Redigerer Næringskjede

[[Fil:Food chain-2.png|miniatyr|Et eksempel på en næringskjede, med en [[toppkonsument]] øverst og en [[produsent (biologi)|produsent]] nederst.]]
En '''næringskjede''' er en rekke av [[organisme]]r, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitt [[Trofisk nivå|trofiske nivå]] i næringskjeden, og flere næringskjeder danner til sammen et [[næringsvev|næringsnett]].

Det første leddet eller trofiske nivået i en næringskjede kalles en [[produsent (biologi)|produsent]]. Produsentene er som regel [[alge]]r eller [[planter]], som gjør om [[energi]]en i [[sollys]]et til [[kjemisk energi]] organismene kan utnytte. Denne prosessen kalles [[fotosyntese]]. Produsentene blir så spist av [[primærkonsument]]er, som er det neste leddet i næringskjeden. Disse kan videre bli spist av [[sekundærkonsument]]er og [[tertiærkonsument]]er. Det kan være flere ledd i en næringskjede, men mye energi (omkring 90,999 [[prosent]]) går tapt mellom hvert nivå i kjeden. Derfor er antallet nivåer begrenset, særlig hvis primærkonsumentene er store planteetere, som [[elg]]. Mange av organismene kan dessuten hente næring fra flere av nivåene i næringskjeden. Vi [[menneske]]r er for eksempel både primærkonsumenter, sekundærkonsumenter og tertiærkonsumenter, fordi vi er [[alteter]]e (omnivorer)

== Beitekjeder og detrituskjeder ==
En '''beitekjede''' kan bestå av [[gran (art)|gran]], [[barkbiller|barkbille]], [[hakkespett]] og [[hønsehauk]] - eller plante[[plankton]], plankton[[krepsdyr]], [[brasme]], liten [[gjedde]], [[fiskeørn]] eller stor gjedde. Hønsehauken, fiskeørnen og den store gjedda kan være [[toppkonsument]]er i sitt [[økosystem]]. [[Isbjørn]], [[spekkhogger]], [[vandrefalk]], [[makrellstørje]] og de største [[krokodille]]ne og [[kattedyr]]ene er andre eksempler på toppkonsumenter. Dersom økosystemet til hønsehauken også inkluderer [[kongeørn]], [[gaupe]], [[ulv]] eller [[bjørn]], vil man gjerne kalle hønsehauken og andre mellomstore [[Predator|rovdyr]] for [[mesopredator]]er.

I en '''detrituskjede''' eller ''nedbryterkjede'' brytes organismene ned av [[nedbryter]]e, ''dekomponenter'', som mikroorganismer og smådyr. [[Meitemark]] er kjent som fremragende nedbrytere.

== Næringspyramide == 
En [[næringspyramide]] viser hvor mye [[energi]] hvert av leddene i en næringskjede representerer.

== Energiutbytte ==
Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden. Dette skyldes dels at et dyr bare bruker en brøkdel av energiforbruket til å vokse (resten går til [[respirasjon]] osv.) – dels at en predator ofte bare kan utnytte en del av byttets energiinnhold. Dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede. [[Toppkonsument]]ene er derfor vanligvis fåtallige, særlig hvis de er betydelig større enn byttedyrene. Typisk i så måte er de største gjeddene. Omvendt kan enkelte toppkonsumenter ta dyr som er til dels betydelig større enn dem selv, f.eks. ved at ulv i stor grad lever av elger, som de angriper i flokk. 

En regner ofte at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10, men dette varierer mye – til dels også innen samme [[art]]. En gjedde trenger således langt mer energi for å vokse fra 9 til 10 kg enn den trengte for å bli en kilosgjedde.

==Næringsvev==
Flere næringskjeder danner til sammen en [[næringsvev]]. I praksis er det en overforenkling å snakke om næringskjeder. Mange dyr, fra [[Bjørnefamilien|bjørn]] til [[løvgresshopper]], er nærmest altetende (omninvore). Mange arter varierer mye i størrelse, og dette påvirker ofte plassen i næringskjeden. Fisk vokser hele livet, og typiske rovfisk (som gjedda) tar gjerne større byttedyr – etter hvert også mindre rovfisk – når de vokser til. Men også f.eks. mange arter av rovpattedyr varierer mye i størrelse, og dette kan påvirke plassen i næringskjeden. Også samme individ kan leve dels av plantekost, dels av planteetende (herbivore) dyr, og dels av mindre rovdyr de kan rå med. Mange rovdyr lever dels av åtsler, dels av dyr de dreper selv. En [[puma]] kan overfalle og drepe en enslig [[ulv]], og befinner seg da over ulven i næringskjeden, men kan selv bli drept av en ulveflokk.

==Litteratur==
* Bokmålsordboka – Definisjons- og rettskrivningsordbok (Universitetsforlaget 1986)
* Gildberg og Dahl 2004: ''Pelle Plankton'' ISBN 82-8090-004-7 – Bok som forklarer næringskjeden i havet for barn.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Økologi]]

[[ca:Xarxa tròfica]]
[[he:מארג מזון]]
[[ht:Rezo alimantè]]