Redigerer Mystikk

{{dablink|For det tidligere ukebladet Mystikk, se [[Alle Menn]].}}
{{gud}}
'''Mystikk'''<ref>[https://www.naob.no/ordbok/mystikk Oppslagsordet «mystikk» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> eller '''mystisisme'''<ref>[https://www.naob.no/ordbok/mystisisme Oppslagsordet «mystisisme» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> (fra [[gresk]] μυστικός ''mysticos'', «som hører til mysteriene», «[[hemmelighet]]sfull»; av ''myein'' «å lukke», «være taus») er en tradisjon innenfor flere av [[religion]]ene; som representerer en personlig, subjektiv og direkte opplevelse av det [[guddommelig]]e, eller som en nærhet til [[Gud]] eller enhet med Gud. 

Mystikk forekommer i alle de [[teisme|teistiske]] verdensreligionerne; [[jødedom]], [[kristendom]] og [[islam]]. Ettersom mystikeren ofte påberoper seg en direkte og autoritativ opplevelse av Gud, kommer mystikken i blant i konflikt med de etablerte institusjonene innenfor religionene. Eksempler på kristne mystikere som har blitt oppfattet som kjettere er [[Marguerite Porete]], [[Mester Eckhart]], [[Jakob Böhme]] og [[Madame Guyon]]. Motsatt finnes det også mystikere som er eksplisitt tro mot sin kirkes institusjoner, slik som [[Ignatius Loyola]]. 

Mystikken kan være [[ekstase|ekstatisk]] eller [[meditasjon|meditativ]]. I noen få tilfeller brukes ytre stimuli. 

En kan skille mellom indre mystikk og naturmystikk; den siste har drag av [[panteisme]], eller mer presist [[panenteisme]]: at Gud er til stede i alt det skapte.

Noen mystiske tradisjoner regner med at den mystiske erfaringen skjer gjennom nivåer av økende innsikt eller sterkere erfaringer. Det er vanlig å regne den mystiske erfaringen som noe som ikke fullt ut lar seg gjengi med ord. 

Selve begrepet «mystikk»/«mystiker» ble introdusert på 1500-tallet, men de ulike tradisjonene er betydelig eldre enn det. Sentrale vestlige mystikere er [[Teresa av Avila]], [[Johannes av Korset]], [[Jakob Böhme]] og [[Emanuel Swedenborg]].

== I ulike religioner ==
* Både i [[buddhisme]]n og [[hinduisme]]n legges det vekt på en selvopplevd, direkte erfaring av den åndelige, dypere virkeligheten
* Tre ulike retninger innen [[kristen mystikk]] er ''Unio mystica'' – erfaringen av forening med Gud; ''brudemystikken'' hvor forholdet til Gud/Kristus kan skildres med bortimot erotiske lignelser – inspirert av [[Salomos høysang]]; og ''Imitatio Christi''-idealet, hvor nærheten til Gud sees som en impuls til indre forandring og endret livsførsel. 
* Innenfor [[jødedommen]] er det særlig [[kabbala]] som regnes som mystikktradisjonen.
* Innen [[islam]] er [[sufisme]]n den viktigste mystiske tradisjonen.

== Litteratur ==
* ''[[Vestens mystikk]]''. Utvalg og innledende essay av [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]] ; oversatt av [[Sverre Bagge]] mfl. De norske bokklubbene, 2005. LXIII, 408 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 29). ISBN 82-525-4117-8
* Jan-Erik Ebbestad Hansen. ''Den levende kjærlighets flamme. Kristen mystikk fra Augustin til vår tid''. Gyldendal 2000 ISBN 82-05-26505-4
* Per Kværne og Kari Vogt. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002

==Se også==
* [[Magi]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Mysterier]]