Redigerer
Myten om den flate jord
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Flett|Flat jord}} [[Fil: Hieronymus Bosch - The Garden of Earthly Delights - The exterior (shutters).jpg|thumb|[[Hieronymus Bosch]]s fremstilling av en flat jordskive, 1503/04.]] [[Fil:Flammarion.jpg|thumb|300px|Den berømte «Flammarion-graveringen» av en ukjent kunstner. Det er først dokumentert i Camille Flammarions bok ''L'atmosphère: météorologie populaire'' fra [[1888]] og benyttet som bevis for middelalderens angivelige tro på at jorden var flat.]] [[Fil:Gossuin de Metz - L'image du monde - BNF Fr. 574 fo42 - miniature.jpg|thumb|Illustrasjon av forestillingen om en rund klode i en 1300-talls kopi av Gautier de Metz' ''L'Image du monde'' fra ca. 1246.]] '''Myten om den flate jord''' er en moderne misforståelse om at det gjeldende [[kosmologi]]ske syn i [[middelalderen]]: At [[jorden]] var en [[Flat jord|flat]] skive og ikke en kule.<ref>Russell (1991), s. 3. Se også Russell (1997).{{bedre kilde}}</ref> Forestillingen om en flat jord stammer derimot fra 1800-tallet, og er et eksempel på en moderne [[myte]].<ref name="forskning">{{Kilde www |url = https://forskning.no/historie-forskningens-historie/da-jorda-ble-flat/1045244 |tittel = Da jorda ble flat |besøksdato = 2021-05-08 |utgiver = Forskning.no |dato = 2005-07-13 |forfatter = Didrik Søderlind |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20201112015359/https://forskning.no/historie-forskningens-historie/da-jorda-ble-flat/1045244 |arkivdato = 2020-11-12 |url-status = live }}</ref> Oppfatningen om middelalderens feilaktige oppfatning av verden synes å ha spredt seg i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]]. I [[1945]] uttalte medlemmer av den [[Storbritannia|britiske]] ''Historical Association'' at: :«Tanken om at lærde på [[Christofer Columbus]]' tid trodde at jorden var flat, og at denne troen var en av hindringene Columbus måtte overvinne før han kunne få sitt prosjekt godkjent, forblir en av de mest seiglivede feil i undervisningen.»<ref>''Members of the Historical Association'' 1945, s. 4–5. I denne pamfletten har ''Historical Association'' listet «''Columbus and the Flat Earth Conception''» på andreplass av tyve i foreningens først utgitte pamflett over vanlige feil i historieundervisningen.</ref> På 1300-tallet var troen på en flat jord blant lærde bortimot ikke-eksisterende. Imidlertid er [[triptyk]]et ''[[Lystenes hage]],'' en tredelt [[altertavle]] malt i [[1503]]/[[1504|04]] av den nederlandske maleren [[Hieronymus Bosch]], et [[renessanse]]eksempel på hvordan en flat jordskive fremstilles flytende på innsiden av gjennomsiktig sfære.<ref>Gombrich (1969), s. 162–170</ref> Ifølge vitenskapshistorikeren [[Stephen Jay Gould]] fantes det «''aldri en periode av «flat jord-mørke» blant de lærde (uansett hvordan offentligheten tidvis har oppfattet vår planet). Gresk kunnskap om kuleformen bleknet aldri, og alle middelalderens lærde av betydning godtok jordens kuleform som et anerkjent [[kosmologi]]sk faktum''.» <ref>Gould (1997)</ref> Andre vitenskapshistorikere som David Lindberg og Ronald Numbers har påpekt at «''det knapt'' [fantes] ''en kristen lærd i middelalderen som ikke anerkjente'' [jordens] ''kuleform og kjente dens omtrentlige [[omkrets]].''»<ref>Lindberg & Numbers (1986), s. 338–54</ref> == Mytens utspring == Historikeren Jeffrey Burton Russell<ref>[https://www.amazon.com/Inventing-Flat-Earth-Columbus-Historians/dp/027595904X J.B. Russell: ''Inventing the flat Earth]</ref> sier at misforståelsen om at middelalderen tenkte seg jorden som en flat skive, var mest utbredt mellom [[1870]] og [[1920]], med utspring i den opphetede debatten om [[evolusjonsteori]]en.<ref>[http://www.christiananswers.net/q-aig/aig-c034.html ''Who invented the idea of a flat Earth?, Christiananswers.net]</ref> Russell hevder at det «''med svært få unntak trodde ingen av den vestlige sivilisasjons lærde fra 200-tallet f.Kr. og framover at jorden var flat,''» og beskylder historikere som John William Draper,<ref>[https://creation.com/who-invented-the-flat-earth J.W. Draper i ''Who invented the flat earth?]