Redigerer Myrdal stasjon

{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 2324.000
| bilde = Myrdal Station with Flåmsbana train.jpg
| bildetekst = Et tog fra Flåm ved Myrdal
| sted = [[Myrdal]]
| kommune = [[Aurland]]
| linje = [[Bergensbanen]]<br />[[Flåmsbana]]
| distanse = 370,44
| høyde = 866,8
| arkitekt = [[Paul Armin Due]]
| åpnet = 1908
| rehabilitert =
| nedlagt = 
| plattformer = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Flåm Utvikling]] ([[Vy]]), [[Vy Tog]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|F4}}<br />{{Jbikon/Norge|R40}}{{Jbikon/Norge|R45}}
| posisjonskart = Sogn og Fjordane
| breddegrad = 60.7352
| lengdegrad = 7.123239
| koordinatregion = NO-14
}}
[[File:Myrdal Rallarvegen 2018 (175821).jpg|miniatyr|Luftfoto av Myrdal stasjon i 2018. Bergensbanens spor går til høyre for stasjonsbygget (nærmest fjellfoten), Flåmsbana går til venstre og fortsetter ned [[Flåmsdalen]] i bakgrunnen. Snøoverbyggene går helt inn på stasjonsområdet. {{Foto|Tore Sætre}}|upright=1.2]]
'''Myrdal''' er en jernbanestasjon i [[Aurland]] kommune. Den ligger på [[Bergensbanen]] og er også øvre endestasjon for sidelinjen [[Flåmsbana]]. Stasjonen ligger 867 meter over havet. Det er ingen veiforbindelse til Myrdal. Den gamle [[Rallarvegen (Bergensbanen)|rallarveien]] opp [[Flåmsdalen]] fra [[Flåm]] er imidlertid i bruk som [[sykkelvei]] i sommerhalvåret. 1 km fra stasjonen ligger [[Vatnahalsen høyfjellshotell]]. Mellom Myrdal og [[Uppsete]] ble den 5,3 kilometer lange [[Gravhalstunnelen]] drevet.

[[Paul Armin Due]] var arkitekt for stasjonsbygningen oppført ved Bergensbanens anlegg. Stasjonsbygningen ble opprinnelig oppført med halvannen etasje der den nedre halvdelen var bygget i gråstein med inspirasjon av [[jugendstil]]. Senere ble bygningen forhøyet til to fulle etasjer. På plattformen ble det også oppført bolig for ingeniøren på Bergensbanens anlegg. Ved Bergensbanens anlegg ble det bygget en fire kilometer [[Rallarvegen (Bergensbanen)|anleggsvei]] med 17 hårnålsvinger opp til Myrdal stasjon (veistrekningen fra Kårdal til Myrdal har en stigning på 1:6 eller 17 %) og videre til [[Ustevatn]]. De 17 hårnålsvingene overvinner en høydeforskjell på 350 meter. Denne veien var farbar med hest og kjerre og ga de indre bygdene tilgang til Bergensbanen. Turister ble fraktet med hestetrukket stolkjerre mellom Fretheim og Myrdal. Posten gikk samme vei mellom dampskipene på fjorden og toget ved Myrdal. Vatnahalsen hotell ble oppført nedenfor Myrdal stasjon i 1896. Rallarveien mellom Flåm og Haugastøl via Myrdal var ferdig i 1902. Nedenfor Myrdal, i Kjosfossen, ble det satt opp et kraftverk til å drive boremaskinene i Gravhalstunnelen. På Myrdal ble det i forbindelse med anlegget satt opp en stor brakk, «Kjerkebrakka», blant annet brukt til gudstjenester. I anleggstiden var det egen prest stasjonert på Myrdal. Fra 1. juli 1907 var det prøvedrift på Bergensbanen mellom Voss og Myrdal. Da Bergensbanen var ferdig i 1909 var forberedelse til sidelinjer mot Hardanger og Sogn i gang. Flåmsbana var klar til drift 1. august 1940. Opprinnelig var det skissert en [[tannstangbane]] i det bratteste partiet nedenfor Myrdal stasjon, i stedet ble det anlagt en vanlig jernbane med normalspor. Banemesteren på Myrdal hadde ansvar for tilsyn med linjen mellom [[Låghellertunnelen]] og [[Reimegrend]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bach, Tron | utgivelsesår = 1994 | tittel = Rallarvegen: kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen | isbn = 8202146763 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012801073 | side = }}</ref><ref name=Gubberud>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Ivar J. Gubberud og Helge Sunde | redaktør= | utgivelsesår= 1992 | tittel= Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=John Grieg | side= | isbn=8253302614 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022738123}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holøs, Bjørn | utgivelsesår = 1984 | tittel = Bergensbanen 75 | isbn = 8205153760 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308078 | side = }}</ref>  

Myrdal var utstyrt med svingskive til å snu det skinnegående materiellet. En roterende snøplog var fra begynnelsen stasjonert på Myrdal. Det ble til dels brukt flere lokomotiver til å skyve snøfresen. De ti første driftsårene var det omkring 6000 passasjerer årlig fra Myrdal. Myrdal har vært endestasjon for lokaltog Voss-Myrdal og Bergen-Voss-Myrdal. Bergen-Voss ble elektrifisert i 1954. Etter 1954 ble lokaltrafikken Voss-Myrdal til dels betjent med motorvogner.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen | isbn = 8291448280 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Baneforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014 | side = }}</ref>

På grunn av Flåmsbana er Myrdal betjent av togekspeditør til alle tog. Dersom stasjonen ikke er betjent kan det ikke kjøres tog til eller fra Flåmsbana, og kryssinger er heller ikke mulig.{{tr}} 

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Flåmsbana|neste=Vatnahalsen}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Bergensbanen|forrige=Upsete|neste=Hallingskeid}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Fjerntrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=F4|forrige=Mjølfjell|neste=Hallingskeid}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Regionaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R40|forrige=Upsete|rader1=2}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R40|forrige=Upsete|neste=Hallingskeid|type=s|notismidt=kun i sommersesong|skjul1=ja}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R45|neste=Vatnahalsen}}
{{Slutt boks}}

[[File:Tunnelene ved Myrdal.jpg|thumb|none|Tunnelene ved Myrdal stasjon. [[Gravhalstunnelen]] er akkurat utenfor kartet i øvre høyre hjørne.|upright=1.4]]
<gallery>
Fil:Bergensbanen km335 Myrdal Höifjellslokomotiv185class18 ubb-kk-pk-0284 (cropped).jpg|Damplokomotiv ved stasjonen, 1909
Fil:Myrdal (Flåmsbanen) - no-nb digifoto 20160210 00164 NB MIT FNR 12031 (cropped).jpg|Et tog trukket av damplokomotiv på vei ut av [[Gravhalstunnelen]] og inn på stasjonen, omkring 1952, hele Bergensbanen var ferdig elektrifisert i 1964
Fil:20180607Myrdalst..jpg|Myrdal stasjon med tog til Bergen og Oslo samt turister
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo  | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=170–171 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=173}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Nils Carl Aspenberg | redaktør= | utgivelsesår= 1999 | artikkel= | tittel= Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Baneforlaget | side=129 | isbn=82-91448-28-0 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014?page=128}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1984 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt | bind=1 | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=404–433 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156299}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Stasjonsinfo|Myrdal|Bergensbanen|Flåmsbana}}

{{PtogNorge-F4}}{{PtogNorge-R40}}{{PtogNorge-R45}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Bergensbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Vestland]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Flåmsbana]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1908 i Norge]]
[[Kategori:Paul Armin Due]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Aurland]]