Redigerer Mygg

{{Taksoboks
| bilde= CraneFly.jpg
| bildetekst= et [[storstankelbein]] {{Byline|PiccoloNamek}}
| norsknavn= mygg
| vitenskapsnavn= Nematocera 
| autor= [[Schiner]] 
| autorår= [[1862]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 2&nbsp;000 i Norge<br /> ca. 52&nbsp;000 i verden 
| utbredelse= alle verdensdeler
| habitat= på land, men flere arter har larvestadiet i vann.}}
* [[Axymyiidae|Axymyiomorpha]]
* [[Blephariceromorpha]]
* [[Bibionomorpha]]
* [[Culicomorpha]]
* [[Psychodomorpha]]
* [[Ptychopteroidea|Ptychopteromorpha]]
* [[Tipulomorpha]]
{{Taksoboks-slutt}}

[[Fil:Crane fly on window.JPG|thumb|Mange [[stankelbein]]arter er store og har et typisk mygglignende utseende. Det bakerste vingeparet er omdannet til to [[svingkølle]]r som fungere som balanseorgan under flygningen. {{Byline|Jackaranga }}]]
[[Fil:Chironomus plumosus01.jpg|thumb|[[Fjærmygg]] har voldsomme antenner, slik som hos ''[[Chironomus plumosus]]'' {{Byline|Jeffdelonge  © Entomart}}]]
[[Fil:Schnake Hypopygium.jpg|thumb|Mange arter er svært like hverandre og eneste sikre måte å [[bestemmelsesnøkkel|artsbestemme]] på kan være artsspesifikke detaljer i [[kjønnsorgan]]ene. Dette er en hann av et [[storstankelbein]]. {{Byline|ArtMechanic}}]]

'''Mygg''' (Nematocera) er én gruppe av [[tovinger|tovingene]] (Diptera). Den andre gruppen er [[fluer]]. Mygg skiller seg fra fluene ved at de har mer enn fire ledd i [[antenne (insekt)|antennene]]. Mygg er mellom fire og cirka 50 [[millimeter]] lange. Det er 29 familiegrupper i Norge, med over 2&nbsp;000 [[art]]er. Det er beskrevet nær 50&nbsp;000 nålevende arter i verden. I tillegg er det beskrevet svært mange utdødde grupper og arter ut fra funn i [[rav]] eller som [[fossil]]er.

Det er bare noen få arter som stikker eller biter. De fleste arter er harmløse. I dagligtale er «mygg» det samme som [[stikkmygg]], men denne gruppen utgjør bare en liten del av alle mygg.

== Utseende ==
Mygg kan skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, det vil si at leddene er mer eller mindre like store og sitter etter hverandre «som perler på en snor». Dette kan være vanskelig å se, og kan kreve forstørrelse. Noen mygg har svært små antenneledd. Mygg har [[fasettøye|fasettøyne]] og mange arter har også tre [[medianøye|punktøyne]] (ocelli).

Bakkroppen er vanligvis lang og tynn. Mange hanner har komplekse ytre kjønnsorganer med forskjellige gripeorganer, pigger o.l. Disse er nyttige for å [[bestemmelsesnøkkel|bestemme]] artene. Hunner har normalt et velutviklet, hardt (sklerotisert) [[eggleggningsrør]].

Mygg er en delgruppe av tovingene og har, som navnet sier, bare ett par vinger, eller to-vinger. [[Insekter]] har primært fire vinger, men hos tovingene er det bakerste vingeparet erstattet av (omdannet til) to [[svingkølle]]r eller kølleformede balanseorganer. Disse fungere som balanseorgan under flygingen.

Mygg har ofte noe mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere bakkropp enn fluene. Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som [[stankelbein]]. [[Døgnfluemygg|Deuterophlebiidene]] har et særpregede utseende og kan ved første øyekast minne om [[døgnfluer]]. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos [[hårmygg]], [[gjødselmygg]] og [[knott]].

[[Larve]]r som lever i vann, har enten trådformede traké-gjeller nær bakenden, eller de [[respirasjon|ånder]] via et «rør» på bakkroppen. Dette stikkes opp gjennom overflatehinnen på vannet, til atmosfærisk luft. Hode er utviklet og har bitende munndeler.

Larvene er vingeløse og normalt uten bein. De utvikler seg gjennom flere [[hudskifte|larvestadier]]; denne utviklingen kan ta så lite som én uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.

== Levevis ==
Mygg finnes mange steder, men mange av artene har tilknytning til et fuktig miljø, ved vann, elver, våtmark eller i skyggefull skog.

Mygg har larvestadiet i [[død ved]], [[mudderflate|mudder]], [[jord]] eller råtnende [[planter]]ester. Noen lever i fruktlegemet til [[sopper]]. Normalt finnes mygg med larvestadier i vann, bare i ferskvann. Men noen arter i gruppen [[fjærmygg]] finnes ned til 30 meters dyp i havet og opp til over 5&nbsp;000 meters høyde i fjellområder.

Larvene til [[nettvingemygg]] er sterkt spesialiserte for å leve i fossefall, stryk og rasktstrømmende fjellbekker. De bruker sugeskålene på undersiden til å holde seg fast til steiner eller annet bunnmateriale. De trenger glatte flater for å feste seg, og lever av å skrape alger, bakterier og annet organisk materiale fra steinene. Puppen er festet til steiner eller lignende. Når de voksne insektene klekkes er vingene alt fullt utviklet, og de kan fly så snart de kommer til overflaten.

Mygg tilhører gruppen av insekter med [[holometabole insekter|fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadie, en hvileperiode, der myggens indre og ytre organer endres. Larvens kropp omdannes til en puppe. Når puppehuden er hard, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) myggen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Mange mygg finnes i de mer kjølige områdene av jorden. [[Vinter|Overvintring]] skjer som [[egg]], unge larver eller nesten ferdig utviklet larver. Eggstadiet tåler bedre kulde enn det voksne stadiet. Mange overvintrer i plantestrøet på bakken. Noen kan klare seg i bekker og dammer som bunnfryser om vinteren. [[Vintermygg]] skiller seg ut ved at de er en av de få insektgruppene som hovedsakelig er aktive som voksne i vinterhalvåret. De kan påtreffes mellom oktober og april, og er i aktivitet straks temperaturen kommer over [[smeltepunkt|frysepunktet]].

Andre steder på jorden må mygg overleve tørkeperioder om sommeren. Mygg på slike steder overlever tørkeperioden normalt som egg.

== Ikke alle stikker eller biter ==
Bare noen få arter stikker eller biter, men ikke desto mindre, kan disse være til plage for mennesker. De blodsugende artene finner trolig offeret sitt ved å gå etter [[karbondioksid]] i utåndingsluften.

Stikkemyggene har en lav summende lyd når de kommer flyvende. Hunnmyggen stikker for å suge blod, dette er viktig, den trenger [[protein]]er for å kunne utvikle mange egg. En hunnmygg som har fått i seg et godt måltid blod, produserer omtrent ti ganger så mange egg som en mygg som ikke har fått et blodmåltid. Et myggstikk etterlater seg en typisk hevelse som klør. Det er hunnen som stikker, hannene er fredelige og besøker blomster, for å spise [[nektar]] og [[pollen]].

Knott og [[sviknott]] kan opptre i store svermer, de er gjerne plagsomme særlig etter regnvær, like etter solnedgang og lignende. De sier ikke nei takk til et blodmåltid. Disse artene stikker ikke, men har kjever og biter hull på huden.

== Skadedyr ==
[[Fil:Mosquito trap.jpg|thumb|Mygg fanget i myggfelle]]
Noen mygg opptrer som [[skadedyr]] i jordbruket. Særlig enkelte larver til stankelbeinartene, som lever i jorden, kan gjøre en del skade. De spiser på planterøtter og kan også gnage av unge planter i rothalsen.

[[Myrstankelbein]]et (''Tipula paludosa'') er den arten som særlig skaper problemer nordvest i Europa. Områder med fuktig, moldrik jord, som drenerte myrer er spesielt utsatt. Larvene gjør størst skade når de er nesten utvokst, om våren og forsommeren. Grovt sett kan man regne med at skader er sannsynlige dersom tettheten av myrstankelbeinlarver overstiger 100 larver per kvadratmeter.

Familiene [[soppmygg]] (Mycetophilidae) og [[sørgemygg]] (Sciaridae) kan gjøre noe skade ved dyrking av [[sjampinjonger]].

Noen arter av [[gallmygg]] (Cecidomyiidae) er alvorlige skadedyr i korndyrking, særlig arten [[korngallmygg]] (''Mayetiola destructor'').

== Sykdomsbærere ==
I tropiske land kan mygg overføre [[sykdom]]mer. De norske artene er ganske så harmløse.

[[Malariamygg]] er en [[Slekt (biologi)|slekt]] blant stikkemyggene, og slekten har fått navnet sitt fordi 30-40 av artene kan spre sykdommen [[malaria]]. Egg- larve- og puppe-stadiene foregår i vann og varer 5-14 dager avhengig av art og temperatur. Det er de voksne kjønnsmodne ([[imago]]) hunnmyggene som er sykdomsspredere. Medlemmer i familien stikkemygg kan også spre en lang rekke andre sykdommer og parasitter til dyr og mennesker, inkludert [[gulfeber]].

Noen tropiske arter i gruppen knott (Simuliidae) kan spre [[parasittisme|parasitter]] eller alvorlige sykdommer. I Afrika forekommer [[elveblindhet]] eller ''oncocerciasis'', forårsakes av [[Rundormer|rundormen]] ''Oncocerca volvulus''. Arkeologer har funnet restene etter {{formatnum:77000}} år gamle sovematter i et hulekompleks i Sibudu-hulen i [[KwaZulu-Natal]]-provinsen i Sør-Afrika. Ifølge professor og arkeolog Lyn Wadley fra Wits University i [[Johannesburg]] bestod sovemattene av et flere cm tykt lag av stilker og blad fra siv, sumpgress og en plante inneholdende et stoff som særlig mygg unngår.<ref>http://www.earthtimes.org/scitech/plant-insect-repellent-stone-age/1697/</ref>

[[Sommerfuglmygg]] er normalt ufarlig, men det finnes noen blodsugende arter i varmere strøk av verden, i underfamilien [[sandmygg]] Phlebotominae, som kan bære med seg sykdomssmitte.

Aedes-myggen sprer virussykdommen [[chikungunya]], som blant annet forekommer i Afrika, Sør-Asia og på Filippinene.

== Dårlig undersøkt dyregruppe ==
Det er 29 familier av mygg i Norge, med omtrent 2&nbsp;000 arter. Flere av delgruppene til mygg er dårlig undersøkt.

Et eksempel på hvor liten kunnskapen om mygg er, kan være resultatet av et par år med innsamling av mygg i delgruppene [[sumpmygg]] Bolitophilidae, [[slimrørmygg]] Diadocidiidae, [[hårvingemygg]] Ditomyiidae, [[spinnmygg]] Keroplatidae og [[soppmygg]] ([[Soppmygg|Mycetophilidae]]), på noen steder i [[Møre og Romsdal]]. Resultatet ble 57 nye arter for Norge og ti nye (ubeskrevne) arter for vitenskapen. Til sammen utgjorde innsamlingen funn av 357 ulike arter, som var mer enn halvparten av de til da kjente norske artene.
<ref>

Kjærandsen, J. & Jordal, J.B. ''Fungus gnats (Diptera: Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae and Mycetophilidae) from Møre og Romsdal. Norwegian Journal of entomology. 54 (2) 2007. side 147–172.

</ref>
Trolig er artsantallet i Møre og Romsdal en god del høyere, fordi dette var en passiv innsamling med [[vindusfelle]] og [[malaisefelle|malaisetelt]]. Det vil si at de fanget bare de artene som passerte de få kvadratmeterne hvor fellene var plassert.

Antallet mygg i verden er nær 50&nbsp;000 beskrevne, nålevende arter. Det er antatt at det egentlige tallet er langt høyere. Et eksempel er tropisk regnskog, som er svært dårlig undersøkt. Denne naturtypen har trolig svært mange, ennå ikke oppdagede arter. Hvor mange myggarter det kan være er ukjent. For tovinger, som også inkluderer [[fluer|fluene]], er det mer enn 160&nbsp;000 beskrevne arter.
<ref>

Thompson, F. Christian. 2005. [http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/BDWDabou.htm ''Om tovinger – The Diptera Site Information about the World's flies''.] {{Wayback|url=http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/BDWDabou.htm |date=20080127125155 }} (besøksdato: 14. januar 2008)

</ref>
Det er antatt at bare tovingene alene kan ha mer enn én million nålevende arter.
<ref>

Thompson, F. Christian. 2005. [http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/flies.htm ''Tovinger – The Diptera Site Information about the World's flies''.] {{Wayback|url=http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/flies.htm |date=20071224173219 }} (besøksdato: 15. januar 2008)

</ref>

== Systematisk inndeling ==
[[Fil:Clogmia 2007-2.jpg|thumb|[[Sommerfuglmygg]] er små og har hår på vingene {{Byline|Alvesgaspar}}]]

[[Fil:Tetragoneura.sylvatica.jpg|thumb|Noen mygg, som denne [[soppmygg]]en ligner fluer, men de lange trådformede antennene røper dem. Dette er ''[[Tetragoneura sylvatica]]'' {{Byline|James K. Lindsey}}]]

[[Fil:Culex sp larvae.png|thumb|Larvene til stikkemygg lever i vann og for å ånde må de opp til vannoverflaten. De ånder gjennom et «rør» på bakkroppen. {{Byline|James Gathany }}]]

[[Fil:Anopheles puppe.jpg|thumb|Stikkemygg har puppestadiet i vann. {{Byline|Steffen Dietzel  }}]]

[[Slektskap (evolusjon)|Slektskapsforholdene]] mellom tovingenes [[gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgrupper]] er avklart i ulik grad. Samtidig øker artsantallet jevnt.

=== Nyere inndeling ===
I nyere [[Biologisk systematikk|systematikk]] er alle tovinger i gruppen mygg (Nematocera) ikke regnet som en [[gruppe (biologi)|naturlig gruppe]], men [[gruppe (biologi)|kunstig]]. Tovinger er oppdelt i ti delgrupper, hvor fluene utgjør én av gruppene, mens mygg fordeler seg over de ni resterende gruppene, slik det er gjort i [[The Tree of Life Web Project|The Tree of Life]], nettstedet som forsøker å vise slektskapet mellom verdens organismer som et [[stamtre (evolusjon)|stamtre]].
<ref>

Wiegmann, Brian M. and Yeates, David K. 2007. [http://tolweb.org/Diptera/8226/2007.11.29 ''Diptera. True Flies. Version 29 November 2007''] (under construction). in [[The Tree of Life Web Project]], [http://tolweb.org http://tolweb.org/] – (besøksdato 14. januar 2008)
Pape, T., Blagoderov, V. og Mostovski, M.B. 2011. Order Diptera. I: Zhang, Z-Q (red.): Animal biodiversity: An outline of higher-level classification and survey of taxonomic richness. [[Zootaxa]] 3148: 222–229.

</ref>
Den egentlige forskjellen er at mygg ikke lengre er ''en gruppe'', men ''ni grupper''. De er samlet sett fortsatt [[søstergruppe]] til fluene (Brachycera) og på samme nivå i hierarkiet.

Denne oversikten er ''ikke'' skrevet i [[Stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]]. Du kan lese mer om dette her : [[System (biologi)]] og [[Gruppe (biologi)]].
* '''[[Deuterophlebiomorpha]]''' - [[Døgnfluemygg]] ([[Døgnfluemygg|Deuterophlebiidae]])
* '''[[Nymphomyiomorpha]]''' - [[Nymphomyia|Nymphomyiidae]]
* '''[[Tipulomorpha]]''' – [[mellomstankelbein]] Cylindrotomidae; [[Småstankelbein]] ([[Småstankelbein|Limoniidae]]); [[Hårøyestankelbein|Pediciidae]]; [[Storstankelbein]] ([[Storstankelbein|Tipulidae]]); [[Vintermygg]] ([[Vintermygg|Trichoceridae]])
* '''[[Ptychopteroidea|Ptychopteromorpha]]''' – [[Glansmygg]] ([[Glansmygg|Ptychopteridae]])
* '''[[Psychodomorpha]]''' – [[Nettvingemygg]] ([[Nettvingemygg|Blephariceridae]]);[[Tanyderidae]]; [[Sommerfuglmygg|Psychodidae]] – [[Sommerfuglmygg]] ([[Sommerfuglmygg|Psychodidae]])
* '''[[Culicomorpha]]''' – [[Sviknott]] ([[Sviknott|Ceratopogonidae]]); [[Svevemygg]] ([[Svevemygg|Chaoboridae]]); [[Fjærmygg]] ([[Fjærmygg|Chironomidae]]); [[Corethrellidae]]; [[stikkmygg]] Culicidae; [[U-mygg]] ([[U-mygg|Dixidae]]); Knott ([[Knott|Simuliidae]]); [[Målermygg]] ([[Målermygg|Thaumaleidae]])
* Gruppen [[Neodiptera]]
** '''[[Perissommatomorpha]]''' - [[Perissommatidae]]
** '''[[Bibionomorpha]]''' – [[sumpmygg]] Bolitophilidae; [[Gallmygg]] ([[Gallmygg|Cecidomyiidae]]); [[Urmygg]] ([[Urmygg|Pachyneuridae]]); [[Hårmygg]] ([[Hårmygg|Bibionidae]]); [[Rangomaramidae]]; [[slimrørmygg]] Diadocidiidae; [[hårvingemygg]] Ditomyiidae; [[Hesperinidae]]; [[spinnmygg]] Keroplatidae; [[Lygistorrhinidae]]; [[Soppmygg]] ([[Soppmygg|Mycetophilidae]]); [[Sørgemygg]] ([[Sørgemygg|Sciaridae]]); '''[[Vindusmygg]]''' ([[Vindusmygg|Anisopodidae]]); '''[[Axymyiidae|Axymyiomorpha]]''' – [[Axymyiidae]]; [[Canthyloscelidae]]; [[Gjødselmygg]] ([[Gjødselmygg|Scatopsidae]]); [[Valeseguyidae]]; ''[[Cascoplecia]]''
** '''[[Fluer]]''' (Brachycera)

=== Tradisjonell inndeling ===
Det er ulike måter å dele inn ''mygg'', eksempel er [[Fauna Europaea Web Service]]
<ref>

[[Fauna Europaea Web Service]] 2004. [http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=11630 Nematocera. - Utbredelsesdatabase for europeiske dyr.] Fauna Europaea version 1.1 - (besøksdato 14. januar 2008)

</ref>
og [[The Diptera Site]],
<ref>

Thompson, F. Christian. 2005. [http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/famlistt.HTM  ''Tovinger (familieliste) – The Diptera Site Information about the World's flies''] {{Wayback|url=http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/famlistt.HTM |date=20060615082111 }} – (besøksdato 14. januar 2008)

</ref>
hvor de forskjellige delgruppene er ulikt plassert.

==== The Diptera Site ====
Denne oversikten følger Thompson, F.C. 2006. ([[The Diptera Site]])
<ref>

Thompson, F. Christian. (editor). 2006. [http://www.diptera.org/biosys.htm ''Biosystematic Database of World Diptera.'' Version 8.5] {{Wayback|url=http://www.diptera.org/biosys.htm |date=20101010171704 }} – [http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/famlistt.HTM  Tovinger (familieliste) – The Diptera Site Information about the World's flies] {{Wayback|url=http://www.sel.barc.usda.gov/Diptera/names/famlistt.HTM |date=20060615082111 }} – (besøksdato 14. januar 2008)

</ref>

* [[Tovinger]] (Diptera)
** '''Mygg''' (Nematocera)
** '''[[Tipulomorpha]]''' – [[mellomstankelbein]] Cylindrotomidae; [[Småstankelbein]] ([[Småstankelbein|Limoniidae]]); [[Hårøyestankelbein|Pediciidae]]; [[Storstankelbein]] ([[Storstankelbein|Tipulidae]])
** '''[[Blephariceromorpha]]''' – [[Nettvingemygg]] ([[Nettvingemygg|Blephariceridae]]); [[Døgnfluemygg]] ([[Døgnfluemygg|Deuterophlebiidae]]); [[Nymphomyia|Nymphomyiidae]]
** '''[[Axymyiidae|Axymyiomorpha]]''' – [[Axymyiidae]]
** '''[[Bibionomorpha]]''' – [[Vindusmygg]] ([[Vindusmygg|Anisopodidae]]); [[Hårmygg]] ([[Hårmygg|Bibionidae]]); [[sumpmygg]] Bolitophilidae; [[Gallmygg]] ([[Gallmygg|Cecidomyiidae]]); [[slimrørmygg]] Diadocidiidae; [[hårvingemygg]] Ditomyiidae; [[Hesperinidae]]; [[spinnmygg]] Keroplatidae; [[Lygistorrhinidae]]; [[Soppmygg]] ([[Soppmygg|Mycetophilidae]]); [[Urmygg]] ([[Urmygg|Pachyneuridae]]); [[Rangomaramidae]]; [[Sørgemygg]] ([[Sørgemygg|Sciaridae]])
** '''[[Psychodomorpha]]''' – [[Canthyloscelidae]]; [[Perissommatidae]]; [[Sommerfuglmygg]] ([[Sommerfuglmygg|Psychodidae]]); [[Gjødselmygg]] ([[Gjødselmygg|Scatopsidae]]); [[Vintermygg]] ([[Vintermygg|Trichoceridae]])
** '''[[Ptychopteroidea|Ptychopteromorpha]]''' – [[Glansmygg]] ([[Glansmygg|Ptychopteridae]]); [[Tanyderidae]]
** '''[[Culicomorpha]]''' – [[Sviknott]] ([[Sviknott|Ceratopogonidae]]); [[Svevemygg]] ([[Svevemygg|Chaoboridae]]); [[Fjærmygg]] ([[Fjærmygg|Chironomidae]]); [[Corethrellidae]]; [[stikkmygg]] Culicidae; [[U-mygg]] ([[U-mygg|Dixidae]]); Knott ([[Knott|Simuliidae]]); [[Målermygg]] ([[Målermygg|Thaumaleidae]])

==== Fauna Europaea ====
[[Biologisk systematikk|Systematikken]] følger [[Fauna Europaea Web Service]]<ref>[[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=11630 - utbredelsesdatabase for europeiske dyr.] - (besøksdato 14. januar 2008)</ref>, de delgrupper som ikke er representert i Europa er satt inn. Antallet arter for de familiene som er representert i Norge, er hentet fra Ottesen, 1993.<ref>Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall.'' [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.</ref>

* [[Tovinger]] (Diptera)
** '''Mygg''' (Nematocera)
*** [[Tipulomorpha]]
**** Overfamilien '''[[Stankelbein]]''' ([[Stankelbein|Tipuloidea]]); er ufarlige selv om flere arter er store av størrelse. Larvene lever i jord på røtter av gress og lignende. Omtrent 250 arter i Norge.
***** Familien [[Storstankelbein]] ([[Storstankelbein|Tipulidae]]); Omtrent 100 arter i Norge.
***** Familien [[mellomstankelbein]] Cylindrotomidae; 3 arter i Norge.
***** Familien [[Småstankelbein]] ([[Småstankelbein|Limoniidae]]); Omtrent 125 arter i Norge.
***** Familien [[Hårøyestankelbein]] ([[Hårøyestankelbein|Pediciidae]]); 18 arter i Norge.
**** Overfamilien '''[[Vintermygg|Trichoceroidea]]'''
***** Familien [[Vintermygg]] ([[Vintermygg|Trichoceridae]]); er på vingene straks det er noen varmegrader, og er en av de få aktive insektene utendørs vinterestid. 4 arter i Norge.
*** [[Blephariceromorpha]]
**** Overfamilien '''[[Nymphomyia|Nymphomyoidea]]'''
***** Familien [[Nymphomyia|Nymphomyiidae]]; en merkelig gruppe av sterkt avvikende mygg. Sju arter er kjent fra [[Øst-Asia]] og [[Nord-Amerika]]
**** Overfamilien '''[[Blephariceroidea]]'''
***** Familien [[Nettvingemygg]] ([[Nettvingemygg|Blephariceridae]]); larvene lever i rennende vann og er utstyrt med sugeskåler. Ikke funnet i Norge.
***** Familien [[Døgnfluemygg]] ([[Døgnfluemygg|Deuterophlebiidae]]); hannene har ekstremt lange antenner. Larver i vann, ikke funnet i Norge.
*** [[Axymyiidae|Axymyiomorpha]]
**** Overfamilien '''[[Axymyiidae|Axymyioidea]]'''
***** Familien [[Axymyiidae]]; ikke i Norge.
*** [[Bibionomorpha]]
**** ''[[Cascoplecia insolitis]]'' – en merkelig form fra [[Kritt (geologi)|kritt]]-tiden, oppdaget i 2009
**** Overfamilien '''[[Pachyneuroidea]]'''
***** Familien [[Urmygg]] ([[Urmygg|Pachyneuridae]]); 1 art i Norge.
***** Familien [[Cramptonomyiidae]]; ligner ur-myggene. Tre arter i [[Øst-Asia]] og [[Nord-Amerika]].
**** Overfamilien '''[[Sciaroidea]]'''
***** Familien [[Soppmygg]] ([[Soppmygg|Mycetophilidae]]); de fleste arter har larvestadiene i sopp. Omtrent 500 arter i Norge.
***** Familien [[Lygistorrhinidae]]; ikke i Norge, en art i [[Japan]] og en i [[Nord-Amerika]]
***** Familien [[sumpmygg]] Bolitophilidae; Omtrent 10 arter i Norge.
***** Familien [[hårvingemygg]] Ditomyiidae; To arter funnet i Norge.
***** Familien [[spinnmygg]] Keroplatidae; 38 arter i Norge.
****** Slekta [[langhornsoppmygg]] Macrocera; 6 arter i Norge.
***** Familien [[slimrørmygg]] Diadocidiidae; 3 arter i Norge.
***** Familien [[sevjemygg]] Mycetobiidae; Bare 1 art i Norge.
***** Familien [[Sørgemygg]] ([[Sørgemygg|Sciaridae]]); Også kalt hærmygg. Små, mørke mygg med larver som spiser sopp. Omtrent 70 arter i Norge.
***** Familien [[Rangomaramidae]]; ikke i Norge.
***** Familien [[Gallmygg]] ([[Gallmygg|Cecidomyiidae]]); legger egg på kulturplanter og larvene kan gjøre stor skade. Omtrent 100 arter i Norge.
**** Overfamilien '''[[Bibionoidea]]'''; Med 17 arter i Norge.
***** Familien [[Hesperinidae]]; ligner hårmygg, men har lange antenner. En art i Europa, ikke funnet i Norge.
***** Familien [[Hårmygg]] ([[Hårmygg|Bibionidae]]); kan opptre i store mengder. 17 arter i Norge.
***** Familien [[Markmygg]], ([[Markmygg|Pleciidae]]); Muligens 1 art i Norge.
*** [[Psychodomorpha]]
**** Overfamilien '''[[Sommerfuglmygg|Psychodoidea]]'''
***** Familien [[Sommerfuglmygg]] ([[Sommerfuglmygg|Psychodidae]]); er liten og nokså kort i kroppen, vingene er dekket av små hår eller skjell. Den lever i brakkvann og ofte kan vi se den på badet innendørs. Omtrent 20 arter i Norge.
**** Overfamilien '''[[Vindusmygg|Anisopodoidea]]'''
***** Familien [[Vindusmygg]] ([[Vindusmygg|Anisopodidae]]); sitter ofte på en vindusrute, ute eller inne. Disse myggene kan ligne på stikkemygg, men har vinger med mørkere flekker. Det er 5 arter i Norge.
**** Overfamilien '''[[Scatopsoidea]]'''
***** Familien [[Gjødselmygg]] ([[Gjødselmygg|Scatopsidae]]); lever i kompost og lignende, legger egg i råtnende plantemateriale. Omtrent 40 arter i Norge.
***** Familien [[Svartmygg]] ([[Svartmygg|Synneuridae]]); Bare 1 art i Norge.
***** Familien [[Canthyloscelidae|Huldremygg]] ([[Canthyloscelidae]]); Bare 1 art i Norge.
***** Familien [[Perissommatidae]]; ikke i Norge, fem arter på den sørlige halvkule
*** [[Ptychopteroidea|Ptychopteromorpha]]
**** Overfamilien '''[[Ptychopteroidea]]'''
***** Familien [[Glansmygg]] ([[Glansmygg|Ptychopteridae]]); Med 7 arter i Norge.
***** Familien [[Tanyderidae]]; en liten familie av stankelbeinlignende mygg, finnes ikke i Europa
*** [[Culicomorpha]]
**** Overfamilien '''[[Culicoidea]]'''
***** Familien [[U-mygg]] ([[U-mygg|Dixidae]]); Omtrent 15 arter i Norge.
***** Familien [[Svevemygg]] ([[Svevemygg|Chaoboridae]]); med 7 arter i Norge.
***** Familien [[Corethrellidae]]; en tropisk familie som ligner svevemyggene. Ikke i Norge.
***** Familien [[stikkmygg]] Culicidae; er «mygg», i dagligtale. Larver og pupper utvikles i stillestående vann. Omtrent 40 arter i Norge.
**** Overfamilien '''[[Chironomoidea]]'''
***** Familien [[Målermygg]] ([[Målermygg|Thaumaleidae]]); med 4 arter i Norge.
***** Familien [[Knott]] ([[Knott|Simuliidae]]); finnes i hele Norge, den angriper i svermer og suger blod. Larvestadiene er i rennende vann. 50 arter i Norge.
***** Familien [[Sviknott]] ([[Sviknott|Ceratopogonidae]]); 75 arter funnet i Norge. Bitte små mygg som kan angripe i tette svermer.
***** Familien [[Fjærmygg]] ([[Fjærmygg|Chironomidae]]); har larvestadiene sine i vann og er derfor viktig mat for fisk. Omtrent 500 arter i Norge.

== Fossile grupper ==
I tillegg til de familiene som har nålevende representanter, er det kjent en god del utdødde grupper som vanskelig lar seg passe inn i nålevende familier. I den nedenstående listen angis hvilken høyere gruppering familien plasseres i, om de i det hele tatt passer inn i noen av undergruppene. De eldste av disse gruppene er fra [[trias]]-perioden, de fleste fra [[Jura (geologi)|jura]]. De eldste kjente fossilene plasseres i familien [[Grauvogeliidae]] og er mellom 247–242 millioner år gamle. Noen fossile arter fra [[Perm (geologi)|perm]] (260–250 millioner år gamle) som tidligere ble tolket som mygg blir nå gjerne plassert i ordenen [[Protodiptera]], og har trolig lignet [[nebbfluer]]. Disse insektene hadde to par vinger og kan dermed ikke regnes som [[tovinger]], selv om vingenes årenett lignet mye på primitive mygg. Mange av de fossile gruppene er basert på fragmentarisk materiale, gjerne bare vinger eller også ufullstendige vinger, og er derfor vanskelige å tolke.
* Familien [[Asiochaoboridae]] <small>Hong & Wang, 1990</small>
* Familien [[Eopolyneuridae]] <small>Rohdendorf, 1962</small>
* Familien [[Hyperpolyneuridae]] <small>Rohdendorf, 1962</small>
* Familien [[Luanpingitidae]] <small>Zhang, 1986</small>
* Familien [[Palaeophoridae]] <small>Rohdendorf, 1951</small>
* Familien [[Serendipidae]] <small>Evenhuis, 1994</small>
* Familien [[Tethepomyiidae]] <small>Grimaldi & Arillo, 2008</small>
* Familien [[Vladipteridae]] <small>Shcherbakov, 1995</small> ([[Tipulomorpha]])
* Familien [[Tillyardipteridae]] <small>Lukashevich & Shcherbakov, 1999</small> (foreløpig ikke navnsatt infraorden)
* Familien [[Hennigmatidae]] <small>Shcherbakov, 1995</small> ([[Ptychopteromorpha]])
* Familien [[Nadipteridae]] <small>Lukashevich, 1995</small> ([[Ptychopteromorpha]])
* Familien [[Ansorgiidae]] <small>Krzeminski & Lukashevich, 1993</small> ([[Psychodomorpha]])
* Familien [[Grauvogeliidae]] <small>Krzeminski, 1999</small> ([[Psychodomorpha]])
* Familien [[Protendipedidae]] <small>Rohdendorf, 1951</small> ([[Culicomorpha]])
* Familien [[Boholdoyidae]] <small>Kovalev, 1985</small> ([[Perissommatomorpha]])
* Familien [[Antefungivoridae]] <small>Rohdendorf, 1938</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Archizelmiridae]] <small>Rohdendorf, 1962</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Crosaphididae]] <small>Kovalev, 1983</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Elliidae]] <small>Krzeminska, Bagoderov & Krzeminski, 1993</small> ([[Bibionomorpha]] eller [[Axymyiomorpha]])
* Familien [[Eoditomyiidae]] <small>Ansorge, 1996</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Heterorhyphidae]] <small>Ansorge & Krzeminski, 1995</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Mesosciophilidae]] <small>Rohdendorf, 1946</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Paraxymyiidae]] <small>Rohdendorf, 1946</small> ([[Bibionomorpha]]) (inkludert Parapleciidae)
* Familien [[Pleciofungivoridae]] <small>Rohdendorf, 1946</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Procramptonomyiidae]] <small>Kovalev, 1985</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Protopleciidae]] <small>Rohdendorf, 1946</small> ([[Bibionomorpha]]) (inkludert Pleciodictyidae, Protoligoneuridae, Palaeopleciidae, Dyspolyneuridae)
* Familien [[Protorhyphidae]] <small>Handlirsch, 1906</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Protoscatopsidae]] <small>Rohdendorf, 1946</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Siberhyphidae]] <small>Kovalev, 1985</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Tanyderophrynidae]] <small>Rohdendorf, 1962</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Tipulodictyidae]] <small>Rohdendorf, 1962</small> ([[Bibionomorpha]])
* Familien [[Tipulopleciidae]] <small>Rohdendorf, 1962</small> ([[Bibionomorpha]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andersson, H. 1991. ''Aktuell klassifisering av inhemska tvåvingar (Diptera), med svenska namn på familjerna.'' Ent. Tidskr. 112, side 49-52.
* Fjelldalen, J. 1994. ''Galler av noen gallmyggarter. (Diptera, Cecidomyiidae) på kulturplanter, løvtrær og urteaktige planter. Gnagskader på planter – 8.'' [[Insekt-Nytt]] 19 (3). side 19-31
* Greve, Lita. 1999. ''Gjødselmygg (Scatopsidae) – Kompostbingens hemmelighet.'' [[Insekt-Nytt]] 24 (4). side 7-12
* Hofvang, Trond. 1982. ''Litt om stankelbein (og spesielt om noen arter med flotte antenner).'' [[Insekt-Nytt]] 7 (1). side 10-17
* Hofsvang, Trond. 1981. ''The species of the subgenus Tipula L. (Dipt., Tipulidae) in Norway.'' [[Norwegian Journal of Entomology|Fauna Norwegia]]. Ser. B. Vol. 28 No. 2 side 93-95
* Hofsvang, Trond. 1986. ''Stankelbein (Diptera, Tipulidae). '' [[Norsk entomologisk forening]], [[Norske Insekttabeller]] nr. 10, 84 sider
* Håland, Ø. 1987. ''Dixidae – en liten neglisjert myggfamilie.'' [[Insekt-Nytt]] 12 (2), side 5-6
* Håland, Ø. 1990. ''Sommerfuglmygg – hva er det?'' [[Insekt-Nytt]] 15 (49. side 3-5
* Kjærandsen, J. & Jordal, J.B. ''Fungus gnats (Diptera: Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae and Mycetophilidae) from Møre og Romsdal. Norwegian Journal of entomology. 54 (2) 2007. side 147–172.
* Mehl, Reidar. 1990. ''Insekter og HIV-smitte'' [[Insekt-Nytt]] 15 (2). side 13-15
* Ottesen, P.S. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall.'' [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.
{{tre}}
* Rognes, K. 1984. ''Tovinger. (Diptera).'' [[Insekt-Nytt]] 9 (2/3), side 35-37
* Rognes, K. 1992. ''Tovinger. (Diptera).'' [[Insekt-Nytt]] 17 (3/4), side 33-36
* Willassen, E. 1988. ''Chironomidae – en enkel introduksjon.'' [[Insekt-Nytt]] 13 (3). side 4-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080127124354/http://www.sel.barc.usda.gov/diptera/diptera.htm Tovinger – The Diptera Site Information about the World's flies]
* [[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* [http://tolweb.org/Acromyrmex/22489 Tree of Life Web Project – ''Acromyrmex''] (engelskspråklig)
* [http://tolweb.org/tree?group=Tipulomorpha&contgroup=Diptera The Tree of Life Web Project - Tipulomorpha (stankelbein og vintermygg)] (engelskspråklig)
* [http://tolweb.org/tree?group=Bibionomorpha&contgroup=Diptera The Tree of Life Web Project - Bibionomorpha (soppmygg, hårmygg og flere)] (engelskspråklig)
* [http://tolweb.org/tree?group=Culicomorpha&contgroup=Diptera The Tree of Life Web Project - Culicomorpha (stikkemygg, knott, fjærmygg og flere)] (engelskspråklig)
* [http://tolweb.org/tree?group=Ptychopteromorpha&contgroup=Diptera The Tree of Life Web Project - Ptychopteromorpha] (engelskspråklig)
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Mygg| ]]
[[Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1862]]