Redigerer Musikkteori

'''Musikkteori''' er den del av [[musikkvitenskap|musikkvitenskapen]] som søker å beskrive [[teori|teorien]] som ligger til grunn for [[musikk|musikkens]] natur. Begrepet brukes ofte brukt som en samlebetegnelse for en rekke læreemner innen musikkutdanningen i [[Vesten]], eksempelvis [[notelære]], [[harmonilære]], [[satslære]] og annet.

I musikkteorien systematiseres og analyseres elementer som [[rytme]], [[harmoni]], [[melodi]] og struktur. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponisters arbeider etter. Musikkteoretiske prinsipper  danner basis for en stor del av den musikken vi hører i dag.

==Musikkens elementer==

===Melodi===
En melodi er en rekke toner; i vestlig musikk har de fleste melodier utgangspunkt i kjente [[skala (musikk)|skalaer]] og [[modal  skala|modale skalaer]]. Tonene i en melodi kan være av ulik høyde og lengde. Ofte består en melodi av gjentatte [[Motiv (musikk)|motiver]] og [[Frase (musikk)|fraser]].

===Tonehøyde===
En tone har [[Frekvens (lyd)|høyde]], varighet og [[klangfarge]]. Tonehøyden bestemmes av lydbølgenes frekvens; tonen [[A (tone)|A]] er definert av frekvensen 440 [[Hz]]. Avstanden mellom to toner kalles et [[intervall]]. Det viktigste intervallet er mellom en tone og en tone med dobbel frekvens – [[oktav]] – slik at 440 Hz og 880 Hz begge er A. I vestlig musikk deles en oktav inn i 12 like [[halvtone]]r; mønstre av halvtoner og heltoner (to halvtoner utgjør en heltone) danner en [[skala (musikk)|skala]] i oktaven. De vanligste skalaene er [[dur]] og [[moll]]; disse er [[diatonisk skala|diatoniske skalaer]].

I [[tonalitet|tonal]] musikk brukes [[fast fortegn|faste fortegn]] til å definere ''[[toneart]]en'' i musikken. Tonearten avgjør hvilken skala som brukes. Å ''transponere'' et stykke musikk fra tonearten C-dur til tonearten D-dur vil være å gjøre alle tonene to [[halvtone]]r høyere. Selv om de fleste instrumenter som brukes i vestlig musikk er [[temperert stemming|temperert stemt]], noe som fører med seg at tonene vil være i nøyaktig det samme forholdet til hverandre som før transponeringen, kan en transponering endre [[klangfage|klangen]] fordi tonene flyttes i forhold til instrumentets rekkevidde, og det kan gjøre det teknisk vanskeligere eller enklere for musikeren. For lytteren kan en transponering gå ubemerket hen. Særlig i pop, rock og folkemusikk er det vanlige å transponere musikk etter ferdigheter og behag.

====Intervaller====
Et [[Intervall (musikk)|Intervall]] er en beskrivelse av avstanden i høyde mellom to toner i en skala eller akkord.

Med utgangspunkt i C:
#[[Prim_(intervall)|Prim]] (C-C = Rent )
#[[Sekund (intervall)|Sekund]] (C-D = Stor) (C-Db = Liten)
#[[Ters]] (C-E = Stor) - (C-Eb = Liten)
#[[Kvart]] (C-F = Ren)
#*[[Tritonus]] (C-F# = Forstørret kvart/ forminsket kvint)
#[[Kvint]] (C-G = Ren)
#[[Sekst]] (C-A = Stor) (C-Ab = Liten)
#[[Septim]] (C-H = Stor) (C- Hb/B = Liten)
#[[Oktav]] (C-C' = Ren)
#[[None (musikk)|None]] (C-D')
#[[Decim]] (C-E')
#[[Undecim]] (C-F')
#[[Duodecim]] (C-G')
<br />
Et intervall kan altså være stort/lite, rent, eller forminsket/forstørret.<br />
'''Rent intervall''' kan også være forstørret (#) eller forminsket (b). Eks. Tritonus som er en forstørret kvart/ forminsket kvint (navnet avhenger av notasjonen). Mens et intervall som er stort eller lite kan ikke være rent.

===Rytme===
[[Rytme]] er lyder organisert i [[tid]]. Rytmen deler tid inn i regelmessige enheter, kalt [[takt]]er. [[Taktart]]en angir hvor mange slag det er per takt. Gjennom små endringer i varighet og endringer i styrke kan man legge vekt på ulike slag i takten. For eksempel legger man i en vanlig vals (3/4-takt) trykket på det første slaget i hver takt. [[Synkope (musikk)|Synkoperte]] rytmer er rytmer som legger vekt på "uventede" slag, eller legger vekten mellom slag.

===Harmoni===
[[Harmoni]] finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en [[akkord (musikk)|akkord]]. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom [[grunntone]]n og tredje trinn avgjør om akkorden er en [[dur]]akkord eller en [[moll]]akkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.

Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kalles [[harmonilære]]. 

====Satslære====
[[Satslære]] er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en [[komposisjon (musikk)|komposisjon]]s sats, dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen [[komposisjon (musikk)|komposisjon]] og [[arrangement]]. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.

====Konsonans og dissonans====
En ''konsonans'' er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning til ''dissonanser'', som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonante [[intervall]]ene deles i to: rene og store. De rene intervallene er [[prim (intervall)|prim]], [[oktav]], [[kvart ]] og [[kvint]]. De store intervallene er [[sekund (intervall)|sekund]], [[ters]], [[sekst]] og [[septim]]. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt i [[toneart]]en kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles en [[diatonisk funksjon]]. Musikkteoretikere kan foreta en [[diatonisk funksjon|funksjonsharmonisk analyse]] for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.

*[[Kvintsirkel]]
*[[Kontrapunkt]]
**[[Koralharmonisering]]
*[[Septimakkord]]
*[[Stamtone]]
*[[Kadens]]

===Tekstur===
Man kan gi en beskrivelse av lydbildet eller '''teksturen''' i et musikkstykke. Det vanligste kriteriet er antall [[melodi|stemmer]], men musikken kan og beskrives med adjektiver som "tung", "lett", "åpen", "myk" og "hard". En melodi kan være monofon (én stemme) eller polyfon (flere stemmer).

===Form===
'''Form''' viser til den overordnede strukturen i et stykke. [[Fuge]], [[sonata-allegro]],  [[kanon (musikk)|kanon]] og [[rondo]] er vanlige former i klassisk vestlig musikk. En form består av seksjoner som består av [[frase (musikk)|fraser]]. Moderne musikk som rock, pop, folk og jazz har utviklet sine egne former.

*[[Gjennomkomponert]] form
*[[Strofisk form]]
*[[Variert strofisk form]]
*[[AABA-form]]
*[[Pop-form]]
*[[Udvidet pop-form]]
*[[Klar-parat-start]]

==Komposisjon og analyse==

===Analyse===
[[Musikalsk analyse]] forsøker å svare på spørsmålet "Hvordan virker denne musikken?"

===Klassisk musikk og kontrapunkt===
Den teoretiske tilnærmingen til musikk blomstret med den klassiske musikken.

===Jazz===
I det tjuende og tjueførste århundre har det utviklet seg en rekke nye sjangre som hver har sine tradisjoner; i [[jazz]] brukes musikkteori, som i klassisk musikk, til å analysere og forstå musikken, men teorien er også et hjelpemiddel til improvisasjon, og musikkteori knyttet til jazz er således ofte mer praktisk rettet.

===Notasjon===
Musikkteorien beskjeftiger seg og med ulike måter å notere musikk grafisk. ''[[Notelære]]'' gir et overblikk over den mest utbredte formen for [[musikknotasjon]]. Notasjon har til hensikt å fortelle hvordan musikken skal gjenskapes.
*'''[[Notelære]]'''
*[[Nøkkel (musikk)|Nøkkel]]
**[[G-nøkkel]]
**[[F-nøkkel]]
**[[Nøkkel (musikk)|C-nøkkel]]
**[[Trommenøkkel]]
*[[Grunnskala]]
*[[Fortegn]] og [[faste fortegn]]
*[[Besifring]]

===Matematikk og fysikk===
Helt siden [[Pythagoras]] oppdaget forholdet mellom frekvensene til ulike tonehøyder, har man brukt [[matematikk]] til å analysere musikk, med utgangspunkt i svingningstall.

*[[Hertz]]
*[[Frekvens]]
*[[Svingning]]
*[[Svingningstid]]
*[[Amplitude]]

===Hørelære===
Evnen til å gjenkjenne tonemønstre og toner ved hjelp av hørselen og ikke ved hjelp av [[notelære|noter]] er et viktig hjelpemiddel for musikere. [[Relativt gehør]] er langt vanligere og enklere å tilegne seg enn [[absolutt gehør]].

==Se også==

*[[Kammertonen]]
*[[Musikk]]

==Litteratur==
* [[Lisa Bekkevold]] ''Harmonilære og harmonisk analyse''. Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-12969-2
* [[Øyvind Risa]] ''Musikkteori og arrangering'', 2001 ISBN 9788215001586

==Eksterne lenker==
* [http://www.taktogtone1.homestead.com/Musikkteori.html Musikkteori], enkel innføring
* [https://web.archive.org/web/20070602013647/http://www.lu.hio.no/ALU/musikk/Musikkteori/Musikkteori.htm Musikkteori] ved Jon Helge Sætre
* [http://www.musikkordboken.no Musikkordboken] Musikkordboken
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikkteori| ]]
[[Kategori:Musikkvitenskap]]