Redigerer
Nālandā
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | navn = Nālandā | navn2 = नालंदा | bilde = Nalanda University India ruins.jpg | bildetekst = Ruinene etter universitetet i Nālandā | delstat = [[Bihar]] | distrikt = [[Nalanda]] | grunnlagt = 5. århundre e.Kr. | status = Ødelagt omkring 1200 | posisjonskart = India | breddegrad = 25.1366 | lengdegrad = 85.4438 }} '''Nālandā''' ([[devanāgarī]]: नालंदा, [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: /naːlən̪d̪aː/, [[tradisjonell kinesisk]]: 那烂陀寺 eller 梵語, [[pinyin]]: ''nàlàntuósì'' eller ''fànyǔ''; [[tibetansk]]: ནཱ་ལེནྡྲ་, [[wylietranslitterasjon|wylie]]: ''nā-len-d-ra''<ref>[http://www.rigpawiki.org/index.php?title=%E0%BD%93%E0%BD%B1%E0%BC%8B%E0%BD%A3%E0%BD%BA%E0%BD%93%E0%BE%A1%E0%BE%B2%E0%BC%8B ནཱ་ལེནྡྲ་], Rigpa Shedra</ref>) var det gamle senteret for høyere utdannelse i [[Indias delstater og territorier|delstaten]] [[Bihar]] i det østlige [[India]], i nærheten av byen [[Bihar Sharif]], 15 km nord for [[Rajgir]] og 95 km sørøst for [[Patna]] i India. Det var et [[buddhisme|buddhistisk]] universitet fra år 427 til 1197. Enkelte av dets bygninger ble konstruert av [[Mauryariket]]s konge [[Ashoka den store|Aśoka den store]], og flere av dets [[Vihara|klostre]] ble også beskyttet av [[Guptariket]] under kong [[Kumaragupta I]] og fremover. Deretter nøt det beskyttelse av [[Harshariket]] og til slutt av [[Pālariket]]. Stedet ble i 2016 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/news/1524|tittel=Four sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2016-07-17|forfattere=|dato=15. juli 2016|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=|forlag=UNESCO World Heritage Centre}}</ref> Komplekset var bygd av rød murstein, og dets ruiner opptar et område på 14 hektar. I sin gullperiode tiltrakk universitetet i Nālandā seg studerende og lærde ikke bare fra India, [[Tibet]] og [[Sentral-Asia]], men også fra [[Kina]], [[Persia]] og så langt vest som [[Hellas]]. Biblioteket i Nālandā inneholdt den mest berømte samling av buddhistiske tekster i sin tid. Det hadde tre bygninger som var ni etasjer høye: «Juvelenes innsjø» (''ratnasagara''), «juvelenes hav» (''ratnodadhi'') og «juvelenes fryd» (''ratnarañjaka''). I året 1197 ble det rasert av [[tyrkere|tyrkiske]] [[sunniislam|sunnimuslimer]] under ledelse av [[Bakhtiyar Khalji]]. Boksamlingen ble sagt å omfatte flere hundre tusen bind, og skal ha brent i tre måneder etter at [[Mamlukdynastiet|mamelukkene]] satte fyr på den, ødela klostrene og drev [[Bhikku|munkene]] på flukt.<ref>[http://khyentsefoundation.com/2008/07/deer-park-institute-the-nalanda-spirit-continues/ Khyentse Foundation News – Deer Park Institute: The Nalanda Spirit Continues] {{Wayback|url=http://khyentsefoundation.com/2008/07/deer-park-institute-the-nalanda-spirit-continues/ |date=20120129170501 }}</ref><ref>[http://www.snowlionpub.com/pages/N72_13.html The Tibtan Tanjur: Historic Translation Intitative] {{Wayback|url=http://www.snowlionpub.com/pages/N72_13.html |date=20110615160905 }} by Thomas F. Yarnall, Ph.D.</ref> Hendelsen var sterkt medvirkende til buddhismens nedgang i India. For studerende av [[sanskrit]] og andre [[indoariske språk]], gir denne kulturelle katastrofen forklaringen på hvorfor de indiske originaltekstene til så mange [[tibetan]]ske og [[kinesisk]]e oversettelser er gått tapt. I [[2006]] kunngjorde [[Singapore]], [[Kina]], [[India]], [[Japan]] og andre land en plan om å restaurere og fornye det gamle lærestedet under navnet [[Nalanda International University]]. ==Etymologi== Det finnes mange teorier om [[etymologi]]en til navnet Nālandā. Både ''Apte Sanskrit Dictionary'',<ref name="Apte2006"/> og ''Monier-Williams Dictionary''<ref name="Monier-Williams2008"/> benytter navnformen Nālanda. [[Fil:Nelumbo lutea blossom.jpeg|thumb|Blant flere tolkninger av ordet Nālanda er betydningen «[[Lotusfamilien|lotus-stilker]]». Lotusen er en hellig blomst i flere buddhistiske retninger.{{byline|[[Natural Resources Conservation Service]]}}]] Den [[kinesiske]] [[pilegrim]]en og [[Bhikku|buddhistiske munken]] [[Xuanzang|Xuánzàng]] (玄奘, 602–664) fra [[Tang-dynastiet]], som beskrev interaksjonen mellom [[kinesisk buddhisme|kinesisk]] og [[indisk buddhisme]] i sine memoarer, forklarte navnet som en avledning av ''Na al, lllam dā'' som betyr «ingen ende på gaver» eller «gavmildhet uten opphold».<ref name="Ghosh1939_39_40"/> Den kinesiske reisende [[Yiying|Yìjìng]] (義淨, 635–713), forklarte navnet som et ord i en lokal dialekt som hadde betydningen «navnet ''(nanda)'' på en slange ''(nāgá)''».<ref name="Ghosh1939_43_44"/>{{#tag:ref|I [[buddhismen]], så vel som i [[jainisme]]n og [[hinduisme]]n, er [[nāgá]]ene navnet på en gruppe guder eller entiteter som kan anta formen av stor slange, ofte en [[kongekobra]].<ref name="Heather2000_234"/> To av disiplene til [[Buddha]] – [[Shariputra|Śāriputra]] og [[Maudgalyayana|Maudgalyāyana]], ble kalt ''mahānāgas'' eller «store slanger».<ref name="Gombrich2002_74"/> [[Nāgārjuna]], grunnlegger av skolen [[madhyamaka]] eller læren om «tomheten» ''([[śūnyatā]])'', tildeles en lignende rolle. Retningene [[mahāsiddha]] og [[vajrayāna]] i [[tibetansk buddhisme]],<ref name="Beer1999_71"/> avbilder nāgaene som halvmennesker som holder en nāgajuvel eller en [[terma]] (en «skjult skatt» eller en hemmelig lære).|group="lower-alpha"|name="naga"}} Arkeologen [[Hiranand Sastri]], som frem til 1932 ledet utgravningene etter ruinene av Nālandā, mente at navnet hentydet til områdets overflod av ''nālas'' ([[lotusfamilien|lotus]]-stilker) og at Nālandā var giveren av lotus-stilker.<ref name="Sastri1986_3_4"/> Navneformen på regulær sanskrit ville da imidlertid være ''Nālada''. == Historie == === Tidlig historie === [[Fil:Nalanda Heritage Site 300 (2).jpg|thumb|Informasjonstavle om Nālandā.{{byline|Foto: PP Yoonus|8. september 2017}}]] {{utdypende|Mahāvīra|Gautama Buddha|Ashoka den store {{!}}Aśoka den store}} {{utdypende|Magadha|Faxian{{!}}Fǎxiǎn}} [[Fil:Buddha Statue, Nalanda, Alexander E Caddy, 1895.jpg|thumbnail|En statue av [[Gautama Buddha]] ved Nalanda.{{byline|Foto: Alexander Caddy|1895}}]] Nālandā var opprinnelig en velstående landsby langs en større handelsrute som gikk gjennom den nærliggende byen [[Rajgir|''Rājagṛiha'']], som på denne tiden var hovedstaden i det gamle kongedømmet [[Magadha]] (1200–322 f.Kr.).<ref name="Sastri1988_268"/> Det hevdes at [[jainisme]]ns 24. [[tirthankara]] [[Mahāvīra]] (599–527 f.Kr) tilbragte 14 [[regntid]]sårstider i Nālandā. [[Gautama Buddha]] blir sagt å ha holdt foredrag i en [[mango]]hule ved navn ''Pāvārika'' like i nærheten, og [[Shariputra|Śāriputra]], den ene av hans to sentrale disipler, ble født i landsbyen ''Nālaka'' i det samme området og oppnådde senere ''[[nirvana|nirvāṇa]]'' der.<ref name="Scharfe2002_148"/><ref name="Dutt1988_328"/> Denne tradisjonelle tilknytning til Mahāvīra og Buddha gjør det mulig å forsiktig datere eksistensen av ''landsbyen'' Nālandā til det 5. og det 6. århundre f.Kr. eller tidligere. Ikke mye er kjent om Nālandā i århundrene som fulgte. Den [[tibet]]anske [[lama]] [[Tāranātha]] (1575–1634) fra skolen [[Jonang]]pa (som kombinerte retningen [[shentong]] med lærdommene i [[kalachakra|kālachakra]]), hevdet at den buddhistiske [[Mauryariket|mauryakeiseren]] [[Ashoka den store|Aśoka]] (304–232 f.Kr.) bygde et stort tempel i Nālandā på stedet for Śāriputras [[chaitya]] (bønnehall med en [[stupa]]). Tāranātha plasserte også fremtredende [[mahāyāna]]filosofer som aktive i Nālandā, deriblant den sørindiske filosofen [[Nāgārjuna]] (150–250 e.kr.) og hans disippel [[Āryadeva]] (3. århundre e.Kr.). Den sistnevnte hevdet han også var leder av institusjonen. Tāranātha nevner også at ''Suviṣṇu'', en av Nāgārjunas samtidige, bygde 108 templer på stedet. Selv om dette ville innebære at det var et blomstrende senter for buddhismen ved Nālandā forut for det 3. århundre, har ingen arkeologiske bevis blitt avdekket som støtter denne antagelsen. Da den kinesiske pilegrimen [[Faxian|Fǎxiǎn]] (法显, 337–422) besøkte ''Nalo'' (stedet for Śāriputra's [[parinirvana|parinirvāṇa]]) på begynnelsen av 400-tallet, var en stupa alt som han fant verd å nevne.<ref name="Ghosh1939_4"/> === Nālandā under Guptariket === {{utdypende|Guptariket}} [[Fil:Rear View (2) of Baladitya Temple, Nalanda, by Joseph Beglar, 1872.jpg|thumb|left|Baksiden av ruinene av Baladityatempelet.{{byline|Foto: Joseph David Beglar|1872}}]] Den daterbare historien til Nālandā begynner under [[Guptariket]] (280–550 e.Kr.),<ref name="Altekar1965"/> og et segl identifiserer en monark ved navn ''Śakrāditya'' som dets grunnlegger. Både [[Xuanzang|Xuánzàng]] (玄奘, 602–664) og den [[korea]]nske pilegrimen ''Prajñāvarman'' tilegnet denne monarken grunnleggelsen av et [[sangharama]] (kloster) på stedet. ''Śakrāditya'' er identifisert som den 7. Guptakeiseren [[Kumaragupta I]] (415–455), som det er oppdaget [[mynt]]er av i Nālandā.<ref name="Monroe2000_266"/><ref name="Dutt1988_330"/> De etterfølgende keiserne [[Budhagupta]] (den 11. Guptakeiser, 476–495),{{#tag:ref|Xuánzàng omtaler ham som ''Budhagupta-rāja'' (Fo-t'o-kio-to) i sin reiseskildring.<ref name="Beal1884"/>|group="lower-alpha"|name="Budhagupta"}} Tathāgatagupta,<ref name="Faxian2085_0923c"/>{{#tag:ref|Det er uklart hvem Tathāgatagupta egentlig var. Xuánzàng omtaler ham som ''Tathāgatagupta-rāja'' (Ta-tha-kie-to-kio-lo) i sin reiseskildring.<ref name="Beal1884"/>|group="lower-alpha"|name="Tathāgatagupta"}} [[Narasimhagupta Baladitya]] (den 12. Guptakeiser, 495–535) og Vajra (muligens [[Kumaragupta III]], den 13. Guptakeiser (535–540)), utvidet institusjonen med flere klostre og templer.<ref name="Ghosh1939_5"/> Guptaene var tradisjonelt et [[Brahmanisme|brahmanistisk]] dynasti. De bygde et sangharama ved Nālandā og også en 91 meter høy [[vihara|vihāra]] med en Buddhastatue innenfor, som ifølge Xuánzàng lignet på den «store vihāra som ble bygd under [[Bodhi-treet]].» Den kinesiske munken merket seg også at Baladitya's sønn Vajra, som også hadde ansvaret for et sangharama, «besittet et hjerte med fasthet i troen».<ref name="Dutt1988_330"/> === Tiden etter Guptariket === {{utdypende|Maukhari {{!}} Maukharidynastiet|Harṣavardhana}} Perioden etter Guptariket så en lang rekkefølge av konger som fortsatte å bygge Nālandā ved å «bruke alle evnene til skulptøren». På et eller annet tidspunkt bygde en «konge i det sentrale India» en høy mur sammen med en port omkring de nå så tallrike byggverk i komplekset. En annen monark ved navn ''Purnavarman'' (muligens av [[Maukhari]]dynastiet), som er beskrevet som «den siste av rasen Aśoka-raja», reiste en 25 meter høy [[kobber]]figur av Buddha for å tildekke en [[paviljong]] som han også bygde i seks etapper. Etter Guptarikets nedgang, var keiser [[Harṣavardhana]] (606–547) av [[Kannauj]] den mest notable beskytter av det store klosteret (''mahāvihāra''). Harsha var en konvertert buddhist og betraktet seg selv som en tjener av munkene i Nālandā. Han bygde et [[kloster]] av [[messing]] innenfor ''mahāvihāra'' og skjenket klosteret inntektene fra 100 landsbyer. Han ga også ordre om at 200 husholdninger i disse landsbyene skulle forsyne institusjonens munker med de nødvendige mengder [[ris]], [[smør]] og [[melk]] på en daglig basis. Omkring et tusen munker fra Nālandā var tilstede ved Harsha's kongelige forsamling i Kannauj.