Redigerer Nødsarbeid

[[Fil:Sjursøya OB.Y4076.jpg|thumb|[[Sjursøya]] i 1935, etter utsprengningen som hadde foregått som nødsarbeid.<br />Foto: [[Anders Beer Wilse]] / Oslo Museum]]
'''Nødsarbeid''' var arbeid igangsatt av offentlige myndigheter i perioder med økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet. Nødsarbeidet tok i første rekke sikte på å redusere arbeidsledigheten og å opprettholde kjøpekraft, slik at etterspørselen til en viss grad kunne opprettholdes, og dermed unngå å true nye arbeidsplasser. Slik gikk utgiftene til dagpenger for nødsarbeid i stedet for arbeidsledighetstrygd. Dette ble ansett som mer samfunnsøkonomisk gavnlig, og bedre for de arbeidsløse å bli sysselsatt enn passivt å motta trygd.

Etter [[Arendalskrakket]] i [[1886]] ble det satt i gang nødsarbeid finansiert av kommunen, fylket og staten i fellesskap. Arbeidet som ble utført var veianlegg forbi steile fjellklipper mellom byen og det nærliggende [[strandsted]]et [[Barbu]]. Blant annet presset arbeiderforeningen [[Samhold]] på for å sette arbeidet i gang.<ref>Johannes G. Torstveit: ''Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888''</ref>

I Norge ble dette mye brukt i de økonomiske nedgangstidene på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]]. I mange tilfeller var det noe uklart hva som var nødsarbeid og hva som var ordinære oppgaver, og dette førte ofte til strid om [[tariff]]satsene.

Eksempler på nødsarbeider i Norge i [[1930-årene]] er en rekke veianlegg, planering av [[Sjursøya]] i [[Oslo]], hvor det på det meste ble sysselsatt 1 500 mann i to skift, og anleggelsen av [[Jordal Idrettsanlegg]]. I [[Bergen]] ble [[Krohnsminde idrettsplass]] bygget ved nødsarbeid fra [[1931]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/krohnsminde-idrettsplass/637 Krohnsminde idrettsplass]</ref> Men nødsarbeidere ble også satt til vedlikeholdsoppgaver som steinplukking, snørydding og lignende. Også de første arbeidene på Fornebu, senere [[Oslo lufthavn, Fornebu]], ble utført som nødsarbeid. I [[Stavanger]]området ble det blant annet arbeidet i sentrum og på [[Ryfylkevegen]]. Kommunen tok opp nødsarbeidslån fra staten.<ref>[https://stavangerbyarkiv.no/wp-content/uploads/2018/11/1921-1940-Register-til-Stavanger-bystyres-forhandlinger_OCR.pdf Stavanger bystyre 1921-40]{{Død lenke}}</ref>

Et eksempel fra [[USA]] er de offentlige arbeidene som ble igangsatt under ''[[New Deal]]''-programmet.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980
*Johannes G. Torstveit: ''Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888'', [[Arendals Tidende]], 2012

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070928091704/http://www.nav.no/1073751267.cms Bakgrunnsartikkel fra NAV]
* [https://web.archive.org/web/20070926234849/http://www.riksarkivet.no/webfelles/justis/kommunal.html Skriv fra Justisdepartementet fra 1936 om tariffer for nødsarbeid og om bakgrunn for nødsarbeid]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Makroøkonomi]]