Redigerer Mystras

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Mystras
| navn2 = Mistrá
|bilde=Mystras palace.JPG
|bildetekst=Mystras' palass
|land=Hellas
|sted=Lakonia
|år=1989
|sone=Europa
|kriterium=i, ii, iii, iv, vi
|nr=511
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.4
| lengdegrad = 22.23
|koordinatregion=GR
}}
'''Mystras''' eller '''Mistrá''' ([[gresk]]: Μυστράς, ''Mystras'')<ref name="Gregory"> Gregory & Ševčenko (1991), s. 1382.</ref>, og kjent som ''Myzithras'' (Μυζηθράς) i ''[[Moreas krønike]]'' (en historisk tekst fra 1300-tallet om vesteuropeiske korsfarere som etablerte seg på Peloponnes), er en befestet by og en tidligere kommune i [[Lakonia]] på [[Peloponnes]] sør i [[Hellas]]. Den er lokalisert i [[Taygetos]]fjellet nær antikkens [[Sparta]] og omtrent åtte kilometer vest for dagens [[Sparta#Dagens Sparta|Sparta]]. Byen fungerte som distriktshovedstad for det [[Østromerriket|bysantinske]] [[despotatet Morea]] mellom [[1200-tallet|1200-]] og [[1400-tallet]] og fikk en økonomisk framgangsrik periode med kulturell blomstring. Stedet forble bebodd ut også den [[Det osmanske rike|osmanske]] perioden da reisende fra [[Vest-Europa]] feilaktig trodde de var kommet til antikkens Sparta. På 1830-tallet var stedet forlatt og omtrent 8 km lengre øst ble den nye byen Sparta bygget ut over hva som var det faktiske stedet for antikken Sparta. Moderne Spartas opprinnelse er datert til 20. oktober 1834 da den greske konge, [[Otto I av Hellas|Otto]] av det uavhengige Hellas, utstedte en forordning om byggingen av den nye byen.<ref>Voutsaki, Sofia; Cartledge, Paul (2017): [https://books.google.no/books?id=Az8lDwAAQBAJ&pg=PA49&dq=Otto+of+Greece+%2B+Sparta+1834&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwi4zqLXiZPeAhXjqIsKHa2eD2AQ6AEIOzAD#v=onepage&q=Otto%20of%20Greece%20%2B%20Sparta%201834&f=false ''Ancient Monuments and Modern Identities: A Critical History of Archaeology in 19th and 20th Century Greece''], Taylor & Francis, s. 49</ref> Siden reformen for lokal styring er den byen blitt en del av kommunen Sparti hvor den er en del av kommunal enhet.<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratisloven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), Det greske innenriksdepartementet (på gresk)</ref> Den kommunale enheten har et areal på 131,948 km2.<ref>[http://dlib.statistics.gr/Book/GRESYE_02_0101_00098%20.pdf Folketelling av befolkning og boliger 2001, inkludert arael og gjennomsnittlig høyre] (PDF), Hellas' nasjonale statistikktjeneste (på gresk)</ref>

== Historie ==
[[Fil:Mystras Fortress2.JPG|thumb|left|Ankomst til festning ved Mystras, sett fra innsiden.]]

På slutten av [[1248]] ble [[Monemvasia]] i [[Lakonia]] erobret av [[Vilhelm II av Villehardouin]] (eller (Guillaume de Villehardouin), hersker av [[fyrstedømmet Akhaia]], som da var den siste gjenværende bysantinske utposten i Morea. Denne suksessen ble snart fulgt av underkastelsen av den hardnakkete stammen [[Tsakonia|tsakonerne]] i Parnonasfjellet, den [[Slavere|slaviske]] stammen melingoierne i [[Taygetos]]fjellet, og innbyggerne i [[Manihalvøya]], således utvidet sitt herredømme over alle i Lakonia og fullførte erobringen av halvøya som begynte i 1205 i kjølvannet av [[fjerde korstog]].<ref>Bon (1969), s. 72–73.</ref> Lakonia ble lagt inn under fyrstedømmet, og den unge fyrsten tilbrakte vinteren 1248–1249 der, reiste rundt i landet og valgte ut steder for å bli befestet, som [[Grand Magne]] og Leuktron; og til sist bygde han festningen som fikk navnet Mystras, nær hans residens Lakedaemon (antikkens Sparta), på en utstikker fra Taygetosfjellet.<ref name="Gregory"/><ref> Bon (1969), s. 73, 104.</ref>

I september 1259 ble Vilhelm av Villehardouin beseiret og tatt til fange sammen med mange av adel i slaget Pelagonia mot [[keiserriket Nikea]] og keiser [[Mikael VIII Palaiologos]]. To år senere gjenerobret keiserriket Konstantinopel, avsluttet det [[det latinske riket]] og gjenopprettet det bysantinske riket. Ved dette tidspunktet gikk keiseren inn en avtale med fyrsten i fangenskapet: Vilhelm og han menn ville bli satt fri i bytte mot en ed om troskap, og for overgivelse av  Monemvasia, Grand Magne, og Mystras.<ref> Bon (1969), s. 122–125.</ref> Overlevelsen ble effektivisert i 1262, og deretter ble Mystras setet for guvernøren av det bysantinske territoriene i Morea. I begynnelsen satt denne guvernøren (''kephale'') sittende et år om gangen, men fra 1308 ble han sittende for lengre tid av gangen.<ref name="Gregory"/> Bort imot umiddelbart etter at Vilhelm ble satt fri og kom tilbake til Morea forrådte han sin ed til keiseren, og ny krig brøt ut mellom bysantinerne og frankerne. De første forsøkene fra bysantinerne til å underkaste fyrstedømmet Akhaia ble slått tilbake i slagene ved [[slaget ved Prinitza|Prinitza]] i 1263 og [[Slaget ved Makryplagi|Makryplagi]] i 1263/1264, men bysantinerne var godt plantet i Lakonia. Krigføringen ble [[endemisk]], og langsomt ble frankerne presset tilbake.<ref>Bon (1969), s. 129ff.</ref> Usikkerheten som oppsto ved angrep og motangrep førte til at innbyggerne i Lakedaemon forlot deres utsatte by og bosatte seg i Mystras i en ny by bygd inn under skyggen av festningen.<ref name="Gregory"/>

[[Fil:Mystras.jpg|thumb|Mystras og dens festning.]]
Fra 1348 og fram til den overga seg de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]] den 31. mai 1460 var Mystras residensen til en dispot som hersket over bysantinske Morea, kjent som [[despotatet Morea]]. Det var byens [[gullalder]]; i henhold til ''Oxford Dictionary of Byzantium'' hadde Mystras fått «en bemerkelsesverdig kulturell renessanse, inkludert undervisningen til [[Georgios Gemistos Plethon|Plethon]] (...), og tiltrakk seg kunstnere og arkitekter av den høyeste kvalitet.»<ref name="Gregory"/>

[[Fresko]]ene (veggmaleriene) i [[Peribleptosklosteret]]s kirke, datert til mellom 1348 og 1380, er en meget sjelden overlevelse fra sen bysantinsk syklus, avgjørende for forståelsen av [[bysantinsk kunst]].

Mystras var også det siste sentrum for bysantinsk lærdom; den [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] filosofien [[George Gemistos Plethon]] og der til han døde i 1452. Sammen med andre lærde i Mystras hadde de innflytelse på [[italiensk renessanse]], særskilt etter at han fulgte keiser [[Johannes VIII Palaiologos]] til Firenze i 1439.<ref>[http://www.hellenicaworld.com/Byzantium/Person/en/JohnVIIIPalaeologus.html «John VIII Palaeologus»], ''Hellenica World''</ref>

Den siste bysantinske keiser, [[Konstantin XI Palaiologos]], var despot av Mystras før han kom keisertronen. [[Demetrios Palaiologos]], den siste despot av Morea, overga byen til den osmanske sultan [[Mehmet II]] i 1460. Som Mezistre, det tyrkisk navnet Mystras,<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-of-islam-2/mezistre-SIM_8825 Mezistre], ''BrillOnline Reference Works''</ref> var det setet for en osmansk [[sandsjak]]. [[Republikken Venezia]] okkuperte den fra 1687 til 1750, men ellers holdt osmanerne den fram til 1821 da den ble frigjort under [[den greske uavhengighetskrigen]]. Den gresk kong Otto oppga den og valgte isteden den nybygde Sparta.

== Geografi ==
Mystras er beliggende på skråningen av fjellet Taygetos. Det arkeologiske stedet er på oversiden av dagens moderne landsby Mystras. Grøntområdet rundt stedet består hovedsakelig av [[Furuslekten|furu]] og [[Ekte sypress|sypresser]]. Det er også en del mindre elver og innsjøer i regionen.<ref>[http://www.greeka.com/peloponnese/mystras/mystras-geography.htm «Geography of Mystras, Greece»], ''Greeka''</ref>

== Verdensarv ==
I 1989 ble Mystras’ [[ruiner]], inkludert dens festning, palass, kirker og klostre, listet av UNESCO som en del av [[verdensarven]]. Mange av bygningene er godt bevart, og byen er en viktig turistattraksjon i området.

== Bilder ==
<gallery mode=packed>
File:Hill of Mystras, Villehardouin's Castle (Greece 2017).jpg|Mystras' høyde
File:Mistra 12.jpg|Mystras' metropolis (St Demetrius)
File:Metropolis of Mystras, inside, imperial eagle.JPG|Den bysantinske ørn, Metropolis
File:Peribleptos.jpg|Klosteret Peribleptos
File:Panorama from the top of Villehardouin's Castle, Mystras, Greece (2017).jpg|Utsyn fra toppen av Vilhelm av Villehardouins festning
File:Evangelistria 05.JPG|Evangelistriakirken
File:Mystras, hodigitria 01.JPG|Hodigitriakirken
File:Meister der Aphentico-Kirche in Mistra 002.jpg|Fresko i Hodigitriakirken
File:Town of mystras 01.JPG|Gate i Mystras
File:Mistra 1.jpg|Pantanassas kloster
File:View from Villehardouin's Castle towards Despot's Palace in Mystras (2017).jpg|Utsyn fra Villehardouins festning 
File:Mystras - Upper city.jpg|Øvre del av byen
File:Mystras - Middle City.jpg|Nedre del
File:Mystra, porta 01.JPG|En port
File:Mystras église.jpg|Agioi Theodoroi
File:Mistra 3.jpg|St. George
File:Mistra 8.jpg|Agia Sofia
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bon, Antoine (1969): [http://cefael.efa.gr/detail.php?site_id=1&actionID=page&serie_id=BefarA&volume_number=213&issue_number=1 ''La Morée franque. Recherches historiques, topographiques et archéologiques sur la principauté d’Achaïe''], Paris: De Boccard.
* Gregory, Timothy E.; Ševčenko, Nancy Patterson (1991): «Mistra», i: Kazhdan, Alexander: ''The Oxford Dictionary of Byzantium''. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1382–1385
* Runciman, Steven ([1980] 2009): [https://books.google.com/books?id=UBsBAwAAQBAJ ''Lost Capital of Byzantium: The History of Mistra and the Peloponnese'']. Tauris Parke Paperbacks. ISBN 978-1-84511-895-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://whc.unesco.org/en/list/511/ «Mistrá»], ''Unesco''
* [http://www.worldheritagesite.org/sites/mystras.html «Verdensarven Mistrá»], ''World Heritage Site''
* [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2397 «Archaeological site of Mistras»], ''Odysseus''
* [https://web.archive.org/web/20070821051226/http://www.laconia.org/Mystra1_intro.htm «Mistrá»], ''Laconia.org''
* [http://members.tripod.com/romeartlover/Mistra.html «Mistrá»], ''Romanartlover''


{{Verdensarven Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellas' geografi]]
[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]