<ref name="Ghosh1939_5"/><ref name="Scharfe2002_151"/> Mye av det som er kjent om Nālandā før det 8. århundre er basert på reiseskildringene til to kinesiske munker. I året 646 skrev Xuánzàng reiseskildringen ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' (大唐西域記, ''Dàtáang xīyùjì'').<ref name="Beal1884"/><ref name="Xuanzang1997"/> Yìjìng på sin side skrev en reiseskildring med tittelen ''[[En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav]]'' (南海寄歸内法傳, ''Nánhǎi jìguī nėifǎ chuán'').<ref name="Takakusu1896"/> ==== Xuánzàng i Nālandā ==== {{utdypende|Xuanzang {{!}} Xuánzàng|Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet}} [[Fil:Xuanzang returned from India. Dunhuang mural, Cave 103. High Tang period (712-765)..jpg|thumb|Hulemaleri fra [[Dunhuang]] fra det 8. århundre viser [[Xuánzàng]] vende tilbake fra India.]] [[Fil:大唐西域記（四庫）.jpg|thumb|En side fra [[Xuánzàng]]'s ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' eller ''Dàtáang Xīyùjì'' (大唐西域記)]] Xuánzàng reiste omkring i India mellom årene 630 og 643,<ref name="Kulke2004_110"/> og besøkte Nālandā første gang i 637 og deretter igjen i 642, og brukte totalt omkring to år i klosteret.<ref name="Wriggins1996_237"/> Han var varmt velkommen i Nālandā, hvor han fikk det indiske navnet ''Mokshadeva'',<ref name="Ghosh1939_8"/> og studerte under veiledning av [[Śīlabhadra]], som var overhode på institusjonen på denne tiden. Han mente at målsetningen med hans strevsomme utenlandsreise til India var oppnådd gjennom møtet med Śīlabhadra. I Śīlabhadra hadde han endelig funnet en uerstattelig lærer som kunne instruere han i ''[[Yogachara|Yogācāra]]'', en filosofisk skole som på denne tiden bare hadde blitt delvis overlevert til Kina. Ved siden av buddhistiske studier, hadde denne munken gjennomgått kurs i [[grammatikk]], [[logikk]] og sanskrit, før han begynte å forelese ved Nālandā.<ref name="Wriggins1996_124"/> I omtalen av sitt opphold ved Nālandā, beskriver pilegrimen utsikten fra vinduet i hans kvartal slik:<ref name="Beal1884_111"/> {{sitat|Dessuten er hele etablishementet omgitt av en murvegg, som omslutter og avstenger hele klosteret for verden utenfor. En port åpner opp den store høyskolen, som igjen er adskilt fra åtte andre haller og som befinner seg i midten [av sangharama]. De rikt utsmykkede tårnene, og de eventyrlige tårnene, er samlet sammen liksom spisse fjelltopper. Observasjonene synes å gå tapt i tåken (om morgenen), og de øvrige rommene tårner over skyene.|}} Xuánzàng var en samtidig med og en høyst aktet gjest av Harsha, og katalogiserte keiserens raushet i detalj. Ifølge Xuánzàng's biografer, [[sjaman]]ene [[Li Hui (Tangdynastiet)|Li Hui]] og ''Yen-tsung'',<ref name="Beal1911_105_113"/> ble Nālandā foraktet av tilhengere av [[sthaviravāda]] («sekten til de eldre», forløperen til [[Theravāda]]) på grunn av tempelets vekt på māhayānafilosofi. Under et av hans besøk i [[Odisha]], rapporterte han om at de ga Harsha skjenn for å beskytte Nālandā, og hånet «himmelblomster»-filosofien som ble undervist der, og antydet at han like godt kunne ha beskyttet et [[kāpālika]]tempel.<ref name="Dutt1988_334"/> Da dette inntraff, varslet Harsha kansleren i Nālandā, som sendte munkene Sagaramati, Prajnyarashmi, Simharashmi og Xuánzàng for å avvise standpunktet til sthaviravāda-munkene fra Odisha.<ref name="Joshi1977_171"/> Xuánzàng returnerte til Kina med 657 buddhistiske tekster, mange av dem [[mahāyānasūtraer]], og 150 relikvier som ble båret av 20 hester i 520 kasser, og han oversatte 74 av tekstene selv.<ref name="Kulke2004_110"/><ref name="Wriggins1996_177"/> I de 30 årene som gikk etter hans tilbakekomst, reiste ikke mindre enn 11 oversettere fra Kina og Korea til det berømte Nālandā.<ref name="Ghosh1939_9"/> ==== Yìjìng i Nālandā ==== {{utdypende|Yiying{{!}}Yìjìng|En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav}} [[Fil:Map of Nalanda by Alexander Cunningham, 1861-62.jpg|thumbnail|right|Et kart over Nālandā og dets omgivelser fra Alexander Cunningham's 1861–62 ASI rapport som viser antallet av dammer (''pokhar'') omkring mahavihara.]] Inspirert av reisene til Fǎxiǎn og Xuánzàng, ankom den kinesiske pilegrimen Yìjìng India i året 673 e.Kr. etter å ha studert sanskrit i [[Srivijaya]] på sørlige delen av [[Malakkahalvøya]] og på [[Sumatra]]. Han oppholdt seg 14 år i India, hvorav han brukte 10 av dem i Nālandās ''mahāvihāra''.<ref name="Scharfe2002_144"/> Da han returnerte til Kina i året 695, hadde han med seg 400 sanskrit-tekster som deretter ble oversatt til kinesisk.<ref name="Buswell2013"/> Mens Xuánzàng også beskrev [[geografi]]en og [[kultur]]en i det 7. århundres India, konsentrerer nedtegnelsene til Yìjìng seg primært om buddhismens praksis i opphavslandet og gir detaljerte beskrivelser av skikker, regler og reguleringer ([[vinaya]]) hos munker og nonner ved klosteret. Yìjìng forteller om inntekter fra 200 landsbyer (i motsetning til 100 i Xuánzàng's dager) som ble brukt til å vedlikeholde Nālandā.<ref name="Scharfe2002_151"/> Han fortalte at der var åtte haller med så mange som 300 leiligheter.<ref name="Monroe2000_167"/> Han fortalte om at dagliglivet i Nālandā var preget av en serie ritualer som ble fulgt av alle. Hver morgen ringte en bjelle som signaliserte tid for bading, noe som førte til at hundrevis eller tusenvis av munker gikk fra deres ''vihāraer'' til en rekke store bassenger med vann i og omkring campusen hvor alle av dem tok sine bad. Dette ble etterfulgt av en annen [[gong]] fra bjellen, som signaliserte den rituelle renselse av bildet av Buddha. ''Chaityavandana'' ble utført om kveldene og innbefattet en «tredels tjeneste»: Opplesing av et forhåndsdefinert sett med hymner, opplesing av [[śloka]]er og utvalgte tekststeder fra skriftene. Mens det vanligvis ble utført på et sentralt sted, forteller Yìjìng at antallet beboere på Nālandā gjorde det vanskelig med store daglige forsamlinger. Dette førte til et modifisert rituale, hvor en prest som var ledsaget av legmenn og barn som bar renselse og blomster, dro fra en hall til den neste, mens de messet «den tredelte tjeneste». Ritualet var fullført ved [[tussmørke]].<ref name="Dutt1988_128_130"/> === Nālandā under Pālariket === {{utdypende|Pālariket|Jagaddala mahavihāra}} {{utdypende|Odantapuri|Somapura mahavihāra|Vikramaśila}} [[Pālariket]] oppstod i det nordøstlige India i år 750 og regjerte frem til 1174. De var et buddhistisk dynasti, men buddhismen på deres tid var en blanding av [[mahāyāna]] som ble praktisert i Nālandā og [[vajrayāna]] («diamantvognen»), en [[esoterikk|esoterisk]] og [[Tantra|tantrisk]] avart av mahāyānalæren. Nālandā var en kulturell arv fra Guptarikets store tidsalder, og det ble både lovpriset og elsket. Pālaregentene var profilerte byggere og i deres regjeringstid ble det bygd fire andre store klostre (''mahāvihāras'') etter modell av klosteret i Nālandā, i henholdsvis [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]],{{#tag:ref|Klosteret i Jagaddala spesialiserte seg på [[Vajrayana|vajrayāna]]. Et stort antall tekster som senere ble en del av ''[[Kangyur]]'' og ''[[Tengyur]]'' i [[den tibetanske buddhistiske kanon]] ble komponert eller kopiert ved klosteret i [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]].<ref name="Dutt1988_378"/>|group="lower-alpha"|name="Jagaddala"}} [[Odantapuri]], [[Somapura mahavihāra|Somapura]] og [[Vikramaśila]]. Klosteret i Odantapuri ble grunnlagt av [[Gopala I]], stamfaren til den kongelige linjen, bare 9,7 km unna Nālandā.<ref name="Dutt1988_349_352"/> Inskripsjoner i Nālandā tyder på at Gopala I's sønn [[Dharmapala (keiser)|Dharmapala]], som grunnla det store vihāra (''mahāvihāra'') i Vikramaśila, også synes å ha vært en støttespiller av det gamle klosteret i en eller annen form. Det var likevel Dharmapala's sønn, den 9. århundres keiser og grunnleggeren av det store vihāra i Somapura, [[Devapala (Paladynastiet)|Devapala]], som synes å ha vært Nālandā's fremste beskytter på denne tiden. Flere metalliske figurer som inneholder referanser til Devapala har blitt funnet i dets ruiner så vel som to notable inskripsjoner. Den første av disse, en [[Nalandainskripsjonen|kobberplate-inskripsjon]] som er avdekket i Nālandā, gir detaljer om et legat av [[Sailendra]]dynastiets konge [[Balaputradeva]] av ''Suvarnadvipa'' ([[Sumatra]] i dagens [[Indonesia]]). Denne kongen av [[Srivijaya]], «som var tiltrukket av de mange fortreffeligheter ved Nālandā», hadde bygd et kloster der og hadde bedt Devapala om å gi inntektene fra fem landsbyer for dets vedlikehold, en forespørsel som ble oppfylt. [[Ghosrawan]]-inskripsjonen, den andre inskripsjonen fra Devapala's tid, nevner at han mottok og beskyttet ''Viradeva''; han var en lærd innenfor [[Vedaene|vediske skrifter]] og ble senere overhode av Nālandā.<ref name="Scharfe2002_152"/><ref name="Wink2002_268"/> De fem setene for buddhistisk læring i det østlige India, dannet et statlig støttet nettverk og lærde personer beveget seg fritt mellom dem. Hvert av de fem stedene hadde sitt eget offisielle segl med et [[dharmachakra]], flankert av et dådyr på hver side, et motiv som refererte til Buddha's preken i rådyrsparken i [[Sarnath]]. Under motivet var navnet på institusjonen. I Nālandā's tilfelle var det ''Śrī-Nālandā-Mahāvihārīya-Ārya-Bhikṣusaḿghasya'', som betyr ''Fellesskapet av Ærverdige Munker av det store klosteret i Nālandā''.<ref name="Dutt1988_352"/><ref name="Ghosh1939_55"/> Tilstrekkelige mengder med [[epigrafi]]ske og litterære bevis viser av Pālaene fortsatte med å støtte Nālandā litterært. Det store vihāra var likevel mindre enestående i denne perioden ettersom de fire andre institusjonene hadde trukket bort en rekke lærde munker fra Nālandā. Vajrayāna økte i utbredelse, og Nālandā som en gang hadde vært et senter for mahāyāna ble mer og mer fiksert på tantriske doktriner og magiske ritualer. Den tibetanske historikeren Tāranātha hevdet i det 17. århundre at Nālandā kan ha vært under kontroll av overhodet til klosteret i Vikramshila på et eller annet tidspunkt.<ref name="Dutt1988_344_346"/><ref name="Ghosh1939_10"/> == Det store vihāra eller mahavihāra == Ruinene av det store vihāra i Nālandā, dekker et område på omkring 488 x 244 meter eller omkring 12 [[hektar]]. Klosteret opptok imidlertid et langt større område i [[middelalderen]]. Undervisningen ved Nālandā dekket mange områder av læring, og tiltrakk seg elever og lærde fra Korea, [[Japan]], [[Kina]], [[Tibet]], [[Indonesia]], [[Persia]] og [[Tyrkia]].