn=NRK|fornavn=|dato=9. mai 2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I 2021 var [[NRK P1|P1]] og [[NRK1]] fremdeles landets største radio- og tv-kanal, med en markedsandel på henholdsvis 38 og 36 prosent.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&queryID=219|tittel=TV-kanalenes seertall per år|besøksdato=2022-05-08|språk=no|verk=medienorge|arkiv-dato=2021-06-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210625105130/https://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&queryID=219|url-status=yes}}</ref> Ifølge NRKs egne undersøkelser benyttet 89 prosent av befolkningen over 12 år seg av NRKs tilbud daglig i 2020. Samme året hadde NRKs radiokanaler en samlet markedsandel på 64,3 prosent, mens NRKs tv-kanaler hadde 43 prosent.<ref name=":8" /><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Statistikk – Årsrapport 2020|avis=NRK|url=https://info.nrk.no/wp-content/uploads/2021/07/NRKs-allmennkringkasterregnskap-2020_med-statistikk.pdf|besøksdato=2022-05-08|etternavn=NRK|fornavn=|dato=Mai 2021|side=|språk=no|sitat=}}</ref><noinclude></noinclude>

== Finansiering ==

=== Kringkastingsavgiften 1933–2019 ===
Fra etableringen i 1933 og til og med 2019 ble NRK i all hovedsak finansiert gjennom den årlige [[kringkastingsavgift]]en, på folkemunne kalt ''tv-lisensen''. NRKs lisensinntekter var i 2018 på 5,68 milliarder kroner, noe som utgjorde 95 prosent av NRKs totale inntekter.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://fido.nrk.no/29d31ed1b76a09b72dc8752213b0593e42b6090eade2b09db25f967995a06728/NRK_Årsregnskap_2018_screen.pdf|tittel=Årsregnskap 2018 (pdf)|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=Mai 2019|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Resten av inntektene kom fra utleie av lokaler, utstyr og produksjonspersonell, [[Royalty|royalties]], offentlige tilskudd, og sponsormidler.

Lisensordningen innebar at hver norsk husstand med fjernsyn måtte betale den årlige avgiften, fordelt på to terminer i året.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/lisens/fakta-om-kringkastingsavgift-1.11570629|tittel=Fakta om kringkastingsavgift|besøksdato=18. januar 2017|forfattere=NRK Lisensavdelinga|dato=2. september 2014|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref> I lisensens siste år, 2019, var avgiften på 3039 kroner, og på slutten av 2017 var det registrert {{formatnum:2038000}} lisensbetalere – det høyeste antall noen gang.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/lisens/kringkastingsavgift-1.11518824|tittel=Kringkastingsavgift – Om NRK – Lisens|besøksdato=18. januar 2017|forfattere=|dato=28. desember 2016|forlag=Norsk rikskringkasting|sitat=}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/medier/mediemeldingen/kulturdepartementet/nrk/slik-blir-den-nye-nrk-lisensen/2-1-576909|tittel=Slik blir den nye NRK-lisensen|besøksdato=2020-04-21|dato=2019-03-31|fornavn=Birk Tjeldflaat|etternavn=Helle|fornavn2=Bjørn|etternavn2=Eckblad|verk=www.dn.no}}</ref> Ifølge NRKs egne undersøkelser var det høy aksept for avgiften blant befolkningen; i 2018 mente 63 prosent at de i «meget stor» eller «ganske stor» grad fikk valuta for lisenspengene.<ref name=":3" />

=== Skattefinansiering fra 2020 ===
I desember 2016 varslet [[Erna Solbergs regjering]] at den ville erstatte kringkastingsavgiften med en ny finansieringsmodell, tilpasset moderne mediebruk.<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/slutt-pa-nrk-lisensen-1.13277494c|tittel=Slutt på NRK-lisensen|besøksdato=2016-12-15|dato=2016-12-15|forfatter=Kirsti Falch-Nilsen, Ingunn Michelsen, Mari Sand Malm|utgiver=[[NRK.no]]}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vil at NRK-lisensen skal være et spleiselag|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/vil-at-nrk-lisensen-skal-vaere-et-spleiselag-1.13537840|besøksdato=2017-06-17|etternavn=NRK|fornavn=|dato=30. mai 2017|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Den nye mediemeldingen kom først i 2019, og den innebar at NRK fra og med 2020 finansieres som en medieavgift som betales over skatteseddelen. Denne er personlig og varierer fra 200 til 1700 kroner i året, ut fra skattebetalerens årsinntekt. Skatten øker ved at personfradraget, som alle får ved skatteberegningen, reduseres med 7700 kroner.<ref name=":5" /> Med innføringen av den nye skatten ble samtidig NRKs lisenskontor i [[Mo i Rana]] lagt ned.<ref>[https://www.nrk.no/norge/slutt-pa-tv-lisens-fra-nyttar-1.14494844 Slutt på TV-lisens fra nyttår], nrk.no, 28. mars 2019</ref> 

NRKs budsjett blir vedtatt i statsbudsjettet, og inntektene bestemmes for fire år om gangen.

=== Sponsing og annonsering ===
NRK skal i prinsippet være fri for [[kommersiell]] [[reklame]], men [[Stortinget]] har besluttet at NRK kan ha [[sponsor]]plakater før og etter enkelte tv-sendinger – særlig store sendinger innen sport, kultur og underholdning. NRK har samlet sin kommersielle virksomhet i datterselskapet [[NRK Aktivum]], og det er dette selskapet som selger sponsorplakater for NRK.<ref>{{Kilde www
 |url=https://www.nrk.no/informasjon/organisasjonen/1.6579367
 |tittel=Forretningsvirksomheten
 |besøksdato=2011-12-15
 |forfatter=Informasjonsavdelingen
 |utgiver=NRK
 |dato=2011-10-26
}}</ref> I 2014 hadde NRK samlede sponsorinntekter på rundt 42 millioner kroner. Av dem var 36 millioner kroner knyttet til sportsprogrammer, og 6 millioner kroner til kultur- og underholdningshendelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-38-20142015/id2423789/sec13|tittel=Meld. St. 38 (2014–2015)|besøksdato=17. januar 2017|forfattere=regjeringen|dato=|forlag=regjeringen.no|sitat=13.5.3 Sponsing NRKs sponsorinntekter for 2014 var på ca. 42 mill. kroner. Av dei var 36 mill. knytte til sportsprogram og 6 mill. til kultur- og underhaldningshendingar. Tabell 13.1 viser at sponsorinntektene har lege på eit noko lågare nivå dei siste åra.}}</ref> NRK spesifiserer ikke lenger sine sponsorinntekter, men summen inngår i posten ''NRK Aktivum, royalties og salg av produksjonsressurser''. I 2017 var denne posten på 85 millioner kroner, opp fra 84 millioner året før.<ref name=":4" /> 

