Redigerer Myrmenn

[[Fil:Myrmenn.JPG|250px|thumb|right|Minnesteinen over myrmenn på Framnes, Ekne i [[Levanger kommune]].]]
'''Myrmenn''' var et uttrykk som ble brukt om norske borgere som i 1880-årene skaffet seg [[stemmerett]] ved å kjøpe verdiløs jord, gjerne [[myr]]. Praksisen har sin årsak i at [[Norges grunnlov|Grunnloven]] fram til 1884 kun ga stemmerett til eiere av [[matrikkel|matrikulert]] jord. 

== Bakgrunn og utvikling ==
Det var [[Venstre]] som tok opp [[Marcus Thrane]]s gamle ide om å kjøpe myrlapper til eiendomsløse. I lovverket fantes ingen krav hvor store disse myrlappene skulle være. Arbeidersamfunnslederen [[Andreas Hølaas]] fra [[Oslo|Kristiania]] var en av dem som ledet arbeidet med å registrere myrmenn. [[Christian Holtermann Knudsen]], en av pionerne i [[arbeiderparti|arbeiderbevegelsen]], organiserte for samme sak egne stemmerettstog [[17. mai]]. Denne gangen greide ikke [[jurist]]er på motstandersiden å hindre slike oppkjøp, og valget ble en stor seier for Venstre i 1882. Eiendomsløse grupper som fikk stemmerett omfattet [[husmann|husmenn]], tjenestefolk, lærere, [[handverker]]e, kunstnere og jurister. 

I 1884 ble stemmerettsreglene endra, slik at borgere med årlig inntekt over 800 kroner i byene og 500 kroner på landet fikk stemmerett. Videre ble grunnloven endra samme år, slik at jord måtte ha en verdi over 20 kroner for å kunne bli matrikulert. For jord som allerede var matrikulert hadde loven ingen tilbakevirkende kraft. 

I 1898 ble lov om allmenn stemmerett for menn vedtatt, og myrmanns-ordningen mistet sin berettigelse. Kvinner måtte vente til 1909 før de fikk stemmerett og til 1913 før de fikk allmenn stemmerett ved [[stortingsvalg]].

== Myrmennene fra Flå ==
Myrmennene fra [[Flå (Melhus)|Flå i Melhus]] ble kjent i 1880 da Flå ble egen kommune. Dette skjedde etter en elegant omgåelse av loven som krevde at det var minst 50 jordeiere i en kommune. Siden det bare var vel 30 jordeiere som var stemmeberettigede i Flå, skilte Erik Kirkflå f. 1826 (som ble den første ordføreren i Flå) ut 18 myrparseller av Botnmyra, hver på 1 kvadrat[[alen]], og solgte i 1879 disse parsellene til 18 personer i Flå (hver på 1 øre skyld). Derved ble de nok stemmeberettigede til å tilfredsstille lovens krav, og Flå kommune ble skilt ut fra Melhus.

== Minnesmerke ==
På [[Ekne]] i [[Levanger]] kommune er det reist et minnesmerke over myrmenn som kjøpte verdiløs grunn her.

== Litteratur ==
*Bull Edvard: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge (Bind 1, 1850-1900)''. Tiden Norske Forlag.

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:1880-årene i Norge]]