</ref> [[Andrew Dickson White]], og [[Washington Irving]] for å [[propaganda|propagandere]] for flat jord-myten.<ref>Russell (1997): [http://www.asa3.org/ASA/topics/history/1997Russell.html ''The Myth of the Flat Earth''] i: ''Studies in the History of Science''. Se også Russells bok (Russell 1991): ''Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians''</ref> I boken ''Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians'' (1991) hevder Russell at antikristne historikere på 1800-tallet oppfant og spredte den feilaktige påstanden at utdannede mennesker i middelalderen trodde at jorden var flat. Han undersøkte et stort antall lærebøker og fant ut at de som var skrevet før 1870, vanligvis var korrekte, mens de fleste som var skrevet etter 1880, ukritisk gjentok myten. Russell konkluderte med at særlig Washington Irving, John William Draper og Andrew Dickson White stod ansvarlige for å utbre myten som fortsatt lever.<ref>Bergman, Jerry: [http://creation.com/the-flat-earth-myth-and-creationism «The flat-earth myth and creationism», ''Creation Ministries International'']</ref> {{Sitat|''Myten om at folk i middelalderen trodde jorden er flat, synes å gå tilbake til 1600-tallet som en del av en [[kampanje]] fra [[protestant]]er mot [[katolsk lære]]. Men den fikk gyldighet på 1800-tallet, takket være uriktig historieskrivning, som John William Drapers ''History of the Conflict Between Religion and Science'' (1874) og Andrew Dickson Whites ''History of the Warfare of Science with Theology in Christendom'' (1896). [[Ateist]]er og [[agnostiker]]e forfektet denne konflikttesen av egeninteresse, men historieforskning har etter hvert påvist at Draper og White spredte mer [[fantasi]] enn fakta i sine anstrengelser for å bevise at vitenskap og religion er låst i en evig konflikt.|James Hannam<ref>Hannam, James: [http://www.patheos.com/Resources/Additional-Resources/Science-Versus-Christianity.html «Science Versus Christianity?»]</ref>}} == Antikkens lære == I løpet av tidlig middelalder antok bortimot alle lærde at jorden er rund, slik som det først ble hevdet av [[antikken]]s grekere. [[Pythagoras]] hevdet på 500-tallet f.Kr. at jorda var rund. Dette ble senere støttet av blant andre [[filosof]]en [[Aristoteles]] og [[matematiker]]en [[Euklid]].<ref name="forskning"/> [[Eratosthenes]] ved [[biblioteket i Alexandria]] var dermed i stand til å foreta en beregning av jordas omkrets. I dette øyemed oppfant han og tillempet en [[trigonometri]]sk metode utover de allerede kjente begrepene «[[breddegrad]]» og «[[lengdegrad]]». Eratosthenes tok utgangspunkt i at solen sto rett i [[senit]] i byen Syene (dagens [[Aswan]] i [[Egypt]]). Samtidig kastet en [[obelisk]] skygge i [[Alexandria]], rett nord for Syene, noe som viste at solen måtte stå 7,2 grader fra senit. Ettersom denne vinkelen er 1/50 av [[sirkel]]ens omkrets, måtte jorden omkrets være 50 ganger større enn avstanden mellom Syene og Alexandria. En løper målte avstanden til drøyt 800 kilometer, og resultatet ligger nært opptil riktig tall, 40 000 km for hele omkretsen. Ut fra denne gradberegningen måtte jordens omkrets være rundt 250 000 stadier eller 45 360 km.<ref>Rawlins, D. (2008): [http://www.dioi.org/vols/we0.pdf ''Eratothenes's large earth and tiny universe'' (PDF). DIO '''14''' 3–12]</ref> Til sammenligning beregner [[astronom]]ene på [[Norsk romsenter]] omkretsen til 40 075 km, hvilket gjør Eratosthenes' regneferdigheter imponerende, foretatt uten hjelp fra [[Kunstig satellitt|satellitter]] og [[datamaskin]]er.<ref name="forskning"/> Middelalderens kunnskap hvilte på antikken, og blant andre [[Augustin av Hippo]] (354-430) aksepterte datidens tro på jordens kuleform. Han advarte i ''De Genesi ad litteram libri duodecim'' kristne mot å feste lit til tull, fordi dette ville skade [[kristendom]]mens sak.