<ref name="Garten2006"/> Xuánzàng etterlot seg en detaljert beskrivelse av skolen i det 7. århundre. Han beskrev hvordan de regelmessig utlagte tårnene, skogene av paviljonger, ''[[harmika]]er'' og templer «svevde over tåkeskyene i himmelen» slik at fra deres rom kunne munkene «være vitner til fødselen av vindene og skyene».<ref name="Grousset1971_158"/> Pilegrimen forteller at «et [[Cerulean|asurblått]] basseng dreier seg omkring klostrene, utsmykket med de fullt utfoldede blå lotuser; de blendende røde blomstene fra den elskverdige ''kanaka'' ([[piggepleslekta]] eller ''datura'') hang her og der, og utenfor ga huler av mangotrær innbyggerne deres tette og beskyttende nyanse».<ref name="Grousset1971_159"/> === Biblioteket === [[Fil:Prajnaparamita and Scenes from the Buddha's Life (top), Maitreya and Scenes from the Buddha's Life (bottom), Folios from a Dharanisamgraha (Compilation of Protective or Empowering Spells) LACMA M.72.1.20a-b.jpg|thumb|Gudinnen [[Prajñāpāramitā]] og scener fra Buddhas liv (toppen), [[Maitreya]] og scener fra Buddhas liv (bunnen), Folioer fra et Dharanisamgraha manuskript fra Nālandā, cirka 1075 e.Kr.{{byline|[[Los Angeles County Museum of Art]]}}]] [[Fil:Astasahasrika Prajnaparamita Avalokitesvara Bodhisattva Nalanda.jpeg|thumb|[[Avalokiteshvara]] [[Bodhisattva]]. ''[[Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers|Aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra]]'' manuskript fra Nālandā's [[Pālariket|Pālaperiode]], 700-1100 e.Kr.{{byline|[[Asia Society]]}}]] {{utdypende|Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng{{!}}Den store prajñāpāramitāsūtraen|Guhyasamāja Tantra}} Det er opplagt fra den store mengder med tekster som Yìjìng bragte med seg hjem etter sitt 10-årige opphold i Nālandā, at det store vihāra hadde et bibliotek med et formidabelt antall tekster. Tradisjonelle tibetanske kilder omtaler et enormt bibliotek i Nālandā ved navn ''dharmaganja'' («sannhetens skattkammer») som omfattet tre store fleretasjers bygninger: ''Ratnasagara'' («oseanet av juveler»), ''ratnodadhi'' («sjøen av juveler») og ''ratnaranjaka'' («utsmykket av juveler»). ''Ratnodadhi'' var ni etasjer høyt og huset de fleste hellige manuskripter, deriblant [[Prajñāpāramitābiblioteket til Xuánzàng|den store prajñāpāramitāsūtraen]] og ''[[Guhyasamāja Tantra]]''.<ref name="Scharfe2002_159"/><ref name="Monroe2000_174"/> Det eksakte antallet tekster er ikke kjent, men det er estimert at det måtte ha vært flere hundre tusen tekster.<ref name="Khurshid1972"/> Biblioteket omfattet religiøse manuskripter, men også tekster om [[grammatikk]], [[logikk]], [[litteratur]], [[astrologi]], [[astronomi]] og [[medisin]].<ref name="Bhatt1995"/> Biblioteket må ha hatt en metode for klassifisering som var mulig takket være det system for klassifisering av tekster som var blitt utviklet av sanskrit-lingvisten [[Pāṇini]].<ref name="Patel2001_4"/> Buddhistiske tekster var etter alt å dømme inndelt i tre klasser liksom de tre inndelingene i [[Tripitaka]]: [[Vinaya pitaka]], [[Sutta pitaka]] og [[Abhidhamma pitaka]].<ref name="Taher1994_37"/> === Curriculum vitae === {{utdypende|Sarvāstivāda|vaibhāṣika|sautrāntika}} {{utdypende|Madhyamaka|Yogacara{{!}}cittamātra}} I biografien om Xuánzàng, hevdet Li Hui at studentene ved Nālandā studerte mahāyāna så vel som arbeidene til de 18 eller 20 [[De tidlige buddhistiske skolene|tidlige buddhistiske skolene]] («[[hīnayāna]]»). I tillegg studerte de også andre emner, slik som [[vedaene]], ''hetuvidyā'' (logikk), ''shabdavidyā'' (grammatikk og [[filologi]]), ''chikitsavidyā'' (medisin), verker om [[magi]] ([[atharvaveda]]) og [[samkhya]].<ref name="Dutt1988_332_333"/> Xuánzàng studerte en rekke av disse emner ved Nālandā under Śīlabhadra og andre. I tillegg til [[teologi]] og [[filosofi]], var der ofte debatter og diskusjoner som krevde kompetanse i logikk. Studenter måtte være velbevandret i de systemer av logikk som var knyttet til alle de forskjellige skoler av tenkning på denne tiden, ettersom de ble forventet å skulle forsvare de buddhistiske systemene mot andre. Andre emner som antas å ha blitt undervist i ved Nālandā inkluderte [[rettsvitenskap]], astronomi og [[byplanlegging]].<ref name="Frazier2011_34"/> Ifølge tibetanske tradisjoner var det «fire [[doksografi]]er» (tibetansk: ''grub-mtha''; sanskrit: सिद्धान्त, ''siddhānta'') som det ble undervist i ved Nālandā:<ref name="Berzin2002"/> # [[Vaibhāṣika|Vaibhāṣika-sarvāstivāda]] # [[sautrāntika|Sautrāntika-sarvāstivāda]] # [[Madhyamaka]], mahāyānafilosofien til [[Nāgārjuna]] # [[Yogacara|Cittamātra]], mahāyānafilosofien til [[Asanga|Asaṅga]] og [[Vasubandhu]] I det 7. århundre, fortalte Xuánzàng at Nālandā hadde omkring 1510 lærere. Omkring 1000 av disse var istand til å forklare 20 samlinger med [[Sutra|sūtraer]] og [[śāstra]]er, 500 var istand til å forklare 30 samlinger, og bare 10 lærere kunne utdype 50 samlinger. Xuánzàng var blant de få som var velbevandret i 50 samlinger eller mer. På denne tiden hadde bare abbeden Śilabhadra studert alle de store samlingene av sūtraer og śāstraer ved Nālandā.<ref name="Mukherjee1998_565"/> [[Fil:Buddha Shakyamuni or the Bodhisattva Maitreya LACMA M.75.4.3 (1 of 2).jpg|thumb|left|Buddha Shakyamuni eller [[bodhisattva]] [[Maitreya]], forgylt [[kobber]]legering fra tidlig i det 8. århundre, Nālandā.{{byline|[[Los Angeles County Museum of Art]]}}]] === Administrasjon === Den kinesiske munken Yìjìng skrev at forslag om endringer av administrasjonen ved Nālandā, krevde en forsamling og konsensus om beslutninger av alle de som var i forsamlingen, så vel som av bofaste munker:<ref name="Walser2005_102"/> {{sitat|Hvis munkene hadde et forslag, ville de møtes for å diskutere emnet. Deretter tilkalt de offiseren Vihārpāl for å granske og rapportere spørsmålet til de beboende munker én etter én med foldede hender. Hvis forslaget ble avvist av en enkelt munk, ville det bli forkastet. Det var ingen bruk av slag eller dunk for å kunngjøre hans sak. I tilfeller hvor en munk gjorde noe uten samtykke fra alle beboere, ble han tvunget til å forlate klosteret. Hvis det var en uenighet om et bestemt emne, ville de argumentere for å overbevise (den andre gruppen). Ingen makt eller tvang ble brukt for å overbevise.}} Xuánzàng merket seg også:<ref name="Grousset1971_159"/> {{sitat|Livene til alle disse dydige menn var naturligvis styrt av vaner av den mest høytidelige og strengeste art. I de syv hundre år av klosterets eksistens hadde således ingen mann handlet i strid med reglene for disiplin [ [[vinaya]] ]. Kongen dusjer det med tegn på sin respekt og ærbødighet, og har tilegnet inntektene fra et hundre byer slik at de kan betale opprettholdelsen av det religiøse.}} == Innflytelse på buddhismen == {{utdypende|Surangamasutraen {{!}}Śūraṅgamasūtraen|śūraṅgamasamādhisūtraen}} [[Fil:Kenja gofukutoku kyo Sutra, 1185, Tokyo National Museum.JPG|thumb|Side fra [[Xuánzàng]]'s ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'', [[japan]]sk manuskript fra 1185, [[Heian-perioden]]: ([[japansk]]: ''Kenja gofukutoku kyo'', だいぶっちょうにょらいみついんしゅしょうりょうぎしょぼさつまんぎょうしゅりょうごんきょう).{{byline|Foto: [[Tokyos nasjonalmuseum]]|2017}}]] En stor del av det som senere utviklet seg til [[tibetansk buddhisme]], både [[mahāyāna]] og [[vajrayāna]], stammer fra lærdommene og tradisjonene i Nālandā. [[Śāntarakṣita]] (शान्तरक्षित, 725–788), som var en pionèr i utbredelsen av buddhismen i Tibet i det 8. århundre, var utdannet i Nālandā. Han ble invitert av den tibetanske kongen [[Trisong Detsen|Khri-sron-deu-tsan]] (ཁྲི་སྲོང་ལྡེ་བཙན, 742–797), og etablerte klosteret i [[Samye]], hvor han var den første abbeden.{{#tag:ref|Det tibetanske klosteret [[Samye]], i Dranang, [[Shannan|Lhoka]] hevdes å ha blitt bygd etter modell fra lærestedet og klosteret i [[Odantapuri]] i dagens [[Bihar]], India.<ref name="Tsogyal2004_290"/>|group="lower-alpha"|name="Samye"}} Śāntarakṣita og hans elev [[Kamalaśīla]] (कमलशील, 740–795), som også ble opplært i Nālandā, var ansvarlige for [[buddhistisk filosofi|buddhistisk filosofisk tenkning]] i Tibet.<ref name="Stanford2008"/> [[Padmasambhava]], som ble invitert fra det store vihāra i Nālandā av kongen i [[747]] e.Kr., blir kreditert æren for å ha grunnlagt tibetansk buddhisme.<ref name="Ghosh1939_11"/> [[Dharmakīrti]] (धर्मकीर्ति, 6. eller 7. århundre), som deltok i utformingen av [[filosofisk logikk|filosofisk]] [[indisk logikk|logikk]] innenfor indisk buddhisme, og som var en primær teoretiker innenfor [[buddhistisk atomisme]], underviste ved Nālandā.<ref name="Collins1998_240"/> Andre varianter av mahāyānabuddhisme, som etter hvert ble utbredt i [[Vietnam]], Kina, Korea og [[Japan]], blomstret innenfor veggene av den gamle skolen. En mahāyānatekst som [[Surangamasutraen|śūraṅgamasūtraen]],<ref name="Taisho945"/>{{#tag:ref|Śūraṅgama er et sanskritord som vanligvis oversettes med «uforgjengelig». Det er sammensatt av ordene ''śūram'' som betyr «stor» eller «absolutt» og ''gama'' som betyr «solid». På kinesisk er ordet gjengitt som ''shǒu lèngyán'' (首楞嚴).<ref name="Rounds2009_xiii"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgama"}}{{#tag:ref|Śūraṅgamasūtraen må ikke forveksles med [[Śūraṅgamasamādhisūtraen]] som er en tekst som fokuserer på den transcendentale naturen, de overnaturlige kreftene og de transformative bragder som tildeles utøveren av den meditasjon som kalles ''Śūraṅgama [[Samadhi (buddhisme)|samādhi]]''. Sūtraen finnes i en tibetansk og en kinesisk oversettelse. Den tibetanske oversettelsen befinner seg i [[Kangyur]] og bærer tittelen ''Ḥphags-pa dpaḥ-bar-ḥgro-baḥi tiṅ-ṅe-ḥdsin shes-bya-ba theg-pa chen-poḥi mdo'' (འཕགས་པ་དཔའ་བར་འགྲོ་བའི་ཏིང་ངེ་འཛིན་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ). Kanoniske referanser er To. 132, Otani Kanjur Catalogue nr. 800, Peking Kangyur Mdo-sna-tshogs (thu) 276a-344a, Narthang Kangyur Mdo (ta) 407b-510a; Derge Kangyur Mdo-sde (da) 253b-316b; Lhasa Kangyur Mdo (ta) 403b-505a; Cone Kanjur Mdo-maṅ (da) 297b-368a. Den kinesiske versjonen har to bokruller, dens tittel er 佛説首楞嚴三昧經, ''shǒuléngyán sānmèi jīng'' og kanonisk referanse er [[Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 15, tekst nr 642. Denne teksten ble oversatt til kinesisk av [[Kumārajīva]] i år 409 eller 410 e.Kr. Den [[Frankrike|franske]] [[indologi|indologen]] [[Étienne Lamotte]] påpekte i 1965 at Śūraṅgamasamādhisūtraen etter hvert var blitt utvidet både på kinesisk og tibetansk, ved å henvise til en tidligere og mindre oversettelse av Zhī Shī Lún (支施崙) som ble fullført den 27. mai 373.<ref name="Lamotte2008_100"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgamasamādhisūtraen"}} en viktig tekst i østasiatisk buddhisme, blir ofte assosiert med den buddhistiske tradisjonen i Nālandā.