Redigerer Næs Jernverk

{{Infoboks geografi
|zoom = 11
}}
[[Fil:Naesverk2.jpg|thumb|Næs jernverk, Restaurert [[masovn]]bygning med [[vannhjul]] i drift]]
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-153 (cropped).jpg|thumb|Næs jernverk i 1848. Fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' av [[Christian Tønsberg]], kunstner [[Bernt Lund]].]]
[[Fil:Naesvaerk.jpg|thumb|Næs jernverk, hovedbygning]]
'''Næs Jernverk''' eller '''Næs verk''' beliggende i [[Nesgrenda]] i [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] (nå [[Tvedestrand]] kommune), var et [[jernverk]] som ble etablert i [[1665]] under navnet «Baaseland Værk». Ved inspirasjon fra tidligere industriforetak i [[Tyskland]] ble det ble satt opp en [[masovn]] med tilhørende [[støperi]] ved gården Baaseland (Båsland), mens den tilhørende [[Hammersmien]] lå en kilometer lenger øst, ved [[Storelva (Tvedestrand)|Storelva]] på Næs. Dette var et nytt jernverk og ikke en fortsettelse av [[Barbu jernverk]] ved Arendal som opphørte i 1650-årene. Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved [[Storelva (Tvedestrand)|Storelva]] i 1738. 

Omkring [[1840]] ble firmaet endret til «'''Jacob Aall & Søn'''». Virksomheten ble nedlagt i [[1959]]. I dag er jernverket [[museum]] og [[kulturminne]] under navnet '''Næs Jernverksmuseum'''.

==Historie==
Da [[Ulrich Schnell]] ble eneeier av Baaselands Værk, besluttet han å flytte masovnen til den vannrike [[Storelva (Tvedestrand)|Storelva]]. I [[1738]] ble virksomheten samlet ved Næs i [[Nedenes amt]], og navnet ble således endret til Næs Jernverk. Samtidig ble ny Hammerdam bygd i Storelva. I [[1740]] fikk verket egen fast [[skole]]. I [[1750-årene|1750-]] og [[1760-årene]] var det gode konjunkturer for jernverkene, og Schnell utvidet og bygde virksomheten til et stort og betydelig verk. Tvedestrand havn var utskipningssted for produktene. 
[[Jernmalm]]en kom, foruten fra [[Arendal]], fra gruver på Lyngroth i [[Froland]] og Solberg i Holt. [[Masovn]]ene brukte [[trekull]] til drivstoff, og bøndene i skogdistriktet rundt (Holt, [[Vegårshei]] og [[Åmli]]) ble tilpliktet å [[Kullmile|brenne trekull]] og levere til verket. 

I [[1799]] kjøpte [[magnat]]en [[Jacob Aall]] Næs Verk for 170 000 [[riksdaler]], en virkelig anselig formue på den tiden. Han gjennomførte så betydelige forbedringer og utvidelser at Næs ble landets kanskje best drevne jernverk, spesielt kjent for sine elegante ovner og andre støperiprodukter. Under krigen med England [[1807]]&ndash;[[1814]] gjorde Aall en stor innsats for å skaffe brødkorn fra [[Danmark]] til de rundt 2&nbsp;000 mennesker som «sognet til» Næs Verk. 

Verket hadde rundt 1820 egen sparekasse, samt syke- og trygdeordninger. Verket hadde også ca. 70 [[husmannsplass]]er som arbeidere bodde på og drev. I [[1830]] ble masovnanlegget fordoblet, og man kunne nå støpe svært store elementer. I [[1837]] leverte verket [[Fosstvedt bru|støpejernsbroen ved Fosstveit]]. Den står et par kilometer lenger nede i Storelva og er i dag fredet. Verket leverte også [[Christian Krohg (politiker)|Krohgstøtten]] i Christiania, landets første offentlige monument av støpejern, som ble avduket 17. mai 1833.  I [[1840]] ble Aalls sønn Nicolay Benjamin opptatt i firmaet og firmaets navn ble endret til «'''Jacob Aall & Søn'''». 

I [[1853]] ble [[Egelands jernverk|Egelands Verk]] kjøpt inn for 80 000 [[Speciedaler|Spd]], og drevet som underbruk av Næs.

På 1850-tallet kom det ny teknologi som gjorde bruk av masovner drevet med trekull umoderne, men Næs verk valgte å beholde den gamle teknologien, og satset heller på spesialiserte produkter. Det ble anlagt [[hesteskosøm]]fabrikk, [[øks]]efabrikk, [[fil]]fabrikk, [[digelstål]]verk og [[valseverk]].