<ref name="forskning"/> [[Beda den ærverdige]] (ca. 672-735), [[Thomas Aquinas]] (1225-74) og [[Roger Bacon]] (ca 1214-94) var overbevist om at jorden var rund, og heller ikke på den tiden da Columbus planla sin seilas, lærte den [[katolske kirke]] at jorden var flat.<ref>Chaffey, Tim: [http://www.midwestapologetics.org/articles/bible/flatearth.htm ''Where Did the Idea of a Flat Earth Originate?]</ref> Den samme oppfatningen eksisterte i middelalderens [[Norge]]. ''[[Kongespeilet]]'' (fra [[hoff]]kretsen rundt [[Håkon Håkonsson]], ca 1250) har følgende leksjon i [[astronomi]]: :«''Nå skal du skjønne av dette at jordkretsen er som en ball, og den kommer ikke alle steder like nær solen. Der hvor det runde hjulet dens kommer nærmest solens vei, der blir det aller hetest. Og noen av de land som ligger rett imot dens [[loddrett]]e stråler, er ubeboelige.''» <ref name="forskning"/> == Referanser == <references/> == Litteratur == * Bishop, Louise M. (2008): «The Myth of the Flat Earth» i: Harris, Stephen J.; Grigsby, Bryon Lee: ''Misconceptions about the Middle Ages'', Routledge, ISBN 978-0-415-77053-8 * Bolenius, Emma Miller (1919): ''The Boys' and Girls' Reader: Fifth Reader'', Houghton Mifflin * Garwood, Christine (2007): ''Flat Earth: the history of an infamous idea'', Macmillan, ISBN 0-312-38208-1 * Gombrich, E. H. (1969): [http://www.jstor.org/stable/750611 "«Bosch's ''Garden of Earthly Delights'': A progress report»] i: ''Journal of the Warbourg and Courtauld Institutes'' '''32''', s. 162–170 * Gould, Stephen J. (1997): [http://www.inf.fu-berlin.de/lehre/SS05/efs/materials/FlatEarth.pdf «The late birth of a flat earth»] (PDF) i: ''Dinosaur in a Haystack: Reflections in Natural History'' (1. utg.), New York: Three Rivers Press, s. 38–50, ISBN 0-517-88824-6 * Irving, Washington (1861): [http://name.umdl.umich.edu/acb0796.0003.001 ''The Works of Washington Irving''], University of Michigan Library * Lindberg, David C.; Numbers, Ronald L. (1986): «Beyond War and Peace: A Reappraisal of the Encounter between Christianity and Science» i: ''Church History'', Cambridge University Press, '''55''' (3), s. 338–354, doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F3166822 10.2307/3166822], JSTOR [http://www.jstor.org/stable/3166822 3166822] * Loewen, James. W. (1996): ''Lies My Teacher Told Me: Everything Your American History Textbook Got Wrong'', Touchstone Books, ISBN 978-0-684-81886-3 * Members of the Historical Association (1945): ''Common errors in history'', General Series, G.1, London: P.S. King & Staples for the Historical Association * Morison, Samuel Eliot ([1942] 1991): ''Admiral of the Ocean Sea. A Life of Christopher Columbus'', Little, Brown & Co., ISBN 0-316-58478-9 * Nunn, George E.; Edwards, Clinton R. ([1924] 1992): ''The Geographical Conceptions of Columbus'', Milwaukee, Wisconsin, U.S.A.: American Geographical Society Golda Meir Library, ISBN 1-879281-06-6 * Russell, Jeffrey Burton (1991): ''Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians'', New York: Praeger, ISBN 0-275-95904-X * Russell, Jeffrey Burton (1997): [http://www.asa3.org/ASA/topics/history/1997Russell.html «The Myth of the Flat Earth»] i: ''Studies in the History of Science'' (American Scientific Affiliation) * Wilson, David B. (2002): «The Historiography of Science and Religion» i: ''Science and Religion: A Historical Introduction'', Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-7038-0 == Eksterne lenker == * [https://forskning.no/planeter-historie-forskningens-historie/jorda-har-alltid-vaert-rund/1038716 «Jorda har alltid vært rund!»], Forskning.no 13. juli 2005 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Pseudovitenskap]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bedre kilde
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flett
(
rediger
)
Mal:Fletting
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Mboks
(
rediger
)
Mal:Mbox
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler som trenger bedre kilder
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon