Redigerer Når pikene bliver konfirmert

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
«'''Når pikene bliver konfirmert'''» er et [[skillingstrykk]] [[Alf Prøysen]] samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» på 1950-tallet. Den er også med i samlingen [[De gamle visene]] med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972. Opprinnelsen til denne skillingsvisen er ukjent.

==Teksten==
<poem>
'''1.'''Når pikene bliver konfirmert
da er de kaute og kan staselere,
om en to tre år har gifteringsgriller
og kan svare en ungkar både ja og nei,
men blir de tredve da er de stille
og ikke brått så kaute og vakre da.

'''2.'''En ungkar på en seksten sytten atten
om han er mager og smal og liten
han bresker seg så det har ingen måte
og til beste bondelatter blåser han,
men får han nei av en seks syv åtte
da faller motet på ham lite grann.

'''3.'''En kone som bliver tidlig enke
hun må vel gråte litt kan jeg tenke
hun gråter nesten som om hun var galen
men kom det bare en frier da,
om det var dagen etter sørgeferda
jeg tør nå banne på at hun svara ja.

'''4.'''Og enkemannen han går og gråter
vi må beklage han på en måte,
på gravbakken ser han seg ut en jente
på en seksten sytten eller atten år.
Du må ikke tru han skal lenge vente
før han i brudesengen atter går.
</poem>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]