De store investeringene førte til at bedriften gikk [[konkurs]] i [[1884]]. Egelands Verk ble solgt og senere nedlagt. Driften på Næs ble startet igjen som et [[aksjeselskap]], der familien Aall etter hvert fikk majoriteten. '''A/S Jacob Aall & Søn''' ble etter hvert betegnelsen på det nye selskapet. I tillegg til jernverksdriften ble det drevet [[tresliperi]], [[skogbruk]], [[jordbruk]], [[gruve]]r og [[sagbruk]]. I [[1886]] ble det bygget ny masovn etter svensk mønster, og digelstålverket ble utvidet. Selve jernverket hadde ved århundreskiftet 400 mann i arbeid, hvorav 120 var fast ansatt. Dårlige tider førte til at masovndriften ble nedlagt for godt i [[1909]].

Siden fortsatte bedriften som stålverk, der [[stål]]et var innkjøpt. Det ble produsert ''stangjern'' og plater. Valseverket brant ned for annen gang i [[1942]] og ble ikke gjenreist. [[Sagbruk]]et ble nedlagt omtrent samtidig.  Driften i digelstålverket, hammeren og maskinverkstedet fortsatte som før, inntil en [[flom]] i november [[1959]] ødela dammene i Storelva. Da stanset hjulene for godt.

==Museum==
I desember [[1966]] ble hammeren, digelstålverket og stålbua fredet med inventar og utstyr, som tekniske [[kulturminne]]r, etter at A/S Jacob Aall & Søn forærte bygningene til museumsbruk, og staten løste inn arealet de sto på. Stiftelsen ''Næs Jernverksmuseum'' ble etablert i 1992 med et styre bestående av [[Norsk Teknisk Museum]], [[Riksantikvaren]] og [[Aust-Agder-Museet]]. Formålet er å ta vare på kulturminnet Næs Jernverk og å drive forskning og formidling. Det nasjonale ansvaret for norsk jernverkshistorie er lagt til museet. 

Museet er blant [[Riksantikvaren|Riksantikvarens]] opprinnelige tekniske og industrielle kulturminner, innlemmet i egen verneplan i 1994. Rekonstruksjonen av det store masovnbygget med dam og renne ble fullført 2006.

Museet inkluderer i dag Forvaltergården i [[Tvedestrand]] (by- og apotekermuseum) og [[Holt (Tvedestrand)|Holt]] skolemuseum, og i 2014 ble besøksgruven på Solberg åpnet. Museet ledes i dag av Knut Aall (fra 2016).

== Annet ==
[[Fil:Arendalog omegn golfklubb.jpg|thumb|Utsnitt av golfbanen]]
En del av arealene som tilhørte verket, er blitt omgjort til en 18 hulls [[golfbane]], og en 9 hulls «Pay & Play» bane, tilhørende «Arendal og omegn golfklubb». 

Næs Jernverk ble i forbindelse med tusenårsskiftet valgt til Aust-Agders fylkes [[tusenårssted]].

==Se også==
*[[Aamodt bru]]
*[[Jernsaken]]

==Kilder==
*Jo Sellæg: ''Jacob Aall og Nes Verk i Holt'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 320-324. ISBN 978-82-02-44564-5
* [https://web.archive.org/web/20070926220244/http://www.museumsnett.no/jernverksmuseet/baasland.html Museumsnetts Baaslandside på waybackmachine.org]

==Eksterne lenker==
* {{språkikon|no}} [http://www.jernverksmuseet.no  Næs Jernverksmuseum]
* {{språkikon|no}} [http://www.arendalgk.no/ Arendal og omegn golfklubb]
* {{språkikon|no}} [http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=N%C3%A6s+Jernverk Næs Jernverk på Arkivportalen]
* {{Kulturminne|87111}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske industrianlegg i Norge]]
[[Kategori:Jernverk i Norge]]
[[Kategori:Museer i Agder]]
[[Kategori:Kulturminner i Tvedestrand]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Etableringer i 1665]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1959]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1660-årene]]
[[Kategori:1660-årene i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Tvedestrand]]
[[Kategori:Historiske jernverk i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Tvedestrand]]
[[Kategori:Tvedestrands historie]]
[[Kategori:Næringsliv i Tvedestrand]]