<ref name="Dutt1988_264"/><ref name="Humphreys1987_111"/> Et sentralt tema i śūraṅgamasūtraen er standpunktet til [[Buddhanatur|''tathāgatagarbha'']]: Læren om menneskenes iboende «[[Buddhanatur]]» og troen på at [[Opplysning i buddhismen|opplysning]] ikke bare er forbeholdt noen få, men ligger latent hos alle. Videre forkynner den [[vajrayāna]] eller [[esoterisme|esoterisk]] buddhisme. Den lærer også at den ytre verden er en refleksjon av bevisstheten ([[Yogacara|yogācāra]]), og fra [[madhyamaka]] hentet den sin bruk av [[syllogisme]] og ''[[catuṣkoṭi]]'' («firfoldig logikk») som er kjent fra [[buddhistisk logikk]].<ref name="Epstein1976"/> [[kinesiologi|Kinesiologen]] Dr. Ronald Epstein og David Rounds<ref name="Rounds2009"/> har merket seg at sūtraens doktriner tilsvarer det som var pensum i Nālandā henimot slutten av Guptāperioden, da teksten ble oversatt til kinesisk.<ref name="Epstein1976"/> [[Mahāsiddha]]-tradisjonen hadde for eksempel sin opprinnelse i samme perioden.<ref name="Epstein1976"/><ref name="Dowman1986"/> Śūraṅgamasūtraen er av enkelte blitt karakterisert som en [[apokryf]],<ref name="Hurvitz1967"/> men den er en del av [[den kinesiske buddhistiske kanon]]. Før 2010 ble det funnet et sanskritmanuskript i et kinesisk tempel; manuskriptet består av 226 [[palme]]blader, og 6 av bladene mangler.{{#tag:ref|Śūraṅgamasūtraen finnes i en kinesisk og en tibetansk oversettelse. Den tibetanske oversettelsen befinner seg i [[Kangyur]], og bærer tittelen ''Bcom-ldan-ḥdas-kyi gtsug-gtor chen-po de-bshin-gśegs-paḥi gsaṅ-ba sgrub-paḥi don mṅon-par thob-paḥi rgyu byaṅ-chub-sems-dpaḥ thams-cad-kyi spyod-pa dpaḥ-bar-ḥgro-baḥi mdo leḥu stoṅ-phrag-bcu-pa-las leḥu bcu-pa'' (བཅོམ-ལྡན-ཧདས-ཀྱི་གཙུག-གཏོར་ཆེན-པོ་དེ-བཤིན-གśཨེགས-པཧི་གསན-བ་སྒྲུབ-པཧི་དོན་མནོན-པར་ཐོབ-པཧི་རྒྱུ་བྱན-ཆུབ-སེམསཌཔཧ་ཐམས-ཅད-ཀྱི་སྤྱོད-པ་དཔཧ-བར-ཧགྲོ-བཧི་མདོ་ལེདུ་སྟོན-ཕྲག-བཅུ-པ-ལས་ལེཧུ་བཅུ-པ, [[sanskrit]]: ''Āryaśūraṅgaṃasamādhir nāma mahāyānasūtram''). De kanoniske kildene er To. 236; Otani Kanjur Catalogue nr. 902, Peking Kangyur, bind 32, Mdo-sna-tshogs (dsu) 293a-318b; Narthang Kangyur bind 6 Mdo (tsha) 404a-438a; Derge Kangyur Mdo-sde (wa) 263a-287a; Lhasa Kangyur Mdo (tsha) 412a-448b; Cone Kanjur Mdo-maṅ (wa) 329a-358b. Den tibetanske oversettelsen ble foretatt i begynnelsen av det 9. århundre av den indiske panditen [[Śākyaprabha]] (tibetansk: ཤཱཀྱ་འོད་) og den tibetanske [[korrekturleser]]en og fortolkeren Ratnarakșita. Den tibetanske versjonen er basert på den kinesiske oversettelsen.<ref name="Lamotte2008_99"/><br/>Tekstens fem ban-pos eller bokruller, fordeler seg slik i Peking Kanjur: 1) folio 276a5, 2) folio 289b5, 3) folio 304b5, 4) folio 317a8 og 5) folio 329b5. Den tibetanske oversettelsen inneholder to lengre avsnitt som er fraværende i den kinesiske. Avsnittene befinner seg i folioene 286b5–289a3 og i folioene 338b8–344a1, og dette viser at teksten har gått gjennom suksessive utvidelser over tid.<ref name="Lamotte2008_99_100"/><br/>Den kinesiske oversettelsen har 10 kapitler, fordelt på 10 bokruller, og dens fulle tittel er «sūtraen om Śūraṅgama-mantraet som ble uttalt fra over kronen til den store Buddhas hode, og om det skjulte grunnlag for praksisen til Tathagata's myriader av bodhisattvaer som fører til deres verifikasjon av den ytterste sannhet» (大佛頂如來密因修證了義諸菩薩萬行首楞嚴經, ''dàfódĭng rúlái mìyīn xīuzhèng leyì púsà wàn xíng shǒu lèngyán jīng'', [[koreansk]]: 대불정여래밀인수증료의제보살만행수릉엄경, [[japansk]]: だいぶっちょうにょらいみついんしゅしょうりょうぎしょぼさつまんぎょうしゅりょうごんきょう). Kanoniske referanser er [[Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 19, tekst nr 945. Dette bindet består av kategorien tantriske tekster (密教部, ''mìjiàobù''). I [[Zhonghua Dazangjing|Zhōnghuá Dàzángjīng]] (大日本續藏經) er den i bind 23, tekst nr 457, side 480-569, i Bunyiu Nanjio, nr 446, og i den [[xylografi]]ske utgaven av [[Tripitaka Koreana|Tripițaka Koreana]] (고려 대장경) som oppbevares i [[Haeinsa]]tempelet i [[Sør-Korea]], er den bind 405 (絆, kapitlene 1 til 5)-406 (絆, kapitlene 6 til 10), tekst nr 426, side 793. Den korte tittelen på kinesisk er 大佛頂經 ''(dàfódĭng jīng)'' og en alternativ tittel er 中印度那蘭陀大道場經 ''(zhōng yìndù nà lántuó dàdào cháng jīng)''. <br/>Oversettelsen ble foretatt av Pāramiti i klosteret ''Chih-chih'' (制旨寺) i [[Guangzhou]] den 18. juni 705 («den 23. dag, 5. måned, 1. år av Shen Lung 神龍»).<ref name="Taisho2152"/>|group="lower-alpha"|name="Śūraṅgamasūtraen"}} Flere buddhistiske institusjoner er oppkalt etter Nālandā, som en anerkjennelse av læreanstaltens innflytelse, deriblant ''Nalanda Buddhist Society'' i [[Malaysia]],<ref name="NalandaBS2018"/> [[Nalanda College, Colombo]] på [[Sri Lanka]] og ''Nalanda Buddhist Education Foundation'', [[Indonesia]]. == Historiske skikkelser som knyttes til Nālandā== Tradisjonelle kilder hevder at Nālandā ble besøkt av både [[Mahāvīra]] og Buddha i det 6. eller 5. århundre f.Kr. Det er også fødestedet og stedet for oppnåelse av nirvāna for [[Shariputra|Śāriputra]], en av de mest kjente disiplene av Buddha.<ref name="Scharfe2002_148"/> [[Fil:Shantirakshita - Google Art Project.jpg|thumb|[[Śāntarakṣita]] - Google Art Project.{{byline|Rumi Museum of Art}}]] * [[Aryabhata]], indisk astronom og matematiker<ref name="Jarzombek2011"/> * [[Āryadeva]], student av Nāgārjuna<ref name="Wayman1984_43"/> * [[Atisha]], lærer innenfor mahāyāna og vajrayāna og en av grunnleggerne av [[Sarma]]-tradisjonen i Tibet * [[Candrakīrti]], student av Nāgārjuna * [[Dharmakīrti]], logiker<ref name="Collins1998_240"/> * [[Dharmapāla av Nālandā|Dharmapāla]] * [[Dignāga]], grunnleggeren av [[buddhistisk logikk]] * [[Nāgārjuna]], formaliserer av konseptet om «tomheten» ([[śūnyatā]])<ref name="Wayman1984_43"/> * [[Naropa]], student av [[Tilopa]] og lærer til [[Marpa|Marpa Lotsawa]] * [[Śāntarakṣita]], grunnlegger av skolen Yogācāra-Svatantrika-Mādhyamika * [[Śīlabhadra]], lærer til Xuánzàng<ref name="Joshi1977_177"/> * [[Xuánzàng]], kinesisk buddhistisk reisende * [[Yiying|Yìjìng]], kinesisk buddhistisk reisende == Nedgangsperiode og slutt == {{utdypende|Den muslimske invasjonen av det indiske subkontinent}} Nedgangsperioden til Nālandā faller sammen med buddhismens forsvinning i India. Da Xuánzàng reiste i det vide og brede i India i det 7. århundre, observerte han at buddhismen var i en langsom nedgang og han hadde endog uhyggelige forutanelser om Nālandā's kommende undergang.<ref name="Wriggins1996_145"/> Buddhismen hadde stadig mistet popularitet blant legmenn, og takket være den kongelige støtte blomstret den bare i klostrene i Bihar og [[Bengal]]. I Pālaperioden gikk mahāyāna og de gamle buddhistiske skolene tilbake, til fordel for tantriske former for buddhisme som involverte hemmelige ritualer og magi. Fremveksten av hinduistiske filosofier på subkontinentet og nedgangen til det buddhistiske Pāladynastiet etter det 11. århundre gjorde at buddhismen ble hemmet på mange fronter, politisk, filosofisk og moralsk. Det endelige dødsstøtet oppstod da klostrene som ennå blomstret, det siste synlige symbol på Buddhismens eksistens i India, ble overkjørt under [[Islam]]s invasjon som feide over det nordlige India i slutten av det 13. århundre.<ref name="Ghosh1939_13"/><ref name="Wink2002_133"/><ref name="Basham1954_266"/> [[Fil:The end of Buddhist Monks, A.D. 1193.jpg|thumb|''The End of the Buddhist Monks, A.D. 1193'' fra Hutchinson & Co's ''[[Story of the Nations Library]]'' ([https://archive.org/details/hutchinsonsstory00londuoft online]) avbilder [[Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khilji|Bakhtiyar Khilji]] som prøver å forstå et manuskript.]] Omkring 1200 e.Kr. var [[Ikhtiyar Uddin Muhammad bin Bakhtiyar Khilji|Bakhtiyar Khilji]] (اختيار الدين محمد بن بختيار الخلجي, død 1206), en [[sunniislam]]sk [[khalatsjene|khalatsjisk]] ([[tyrkere|tyrkisk]]) høvding som var ute etter å bli berømt, ute i tjeneste for kommandøren i [[Awadh]]. Den [[persere|persiske]] historikeren [[Minhaj-i-Siraj]] (f. 1193, ابو عمرو منهاج الدين عثمان بن سراج الدين محمد جوزجاني) omtalte hans gjerninger i det historiske verket ''[[Tabaqat-i Nasiri]]'' fra 1260. Khilji var blitt utsendt av [[Mamlukdynastiet]] til to landsbyer på grensen til Bihar som hadde blitt et politisk ingen-mannsland. Derifra begynte han en serie plyndringstokter i Bihar, og ble anerkjent og belønnet for dette av sine overordnede. Fylt med mot, besluttet Khilji å angripe et fort i Bihar og var i stand til å plyndre det med stort utbytte.<ref name="Chandra2004_41"/> Minhaj-i-Siraj skrev om dette angrepet:<ref name="Minhaj-ud-Din1881_552"/> {{sitat|Muhammad-i-Bakht-yar, i kraft av sin uforskrekkethet, kastet seg inn i inngangsporten til stedet, og de inntok fortet og foretok en stor plyndring. Det store antallet innbyggere på dette stedet var [[bramin]]er, og alle disse braminer hadde deres hoder barbert; og de ble alle drept. Det var et stort antall bøker der; og, da alle disse bøkene ble observert av [[muslim|musselmennene]], tilkalte de en rekke [[hindu]]er og ba dem om å gi dem informasjon om innholdet i disse bøkene; men alle hinduer [som kunne gi dem denne informasjon] hadde blitt drept. Da de ble kjent [med innholdet i disse bøkene], ble det fastslått at hele fortet og byen var en [[høyskole]], og i hinduenes språk kaller de det høyskolen [مدرسه] Bihar.}} Dette avsnittet omtaler et angrep på et buddhistisk kloster («Bihar» eller ''vihāra'') og dets munker (de barberte «braminer»). Den eksakte dato for denne hendelsen er ikke kjent, men estimatene varierer fra 1197 til 1206. Noen historikere tror at dette klosterets fort var Odantapuri, mens andre mener det var Nālandā.<ref name="Chandra2004_41"/> Tatt i betraktning at disse klostrene befant seg noen få kilometer i fra hverandre, er det sannsynlig at begge opplevde en lignende skjebne.<ref name="Ghosh1939_14"/> De andre store klostrene på denne tiden, slik som Vikramaśila og senere Jagaddala, ble også ødelagt av tyrkiske muslimer på samme tid.<ref name="Dutt1988_157_379"/> En annen nedtegnelse om disse tidene er biografien til den tibetanske pilegrimen [[Dharmasvamin]], som reiste til India mellom 1234 og 1236. Da han besøkte Nālandā i 1235, fant han at det eksisterte, men bare var en skygge av dets tidligere eksistens. De fleste av bygningene hadde blitt skadd av muslimer og hadde senere vært gjenstand for et forfall. Men to vihāraer, som han betegnet ''Dhanaba'' og ''Ghunaba'', var i en brukbar tilstand og en 90-år gammel lærer ved navn ''Rahula Shribhadra'' instruerte en klasse på omkring 70 studenter på stedet.<ref name="Scharfe2002_150"/> Dharmasvamin trodde at det store klosteret ikke hadde blitt fullstendig ødelagt av overtroiske grunner fordi en av soldatene som deltok i ødeleggelsen av et ''Jnananatha''-tempel hadde blitt umiddelbart syk.<ref name="Chos-dar1959"/> Mens han oppholdt seg der i seks måneder under veiledning av Rahula Shribhadra, nevner ikke Dharmasvamin det legendariske biblioteket i Nālandā som muligens ikke overlevde den første bølgen av tyrkiske angrep. Han gir likevel en øyenvitneberetning om et angrep på det falleferdige mahāvihāra av muslimske soldater som var stasjonert i det nærliggende Odantapura (i dag [[Bihar Sharif]]) som hadde blitt et militært hovedkvarter. Bare tibetaneren og hans 90-årige instruktør ble igjen og gjemte seg, mens resten av munkene flyktet fra Nālandā.<ref name="Chos-dar1959"/><ref name="Dutt1988_347"/> Samtidige kilder stopper ved dette punktet. Men tibetanske verker som ble skrevet mye senere, antyder at Nālandā's historie kan ha fortsatt en stund selv om institusjonen bare var en blek skygge av sin tidligere storhet. Ifølge den tibetanske lama Tāranātha, falt hele Magadha i hendene på tyrkere som ødela mange klostre, inkludert Nālandā som led av stor skade. Han merker seg likevel at en konge av Bengal ved navn Chagalaraja, og hans dronning, senere beskyttet Nālandā i det 14. og 15. århundre, selv om intet større arbeid ble utført der: ''«Restene av det svekkede buddhistiske fellesskap fortsatte å kjempe videre på fattige ressurser inntil ca 1400 e.Kr. da Chagalaraja ble omtalt som den siste kongen som beskyttet Nālandā."''<ref name="Scharfe2002_151"/> Et verk fra det 18. århundre ved navn ''Pag sam jon zang'' gjengir en annen tibetansk legende som sier at chaitya'er og vihāraer ved Nālandā ble restaurert av en buddhistisk helgen ved navn Mudita Bhadra, og at Kukutasiddha, en minister under den regjerende kongen, reiste et tempel der. Teksten forteller videre at da denne bygningen ble innviet, ble to unge indignerte braminmunker som hadde vært der, behandlet med forakt av noen av de unge munkene som kastet vann på dem. Som hevn utførte braminmunkene en 12-årig forbrytersk påkallelse av solen, hvoretter de utførte et ildoffer og kastet «levende glør» fra offerstedet inn i de buddhistiske templene. Den påfølgende brannen ble sagt å ha rammet biblioteket. Men heldigvis rant det en mirakuløs strøm av vann fra andre hellige manuskripter i niende etasje av ''Ratnodadhi'' som gjorde at mange manuskripter ble reddet. Kjetterne døde av de samme flammene som de hadde antent.<ref name="Dutt1988_343"/><ref name="Ghosh1939_15"/> Selv om det er ukjent når denne hendelsen skal ha funnet sted, antyder arkeologiske bevis (deriblant en liten haug med brent ris) at store branner rammet flere av bygningene i komplekset ved mer enn en anledning.<ref name="Ghosh1939_56"/> En steininskripsjon omtaler ødeleggelsen ved ild og en etterfølgende restaurering av det store vihāra i regjeringstiden til [[Mahipala]] (988–1038).<ref name="Ghosh1939_13"/> Johan Elverskog,<ref>[http://faculty.smu.edu/johan/ Johan Elverskog], hjemmeside ved SMU</ref> som er professor og formann av religiøse studier, og professor i historie ved [[Southern Methodist University]] (SMU) i [[Dallas]], [[Texas]], og som har [[Sentralasia]], islam og buddhismen som spesialfelter, har sett etter videre grunner for Nālandā's nedgang som et kulturelt senter og hvordan dette blir brukt i visse former for anti-muslimsk [[retorikk]]. Lokale buddhister inngikk avtaler med muslimske ledere på et tidlig stadium, noe som sikret at buddhistiske aktiviteter i Nālandā kunne fortsette i århundrer. Han sier at en indisk mester «ble opplært og ordinert ved Nālandā, før han reiste til hoffet til [[Khubilai Khan]]». Kinesiske munker reiste dit for å hente tekster så sent som i det 14. århundre, og konkluderte med at «[[dharma]] overlevde i India frem til minst det 17. århundre». Han anklager primært britisk [[historiografi]], som har benyttet disse «påstander om muslimsk barbari og vanstyre for å rettferdiggjøre introduksjonen av deres angivelig mer humane og rasjonelle form for [[Britisk India|kollonistyre]]», et synspunkt som «med letthet er foreviget i retorikken til dagens [[hinduistisk nasjonalisme|hinduistiske nasjonalister]] som ønsker å gjenskape et hinduistisk [[utopia]] ved å utrydde alle spor av Islam i India, ved vold om nødvendig».<ref name="Elverskog2013_1_3"/> == Nālandā og tibetansk buddhisme == {{utdypende|Tibetansk buddhisme}} [[Fil:Dalai Lama 1430 Luca Galuzzi 2007crop.jpg|thumb|[[Tenzin Gyatso]], den fjortende [[Dalai Lama]], betrakter seg som en etterfølger av 17 mestere fra Nālandā.{{Byline|Foto:Luca Galuzzi|8. desember 2007}}]] Den siste innehaveren av tronen i Nālandā, Shakyashri Bhadra av [[Kashmir]],<ref name="Chodron2013"/> flyktet til Tibet i 1204 etter invitasjon av den tibetanske oversetteren ''Tropu Lotsawa'' ([[tibetansk]]: ཁྲོ་ཕུ་ལོ་ཙཱ་བ་བྱམས་པ་དཔལ་གྱི་རང་རྣམ།; wylie: ''Khro-phu Lo-tsa-ba Byams-pa dpal'', 1173–1236). Noen av de overlevende bøker fra Nālandā ble tatt hånd om av munker som flyktet til Tibet.<ref name="Kim2013_49_52"/><ref>[http://www.asiasocietymuseum.org/buddhist_trade/himalaya_tibet.html Buddhist Arts of the Himalayas, Asia Society]</ref> Han tok med seg flere indiske mestere: Sugataśrī, som hadde studert madhyamaka og prajñāpāramitā, Jayadatta som hadde spesialisert seg på vinaya, Vibhūticandra som hadde studert grammatikk og [[abhidharma]], Dānaśīla som var velbevandret i [[buddhistisk logikk]], Saṅghaśrī som hadde studert ''Candavyākaraṇa'', Jīvagupta som hadde studert «Maitreyas fem avhandlinger», Mahābodhi som hadde spesialisert seg på ''[[Veien til det oppvåknede liv|bodhisattvacaryāvatāra]]'' og Kālacandra som hadde studert [[Kalachakra|kālacakra]].<ref name="Gardner2011"/> Tibetanske buddhistiske tradisjoner betraktes som en fortsettelse av tradisjonene i Nālandā. [[Tenzin Gyatso]] (1935–), den 14. og nåværende [[Dalai Lama]] har sagt:<ref name="DLama2011_15"/> {{Sitat|Tibetansk buddhisme er ikke en oppfinnelse av tibetanerne. Det er snarere helt klart at den utgår fra den rene linje av tradisjonen ved Nālandā-klosteret. Mesteren Nāgārjuna kom fra denne institusjonen, på samme måte som mange andre viktige filosofer og logikere gjorde det...}} Dalai Lama betrakter seg selv som en følger av en linje på 17 mestere fra Nālandā.<ref name="Blumenthal2012"/> Et manuskript av [[prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers]] (अस्हस्रिक्प्रज्प्रमित्स्त्र, ''aṣṭāsāhasrikāprajñāpāramitāsūtra'') fra Nālandā, som er oppbevart i klosteret i [[Tsetang]], har superbe malte og vel bevarte deksler av tre og består av 139 blader. Ifølge [[kolofon]]en ble det donert av moren til den store panditen Sri Aśoka i det andre året av regjeringstiden til kong Surapāla ved selve slutten av det 11. århundre.<ref name="Henss2007"/> <gallery> Astasahasrika Prajnaparamita Buddha Parinirvana.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Descending Trayastrimsa Heaven.jpg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Dharmacakra Discourse.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Image of Prajnaparamita.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Manjusri Bodhisattva.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Queen Maya Birth.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Sravasti Miracle.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā Astasahasrika Prajnaparamita Victory Over Mara.jpeg|Prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers fra Nālandā </gallery> == De utgravde ruinene == [[Fil:Nalanda Buddhist University Ruins, which flourished from 427 to 1197 CE, Nalanda, Bihar.jpg|thumb|left|Utgavde ruiner av klostrene i Nālandā.{{byline|Foto: Hideyuki KAMON|31. januar 2005}}]] Etter sin nedgangstid ble Nālandā for en stor del glemt, inntil [[Francis Buchanan-Hamilton]] (1762–1829) undersøkte området i 1811 og 1812 etter at lokalbefolkningen i nærheten gjorde han oppmerksom på et stort kompleks av ruiner i området. Han knyttet imidlertid ikke haugene av jord og avfall til det berømte Nālandā. Denne koblingen ble gjort av Major Markham Kittoe (1808–1853) i 1847. [[Alexander Cunningham]] (1814–1894) og den nydannede selskapet [[Archaeological Survey of India]] (ASI) foretok en offisiell undersøkelse i 1861–1862.<ref name="Le2010_59"/> Systematiske utgravninger av ruinene foretatt av ASI begynte ikke før 1915 og var avsluttet i 1937. En annen runde med utredninger og restaureringer fant sted mellom 1974 og 1982.<ref name=asi1>[http://archive.wikiwix.com/cache/20140918045920/http://asi.nic.in/asi_monu_tktd_bihar_nalanda.asp Ticketed Monuments – Bihar], Archaeolological Survey of India</ref> Restene av Nālandā strekker seg i dag omkring 488 meter i nord-sør retning og 244 meter i øst-vest-retning. Utgravninger har avdekket 11 klostre og seks store murtempler arrangert på en ordnet måte. En 300 meter bred passasje går fra nord til sør med templene vest for seg og klostrene øst for seg.<ref name=asi1 /> De fleste av strukturene gir bevis for flere perioder av konstruksjon, hvor nye bygninger blir reist på toppen av ruinene etter de gamle. Mange av bygningene viser også tegn på brann ved minst en anledning.<ref name="Ghosh1939_27"/> Kartet viser utformingen av de utgravde strukturene. Tempel 1 i sør var den mest imponerende strukturen. Templene 12, 13, 14 hadde fremsiden mot klostrene og mot øst. Med unntak av de som er betegnet som 1A og 1B, hadde alle klostrene fremsiden mot vest med dreneringer som ble tømt ut i øst og trappetrinn som var posisjonert i det sørvestlige hjørnet av bygningene.<ref name="Ghosh1939_28"/> Tempel 2 var vendt mot øst. Alle klostrene i Nālandā var svært like i struktur og generelt utseende. De hadde en rektangulær form med en sentralt liggende rektangulær plass som var omgitt av en veranda, som i sin tur var avgrenset av en ytre rekke av rom for munkene. Det sentrale rommet med fremsiden mot inngangen som førte inn på gårdplassen var et tempelrom. Dets strategiske posisjon innebar at det ville ha vært den første tingen de la merke til når de entret byggverket. Med unntak av bygningene 1A og 1B, hadde alle klostrene fremsiden mot vest.<ref name="Ghosh1939_28"/> '''Kloster 1''' betraktes som den eldste og viktigste kloster-gruppen og fremviser så mye som ni nivåer av konstruksjon. Dets lavere kloster blir antatt å ha blitt sponset av [[Shrivijaya]]kongen [[Balaputradeva]] i regjeringstiden til [[Devapala (Paladynastiet)|Devapala]] i det 9. århundre (se [[Nalandainskripsjonen|Devapalas kobberplate fra Nalanda]]). Bygningen var opprinnelig minst to etasjer høy og inneholdt en kollosal statue av en sittende Buddha.<ref name="Ghosh1939_19"/> [[Fil:Nalanda, excavated remains.jpg|thumb|center|upright=3.0|Kart over de utgravde restene av Nālandā.]] {{clear}} '''Temple nr. 3''', også kalt ''Sariputta Stupa'', er den mest ikoniske av Nālandā's strukturer, og har flere trapper som alle leder til toppen. Tempelet var opprinelig en liten struktur som var bygd over og utvidet av senere konstruksjoner. Arkeologiske bevis viser at den endelige strukturen var et resultat av minst syv suksessive akkumulerte konstruksjoner. Det femte av disse lagdelte templer er det mest interessante og det best bevarte og har fire hjørnetårn, hvorav tre har kommet til syne. Tårnene så vel som sidene av trappene er dekorerte med utsøkte paneler med Gupta-kunst som avbilder forskjellige [[stukkatur]]er, deriblant av Buddha, bodhisattvaene og scener fra [[Jātakafortellingene]]. Tempelet er omgitt av tallrike [[votiv]]-[[stupa]]'er, hvorav noen har blitt bygd med murstein som har inskripsjoner fra hellige buddhistiske tekster. Toppen av tempel nr. 3 har et kammer som nå bare inneholder pidestallen hvor en enorm statue av Buddha en gang må ha stått.