Redigerer Myrens Verksted

{{Infoboks bygning
 | adresse = Sandakerveien 24<br />Bentsebrugata 20
 | strøk = [[Torshov]]
 | kommune = [[Oslo]]
 | ferdigstilt = [[1848]]
 }}
'''Myrens Verksted''' (etablert 1848 i [[Kristiania]]) var opprinnelig ei [[smie]] ved [[Akerselva]], ervervet av møllersønnene og brødrene
Jens og Andreas Jensen fra [[Kongsberg]] (1848) som Øvre Foss Mechaniske Værksted og senere, etter at [[Knud Dahl]] hadde blitt partner (1855), J. & A. Jensen og Dahl – Myrens Mekaniske Verksted, ført under navnet «Jajod». Deres forretningsmål var produksjon av maskineri for trevarefabrikker og møller.

[[File:Myrens Verksted 1953.jpg|thumb|left|Myrens Verksted, Oslo, 1953{{Byline|Widerøes Flyveselskap/Otto Hansen/ Oslo&nbsp;byarkiv}}]]
Den første produksjon var ved [[Grünerløkka]], og hvorfra byggenummer 4 til [[Drammens Jernstøberi]] ble Norges  første [[dampmaskin]], en 1-sylindret sådan (1850).<ref>[http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/akerselva/verksted.htm Om dampmaskinen] {{Wayback|url=http://www.tekniskmuseum.no/no/utstillingene/akerselva/verksted.htm |date=20071019101758 }} fra Norsk Teknisk Museum</ref> 
De laget også den første [[turbin]] i Norge (1850). Ellers gikk det i maskiner for [[trelast]]. Produksjonen flyttet til [[Myraløkka]] på [[Torshov]] (1854), og det ble etablert underbruk i [[Sverige]] og [[Fredrikstad]] (1870), det senere [[Fredrikstad Mekaniske Verksted]]. Firmaet var blant landets største med sine drøyt tusen ansatte (1909). Det ble kjøpt opp av [[Kværner Brug]] (1928) og skapte ingeniørselskapet «Kamyr». Produksjonen opphørte i 1988, og lokalene er i dag kontorer, utleie og fritid, drevet av Myren Eiendom fra 1997.<ref>[http://www.zenith-eiendom.no/index.php?c=10&kat=Hjem Myrens verksted]</ref>

I 1875 gjennomgikk J. Myhre bakgrunnen til rundt 100 av Myrens arbeidere. Industriarbeid hadde i starten høyere status enn [[håndverk]] og tjeneryrket, noe som kan forklare at 18 % av de undersøkte var sønner av [[gårdbruker]]e. Nesten 1/3 var sønner av [[husmann|husmenn]] og [[innerst]]er, 15 % fra håndverkerfamilier, og resten var sønner av arbeidere. Et par var sønner fra kondisjonerte familier. Minst 1/3 av Myrens arbeidere var i slekt, eller de delte bolig. Felles for Myrens ansatte var at de var faglærte og derfor godt betalt. [[Utdannelse]] til [[smed]] var den gang vanlig blant bondesønner uten [[odelsrett]].<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814–1860'' (s. 210), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>

De gamle fabrikklokalene rommer i dag blant annet studio for [[NRK Østlandssendingen]], ''[[Greenpeace]]'' og [[Designinstituttet]]. På verkstedets grunn er det også oppført flere nye leilighetsbygg.

Angivelig holder et [[gjenferd]] til i bygningen. Forfatteren [[Arne Berggren]] hadde kontor hos Rubicon TV og sørget som [[katolikk]] for å ha [[vievann]] og [[rosenkrans]] innenfor rekkevidde etter å ha blitt skremt av en usynlig vakt som gikk runden sin i ni-ti-tiden hver kveld. Skrittene krysset gangen og fortsatte ned trappen. En kveld gikk Berggren ut i gangen og så opp på en [[mesanin]] der lyden da kom fra. «Det var som noe stirret på meg», men ingen var å se.<ref>Sølvi Wærhaug: «Det spøker på Myrene verksted», ''[[Verdens Gang]]'' 30. mars 2014</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|164645}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Industrianlegg i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Sagene]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Torshov]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Oslos historie]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1848]]