Redigerer Nærøymanuskriptet

[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 083.png|miniatyr|Den eldste skissen av runebomma som beskrives i Nærøymanuskriptet. Denne er muligens tegnet av von Westen selv; det finnes også en [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 084.png|annen, mer stilisert]] versjon.]]
'''Nærøymanuskriptet''', egentlig ''Relation anlangende Find-Lappernis saa- vel i Norrlandene og Finmarken som udi Nummedalen, Snaasen og Selbye deres Afguderie og’ Satans Dyrkelse, som Tid efter anden ere blevne udforskede og decouvrerede'', er en tekst fra 1723 av [[Johan Randulf]], daværende sogneprest i [[Nærøy]].

Randulf forteller om samemisjonæren [[Thomas von Westen]]s besøk i Nærøy, januar 1723, og om hvordan de to innkalte prestegjeldets samer til prestegården for utspørring og undervisning.<ref>[http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/gogd.aspx?id=5683 Håkon Hermannstrand ''Nærøykirka og samene på kysten''] {{Wayback|url=http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/gogd.aspx?id=5683 |date=20160506221435 }}</ref> Teksten vurderes som et viktig kildeskrift, fordi Randulf «forteller på bakgrunn av egne iakttagelser og erfaringer i et geografisk avgrenset område»<ref>Roald E. Kristiansen [http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html Samiske kildeskrifter] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html |date=20131029204022 }}</ref>, men samtidig med fare for misvisning, fordi Randulf ikke skiller tydelig mellom egne observasjoner i Namdalen, og ting von Westen har fortalt fra sine studier av samer i andre områder.<ref>Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-050</ref>

== Innhold ==
Randulf mener at det overalt i Namdalen og Helgeland finnes fjell som samene regner som hellige, også på kysten, og nevner [[Heilhornet]] og [[Lekamøya]]. Han nevner tre offerplasser:  Teplingfjellet i [[Foldereid]], Folldalen i [[Høylandet]] og Kverndalsfjellet (Kvernvassfjellet) i [[Fosnes]].

Randulf skiller mellom «Søe-Finner» og «Field-Finner» som to grupper med ulike levesett og næringsgrunnlag. Han nevner også at sjøsamene, i motsetning til bygdefolket, spiste hestekjøtt uten motforestillinger.

Thomas von Westen hadde i sitt eie en tromme av umesamisk type (én vannrett linje; solkors sentralt i den nederste delen), og manuskriptet inneholder en tolkende forklaring av motivene på denne tromma.<ref>Roald E. Kristiansen. «Samisk religion». I: Geir Winje. ''Guddommelig skjønnhet, kunst i religionene.'' Universitetsforlaget, 2001. ISBN 82-15-00053-3</ref><ref>Trond Gabrielsen. «[http://finnmarkforlag.no/09_16.html Thomas von Westens runebomme 1723]»; Sagat, 31.12.2009 – med detaljert gjengivelse av symbolene og deres tolkning</ref>

I manuskriptet fortalte Randulf også om hvordan [[noaide]]n ''Anders Sivertsen'' fra Rana fem år tidligere skal ha ofret sitt eget liv for at sønnen ''Johannes'', som da var 20 år gammel, skulle «frikjøpes» fra dødelig sykdom. [[Brita Pollan]], som gjengir historien i tekstsamlingen ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'' (2002) mener at det er samme grunnfortelling som [[J.A. Friis]] nedskrev i 1860 om noaiden ''Andreas'', som levde i Varanger på 1500-tallet, skal ha ofret seg for sin sønn Unnas. Pollan mener at den nordsamiske varianten er den eldste og opprinnelige, og at Randulf gjengir en sørsamisk, tilpasset versjon.

== Utgave ==
Avskrift av manuskriptet oppbevares i [[Gunnerusbiblioteket]], NTNU.<ref>[http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlingene/digital/88b006786.html digitalutgave av manuskriptet]</ref>. Teksten er utgitt av [[Just Qvigstad]] i ''Kildeskrifter til den lappiske mythologi''; bind 1; i serien ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter'' (1903). Utdrag er utgitt i antologien ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'', 2002.

== Referanser ==
<references/>

{{samer}}

[[Kategori:Sørsamene]]
[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Samisk religion]]
[[Kategori:Nærøy]]