<ref name="Ghosh1939_17"/> Ifølge Win Maung, var stupa'en avledet fra en eldre [[Kushriket|kushanatype]] som i sin tur påvirket Sri Khettara-stupaen i [[Myanmar]].<ref name="IBC2007"/> I et tempel nær bunnen av trappetrinnene, er det blitt funnet en stor statue av [[Avalokitesvara]] som i neste omgang ble flyttet til museet.<ref>[http://www.nalandamuseumasi.com/images/archival4-big.jpg Nalandamuseeet]</ref> == Noter == <references group="lower-alpha" /> == Referanser == <references> <ref name="Altekar1965">[[#Altekar1965|Altekar 1965]]</ref> <ref name="Basham1954_266">[[#Basham1954|Basham 1954]], side 266</ref> <ref name="Beal1884">[[#Beal1884|Beal 1884]]</ref> <ref name="Beal1884_111">[[#Beal1884|Beal 1884]], side 111</ref> <ref name="Beal1911_105_113">[[#Beal1911|Beal 1911]], side 105-113</ref> <ref name="Beer1999_71">[[#Beer1999|Beer 1999]], side 71</ref> <ref name="Bhatt1995">[[#Bhatt1995|Bhatt 1995]]</ref> <ref name="Buswell2013">[[#Buswell2013|Buswell 2013]]</ref> <ref name="Apte2006">[[#Apte2006|Apte 2006]]</ref> <ref name="Berzin2002">[[#Berzin2002|Berzin 2002]]</ref> <ref name="Blumenthal2012">[[#Blumenthal2012|Blumenthal 2012]]</ref> <ref name="Chandra2004_41">[[#Chandra2004|Chandra 2004]], side 41</ref> <ref name="Collins1998_240">[[#Collins1998|Collins 1998]], side 240</ref> <ref name="Chodron2013">[[#Chodron2013|Chodron 2013]]</ref> <ref name="Chos-dar1959">[[#Chos-dar1959|Chos-dar 1959]], Introduksjon, side XIX</ref> <ref name="DLama2011_15">[[#DLama2011|Dalai Lama 2011]], side 15</ref> <ref name="Dowman1986">[[#Dowman1986|Dowman 1986]]</ref> <ref name="Dutt1988_128_130">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 128-130</ref> <ref name="Dutt1988_157_379">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 157 og 379</ref> <ref name="Dutt1988_264">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 264</ref> <ref name="Dutt1988_328">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 328</ref> <ref name="Dutt1988_330">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 330</ref> <ref name="Dutt1988_332_333">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 332-333</ref> <ref name="Dutt1988_334">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 334</ref> <ref name="Dutt1988_343">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 343</ref> <ref name="Dutt1988_344_346">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 344-346</ref> <ref name="Dutt1988_347">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 347</ref> <ref name="Dutt1988_349_352">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 349-352</ref> <ref name="Dutt1988_352">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 352</ref> <ref name="Dutt1988_378">[[#Dutt1988|Dutt 1988]], side 378</ref> <ref name="Elverskog2013_1_3">[[#Elverskog2013|Elverskog 2013]], side 1-3</ref> <ref name="Epstein1976">[[#Epstein1976|Epstein 1976]]</ref> <ref name="Faxian2085_0923c">[[#Faxian2085|Taishō]], bind 51, tekst nr 2085, side 0923c</ref> <ref name="Frazier2011_34">[[#Frazier2011|Frazier 2011]], side 34</ref> <ref name="Garten2006">[[#Garten2006|Garten 2006]]</ref> <ref name="Gardner2011">[[#Gardner2011|Gardner 2011]]</ref> <ref name="Ghosh1939_4">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 4</ref> <ref name="Ghosh1939_5">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 5</ref> <ref name="Ghosh1939_8">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 8</ref> <ref name="Ghosh1939_9">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 9</ref> <ref name="Ghosh1939_10">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 10</ref> <ref name="Ghosh1939_11">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 11</ref> <ref name="Ghosh1939_13">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 13</ref> <ref name="Ghosh1939_14">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 14</ref> <ref name="Ghosh1939_15">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 15</ref> <ref name="Ghosh1939_17">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 17</ref> <ref name="Ghosh1939_19">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 19</ref> <ref name="Ghosh1939_27">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 27</ref> <ref name="Ghosh1939_28">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 28</ref> <ref name="Ghosh1939_39_40">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 39-40</ref> <ref name="Ghosh1939_43_44">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 43-44</ref> <ref name="Ghosh1939_55">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 55</ref> <ref name="Ghosh1939_56">[[#Ghosh1939|Ghosh 1939]], side 56</ref> <ref name="Gombrich2002_74">[[#Gombrich2002|Gombrich 2002]], side 74</ref> <ref name="Grousset1971_158">[[#Grousset1971|Grousset 1971]], side 158</ref> <ref name="Grousset1971_159">[[#Grousset1971|Grousset 1971]], side 159</ref> <ref name="Heather2000_234">[[#Heather2000|Heather 2000]], side 234</ref> <ref name="Henss2007">[[#Henss2007|Henss 2007]]</ref> <ref name="Humphreys1987_111">[[#Humphreys1987|Humphreys 1987]], side 111</ref> <ref name="Hurvitz1967">[[#Hurvitz1967|Hurvitz 1967]]</ref> <ref name="IBC2007">[[#IBC2007|IBC 2007]]</ref> <ref name="Jarzombek2011">[[#Jarzombek2011|Jarzombek 2011]], side 312</ref> <ref name="Joshi1977_171">[[#Joshi1977|Joshi 1977]], side 171</ref> <ref name="Joshi1977_177">[[#Joshi1977|Joshi 1977]], side 177</ref> <ref name="Khurshid1972">[[#Khurshid1972|Khurshid 1972]]</ref> <ref name="Kim2013_49_52">[[#Kim2013|Kim 2013]], side 49-52</ref> <ref name="Kulke2004_110">[[#Kulke2004|Kulke 2004]], side 110</ref> <ref name="Lamotte2008_99">[[#Lamotte2008|Lamotte 2008]], side 99</ref> <ref name="Lamotte2008_99_100">[[#Lamotte2008|Lamotte 2008]], side 99-100</ref> <ref name="Lamotte2008_100">[[#Lamotte2008|Lamotte 2008]], side 100</ref> <ref name="Le2010_59">[[#Le2010|Le 2010]], side 59</ref> <ref name="Minhaj-ud-Din1881_552">[[#Minhaj-ud-Din1881|Minhaj-ud-Din 1881]], side 552</ref> <ref name="Monier-Williams2008">[[#Monier-Williams2008|Monier-Williams 2008]]</ref> <ref name="Monroe2000_167">[[#Monroe2000|Monroe 2000]], side 167</ref> <ref name="Monroe2000_174">[[#Monroe2000|Monroe 2000]], side 174</ref> <ref name="Monroe2000_266">[[#Monroe2000|Monroe 2000]], side 266</ref> <ref name="Mukherjee1998_565">[[#Mukherjee1998|Mukherjee 1998]], side 565</ref> <ref name="NalandaBS2018">[[#NalandaBS2018|Nalanda Buddhist Society 2018]]</ref> <ref name="Patel2001_4">[[#Patel2001|Patel 2001]], side 4</ref> <ref name="Rounds2009">[[#Rounds2009|Rounds 2009]]</ref> <ref name="Rounds2009_xiii">[[#Rounds2009|Rounds 2009]], side xiii</ref> <ref name="Sastri1986_3_4">[[#Sastri1986|Sastri 1986]], side 3-4</ref> <ref name="Sastri1988_268">[[#Sastri1988|Sastri 1988]], side 268</ref> <ref name="Scharfe2002_148">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 148</ref> <ref name="Scharfe2002_144">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 144</ref> <ref name="Scharfe2002_148">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 148</ref> <ref name="Scharfe2002_150">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 150</ref> <ref name="Scharfe2002_151">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 151</ref> <ref name="Scharfe2002_152">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 152</ref> <ref name="Scharfe2002_159">[[#Scharfe2002|Scharfe 2002]], side 159</ref> <ref name="Stanford2008">[[#Stanford2008|Stanford 2008]]</ref> <ref name="Taher1994_37">[[#Taher1994|Taher 1994]], side 37</ref> <ref name="Taisho945">[[#Taisho945|Taishō]], bind 19, tekst nr 954</ref> <ref name="Taisho2152">[[#Taisho2152|Taishō]], bind 55, tekst nr 2152</ref> <ref name="Takakusu1896">[[#Takakusu1896|Takakusu 1896]]</ref> <ref name="Tsogyal2004_290">[[#Tsogyal2004|Tsogyal 2004]], side 290</ref> <ref name="Walser2005_102">[[#Walser2005|Walser 2005]], side 102</ref> <ref name="Wayman1984_43">[[#Wayman1984|Wayman 1984]], side 43</ref> <ref name="Wink2002_133">[[#Wriggins1996|Wink 2002]], side 133</ref> <ref name="Wink2002_268">[[#Wriggins1996|Wink 2002]], side 268</ref> <ref name="Wriggins1996_124">[[#Wriggins1996|Wriggins 1996]], side 124</ref> <ref name="Wriggins1996_145">[[#Wriggins1996|Wriggins 1996]], side 145</ref> <ref name="Wriggins1996_177">[[#Wriggins1996|Wriggins 1996]], side 177</ref> <ref name="Wriggins1996_237">[[#Wriggins1996|Wriggins 1996]], side 237</ref> <ref name="Xuanzang1997">[[#Xuanzang1997|Xuanzang 1997]]</ref> </references> == Litteratur == *{{Kilde bok|ref=Altekar1965 | forfatter=[[Anant Sadashiv Altekar|Altekar, Anant Sadashiv]] | utgivelsesår=1965 | tittel=Education in Ancient India | forlag=[[Nand Kishore Sing Degree College]], 1. utgave, 1. januar 1934; nytrykk 1965 | id=ISBN 8-182-05492-3 | url=https://books.google.com/books/about/Education_in_Ancient_India.html?id=_NoLAQAAIAAJ | isbn=978-818-2054-92-9 }} *{{Kilde bok|ref=Basham1954 | forfatter=[[Arthur Llewellyn Basham|Basham, Arthur Llewellyn]] | utgivelsesår=1954 | tittel=[[The wonder that was India]]: a survey of the history and culture of the Indian sub-continent before the coming of the Muslims | forlag=[[Picador (forlag)|Picador]], London, 1954 | id=ISBN 0-33-0439-09-X | isbn=978-033-0439-09-1 }} *{{Kilde bok|ref=Beal1884|forfatter= [[Samuel Beal|Beal, Samuel]]; [[Xuanzang|Xuánzàng]] (玄奘, 600–664) | utgivelsesår=1884 | tittel=An English Translation of the "Datang xiyu ji 大唐西域記" (includes The Travels of Sung-Yun and Fa-Hien) | forlag=[[London]], 1884, Digital versjon: Marcus Bingenheimer, Versjon 2.0, 2005 | url=http://mbingenheimer.net/tools/beal/xiyuji.html }} *{{Kilde bok|ref=Beal1911 | forfatter=Beal, Samuel; [[Li Hui (Tangdynastiet)|Hwui, Li]] | utgivelsesår=1911 | tittel=The life of Hiuen-Tsiang, by Xuanzang's biographer, Hwui Li | forlag=London, 16. mai 1911, Digital versjon: Marcus Bingenheimer, Versjon 2.0, 2005 | url=https://archive.org/details/ajf4729.0001.001.umich.edu }} *{{Kilde bok|ref=Beer1999 | forfatter=Béer, Robert | utgivelsesår=1999 | tittel=The Encyclopedia of Tibetan Symbols and Motifs | forlag=[[Shambhala Publications]], [[Boulder]], [[Colorado]], 12. oktober 1999 | id=ISBN 1-570-62416-X | isbn=978-1-57062-416-2 }} *{{Kilde bok|ref=Berzin2002|forfatter=[[Alexander Berzin|Berzin, Alexander]] | utgivelsesår=2002 | tittel=The Four Indian Buddhist Tenet Systems Regarding Illusion | forlag=Studybuddhism.com, 2002 | url=http://studybuddhism.com/en/advanced-studies/abhidharma-tenet-systems/the-indian-tenet-systems/the-four-buddhist-tenet-systems-regarding-illusion }} *{{Kilde bok|ref=Bhatt1995|forfatter=Bhatt, Rakesh Kumar | utgivelsesår=1995 | tittel=History and Development of Libraries in India | forlag=Mittal Publications, 1995 | id=ISBN 8-170-99582-5 | isbn= | url=https://books.google.com/books/about/History_and_Development_of_Libraries_in.html?id=Jbmdowzuv0QC }} *{{Kilde bok|ref=Blumenthal2012|forfatter=Blumenthal, James | utgivelsesår=2012 | tittel=The Seventeen Pandits of Nalanda Monastery | forlag=fpmt.org, Juli – september 2012 | id= | isbn= | url=https://fpmt.org/mandala/archives/mandala-for-2012/july/the-seventeen-pandits-of-nalanda-monastery/ }} *{{Kilde bok|ref=Monier-Williams2008 | forfatter= [[Brown University]] | utgivelsesår=2008 | artikkel=Naalanda | tittel=Monier-Williams Sanskrit-English Dictionary | forlag=(søkekriteriene [[ITRANS]] og [[Devanāgarī]] [[Unicode]]), [[Providence]], [[Rhode Island]], [[USA]], 31. januar 2008 | url=http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/monier/ }} *{{Kilde bok|ref=Buswell2013 | forfatter=Buswell Jr., Robert E.; Lopez Jr., Donald S. | utgivelsesår=2013 | artikkel=Nālandā | tittel=The Princeton dictionary of Buddhism | forlag=[[Princeton University Press]], [[Princeton]], 24. november 2013 | ISBN=978-1-40-0848-05-8 | url=https://books.google.co.in/books/about/The_Princeton_Dictionary_of_Buddhism.html?id=DXN2AAAAQBAJ }} *{{Kilde bok|ref=Chandra2004 | forfatter=[[Satish Chandra|Chandra, Satish]] | utgivelsesår=2004 | tittel=Volume 1 of Medieval India: From Sultanat to the Mughals | forlag=Har-Anand Publications, 2004 | id=ISBN 8-12411-064-6 | url=https://books.google.com/books?id=L5eFzeyjBTQC }} *{{Kilde bok|ref=Chodron2013 | forfatter=Chodron, Khenmo Trinlay; Rinpoche, Khenchen Konchog Gyaltshen; [[Milarepa]]; [[Jigten Sumgön]] | utgivelsesår=2013 | tittel=Opening the Treasure of the Profound: Teachings on the Songs of Jigten Sumgon and Milarepa | forlag=Shambhala Publications, 7. november 2013 | id=ISBN 1-61180-070-6 | ISBN=978-1-611800-70-8 | url=https://books.google.com/books?id=xaRQAgAAQBAJ&pg=PT228&dq=Shakya+Shri+Bhadra&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiw9uC-pLXXAhXGllQKHVqaAdIQ6AEIKzAA#v=onepage&q=Shakya%20Shri%20Bhadra&f=false }} *{{Kilde bok|ref=Chos-dar1959 | forfatter=Chos-dar, [[Upāsaka og upāsikā|upāsaka]] | utgivelsesår=1959 | tittel=Biography of Dharmasvamin (Chag Lo Tsa-ba Chos-rje-dpal), a Tibetan Monk Pilgrim | forlag=K.P. Jayaswal Research Institute, oversatt av [[George Roerich]], introduksjon av [[A.S. Altekar]], 1959 | id= | url=https://books.google.co.in/books?id=jWGAOwAACAAJ }} *{{Kilde bok|ref=DLama2011|forfatter=[[Tenzin Gyatso|Dalai Lama XIV]]; Lhundrub, Khonton Peljor; Cabezon, Jose Ignacio | utgivelsesår=2011 | tittel=Meditation on the Nature of Mind | forlag=Wisdom Publications, U.S., 19. mai 2011 | ISBN=978-0-8-61716-28-9 | id=ISBN 0-86171-628-0 | url=https://books.google.com/books?id=eBAVJV8zn3oC&pg=PA15&lpg=PA15&dq=The+master+Nagarjuna+hailed+from+this+institution,+as+did+many+other+important&source=bl&ots=HSCcLxae-U&sig=XdJ3LtG-hF1j14b8cGc1iKkPSTA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjw8Nj4nrXXAhWS-VQKHThaDm8Q6AEIKDAA#v=onepage&q=The%20master%20Nagarjuna%20hailed%20from%20this%20institution%2C%20as%20did%20many%20other%20important&f=false }} *{{Kilde bok|ref=Dowman1986|forfatter=Dowman, Keith | utgivelsesår=1986 | tittel=Masters of Mahamudra: Songs and Histories of the Eighty-four Buddhist Siddhas (SUNY Series in Buddhist Studies) | forlag=[[State University of New York Press]], [[Albany (New York)|Albany]] [[New York]], 30. august 1986 | ISBN=978-0-887061-60-8 | id=ISBN 0-88706-160-5 | url=https://books.google.co.in/books/about/The_Princeton_Dictionary_of_Buddhism.html?id=DXN2AAAAQBAJ }} *{{Kilde bok|ref=Collins1998|forfatter=[[Randall Collings|Collins, Randall]] | utgivelsesår=1998 | tittel=The sociology of philosophies: a global theory of intellectual change | forlag=Volume 30, Issue 2 av Philosophy of the social sciences, Belknap Press, [[Harvard University Press]], 4. mars 1998 | ISBN=978-0-674-00187-9 | id=ISBN 0-674-00187-7 | url=https://books.google.com/?id=2HS1DOZ35EgC&pg=PA177#v=onepage&q=plunder&f=false }} *{{Kilde bok|ref=Dutt1988|forfatter=Dutt, Sukumar | utgivelsesår=1988 | tittel=Buddhist Monks And Monasteries of India: Their History And Contribution To Indian Culture | forlag=London: George Allen and Unwin Ltd, nytrykk 1988 | id=ISBN 81-208-0498-8 | isbn=978-81-208-0498-2 }} *{{Kilde bok|ref=Elverskog2013|forfatter=Elverskog, Johan | utgivelsesår=2013 | tittel=Buddhism and Islam on the Silk Road (Encounters with Asia) | forlag=[[University of Pennsylvania Press]], 16. april 2013 | id=ISBN 08-122-2259-8 | isbn=978-08-122-2259-3 | url=https://www.amazon.com/Buddhism-Islam-Silk-Road-Encounters/dp/0812222598/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1523540201&sr=1-1&keywords=Buddhism+and+Islam+on+the+Silk+Road }} *{{Kilde bok|ref=Epstein1976|forfatter=Epstein, Ronald | utgivelsesår=1976 | tittel=THE SHURANGAMA-SUTRA (T. 945): A REAPPRAISAL OF ITS AUTHENTICITY | forlag=Presented at the annual meeting of the [[American Oriental Society]], 16-18. mars 1976, [[Philadelphia]], [[Pennsylvania]] | url=http://online.sfsu.edu/rone/Buddhism/authenticity.htm }} *{{Kilde bok|ref=Faxian2085 | forfatter=[[Faxian|Fǎxiǎn]] (法显, 337–422) | utgivelsesår=414 | tittel=«Nedtegnelse om Buddhas land» (高僧法顯傳, Gāo sēng Făxiăn), den originale kinesiske tekst | forlag=[[Liste over tekster i Taishō Tripiṭaka|Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 51, tekst nr 2085 | url=http://21dzk.l.u-tokyo.ac.jp/SAT/T2085.html }} *{{Kilde bok|ref=Frazier2011 | forfatter=Frazier, Jessica, red. | utgivelsesår=2011 | tittel=The Continuum companion to Hindu studies (Bloomsbury Companions) | forlag=London: Continuum, [[Bloomsbury Publishing|Bloomsbury Academic]]; 30. juni 2011 | ignorer-isbn-feil=true | isbn=978-08-264-9966-0. | id=ISBN 0-8264-9966-X }} *{{Kilde bok|ref=Gardner2011 | forfatter=Gardner, Alexander | utgivelsesår=2011 | tittel=ཤཱཀྱ་ཤྲཱི་བྷ་དྲ། Śākyaśrībhadra b.1127 - d.1225 TRBC P1518 | forlag=The Treasury of Life, juli 2011 | url=https://treasuryoflives.org/biographies/view/%C5%9A%C4%81kya%C5%9Br%C4%ABbhadra/TBRC_P1518 }} *{{Kilde bok|ref=Garten2006 | forfatter=Garten, Jeffrey E. | utgivelsesår=2006 | tittel=Really Old School | forlag=[[New York Times]], 9. desember 2006 | url=https://www.nytimes.com/2006/12/09/opinion/09garten.html }} *{{Kilde bok|ref=Ghosh1939 | forfatter= [[Amalananda Ghosh|Ghosh, Amalananda]] | utgivelsesår=1939 | tittel=A Guide to Nalanda. Archaeological Survey of India | forlag=1. utgave, Manager of Publications, 1939; 2. utgave, 1946; 3. utgave, 1950; 5. utgave, [[Archaeological Survey of India]], [[New Delhi]], 1965 | url=https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.537090 }} *{{Kilde bok|ref=Gombrich2002 | forfatter=[[Richard Gombrich|Gombrich, Richard Francis]] | utgivelsesår=2002 | tittel=How Buddhism Began: The Conditioned Genesis of the Early Teachings | forlag=[[Munshiram Manoharlal|Munshiram Manoharlal Publishers]], januar 1997; nytrykk, 4. februar 2002 | isbn=8-121-50812-6 }} *{{Kilde bok|ref=Grousset1971|forfatter=[[Rene Grousset|Grousset, Rene]] | utgivelsesår=1971 | tittel=In the Footsteps of the Buddha | forlag=Første gang utgitt på fransk i 1929, oversatt fra fransk av JA Underwood, Orion Press, 1971 | isbn=0-7661-9347-0 | url=https://books.google.com/books?id=KR-iuwAACAAJ }} *{{Kilde bok|ref=Heather2000|forfatter=Heather, Elgood | utgivelsesår=2000 | tittel=Hinduism and the Religious Arts (Religion and the Arts) | forlag=[[Cassell (forlag)|Cassell]], [[London]], 1. april 2000 | id=ISBN 0-304-70739-2 | isbn=978-0-30470-739-3 }} *{{Kilde bok|ref=Henss2007 | forfatter=Henns, Michael | utgivelsesår=2007 | tittel=TIBET – Monasteries Open Their Treasure Rooms – the exhibition and its book: A Review | forlag=Katalogpublikasjon (tysk utgave med samme tittel for Museum [[Villa Hügel]], [[Essen]] 18. august-26. november 2006 og for Museum for Østasiatisk kunst i [[Berlin]]) redigert av Jeong-hee Lee-Kalisch, [[Hirmer Verlag]], [[München]], 2006; asianart.com, 25. desember 2007 | id= | isbn= | url=http://www.asianart.com/articles/henss/index.html#14 }} *{{Kilde bok|ref=Humphreys1987 | forfatter=[[Christmas Humphreys|Humphreys, Christmas]] | utgivelsesår=1987 | tittel=The Wisdom of Buddhism | forlag=[[Taylor & Francis|Psychology Press]], 1987 | id=ISBN 0-700-70197-4 | isbn=978-0-700-70197-1 | url=https://books.google.com/books/about/The_Wisdom_of_Buddhism.html?id=mcDEaAVpOD4C }} *{{Kilde bok|ref=Hurvitz1967|forfatter=Hurvitz, Leon | utgivelsesår=1967 | tittel=The Surangama Sutra | forlag=[[Journal of Asian Studies]], Vol.26, issue 3, mai 1967 | side=482-484 }} *{{Kilde bok|ref=IBC2007|forfatter=IBC | utgivelsesår=2007 | tittel=THE ANCESTRAL STUPAS OF SHWEDAGON | forlag=International Buddhist Conference, mai 2007 | url=http://www.buddhistelibrary.org/en/albums/central/Dhamma_books/The_Anscestral_Stupas_of_Shwedagon.pdf }} *{{Kilde bok|ref=Jarzombek2011 | forfatter=[[Mark Jarzombek|Jarzombek, Mark M.]]; Prakash, Vikramaditya; [[Frank Ching|Ching, Francis D.K.]] | utgivelsesår=2011 | tittel=A Global History of Architecture | forlag=[[John Wiley & Sons]], 9. februar 2011 | ISBN=978-0-470-90245-5 | id=ISBN 04-709-0245-0 | url=https://books.google.com/books?id=dEBY37og6PYC }} *{{Kilde bok|ref=Joshi1977 | forfatter=[[Lal Mani Joshi|Joshi, Lal Mani]] | utgivelsesår=1977 | tittel=Studies in the Buddhistic Culture of India During the Seventh and Eighth Centuries A.D. | forlag=[[Motilal Banarsidass|Motilal Banarsidass Publications]], 1977 | id=ISBN 81-208-0281-0 | url=https://books.google.com/books?id=-epU7NHNCOQC }} *{{Kilde bok|ref=Lamotte2008b | forfatter=[[Étienne Lamotte|Lamotte, Étienne]] | utgivelsesår=2008 | tittel=La Concentration de la marche héroïque (Melanges chinois et bouddhiques, (Livre 13)) | forlag=Peeters Pub & Booksellers, 1. januar 1965 | isbn=978-9-042-92881-7 | id=ISBN 9-042-92881-6 }} *{{Kilde bok|ref=Lamotte2008 | forfatter=Lamotte, Étienne; Boin-Webb, Sara | utgivelsesår=2008 | tittel=[[Śūraṃgamasamādhisūtra, The Concentration of Heroic Progress: An Early Mahayana Buddhist Scripture]] | forlag=[[University of Hawaii Press]], 30. november 2008 | isbn=978-0-824-83353-4 | id=ISBN 0-824-83353-8 }} *{{Kilde bok|ref=Lamotte2008b | forfatter=Étienne Lamotte; Boin-Webb, Sara | utgivelsesår=2008 | tittel=Śūraṃgamasamādhisūtra, The Concentration of Heroic Progress: An Early Mahayana Buddhist Scripture | forlag=(online utgave) | url=https://books.google.no/books?id=z9xjaTG9Rm8C&lpg=PA99&ots=kejYqfQTQw&dq=lamotte+surangama+samadhi&pg=PA99&redir_esc=y#v=onepage&q=lamotte%20surangama%20samadhi&f=false | id= }} *{{Kilde bok|ref=Le2010|forfatter=Le, Huu Phuoc | utgivelsesår=2010 | tittel=Buddhist Architecture | side=58-66 | forlag=Grafikol, 1. april 2010 | url=https://books.google.com/books?id=9jb364g4BvoC | ISBN=978-0-984-40430-8 | id=ISBN 0-98440-430-9 }} * {{Kilde bok|ref=Taishō1924 | forfatter=Junjirō, Takakusu; Kaikyoku, Watanabe | utgivelsesår=1924 | tittel=[[Taishō Tripiṭaka|Taishō Shinshū Daizokyō (大正新修大藏經)]], 100 bind | forlag=大正一切經刊行會, Taishō Issaikyō Kankōkai, Taishō 13-shōwa 7, [[Tokyo]], [[1924]]–[[1935]] | id= }} *{{Kilde bok|ref=Kim2013 | forfatter=Kim, Jinah | utgivelsesår=2013 | tittel=Receptacle of the Sacred: Illustrated Manuscripts and the Buddhist Book Cult in South Asia (South Asia Across the Disciplines) | forlag=[[University of California Press]], 19. april 2013 | isbn=978-0-52027-386-3 | id=ISBN 0-52027-386-9 | url=https://www.amazon.co.uk/Receptacle-Sacred-Illustrated-Manuscripts-Disciplines/dp/0520273869/ref=tmm_hrd_swatch_0?_encoding=UTF8&qid=1523568334&sr=1-1 }} *{{Kilde bok | ref=Kulke2004 | forfatter=[[Hermann Kulke|Kulke, Hermann]]; [[Dietmar Rothermund|Rothermund, Dietmar]] | utgivelsesår=2004 | tittel=A History of India | forlag=Psychology Press, 30. oktober 2004 | isbn=978-0-41532-920-0 | id=ISBN 0-41532-920-5 | url=http://www.routledge.com/books/details/9780415485432/ | besøksdato=2018-03-26 | arkiv-dato=2014-10-04 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141004064147/http://www.routledge.com/books/details/9780415485432/ | url-status=død }} *{{Kilde bok|ref=Khurshid1972 | forfatter=Khurshid, Anis | utgivelsesår=1972 | tittel=Growth of libraries in India | forlag=International Library Review, januar 1972, volume 4, issue 1, side 21-65 | isbn= | id=DOI 10.1016/0020-7837(72)90048-9 | url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1016/0020-7837(72)90048-9 }} *{{Kilde bok|ref=Minhaj-ud-Din1881 | forfatter=[[Minhaj-i-Siraj|Minhaj-ud-Din, Maulana]] | utgivelsesår=1881 | tittel=Tabakat-i-Nasiri – A General History of the Muhammadan Dynasties of Asia Including Hindustan | forlag=AhleSunnah Library, Gilbert & Rivington, 1881, oversatt av Major H. G. Raverty | url=https://archive.org/stream/TabakatINasiriAGeneralHistoryOfTheMuhammadanDynastiesOfAsiaIncludingHindustanVolume1/Tabakat-i-nasiri-AGeneralHistoryOfTheMuhammadanDynastiesOfAsiaIncludingHindustan-volume1_djvu.txt }} *{{Kilde bok|ref=Monroe2000 | forfatter=[[Paul Monroe|Monroe, Paul]] | utgivelsesår=2000 | tittel=Paul Monroe's encyclopaedia of history of education, Volume 1 | forlag=[[Genesis Publications|Genesis Publishing]], 2000 | id=ISBN 8-177-55091-8 | isbn=978-8-17755-091-7 | url=https://books.google.com/books?id=PVokBXLGdx0C }} *{{Kilde bok|ref=Mukherjee1998|forfatter=[[Radha Kumud Mukherjee|Mukherjee, Radha Kumud]] | utgivelsesår=1998 | tittel=Ancient Indian Education: Brahmanical and Buddhist | forlag=Motilal Banarsidass Publications, 1951; 2. utgave, 1998 | id=ISBN 8-120-80423-6 | isbn=978-8-120-80423-4 | url=https://books.google.com/books?id=mjFfqpq7HhkC }} *{{Kilde bok|ref=NalandaBS2018|forfatter=Nalanda Buddhist Society | utgivelsesår=2018 | tittel=Nalanda Buddhist Society | forlag=Nalanda Holistic Education for Integral Human Development, Nalanda Buddhist Society, Sri Serdang, [[Selangor]], [[Malaysia]], 2018 | url=https://www.nalanda.org.my/society/ }} *{{Kilde bok|ref=Patel2001 | forfatter=Patel, Jashu; Kumar, Krishnan | utgivelsesår=2001 | tittel=Libraries and Librarianship in India (Guides to Asian Librarianship) | forlag=[[Greenwood Publishing Group]], 28. februar 2001 | id=ISBN 0-31329-423-2 | isbn=978-0-31329-423-5 | url=https://books.google.com/books?id=KXVrsPSzeNAC }} *{{Kilde bok|ref=Rounds2009 | forfatter= Buddhist Text Translation Society; Rounds, David; Epstein, Ronald | utgivelsesår=2009 | tittel=The Surangama Sutra - A New Translation with Excerpts from the Commentary by the Venerable Master Hsuan Hua | forlag= Buddhist Text Translation Society, 15. august 2009 | id=ISBN 0-88139-962-0 | isbn=978-0-88139-962-2 | url=https://www.amazon.com/Surangama-Sutra-Translation-Commentary-Venerable/dp/0881399620/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1523191369&sr=1-1&refinements=p_27%3ADavid+Rounds }} *{{Kilde bok|ref=Sastri1986 | forfatter=[[Hiranand Sastri|Sastri, Hiranand]] | utgivelsesår=1986 | tittel=Nalanda and its Epigraphic Material (Asian arts and archaeology series) | forlag=1. utgave, 1942; Sri Satguru Publications, distribuert av Indian Book Centre, New Delhi, [[India]], 1986 | isbn=978-8-170-30013-7 | id=ISBN 8-170-30013-4 }} *{{Kilde bok|ref=Sastri1988 | forfatter=[[K. A. Nilakanta Sastri|Sastri, Kallidaikurichi Aiyah Nilakanta]] | utgivelsesår=1988 | tittel=Age of the Nandas and Mauryas | forlag=1. utgave, 1967; Motilal Banarsidass Publishers, 2. utgave, 1988 | isbn=978-8-12-080466-1 | id=ISBN 8-120-80466-X | url=https://books.google.com/books?id=YoAwor58utYC }} *{{Kilde bok|ref=Apte2006 | forfatter= [[Savitribai Phule Pune-universitetet]] | utgivelsesår=2006 | artikkel=Naalanda | tittel=Apte Sanskrit Dictionary | forlag=[[Pune]], [[Maharashtra]], [[India]], 30. mars 2006 | url=http://www.aa.tufs.ac.jp/~tjun/sktdic/ }} *{{Kilde bok|ref=Scharfe2002 | forfatter= Scharfe, Hartmut | utgivelsesår=2002 | tittel=Education in Ancient India | forlag=[[Brill]], Handbook of Oriental Studies, Section 2; South Asia, volume 16, 1. juni 2002 | url=https://books.google.com/books?id=7s19sZFRxCUC | isbn=978-9-004-1255-68 | id=ISBN 9-004-1255-68 }} *{{Kilde bok|ref=Stanford2008 | forfatter= [[Stanford University]] | utgivelsesår=2008 | tittel=Śāntarakṣita | forlag=Stanford Encyclopedia of Philosophy, James Blumenthal, James Apple <jbapple@ucalgary.ca>, 3. desember 2008 | url=https://plato.stanford.edu/entries/saantarak-sita/ }} *{{Kilde bok|ref=Taher1994 | forfatter= Taher, Mohamed; Davis, Donald Gordon | utgivelsesår=1994 | tittel=Librarianship and library science in India : an outline of historical perspectives (South Asia Books) | forlag=Concept Pub. Co., New Delhi, 1. oktober 1994 | url=http://catalogue.nla.gov.au/Record/628534 | isbn=978-8-170-22524-9 | id=ISBN 8-170-22524-8 Series: Concepts in Communication, Informatics, and Librarianship (Book 60) }} *{{Kilde bok|ref=Taisho945 | forfatter=Taishō | utgivelsesår=1924 | tittel=大佛頂如來密因修證了義諸菩薩萬行首楞嚴經 «sūtraen om Śūraṅgama-mantraet som ble uttalt fra over kronen til den store Buddhas hode, og om det skjulte grunnlag for praksisen til Tathagata's myriader av bodhisattvaer som fører til deres verifikasjon av den ytterste sannhet» (śūraṅgamasūtraen) | forlag=[[Liste over tekster i Taishō Tripiṭaka|Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 19 «Tantraer, rituelle manualer og dharanis» del 2 (mìjiàobù, 密教部), tekst nr 945 }} *{{Kilde bok|ref=Taisho2152 | forfatter=Taishō | utgivelsesår=1924 | tittel=續古今譯經圖紀 «en fortsettelse av en nedtegnelse om de skribenter som oversatte fortidens og nåtidens sūtraer» | forlag=[[Liste over tekster i Taishō Tripiṭaka|Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 55 «Kataloger over den kinesiske buddhistiske kanon» del 5 (mùlùbù, 諸宗部), tekst nr 2152 }} *{{Kilde bok|ref=Takakusu1896 | forfatter=[[Takakusu Junjiro|Takakusu, Junjiro]]; [[Yiying|Yìjìng]] | utgivelsesår=1896 | tittel=A record of the Buddhist religion as practised in India and the Malay archipelago, by I-Tsing | forlag=[[Oxford University Press|Oxford University Press Warehouse]], [[Macmillan Publishers|The MacMillian Company]], London, januar 1896 | url=https://archive.org/details/recordofbuddhist00ichi }} *{{Kilde bok|ref=Tsogyal2004|forfatter=[[Yeshe Tsogyal|Tsogyal, Yeshe]] (757–817); [[Erik Pema Kunsang|Kunsang, Erik Pema]] | utgivelsesår=2004 | tittel=The Lotus-born: The Life Story of Padmasambhava | forlag=Rangjung Yeshe Publications; 3. utgave, 16. juli 2004 | url=https://books.google.no/books?id=2aSdyq0DD4gC&pg=PA290&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false | isbn=978-0-231-13164-3 | id=ISBN 9-627-34155-X }} *{{Kilde bok|ref=Walser2005|forfatter=Walser, Joseph | utgivelsesår=2005 | tittel=Nāgārjuna in Context: Mahāyāna Buddhism and Early Indian Culture | forlag=[[Columbia University Press]], 11. mai 2005 | url=https://books.google.com/books/about/N%C4%81g%C4%81rjuna_in_Context.html?id=FF6Wj2NXdxgC | isbn=978-0-231-13164-3 | id=ISBN 0-231-13164-X }} *{{Kilde bok|ref=Wayman1984 | forfatter=[[Alex Wayman|Wayman, Alex]] | utgivelsesår=1984 | tittel=Buddhist Insight: Essays | forlag=Motilal Banarsidass Publications, 1984 | isbn=978-8-120-80675-7 | id=ISBN 8-120-80675-1 | url=https://books.google.com/books?id=BNIdOsp3KIgC }} *{{Kilde bok | ref=Wink2002 | forfatter=Wink, André | utgivelsesår=2002 | tittel=Al-Hind, the Making of the Indo-Islamic World: Early Medieval India and the Expansion of Islam 7Th-11th Centuries (Al-Hind: The Making of the Indo-Islamic World), Volume 1 | forlag=3. utgave, via [[Questia Online Library]], Brill Academic Pub, [[Boston]], [[Massachusetts]], 1. juli 2002 | isbn=978-0-391-04173-8 | id=ISBN 0-391-04173-8 | url=https://www.questia.com/library/120072327/al-hind-the-making-of-the-indo-islamic-world | besøksdato=2018-03-30 | arkiv-dato=2016-08-12 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160812120823/https://www.questia.com/library/120072327/al-hind-the-making-of-the-indo-islamic-world | url-status=yes }} *{{Kilde bok | ref=Wriggins1996 | forfatter=Wriggins, Sally Hovey | utgivelsesår=1996 | tittel=Xuanzang : a Buddhist pilgrim on the Silk Road | forlag=[[Westview Press]], Boulder, Colorado, 12. april 1996 | url=https://www.questia.com/library/1267092/xuanzang-a-buddhist-pilgrim-on-the-silk-road | isbn=978-0-813-3280-10 | id=ISBN 0-8133-2801-2 | besøksdato=2018-03-26 | arkiv-dato=2016-03-03 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303225350/https://www.questia.com/library/1267092/xuanzang-a-buddhist-pilgrim-on-the-silk-road | url-status=yes }} * {{Kilde bok | ref=Xuanzang1997 | forfatter=[[Xuanzang|Xuánzàng]]; [[Bianji|Biànjī]]; Li, Jung-Hsi (oversetter); Rongxi, Li (oversetter) | utgivelsesår=1997 | tittel=The Great Tang Dynasty Record of the Western Regions (W.M. Keck Foundation Series) | forlag=Numata Center for Buddhist Translation & Research; 7. april 1997 | isbn=978-1-88643-902-3 | id=ISBN 18-864390-2-8 }} * {{Kilde bok | ref=Yiying | forfatter=[[Yiying|Yìjìng]] | utgivelsesår=695 | tittel=En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav, 南海寄歸内法傳, ''Nánhǎi jìguī nėifǎ chuán'', den originale kinesiske tekst | forlag=[[Liste over tekster i Taishō Tripiṭaka|Taishō Shinshū Daizōkyō]], bind 54, tekst nr 2125 | url=http://21dzk.l.u-tokyo.ac.jp/SAT/ddb-sat2.php?mode=detail&mode2=1&num1=2125&num2=&vol=51&page= | id= }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nālandā| ]] [[Kategori:Arkeologiske steder i India]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Nālandā
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon/data/India
(
rediger
)
Modul:Kartposisjon/multi
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon