Redigerer Myous

{{infoboks geografi
| bilde = Myus1.jpg
| bildetekst = [[Østromerriket|Bysantinsk]] [[festning]] på det tidligere stedet til Myus. Den antikke greske polis hadde da vært borte i mange århundrer da borgen ble bygget.
}}
'''Myous''' ([[gresk]]: Μυοῦς; tidvis stavet ''Myus'' eller ''Myos'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] [[Polis|bystat]] og var en av tretten betydelig bosetninger som opprettet [[det joniske forbund]], og var en av tre som snakket den samme dialekten [[jonisk gresk]], de to andre var [[Miletos]] og [[Priene]]. Alle tre var joniske kolonier plassert ved munningen av [[Büyük Menderes|Maeander-elven]] midt på vestkysten av [[Anatolia]].

Miletos var eldre enn den [[Jonere|joniske]] innvandringen, etter å ha vært bosatt av forskjellige etniske grupper siden [[neolittisk tid]] (yngre steinalder). Det ble delvis hellenisert i sen [[bronsealder]] av [[akhaiere]], som nå kalles [[Mykensk kultur|mykenere]]. De forrige innbyggerne på den tiden snakket et [[anatoliske språk]], forfedre til [[Karia|karerne]]. Jonerne bosatte seg sammen med dens multikulturelle befolkning under den mykenske perioden mellom bronsealderen og [[de mørke århundrer i Hellas]].<ref>[https://greekreporter.com/2024/02/19/ancient-greek-dark-ages/ «What Were the Ancient Greek Dark Ages?»], ''GreekReporter.com''</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Bafa lake3.JPG|thumb|left|Innsjøen Bafa i [[Tyrkia]] ved Myous]]
[[Fil:Weihgeschenk des Hermonax.jpg|thumb|right|Antikk gresk [[votivgave]] til [[Apollon]] funnet i Myous. Den har dedikasjoninnskrift i plogskrift eller [[bustrofedon]], midten av 500-tallet f.Kr., i dag i Berlin.]]
Byens [[mytologi]]sk opphav ble tilskrevet en Kyaretos, i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)| Pausanias]] (eller Kydrelos ifølge [[Strabon]]), en sønn av [[Kodros]], en konge av [[Athen]]. Myous var en athensk koloni som ble opprettet på stedet til en tidligere [[Karia|karisk]] beboelse. Det var et tempel for [[Athene]] i byen, og et for historikeren [[Herodot]]os.

Myous var en havneby som lå på en liten halvøy, omgitt av vann, men er i dag, med unntak av en innsjø, omgitt av land grunnet silt fra elven Maiandros (dagens [[Menderes]]). Det samme er tilfelle med byene [[Miletos]] og [[Priene]]. Se kartet. 

== Historie ==
Myous var den minste av de tolv byene i det joniske forbund, og lot seg forbinde til den langt større og mektigere bystaten Miletos. Oppegget av [[Aristagoras]] i Miletos brøt [[det joniske opprøret]] ut her. Det ble også begynnelsen på [[perserkrigene]]. Under opprøret ankret den persiske flåten i [[499 f.Kr.]] opp utenfor byen.<ref> Herodotos: ''Historie'', 5.36.</ref> Myous deltok i [[slaget ved Lade]], dog kun med tre skip.<ref> Herodotos: ''Historie'', 6.8.</ref> Myous var den ene av de byene som [[Artaxerxes I av Persia]] avga til den attiske hærføreren [[Themistokles]] fra Athen som hadde gått over til perserne.

Myous tilhørte også [[det athenske sjøforbundet]] som ble opprettet i [[477 f.Kr.]] som følge av [[perserkrigene]], men byen betalte kun en talent i året. Allerede på denne tiden begynte byen å bli slammet igjen av sand og [[silt]] fra elven Maiandros.

I [[201 f.Kr.]] erobret [[Filip V av Makedonia|Filip V]] av [[kongeriket Makedonia]] byen og da den videre til [[Manisa]] lengre inne i [[Anatolia]]. Senere i [[hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] ble byen overgitt og innbyggerne flyttet hovedsakelig til Miletos, og i Pausanias' tid en gang rundt [[150]] e.Kr. var byen øde og i [[ruiner]].

== Arkeologi ==
<!--[[Fil:Miletus_Bay_silting_evolution_map-en.svg|thumb|right|Lokaliseringen av Myous ved elven Menderes, og markeringen av siltingen i årenes løp.]] -->
Ved utgravninger har det blitt avdekket på en terrasse et tempel for [[Dionysos]] som ble omtalt i antikke kilder. Tempelet ble bygd på 500-tallet i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] i hvit [[marmor]], og målte 30 ganger 17 meter. På en annen terrasse eksisterte det [[Dorisk søyleorden|dorisk]] tempel, trolig dedikert til [[Apollon|Apollon Terbinteos]]. Fundamentet til dette tempelet står ennå. Murrester fra [[arkaisk tid]] og ruiner etter en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[borg]] finnes også på stedet.

== Referanser ==
<references/>


[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Det joniske forbund]]
[[Kategori:Aydın (provins)]]