Redigerer
Mysteriefortelling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Edgar Allan Poe 2.jpg|thumb|Edgar Allan Poe er kanskje den forfatteren som først har fremmet mysterieaspektet i kriminalfortellingen]][[Fil:Spicy Detective Stories April 1935.jpg|thumb|Såkalte amerikanske «pulp magazines» gjorde mysteriefortellinger populære.]] '''Mysteriefortelling''' er et løst definert begrep som ofte benyttes som synonym for [[detektivfortelling]], men kan også begrenses til bestemt undersjanger hvor fokuset ligger på mysteriet og ikke den kriminelle handlingen. == Utydig begrep == Mysteriefortelling er med andre ord en [[roman]] eller [[novelle]] hvor en [[detektiv]] løser et mysterium. Begrepet «mysteriefortelling» ([[engelsk]] «mystery fiction») kan noen ganger begrenses til de detektivfortellinger hvor hovedvekten er lagt på en [[gåte]] og dennes [[Logikk|logiske]] løsning («hvem gjorde det?») som en kontrast til de såkalte hardkokte detektivfortellinger hvor fokuset isteden ligger på spenningen («action») og en såkalt skitten [[Realisme (litteratur)|realisme]]. Imidlertid kan en mer generell bruk av «mysterium», om enn ikke praktisk, bli benyttet for å beskrive en hvilken som helst [[Kriminallitteratur|kriminalfortelling]], selv der hvor intet mysterium skal løses.{{tr}} Eksempelvis beskriver den [[USA|amerikanske]] bransjeorganisasjonen av profesjonelle forfattere, ''[[Mystery Writers of America]]'', organisasjonen av mysterie-, detektiv- og kriminalfortellinger, grunnlagt i [[1945]], seg selv som «den fremste organisasjon av mysterieforfattere, profesjonelle alliert til feltet kriminalfortellinger, kommende kriminalforfattere, og de som er lojale til sjangeren».<ref>Sitert og oversatt fra [http://www.mysterywriters.org/ Mystery Writers of America] (MWA)</ref> Selv om begrepet «mysteriefortelling» blir normalt assosiert med kriminalsjangeren kan det i mange situasjoner referere til fullstendig ulik sjanger hvor fokuset ligger på det overnaturlige mysterium (selv om ingen kriminell handling løses). Denne bruken var vanlig i amerikansk [[kiosklitteratur]], i såkalt «pulp magazines»<ref>pulp viser til den billige, treholdige papiret, den cellulose eller tremasse som innholdet ble trykket på.</ref> på [[1930-tallet|1930-]] og [[1940-tallet]] hvor titler som ''Dime Mystery'', ''Thrilling Mystery'' og ''Spicy Mystery'' tilbød det som på denne tiden ble beskrevet som historier av «weird menace», «merkelige trusler». Det var overnaturlig [[skrekkfortelling]]er i samme stemningen som de fordums teaterfremstillingene [[Grand Guignol]]. Denne sjangren ble kontrastert med parallelle titler som ''Dime Detective'', ''Thrilling Detective'' og ''Spicy Detective'' som inneholdt konvensjonell hardkokt kriminalfortellinger. Den første bruken av «mysterie» i denne mening var av ''Dime Mystery'' som begynte som et ordinært kriminalmagasin, men hvor innholdet ble endret til «merkelige trusler» i løpet av [[1933]]<ref>Haining, Peter (2000): ''The Classic Era of American Pulp Magazines''. Prion Books. ISBN 1-85375-388-2.</ref> == Sjangerens begynnelse == Mange har fremmet at den første [[USA|amerikanske]] mysteriefortelling er ''[[Mordene i Rue Morgue]]'' av [[Edgar Allan Poe]] ([[1841]]), fulgt av ''The Woman in White'' (''Kvinnen i hvitt'', [[1860]]) av [[Wilkie Collins]]. Collins skrev flere i den samme ånd, blant annet ''The Moonstone'' (''Månesteinen'', [[1868]]) som betraktes som hans fremste roman. Sjangeren begynte å ekspandere ved århundreskiftet med utviklingen av billige romaner og magasiner, «dime novels»<ref>dime refererte til en mynt, altså en betegnelse for at romanen kostet ikke mer enn en billig mynt, tilsvarende det norske begrepet kiosklitteratur</ref> og «pulp magazines». Bøker var spesielt hensiktsmessige for sjangeren for de mange forfattere som skrev i den på [[1920-tallet]]. Et viktig bidrag til mysteriefortellingen var utviklingen av mysteriefortellinger for ungdom skrevet av [[Edward Stratemeyer]]. Han var den som utviklet og skrev de første ''[[Hardyguttene|Hardyguttbøkene]]'' og den tilsvarende serien for unge piker, mysteriene til ''[[Nancy Drew|Nancy Drew – Frøken Detektiv]]'', under henholdsvis pseudonymene [[Franklin W. Dixon]] og [[Carolyn Keene]], senere skrevet av hans datter [[Harriet S. Adams]] og andre forfattere. 1920-tallet ga også vekst for en av de fremste mysterieforfattere siden, [[England|engelske]] [[Agatha Christie]]. Den massive populariteten til «pulp magazines» på 1930- og 1940-tallet fremmet interessen for mysteriefortellinger. Da [[fjernsyn]] ble populært på [[1950-tallet]] sank interessen for de samme magasinene, og i dag er det på det amerikanske markedet kun to igjen: ''Alfred Hitchcock's Mystery Magazine'' og ''Ellery Queen's Mystery Magazine''. Forfatteren av detektivfortellinger, [[Ellery Queen]], et [[pseudonym]] for [[Frederic Dannay]] og [[Manfred B. Lee]], er også kreditert for den fortsatte interesse i mysteriefortellinger. Interessen for mysteriefortellinger har fortsatt til i dag på grunn av de ulike fjernsynsserier som har benyttet mysterietemaet i mange år og de mange ungdomsromaner og tilsvarende romaner for voksne som fortsatt blir utgitt. Det er en del overlappingen med sjangeren «[[thriller]]» og spenningsromaner, og forfattere i disse sjangrene kan betrakte seg selv som mysterieforfattere. [[Tegneserie]]r og ikke minst tegneserieromaner (eller g«rafiske romaner») har videreført tradisjonen, og tilpasninger til [[film]] har også bidratt til gjøre sjangeren populær i nyere tid<ref>J. Madison Davis: [http://www.ou.edu/worldlit/onlinemagazine/2007July/2graphic-mystery.pdf ''How graphic can a mystery be?''], World Literature Today, July-August 2007</ref> Denne populære sjangeren har også gjort i sitt inntog på [[Internett]] med utallige nettsteder dedikert for hvert aspekt av sjangeren, selv noen få som er påstått skrevet av ekte detektiver. == Referanser == <references/> ==Se også== * [[Kriminallitteratur]] * [[Thriller]] *[[Psykologisk thriller]] *[[Technothriller]] * [[Grøsser]] ==Eksterne lenker== * [http://www.classiccrimefiction.com/ Crime Fiction ]– forskningssted for samlere av mysteriefortellinger * [https://web.archive.org/web/19990202164024/http://members.aol.com/MG4273/classics.htm A Guide to Classic Mystery and Detection] – guide til klassiske mysterie- og detektivfortellinger {{Portal|Kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kriminallitteratur]] [[Kategori:Litterære sjangre]] [[Kategori:Sjangre]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon