Redigerer Nürnbergprosessene

:''Se [[Nürnbergprosessen]] for informasjon om hovedprosessen.''
<onlyinclude>{{Thumb|Prozess WVHA der SS (1947-1948) Pohl-Frank-Fanslau-Loerner-Eirenschmalz-Sommer-Pook.jpg|De tiltalte i [[Pohlprosessen]]}}
'''Nürnbergprosessene''' var en serie rettssaker ført i [[Nürnberg]] i årene [[1945]] til [[1949]] mot politiske, økonomiske og militære ledere fra [[Det tredje rike]]. Den største og mest kjente var [[Nürnbergprosessen]] mot topplederne, som ble ført for Det internasjonale militærtribunal. Etter denne saken ble det ført tolv andre prosesser for et [[USA|amerikansk]] militærtribunal (engelsk: ''subsequent Nuremberg War Crimes Trials'' eller ''Nuremberg Military Tribunals'', NMT).<ref name=":0" /></onlyinclude>

Medregnet hovedprosessen, ''International Military Tribunal'' (IMT), ble 207 ledende nazister stilt for retten. I de 12 etterfølgende prosessene 185 personer tiltalt, av disse ble 177 faktisk stilt for retten. De etterfølgende prosessene ble gjennomført av amerikanske militærmyndigheter. [[Einsatzgruppen-prosessen]] var den eneste som bare omhandlet personer som medvirket til [[folkemord]]et senere kjent som [[holocaust]].<ref name="Earl2013" />

== Bakgrunn ==
[[File:Four flags hanging from the Palace of Justice.jpg|thumb|De fire okkupasjonsmaktenes flagg på Justizpalast i Nürnberg.]]
Etter andre verdenskrig gjennomførte de allierte [[Nürnbergprosessen]] (hovedprosessen, det internasjonale militærtribunalet) mot de ledende personene i Hitlers regime. Hovedprosessen ble ført for en internasjonal domstol i [[Nürnberg]] i [[den amerikanske okkupasjonssonen]] og var basert på London-charteret, en avtale mellom de allierte om rettsforfølgelser etter krigen. De amerikanske okkupasjonsmyndighetene gjennomførte deretter på egen hånd tolv prosesser mot personer på litt lavere nivå, de «etterfølgende» Nürnbergprosessene som var amerikanske militærdomstoler under amerikansk jurisdiksjon og i samme rettslokaler som hovedprosessen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial 1945–1958. Atrocity, Law, and History|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2011.554091|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2011.554091|dato=2011-06-01|fornavn=Birga U.|etternavn=Meyer|serie=1-2|bind=13|sider=183–185|issn=1462-3528|besøksdato=2020-01-20}}</ref> [[Det allierte kontrollrådet]] utstedte 20. desember 1945 lov nummer 10 som regulerte videre rettsforfølgelse av nazister, og denne loven lå nær London-charteret blant annet ved at «ordre ovenfra» (''superior order'') ikke kunne frita fra skyld. Lov nummer 10 ga den enkelte okkupasjonsmakt myndighet til å drive rettsforfølgelse innenfor sin okkupasjonssone. De amerikanske militære rettsprosessene i Nürnberg utvidet og videreførte [[Nürnbergprinsippene]]. På grunn av vanskelige samarbeidsforhold mellom de allierte ble det ikke ført flere saker for den internasjonale domstolen slik man så for seg.<ref>Doria, J., Gasser, H. P., & Bassiouni, M. C. (red.). (2009). ''The legal regime of the International Criminal Court: essays in honour of Professor Igor Blishchenko''. Brill, s. 51.</ref><ref name="DAlessandra">{{Kilde bok|tittel=‘Law, Not War’: Ferencz’ 70-Year Fight for a More Just and Peaceful World|etternavn=D'Alessandra|fornavn=Federica|utgiver=Torkel Opsahl Academic publisher|år=2018|isbn=978-82-8348-176-1|utgivelsessted=Brussel}}</ref> [[Telford Taylor]] ledet det amerikanske aktoratet.

Dommerne og aktoratet i disse sakene var amerikanske. Hovedanklager var bridgadergeneral [[Telford Taylor]]. Lignende rettssaker fant sted i de andre okkupasjonssonene.

Dommene i Nürnberg innebar at ordre ovenfra (engelsk: ''superior order'') ikke fritok fra individuelt ansvar.<ref>Fischel, J. R. (2020). ''Historical dictionary of the Holocaust''. Rowman & Littlefield Publishers.</ref>

[[Telford Taylor]] endret opplegget for forhør av de tiltalte fra hovedprosessen. Taylor krevde at alle som deltok i forhør skulle være erfarne, beherske tysk flytende og samarbeid nært med aktoratets folk.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Criminals as Manipulative WitnessesA Case Study of SS General von dem Bach-Zelewski|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqq055|url=https://academic.oup.com/jicj/article/9/2/441/887001|dato=2011-05-01|fornavn=Ruth Bettina|etternavn=Birn|serie=2|språk=en|bind=9|sider=441–474|issn=1478-1387|besøksdato=2021-03-11}}</ref>

[[Nürnbergprosessen]] kodifiserte ikke folkemord ved å definere det dommen, men dommen beskrev massemordene særlig Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. I seks av de tolv etterfølgende Nürnbergprosessene var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 [[Rasse und Siedlungshauptamt|''Rasse und Siedlungshauptamt'']]-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. Blant annet Einsatzgruppenprosessen frembragte klare bevis for folkemord i henhold til Lemkins definisjon. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

== Prosessene ==
[[File:Brig. Gen. Telford Taylor - DPLA - ddb8046643694ede254b66c3caad9818.jpg|thumb|Brigadegeneral og jurist [[Telford Taylor]] ledet det amerikanske aktoratet. Han ble senere jussprofessor og fredsaktivist.]]

=== Den internasjonale prosessen ===
Den flernasjonale [[Nürnbergprosessen]] (International Military Tribunal, IMT) ble gjennomført fra november [[1945]] til oktober [[1946]]

=== De amerikanske prosessene ===
De tolv sakene fant sted mellom [[9. desember]] [[1946]] og [[13. april]] [[1949]].<ref name="Gordon2023" />
# [[Legeprosessen]]
# [[Milchprosessen]]
# [[Dommerprosessen]]
# [[Pohlprosessen]]
# [[Flickprosessen]] - mot [[Friedrich Flick]] og andre i Flick-konsernet.<ref name="Gordon2023" />
# [[IG Farbenprosessen]]
# [[Gisselprosessen]]
# [[RuSHA-prosessen]] - mot SS-offiserer som drev etnisk rensking og bosettingspolitikk.<ref name="Gordon2023" />
# [[Einsatzgruppenprosessen]]
# [[Krupp-prosessen]]
# [[Ministerieprosessen]]
# [[Overkommandoprosessen]]

[[Telford Taylor]] hadde opprinnelig planlagt elleve prosesser. På grunn av overveldende bevis avdekket i mars 1947 ble Einsatzgruppeprosessen inkludert som den tolvte (offisielt benevnt den niende).<ref name="Gordon2023" />

Totalt ble 185 personer stilt for retten. Av disse ble 142 kjent skyldig i ett eller flere anklagepunkter. 24 ble dømt til døden, hvorav elleve fikk dommen omgjort til livsvarig fengsel i ettertid. I Einsatzgruppen-prosessen alene ble 14 dømt til døden (to flere enn i hovedprosessen).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review: Hilary Earl, The Nuremberg SS-Einsatzgruppen Trial, 1945—1958: Atrocity, Law, and History, Cambridge and New York, Cambridge University Press, 2009; xv + 336 pp.; £50.00 hbk; ISBN 9780521456081|publikasjon=Journal of Contemporary History|doi=10.1177/00220094110460021011|url=https://doi.org/10.1177/00220094110460021011|dato=april 2011|fornavn=Alex J.|etternavn=Kay|serie=2|bind=46|sider=458–460|issn=0022-0094|besøksdato=2022-02-01}}</ref> 20 ble dømt til livsvarig fengsel, 98 fikk fengselsstraffer av varierende lengde og 35 ble frikjent. Fire av de tiltalte ble tatt ut av sakene underveis på grunn av dårlig helse, mens fire begikk selvmord før dom hadde falt.

Mange av de lengre fengselsdommene ble kraftig redusert ved et dekret fra høykommissær [[John J. McCloy]] i [[1951]]. Ti ikke eksekverte dødsdommer fra Einsatzgruppenprosessen ble samtidig omgjort til livstidsdommer. Samme år ble mange av de fengslede løslatt gjennom et [[amnesti]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Gordon2023">{{Kilde artikkel|tittel=Benjamin Ferencz and the Treatment of Victims in International Criminal Law: Mapping Out Lex Lata and Lex Ferenda (Ferencza?) in an Emerging Field|publikasjon=International Criminal Law Review|doi=10.1163/15718123-bja10145|url=https://brill.com/view/journals/icla/23/2/article-p239_002.xml|dato=2023-01-30|fornavn=Gregory S.|etternavn=Gordon|serie=2|bind=23|sider=239–283|issn=1571-8123|besøksdato=2023-07-03|sitat=}}</ref> 
</references>

== Kilder ==
* [https://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/NTs_war-criminals.html «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10»], bind I-XV

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Nürnbergprosessene}}
{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}
{{Portal|den andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nürnbergprosessene| ]]