Tidligere hadde NRK annonser på [[NRK Tekst-TV|tekst-tv]] og nettsiden [[NRK.no|nrk.no]]. Reklamen på tekst-tv forsvant fra 1. januar 2009, og 24. mars 2010 ble også nrk.no reklamefritt.<ref>{{Kilde www
 |url=https://www.nrk.no/nyheter/1.6380074
 |tittel=Tekst-TV - nå uten reklame
 |besøksdato=2009-04-16
 |forfatter=[[Sjur Øverås Knudsen]]
 |utgiver=NRK
 |dato=2008-12-30
}}</ref> Av hensyn til design og allerede inngåtte avtaler ble reklamen på nrk.no først faset helt ut i september 2010.<ref name="Nettreklame">{{Kilde www
 |url=https://nrkbeta.no/2010/03/24/nrk-kutter-reklamen-paa-nett/
 |tittel=NRK kutter reklamen på nett
 |besøksdato=2010-03-26
 |forfatter=Øyvind Solstad
 |utgiver=[[NRKbeta]]
 |dato=2010-03-24
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=https://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.7108735
 |tittel=NRK.no kåret til Årets nettsted
 |besøksdato=2010-05-05
 |forfatter=Hege Øygaren
 |utgiver=NRK
 |dato=2010-05-05
}}</ref>

== Historikk ==
[[Fil:NRK radiohuset Marienlyst.jpg|thumb|left|[[Kringkastingshuset|Radiohuset]] (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter [[NRK Marienlyst]] i Oslo.]]
[[Fil:Knut_Borge_20sporsmal.jpg|thumb|Fra innspillingen av radioprogrammet ''[[20 spørsmål]]'' i Studio 19 på [[NRK Marienlyst]] 2005. Programleder er [[Knut Borge]].]]

Regulære radiosendinger i Norge ble startet i [[1925]] av det privateide selskapet [[Kringkastingsselskapet]] A/S, mens det ble opprettet et tilsvarende selskap i [[Bergen]] samme år, i [[Ålesund]] i 1926 og i [[Tromsø]] i 1927. I 1933 ble [[aksjonær]]ene i alle fire selskapene kjøpt ut av staten, som slo de fire sammen i ett statlig selskap, Navnet Norsk rikskringkasting ble konstruert kirke- og undervisningsminister [[Knut Liestøl]].<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505091|tittel=NRK i fred og krig|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200027856|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> <!---etter inspirasjon fra det engelske navnet British Broadcasting Corporation.---> NRK var eid og kontrollert av staten med eget styre som det ledende organ slik at NRK ble frittstående med armlengds avstand til regjeringen.<ref name=":9" /> Dets viktigste oppgave var fra starten å drive [[folkeopplysning]] etter modell av britiske [[BBC]]. Flere land, blant annet Sverige, opprettet allmennkringkastere (engelsk: ''public service broadcasting'') etter modell av BBC. Mens BBCs perspektiv på allmennkringkasting hadde preg av å spre elitekultur til allmuen, hadde NRK et mer mangfoldig kulturbegrep.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091408036|tittel=Hver dag i 50 år|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|forlag=NRK/Informasjonstjenesten|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061106090|tittel=Norsk kringkastingshistorie|forfatter=Halse, Ketil Jarl|forlag=Samlaget|isbn=8252158552|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004003|tittel=Mediekultur, mediesamfunn|forfatter=Gripsrud, Jostein|forlag=Universitetsforl.|isbn=8215002536|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.

[[Kringkasting]] er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». ''[[Aftenposten]]s'' Radio-Nyt utlyste i [[1922]] en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. [[Prefiks|Forstavelsene]] ''kring-'' og ''rund-'' forekom flest ganger. Verbet var som regel ''-kaste'' eller ''-sprede''. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør [[Niels S. Nickelsen]] å bruke begrepet «kringkasting» internt i [[Telegrafverket]]. Begrepet ble offisiell betegnelse fra [[1925]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Ordet_kringkasting/|tittel=Ordet kringkasting (fra Språknytt 1/1975)|besøksdato=17. januar 2017|forfattere=Finn-Erik Vinje|dato=1975|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref><ref name=":9" />

=== NRK under krigen ===
I [[Norge under andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] var kringkastingen i Norge underlagt [[Nasjonal Samling|nazistenes]] kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til [[Storbritannia]], der [[Toralv Øksnevad]] ledet sendinger som «stemmen fra [[London]]». Sendingene, og spesielt de kodede [[særmelding]]ene, gjorde NRK til et viktig talerør i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|den norske motstandkampen]]. Det var [[reklame]] i norsk radio fra starten frem til 1940, da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte [[kode]]sendinger.

NRK hadde også sendinger fra [[USA]] under krigen. NRKs styreformann, dr. [[Arnold Ræstad]] sammen med to av NRKs funksjonærer, [[Gunnar Nygård]] og Karl K. Larsen, ankom [[Boston]] i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i [[New York]]. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».

=== Fjernsynet kommer ===
Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på [[underholdning]] og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var [[radio]] dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-årene begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte ''Fjernsynsutvalget av 1950'', som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge.<ref name=":1" /> Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre fremme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som [[Telegrafstyret]], viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Veien fram til norsk fjernsyn|avis=TU.no|url=https://www.tu.no/artikler/veien-fram-til-norsk-fjernsyn/252935|etternavn=Valmot|fornavn=Odd Richard|dato=26. august 2010|side=|sitat=}}</ref> [[TV-året 1953|30. januar 1953]] vedtok likevel [[Stortinget]] å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1945-1954&mtid=59&vt=a&did=DIVL85426|tittel=Saksside: Om tekniske prøvesendinger for fjernsyn|besøksdato=2017-06-25|forfattere=|dato=2012-10-09|språk=nb-NO|verk=Stortinget|forlag=Det norske storting|sitat=}}</ref> Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1957&paid=1&wid=b&psid=DIVL1551&pgid=b_1055|tittel=Om innføring av fjernsyn i Norge|besøksdato=2017-06-25|forfattere=|dato=25. juni 1957|språk=no|verk=Stortingsproposisjon nr. 1 – tillegg nr. 6. (1957)|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>
[[Fil:Første norske televisjon - L0026 412Fo30141605250156.jpg|miniatyr|En stor folkemengde har samlet seg på [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo for å se den første offentlige norske tv-sendingen 12. januar 1954.]]
Ett år etter Stortingets vedtak, [[TV-året 1954|12. januar 1954]], gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på [[Tryvannshøyden]] i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef [[Kaare Fostervoll]] talte, før teatersjef [[Jens Gunderssen]] spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503004|tittel=Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år|etternavn=Christophersen|fornavn=Sverre|utgiver=Gyldendal|år=1975|isbn=8205083096|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=13–15|kapittel=|sitat=}}</ref> ''[[Aftenposten]]'' hadde også utstilt et fjernsyn på [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/embed/PS*15246|tittel=Fjernsynets første prøvesending 1954|besøksdato=24. mars 2017|forfattere=|dato=januar 1954|forlag=NRK|sitat=}}</ref> 

Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. [[TV-året 1957|25. juni 1957]] kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra [[TV-året 1958|1958]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1957&paid=7&wid=a&psid=DIVL610&pgid=b_0891|tittel=Stortingstidende – forhandlinger 1957|besøksdato=2017-06-25|forfattere=Stortinget|dato=1957|språk=no|verk=www.stortinget.no|forlag=Det norske storting|sitat=}}</ref> Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der ''[[Dagsrevyen]]'' var blant de faste postene.<ref name=":2" />

Det offisielle startskuddet for fjernsyn i Norge gikk [[TV-året 1960|20. august 1960]]. Da sto [[Olav V|kong Olav]] for den høytidelige åpningen av fjernsynet, før statsminister [[Einar Gerhardsen]] talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på [[NRK Marienlyst|Marienlyst]], og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet ''[[Startskuddet går]]'' fra [[Folketeatret (bygning)|Folketeatret i Oslo]]. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter [[Sveriges Television|Sverige]] og [[Danmarks Radio|Danmark]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=259225
 |tittel=Helt magisk da TV'en kom til Norge
 |besøksdato=2007-08-22
 |forfatter=[[Per Lillelien]]
 |utgiver=[[VG Nett]]
 |dato=2004-12-18
}}</ref>

=== Farge-TV ===
Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av [[Østlandet]]. I [[TV-året 1961|1961]] fikk [[Trondheim]] fjernsyn, og først i [[TV-året 1964|1964]] nådde fjernsynet [[Bodø]]. I [[TV-året 1967|1967]] var Fastlands-Norge dekket, og i [[TV-året 1984|1984]] ble [[Svalbard]] knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060|tittel=Fjernsynets historie – Om NRK|besøksdato=24. mars 2017|forfattere=Jon Annar Fordal|dato=15. desember 2016|forlag=NRK|sitat=}}</ref> 

Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Likevel kunne norske seere med fargemottaker se flere fargesendinger på 1960-årene. Under [[Vinter-OL 1968|OL i Grenoble]] i [[TV-året 1968|1968]] ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt i filming av programverten.

På begynnelsen av 1970-årene økte frekvensen av fargesendinger, og i [[TV-året 1972|1972]] startet NRK opp regulære fargeprøvesendinger. [[Dagsrevyen]] kom i farger i [[TV-året 1973|1973]], og den første finalen i [[Melodi Grand Prix]] i farger ble sendt i [[TV-året 1975|1975]]. Til da hadde de fleste filmene og [[Detektimen]] på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.

=== Konkurranse ===
Selskapet hadde [[monopol]] på radio og fjernsyn frem til begynnelsen 1980-årene, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-årene kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med [[TVNorge]] og [[TV3]]. I [[1992]] fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i [[TV 2]].

NRK har sine hovedbaser på [[Marienlyst]] i [[Oslo]], på [[Tyholt]] i [[Trondheim]] og i [[Karasjok]]. [[Tekst-TV]] startet sendinger i [[1983]], og nrk.no/NRK Interaktiv ble startet i [[1994]]. NRK ble statlig [[aksjeselskap]] i [[1996]]. Opplevelsessenteret [[NRK Opplevelser]] ble åpnet på Marienlyst i Oslo i [[2003]], men stengte for publikum i 2012. NRK Butikken ble lagt ned i 2021. Omvisninger for publikum pågår fremdeles.

=== Nytt hovedkontor ===
{{Hovedartikkel|NRK Normannsløkka}}
I 2017 ba NRK fem arkitektbyrå om å legge frem skisser for mulig utvikling og bruk av NRKs område på Marienlyst, dersom NRK skulle komme til å flytte fremfor å utbedre eiendommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/arkitektskisser-marienlyst-1.13745653|tittel=Arkitektskisser Marienlyst|besøksdato=2021-05-21|dato=2017-10-24|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2019 startet arbeidet med å finne den beste tomta for et nytt bygg<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/derfor-vil-nrk-flytte-1.14385050|tittel=Derfor vil NRK flytte|besøksdato=2021-05-21|dato=2019-02-07|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, og i 2020 ble eiendommen på Marienlyst solgt til Ferd Eiendom for 3,75 milliarder kroner.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/mange-vil-tilby-nrk-tomt-1.14832272|tittel=Mange vil tilby NRK tomt|besøksdato=2021-02-23|dato=2019-12-20|forfatter=NRK kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/salget-av-nrks-eiendom-godkjent-1.15017903|tittel=Salget av NRKs eiendom godkjent|besøksdato=2021-02-23|dato=2020-05-15|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Det ble vurdert nær 100 forskjellige lokasjoner for nytt hovedkontor<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424128712|tittel=NRK flytter til Ensjø - betaler 800 millioner for tomta|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-18|fornavn=Trond|etternavn=Lepperød|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>, men Gamle Oslo, Bryn, Storo Løren, Lillestrøm-Puls og Lilleaker var de mest aktuelle alternativene. Flyttedirektør Jon Espen Lohne i NRK, sa i 2020 at de har ambisjoner å få landet valg av tomt før året er omme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/disse-tomtene-er-fortsatt-med-i-vurderingen-1.15069961|tittel=Disse tomtene er fortsatt med i vurderingen|besøksdato=2021-02-23|dato=2020-06-26|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I mai 2021 ble det kunngjort at NRK hadde besluttet å flytte til [[Normannsløkka]], og at prisen for eiendommen var 800 millioner kroner.<ref name=":7" />

== EF-valget i 1972 ==
Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] hevdet i sin bok om NRKs historie, ''Over til Oslo,'' at NRKs valgsendinger i forbindelse med [[EF-avstemningen]] i 1972 bidro til å gi Nei-siden det nødvendige flertall. Den norske pressen var på den tid nesten utelukkende på Ja-siden, mens NRK valgte et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef [[Torolf Elster]] foretok flere grep for å skape balanse mellom de to partene. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. De sistnevnte var ifølge historiker Dahl det viktigste. 

Dahl forteller at: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». Ifølge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.<ref>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004199902010872&serviceId=2 Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999)] «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»<br />
«NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»</ref>

== Organisasjon ==
NRK er Norges største mediebedrift, og bemanningen i NRK utgjorde 3 419 faste årsverk ved utgangen av 2017. I tillegg kom 266 midlertidig ansatte, en økning fra 89 midlertidig ansatte året før. Av de NRK-ansatte er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn, og gjennomsnittsalderen er 45,6 år.<ref name=":4" /> Omtrent 2000 arbeider på hovedkontoret på Marienlyst i Oslo. 

=== Ledelse ===
NRK eies av den norske stat ved [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]], og departementet utnevner et [[NRKs styre|styre]], som ansetter [[kringkastingssjefen]]. Kringkastingssjefen er [[administrerende direktør]] og [[ansvarlig redaktør]] i NRK. [[Vibeke Fürst Haugen]] har siden april 2022 innehatt stillingen som kringkastingssjef.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slik er NRK organisert|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/informasjon/slik-er-nrk-organisert-1.6511619|besøksdato=2022-12-18|etternavn=NRK|språk=nn-NO}}</ref>[[Fil:Tyholttårnet in Trondheim 8.jpg|thumb|[[Tyholttårnet]] er et telekommunikasjons- og radiotårn på [[Tyholt]] i Trondheim. Norges største radiokanal [[NRK P1]] har sitt hovedkontor på Tyholt. Der ligger også vitenskapsredaksjonen i NRK som lager programmene «[[Newton (TV-program)|Newton]]», «[[Schrödingers katt (TV-program)|Schrödingers katt]]» og «[[Verdt å vite]]». Også ungdomssatsingen [[NRK P3]] har medarbeidere på Tyholt.]]

=== Organisering ===
NRK er inndelt i ni divisjoner som er direkte underlagt kringkastingssjefen. De ni divisjonene er:

* '''[[Distriktsdivisjonen]].''' Har hovedbase på Tyholt i Trondheim og er delt inn i fem regioner: Region Nord, Region Midt, Region Vest, Region Sør og Region Øst. Under de fem regionene er ti distriktskontorer.<ref>[https://www.nrk.no/informasjon/nrks-distriktskontorer-1.6631072]</ref> Direktør er [[Grethe Gynnild-Johnsen]].
* '''Marienlystdivisjonen.''' Har hovedbase på Marienlyst i Oslo og produserer blant annet underholdning, kultur, fakta, drama og programmer for barn og ungdom. Direktør er [[Vibeke Fürst Haugen]]. 
* '''[[Nyhetsdivisjonen]].''' Etablert 1. januar 2014 etter en omorganisering av [[NYDI]]. Direktør er Helje Solberg.
* '''[[NRK Sápmi]]''' med hovedbase i Karasjok produserer programmer på norsk og samisk beregnet hovedsakelig på et samisk publikum. Divisjonen er både program''s''ettende og programproduserende. Direktør er [[Johan Ailo Kalstad]].
* '''Mediedivisjonen.''' Fungerende direktør er [[Marius Lillelien]]. Divisjonen er per mai 2018 under etablering og har syv underavdelinger:
** TV 
** Radio
** Marked
** Nettpublisering
** Ekstern
** Analyse
** Arkiv
* '''Strategi- og kommunikasjonsdivisjonen'''. Direktør er [[Annika Biørnstad]].
* '''Teknologidivisjonen'''. Konstituert direktør er [[Øyvind Lund]].
* '''Økonomidivisjonen'''. Direktør er [[Andreas Norvik]].
* '''Juridisk-, rettigheter- og personal-divisjonen.''' Direktør er [[Olav A. Nyhus]].

NRK har også et kommersielt datterselskap, [[NRK Aktivum]]. Selskapet samlet all kommersiell virksomhet fra NRK og gir blant annet ut bøker, cd-er og dvd-er av NRKs sendinger. Selskapet selger sponsorplakater og håndterer rettighetene til kringkasterens produksjoner.<ref>{{Kilde www|url=http://nrkaktivum.no/om-oss/|tittel=NRK Aktivum – Om oss|besøksdato=2017-06-13|språk=nb-NO|verk=nrkaktivum.no}}</ref>

I 2016 var NRK organisert i åtte divisjoner: Mediedivisjonen var ansvarlig for det som publiseres på plattformene (TV, radio, nett), og bestilte innhold fra de fire programproduserende divisjoner (Nyheter, Marienlyst, Distrikt, Sápmi). Tre divisjoner leverte støttetjenester (Medietjenester, Strategi, Juridisk-, rettigheter- og personaldivisjon).<ref>{{Kilde www|url=https://info.nrk.no/wp-content/uploads/2021/06/2016-regnskap.pdf|tittel=NRK årsberetning 2016|besøksdato=24. august 2025|forlag=NRK}}</ref> I 2005 var det seks divisjoner: Kringkasting, Sami Radio, Distrikts- og nyhetsdivisjonen, Program Oslo, Program riks, Ressursdivisjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://info.nrk.no/wp-content/uploads/2021/08/2005.pdf|tittel=Årsrapport 2005|besøksdato=24. august 2025|forlag=NRK}}</ref>

== NRKs stasjoner og kanaler ==
NRK driver fire nasjonale tv-kanaler (NRK1, NRK2, NRK3 og NRK Super) og femten ulike radiokanaler. Fra 2017 er alle NRKs radiokanaler digitalt tilgjengelige over store deler av landet gjennom [[DAB i Norge|DAB-nettet]].<ref>{{Kilde www|url=https://radio.no/radiokanaler-pa-dab/#networks|tittel=Radiokanaler på DAB – Radio.no|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=radio.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[FM-båndet|FM-nettet]] ble slukket over hele Norge i løpet av 2017. Mange av kanalene er også tilgjengelige gjennom det [[Digitalt bakkenett|digitale fjernsynsbakkenettet]] og gjennom parabol og kabel-tv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/radio/313|tittel=Oversikt over norske radiokanaler|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|språk=no|verk=medienorge|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170306035335/http://www.medienorge.uib.no/statistikk/medium/radio/313|url-status=yes}}</ref>[[Fil:Dagsnytt3.JPG|thumb|Hovedstudioet for [[Dagsnytt]] (sett fra teknikerrom). Dagsnytt er NRKs viktigste nyhetsprogram i radio og omfatter både hovedsendinger og nyhetsbulletiner. Dagsnytt har blitt sendt siden 1934.]]
[[Fil:NRK Studio7-3.JPG|thumb|NRK2s studio 7 på Marienlyst i Oslo. [[NRK2]] ble etablert som selskapets andre fjernsynskanal i 1996. I 2007 ble den relansert som nyhetskanal.]]

=== Nåværende radiokanaler ===
{| class="wikitable"
! Navn!! Oppstart !! Sender på 
|-
|[[NRK P1]] || 1. juli 1933 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK P2]] || 1. september 1984 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK P3]] || 2. oktober 1993 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK Sápmi]] || 8. november 1946 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK Klassisk]] || 1. juni 1995 
| DAB/nettradio
|-
|[[NRK Nyheter]] || 14. april 1997 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK mP3]] || 31. juli 2000 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK P1+]] ||2. oktober 2013||DAB/nettradio
|-
|[[NRK P3 Musikk]] ||1. september 2025||DAB/nettradio
|-
|[[NRK Folkemusikk]]|| 7. desember 2004 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK Super]] || 12. oktober 2006 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK Jazz]] || 2. juli 2007 || DAB/nettradio
|-
|[[NRK Sport]] || 2. juli 2007 || DAB/nettradio
|}

=== Radiotjenester ===
{| class="wikitable"
! Navn!! Oppstart !! Sender på 
|-
|[[NRK Trafikk]]||11. januar 2017
|DAB/nettradio
|-
|[[NRK Vær]]|| 2. mai 2007 ||DAB+
|-
|[[NRKs distriktssendinger]]|| ''Forskjellige datoer''|| DAB/nettradio
|}

=== Nedlagte radiokanaler ===
{| class="wikitable"
! Navn!! Driftsperiode 
|-
|[[NRK Oslofjord]] || 2005–2009 
|-
|[[NRK Gull]] || 2006–2013 
|-
|[[NRK Stortinget]] || 2000–2007 
|-
|[[NRK 5.1]]|| 2006–2009 
|-
|[[NRK Metro]]|| 2000–2000 
|-
|[[NRK P13]]|| 2014–2025 
|}

=== TV-kanaler ===
NRK drifter tre døgnkontinuerlige TV-kanaler, hvorav den ene er splittet opp i to kanaler som deler på sendetiden: [[NRK Super]] fra klokken 06.30–19.30, og [[NRK3]] resten av døgnet.
{| class="wikitable"
! Navn!! Oppstart
|-
|[[NRK1]]||
* Første prøvesending 12. januar 1954, regulære prøvesendinger fra 13. april 1958
* Offisiell oppstart 20. august 1960
* HD fra [[12. februar]] 2010
|-
|[[NRK2]]||
* Offisiell oppstart 1. september 1996
* Relansert [[3. september]] 2007
* HD fra [[9. februar]] 2011
|-
|[[NRK3]]||
* Offisiell oppstart 3. september 2007
* HD fra 9. februar 2011
* Deler sendenett med NRK Super
|-
|[[NRK Super]]||
* Offisiell oppstart 1. desember 2007
* HD fra 9. februar 2011
* Deler sendenett med NRK3
|}

I tillegg samarbeidet NRK med [[MTG]] om sportskanalen [[SportN]] som startet sine sendinger [[29. november]] [[2005]], men kanalen ble avviklet [[15. september]] [[2009]].

NRK eier også Norges mobil-TV AS ([[NMTV]]) sammen med TV 2 og MTG/Viasat. Dette selskapet lanserte tv til mobile enheter via [[DMB]] 15. mai 2009 under navnet MiniTV. NRKs tv-kanaler distribueres via DMB sammen med tre av de andre eiernes kanaler. MiniTV er foreløpig bare tilgjengelig i Stor-Oslo.

=== HD-tv ===
NRK sendte et program i hd-kvalitet for første gang [[8. august]] [[2008]], da åpningsseremonien, og senere også avslutningsseremonien, fra [[Sommer-OL 2008]] i [[Beijing]] i [[Kina]] ble sendt. Sendingen i hd-kvalitet var kun tilgjengelig via [[Digitalt bakkenett|det digitale bakkenettet]]. På den tiden var det ikke på stor nok kapasitet i det digitale bakkenettet til å sende programmer i hd, derfor ble sendingene i NRK1 og NRK2 slått sammen, slik at begge kanalene sendte seremoniene. Samtidig ble kvaliteten på NRK3 senket noe.

[[12. februar]] [[2010]] startet NRK med ordinære hd-sendinger, da kanalen [[NRK1 HD]] ble lansert. Grunnen til at hd-sendingene startet denne datoen var at [[Vinter-OL 2010]] ble åpnet i [[Vancouver]] i [[Canada]] denne datoen. NRK hadde på det tidspunktet oppgradert hovedkontrollene sine slik at NRK1 kan sende i hd. Etter OL ble flere andre programmer sendt i hd-kvalitet, som ''[[Himmelblå]]'', ''[[Ingen grenser]]'' og flere filmer. Fra og med [[9. februar]] [[2011]] kom NRK2, NRK3 og NRK Super også med hd-sendinger.<ref>{{Kilde www
 |url=https://www.nrk.no/kultur_og_underholdning/1.7139054
 |tittel=NRK gir etter for ny teknologi
 |besøksdato=2010-05-26
 |forfatter=[[Mina Ghabel]]
 |utgiver=NRK
 |dato=2010-05-26
}}</ref> NRK har som mål å sende det meste i hd innen 2015.<ref>{{Kilde www
 |url=https://nrkbeta.no/2009/05/11/nrks-strategi-for-hd/
 |tittel=NRKs strategi for HD
 |besøksdato=2010-01-17
 |forfatter=Marit Holmquist Fenne
 |utgiver=[[NRKbeta]]
 |dato=2009-05-11
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.teknofil.no/wip4/nrk-sender-ol-hd/d.epl?id=36522
 |tittel=NRK sender OL i HD
 |besøksdato=2010-01-17
 |forfatter=[[Ole Henrik Johansen]]
 |utgiver=[[Teknofil]]
 |dato=2009-05-09
}}</ref>

== Internett- og mobiltilbud ==

Det første [[internett]]ilbudet fra NRK ble startet i 1994. Da gikk tv-programmet ''[[Rondo (TV-serie)|Rondo]]'', med [[Petter Nome]], på nett i samarbeid med [[Oslonett]]. Litt senere i 1994 lanserte P2-programmet ''Radionettet'' sitt tilbud, der man blant annet kunne høre opptak av programmene. NRK har helt siden 1994 publisert nyhetsartikler på sine nettsider.

I dag har NRK et av Europas største [[Multimedia|multimedietilbud]] på internett, i 2004 ble NRK den første europeiske kringkasteren med tv-sendinger på mobil. Alle radioprogrammer er tilgjengelig direkte og i opptak tre uker etter sendedato. For tv varierer tilbudet etter rettigheter, men NRK tilbyr direktestrømming av alle sine fjernsyns- og radiokanaler. I januar 2007 la NRK ut en episode av krimserien ''[[Kodenavn Hunter]]'' til nedlasting i hd-kvalitet. NRK arbeider også med å legge ut alt sitt arkivinnhold på sine nettsider.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001080051953&tag|tittel=Vil åpne NRK-arkivet|besøksdato=2008-04-24|dato=21. april 2008|utgiver=Dagbladet|forfatter=Myhr, Kjell-Ivar}}
</ref> 

NRK var en av få europeiske rikskringkastere som delfinansierte nettilbudet med reklameannonser, men reklamen forsvant i løpet av 2010.<ref name="Nettreklame" /> 

NRK har kanalene [[FlippKlipp]] og [[4ETG]] på [[YouTube]]. ''FlippKlipp'' startet i  2015 og har 200 000 abonnementer (februar 2022), mens ''4ETG'' startet i 2018 og har over 100 000 abonnementer (juli 2021).

=== Nettsider ===

{| class="wikitable"
! Navn!! Beskrivelse 
|-
|[[nrk.no]] || NRKs hovedside
|-
|[https://tv.nrk.no tv.nrk.no]
|NRK TV – NRKs stømmetjeneste
|-
|[https://radio.nrk.no radio.nrk.no]
|NRK Radio – NRKs nettradio
|-
|[https://www.nrk.no/nyheter/ nrk.no/nyheter] || nyheter fra NRK
|-
|[https://www.nrk.no/sport/ nrk.no/sport] || sportsnyheter fra NRK
|-
|[http://nrkp3.no nrkp3.no] || NRK P3s nettsider
|-
|[http://nrksuper.no nrksuper.no] || NRKs nettsider for barn
|-
|[[NRKbeta]] || NRKs nettsted for teknologi og nye medier
|-
|[[yr.no]] || NRK og [[Meteorologisk institutt]]s værtjeneste
|-
|[https://Juntafil.no juntafil.no] {{Wayback|url=https://juntafil.no/ |date=20121026093731 }}|| Juntafil
|-
|[https://Kork.no kork.no] {{Wayback|url=https://kork.no/ |date=20150622071310 }}|| NRK Kringkastingsorkester
|-
|[https://Nrk.no/skole nrk.no/skole]|| NRK Skole
|-
| colspan="2" |
===== Mobiltilpasset domener =====
|-
|[https://M.nrk.no m.nrk.no]|| NRK.no på mobil
|-
|[https://M.yr.no m.yr.no]|| Yr på mobil
|-
| colspan="2" |
===== Andre NRK domener =====
|-
|[https://Nynorskmediesenter.no nynorskmediesenter.no]|| NRK Nynorsk mediesenter
|-
|[https://Nrkaktivum.no nrkaktivum.no]|| NRK Aktivum
|}

=== NRKs strømmetilbud ===
NRK har lenge jobbet med å tilgjengeliggjøre sitt radio- og tv-tilbud og har lansert en rekke tjenester for [[Mobiltelefon|mobil]], [[Smart-TV|smart-tv]] og [[nettbrett]]. 

{| class="wikitable"
!Enhet
!Medium
!Lanseringsdato
|-
|[[iPhone]]
|tv og radio
|2009
|-
|[[Android|Android-telefoner]]
|tv og radio
|Ukjent
|-
|[[iPad]]
|tv og radio
|Ukjent
|-
|[[Android|Android-nettbrett]]
|tv og radio
|2. september 2014
|-
|[[Samsung]] [[Smart-TV|smart-tv]] <span>(2012 og nyere)</span>
|tv
|5. september 2014
|-
|[[Sony]] smart-tv <span>(2013 og nyere)</span>
|tv
|september 2014
|-
|[[LG]] smart-tv (2012 og nyere)
|tv
|september 2014
|-
|[[Panasonic]] smart-tv (2012 og nyere)
|tv
|oktober 2014
|-
|PlayStation 4/PlayStation 5
|tv
|30. oktober 2014
|-
|[[RiksTV]] smart-boks
|tv
|desember 2014
|-
|[[Apple TV]]
|tv
|24. august 2014
|-
|[[Google Chromecast]]
|tv
|mars 2014
|-
|[[Kodi Entertainment Center]]
|tv og radio
|13. juni 2009<ref>{{Kilde www |url = http://forum.kodi.tv/showthread.php?tid=52824 |tittel = Norwegian NRK Web-TV (Video) Plugin |besøksdato = 2017-03-13 |utgivelsesdato = 2009-06-13 |språk = Engelsk |utgiver = }}</ref>
|-
|[[Android]] tv
|tv
|11. juni 2015
|-
|[[Telenor]] (T-we)
|tv
|Ukjen
|-
|[[Telia Company|Telia]] TV Box
|tv
|Ukjen
|}

== Utenlandssendingen ==
[[Fil:NRK biler.JPG|thumb|[[NRK Nyheter]] omfatter alle nyheter produsert av NRKs distriktskontor og nyhetsdivisjonen NDIV (tidligere [[NYDI]]), både i fjernsyn, radio og nye medier. Bildet viser en del av nyhetsavdelingens bilpark.]]

I 1948 startet NRK radioprogram spesielt beregnet på sjøfolk og nordmenn i utlandet. Sendingen gikk under navnet [[Utenlandssendingen]], andre navn var «Sjømannssendingen» eller «Kortbølgen». Programmene var opprinnelig av en times varighet senere en halv time med vekt på nyhetsstoff fra Norge. Et populært innslag var «Postkassa» som ble sendt to ganger ukentlig. Her kunne lyttere i Norge sende platehilsener til familie og venner i utlandet.

Utenlandssendingen ble først sendt fra [[Fredrikstad kringkaster]], senere fra [[Kvitsøy kringkaster|Kvitsøy]] og det nye senderanlegget i [[Sveio]]. Sendingen gikk ut fra Norge på en tid av døgnet som svarte til at det var morgen eller kveld på mottakerstedet. Sendingene ble nedlagt [[31. desember]] [[2002]], da radio over internett hadde gjort disse overflødige.

Forløperen til Utenlandssendingen var sendinger over kortbølge på norsk fra USA under krigen. I august 1940 fikk styreformannen i NRK, dr. Arnold Ræstad, som var kommet over til USA sammen med to av NRKs funksjonærer, [[Gunnar Nygård]] og Karl. K. Larsen, utvirket at NRK fikk sendetid over den store private kortbølgesenderen WRUL i Boston. Gunnar Nygård fikk ansvaret for de daglige sendingene. Åpningsdagen var 29. september 1940. Ved åpningsprogrammet ble det blant annet sendt opptak av en tale av [[Märtha av Norge|Kronprinsesse Märtha]]. I 1943 ble sendingene for norsk regning over WRUL stoppet. De ble i stedet overført til Office of War Information i New York der de fortsatte til juni 1945.

I løpet av disse årene ble det gjennom lytterrapporter skaffet masse erfaring om hvordan sendingene ble mottatt, avhengig av sendetid og frekvenser. Erfaringene fra disse sendingene dannet grunnlaget for Gunnar Nygårds stilling som sjef for Utenlandssendingene fra NRK som ble åpnet i 1948.

== Ledelsen ==
=== Styre ===
[[NRKs styre|Styret]] i NRK AS har åtte medlemmer: Leder, nestleder og tre styremedlemmer oppnevnt av generalformsamlingen, [[Kulturdepartementet (Norge)|Kulturdepartementet]], samt tre representanter valgt av de tilsatte.

=== Kringkastingssjefer ===
{{Hoved|Liste over norske kringkastingssjefer}}

=== Fjernsynssjefer ===
{| class="wikitable sortable"
|-
! Fjernsynssjef !! Periode
|-
|[[Arne Helsingen]]|| 2009–<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.nordvision.org/aktuelt/vis_nyhed/TV_og_radiosjefer_i_NRK_paa_plass/24/?tx_ttnews%5Bswords%5D=TV-%20og%20radiosjefer%20i%20NRK&cHash=dec908e3aa
 |tittel=TV- og radiosjefer i NRK på plass
 |besøksdato=2009-11-15
 |forfatter=
 |utgiver=[[Nordvision]]
 |dato=2009-02-16
 |arkiv-dato=2012-11-10
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110114605/http://www.nordvision.org/aktuelt/vis_nyhed/TV_og_radiosjefer_i_NRK_paa_plass/24/?tx_ttnews%5Bswords%5D=TV-%20og%20radiosjefer%20i%20NRK&cHash=dec908e3aa
 |url-status=død
 }}</ref>
|-
|[[Annika Biørnstad]] || 2002–2007<ref>[https://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.498682 Annika Biørnstad blir tv-sjef] ''NRK.no''</ref>
|-
|[[Hans-Tore Bjerkaas]] || 1998–2013<ref name="Bjerkaas ny kringkastingssjef">[http://m.journalisten.no/story/44138 Bjerkaas ny kringkastingssjef]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ''Journalisten.no''</ref>
|-
|[[Kent Nilssen]] || 1993–1998<ref name="Bjerkaas ny kringkastingssjef"/>
|-
|[[Andreas Skartveit]] || 1991–1993<ref>[http://www.salsaforlag.no/Forfattere/andreas-skartveit Andreas Skartveit] {{Wayback|url=http://www.salsaforlag.no/Forfattere/andreas-skartveit |date=20111105053610 }} ''SalsaForlag.no''</ref>
|-
|[[Tor Strand (journalist født 1936)|Tor Strand]] || 1987–1990<ref>[https://snl.no/Tor_Strand Tor Strand på Store norske leksikon]</ref>
|-
|[[Otto Nes]] || 1963–1987<ref>[https://snl.no/Otto_Albert_Nes Otto Nes på Store norske leksikon]</ref>
|}

=== Radiosjefer ===
{{Hovedartikkel|Liste over radiodirektører i NRK}}

{| class="wikitable sortable"
|-
! Radiosjef !! Periode
|-
|Cathinka Rondan
|2019-
|-
|[[Marius Lillelien]]|| 2009–2019<ref>[http://www.nordvision.org/aktuelt/vis_nyhed/TV_og_radiosjefer_i_NRK_paa_plass/8/?tx_ttnews%5BpS%5D=1223273777&tx_ttnews%5Bpointer%5D=2&cHash=97eaeda5b6 TV- og radiosjefer i NRK på plass] {{Wayback|url=http://www.nordvision.org/aktuelt/vis_nyhed/TV_og_radiosjefer_i_NRK_paa_plass/8/?tx_ttnews%5BpS%5D=1223273777&tx_ttnews%5Bpointer%5D=2&cHash=97eaeda5b6 |date=20121110114558 }} ''Nordvision.org''</ref>
|-
|[[Øyvind Vasaasen]]|| 2005–2009<ref>[http://www.dn.no/forsiden/etterBors/article392829.ece Nils Heldal slutter som radiosjef] ''DN.no''</ref>
|-
|[[Nils Heldal]]|| 2002–2004<ref>[http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002040316140112233005 Nils Heldal ny radiosjef for NRK] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2002040316140112233005 |date=20080621045505 }} ''Ballade.no''</ref>
|-
|[[Tor Fuglevik]] || 1993–2000
|-
|[[Gunnar Gran (1931)|Gunnar Gran]] || 1981–1983<ref>[https://snl.no/Gunnar_Gran Gunnar Gran på Store norske leksikon]</ref>
|-
|[[Halfdan Hegtun]] || 1973–1981<ref>[https://snl.no/Halfdan_Hegtun Halfdan Hegtun på Store norske leksikon]</ref>
|-
|[[Torolf Elster]] || 1963–1972<ref>Elster hadde tittelen ''radiodirektør''</ref><ref>[https://snl.no/Torolf_Elster Torolf Elster på Store norske leksikon]</ref>
|-
|[[Thorstein Diesen (1894-1962)|Thorstein Diesen]] || 1948–1962<ref>Diesen hadde tittelen ''programsjef''. Ved Diesens død i 1962 ble Leif Rustad konstituert programsjef</ref><ref>[https://snl.no/Thorstein_Diesen Thorstein Diesen på Store norske leksikon]</ref>
|}

==== NRK P1 ====
{| class="wikitable"
! Navn
! Periode
|-
| [[Kari Werner Øfsti]]
| [[1992]]&ndash;[[2000]]
|-
| [[Tor Fuglevik]]
| [[1989]]&ndash;[[1992]]
|-
| [[Olav Nilssen]]
| [[1986]]&ndash;[[1989]]
|-
| [[Gunnar Gran (1931–2016)|Gunnar Gran]]
| [[1983]]&ndash;[[1986]]
|}

==== NRK P2 ====
{| class="wikitable"
! Navn
! Periode
|-
| [[Kari Werner Øfsti]]
| [[1991]]&ndash;[[1993]]
|-
| [[Arne Bonde]]<ref>[https://snl.no/Arne_Andreas_Bonde Arne Bonde på Store norske leksikon]</ref>
| [[1983]]&ndash;[[1991]]
|}

== Kritikk og kontroverser ==
=== Facebook-kontroversen i 2019 ===
I juli 2019 ble en tegnefilm produsert og lagt ut på NRKs Facebook-side sterkt kritisert for antisemittisme. Den viste en ortodoks jøde som deltok i et Scrabble-spill, der motstanderen nøler med å legge ned sitt poenggivende ord «jødesvin». NRK avviste anklagene om antisemittisme, men fjernet teksten «tagg en jøde» fra videoen.<ref>{{cite web |author=Hanne Christiansen |title=NRK-video med jødespøk vekker sterke reaksjoner i sosiale medier |url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/QoE7mx/NRK-video-med-jodespok-vekker-sterke-reaksjoner-i-sosiale-medier |website=Aftenposten |date=2019-07-17 |access-date=2020-04-10 |language=nb-NO}}</ref><ref>{{cite web |author=JTA |title=UK Jewish leaders condemn Norway broadcaster which aired 'Jewish swine' cartoon |url=https://jewishnews.timesofisrael.com/uk-jewish-leaders-condemn-norway-broadcaster-which-aired-jewish-swine-cartoon/ |date=2019-07-22 |work=Jewish News |access-date=2020-04-10}}</ref><ref>{{Cite web|url = https://www.timesofisrael.com/norways-state-broadcaster-airs-jewish-swine-cartoon/|title = Norway's state broadcaster airs 'Jewish swine' cartoon|website = [[The Times of Israel]]|access-date = 2023-03-03|archive-date = 2023-03-03|archive-url = https://web.archive.org/web/20230303033616/https://www.timesofisrael.com/norways-state-broadcaster-airs-jewish-swine-cartoon/|url-status = live}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/07/19/195595553/nrk-kritiseres-for-jodevits|title=NRK kritiseres for jødevits|date=2019-07-19|lang=nb|access-date=2023-03-03|archive-date=2023-03-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20230303032112/https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/07/19/195595553/nrk-kritiseres-for-jodevits|url-status=live}}</ref>

=== Dekningen av Israel-Iran-krigen i 2025 ===
I juni 2025, da de israelske angrepene på Iran og iranske gjengjeldelsesangrep på Israel fant sted, var NRK aktive i dekningen av krigen, sidehistoriene og etterspillet.<ref>{{cite web |title=Krigen mellom Israel og Iran |url=https://www.nrk.no/nyheter/krigen-mellom-israel-og-iran-1.17453480 |website=NRK |access-date=2025-07-25 |language=nb-NO |date=13. juni 2025}}</ref> 

== Se også ==
* ''[[Med lisens til å sende]]'': en egenprodusert dokumentarserie på 9 episoder som ble sendt sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-årsjubileum.

=== Programinnhold ===
* [[:Kategori:Radioprogrammer i NRK]]
* [[:Kategori:TV-produksjoner på NRK]]
* [[Lister over norske TV-programmer]]

=== Medarbeidere ===
* [[:Kategori:NRK-journalister|NRK-journalister]]
* [[Liste over NRKs korrespondenter]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Sverre Christophersen]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503004 ''Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år''] (1975) ISBN 82-05-08309-6
* [[Henrik G. Bastiansen]] og [[Hans Fredrik Dahl]]: ''Norsk mediehistorie'' (2003) ISBN 82-15-00325-7
* [[Hans Fredrik Dahl]] og [[Tore Helseth]]: ''To knurrende løver – kulturpolitikkens historie 1814–2014''. ISBN 978-82-15-00819-6
* Hans Fredrik Dahl: ''Hallo – hallo!: kringkastingen i Norge 1920–1940''. NRKs historie bd.1 (1. utg 1974, 2. utg 1999) ISBN 82-02-18478-9
*{{ Kilde bok | forfatter = Hans Fredrik Dahl | utgivelsesår = 1978 | tittel = «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945 | isbn = 8202039290 | isbn = 8202039282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904010 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Hans Fredrik Dahl | utgivelsesår = 1999 | tittel = «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945 | isbn = 8202185777 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603007 | side = }}
* Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen: ''Over til Oslo NRK som monopol 1945-1981''. NRKs historie bind 3. ISBN 82-02-17644-1
* [[Jørn Enger]]: ''Hele landet på lufta. Historien om NRKs distriktskontorer'' (2006) ISBN 82-8178-200-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6519947 NRKs årsrapport og årsregnskap]
* [https://radio.nrk.no/ NRK Radio]
* [https://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/868890 «Lydklipp: Kodemeldinger fra London under krigen»], fra NRK Skole

{{NRK}}
{{Medlemmer av Den europeiske kringkastingsunion}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:NRK| ]]
[[Kategori:Den europeiske kringkastingsunion]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Norske TV-kanaler]]