Redigerer Museumsinsel

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Museumsinsel                                    
|bilde=Bodemuseum.jpg
|bildetekst=[[Bode-Museum]] på Museumsinsel i elven [[Spree]].{{Byline|Christian Thiele}}
|land=Tyskland
|land2=
|sted= [[Berlin]]
|år=1999
|sone=Europa
|kriterium= II, IV
|nr=896
|posisjonskart=Berlin
|breddegrad=52.52066
|lengdegrad=13.396969
}}
[[Fil:Nefertiti_30-01-2006.jpg|thumb|Bysten av den egyptiske dronning [[Nefertiti]] i [[Ägyptisches Museum]] er blitt et symbol både for Museumsøya og for Berlin]]

'''Museumsinsel''' («museumsøya») er [[Berlin]]s eldste og mest kjente [[museum]]skompleks, og ligger på [[Spreeinsel]] i sentrum av byen. Der er [[Pergamonmuseet]], [[Altes Museum]], [[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]], [[Alte Nationalgalerie]] og [[Bodemuseum]]. I tilknytning til museene ligger dessuten [[Berliner Dom]] og [[Lustgarten]]. Museumsinsel er verdens største museumskompleks og finnes på [[UNESCO]]s liste over verdens kulturarv. Store restaureringsarbeider pågår stadig. Alle museene eies av [[Stiftung Preußischer Kulturbesitz|Den prøyssiske kulturstiftelsen]].

== Museene ==
''[[Altes Museum]]'' viser en del av antikksamlingen, med skulpturer, våpen, gullsmykker og sølvskatter fra gresk kunst- og kulturhistorie fra kykladekulturen frem til romersk tid. I den øvre etasjen var en periode [[Ägyptisches Museum]]s eksponater utstilte, men de ble i 2009 tilbakeført til [[Neues Museum]].

''[[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]]'' ble restaurert i 2009 og inneholder Det egyptiske museum og Museet for for- og tidlighistorie.

''[[Pergamonmuseet]]'' består av tre fløyer og huser tre museumssamlinger. Antikksamlingen viser [[gresk kunst|gresk]] og [[romersk arkitektur]] og skulpturkunst. Det forasiatiske museet viser 6000 års forasiatisk historie, kunst og kultur. Museet for islamsk kunst viser islamsk kunst fra det 8. til det 19. århundre. Pergamonmuseet er verdensberømt for flere monumentale attraksjoner, bl.a. [[Pergamonalteret]], [[markedsporten fra Milet]], [[Istarporten]], [[prosesjonsgaten fra Babylon]] og [[Mschatta-fasaden]].

''[[Alte Nationalgalerie]]'' viser plastisk kunst (skulpturer) og billedkunst fra det [[19. århundre]], fra [[Caspar David Friedrich]] over fransk impresjonisme til de romerske nasarenerne.

''[[Bodemuseum]]'' inneholder Museet for [[bysantinsk kunst]], med bysantinske kunstverker fra det 3. til det 19. århundre. Videre inneholder museet Skulptursamlingen, med italienske og tyske skulpturer og annen kunst fra tidlig middelalder til 1700-tallet, Myntkabinettet med myntserier fra begynnelsen av myntpregningen i det 7. århundre før Kristus i [[Anatolia|Lilleasia]] til mynter og medaljer fra det 20. århundre. Dernest inneholder museet utvalgte verker fra [[Gemäldegalerie (Berlin)|Gemäldegalerie]]s samling av gamle mestre. Bodemuseum ble gjenåpnet i 2006 etter omfattende restaurering.

''[[Humboldt Forum]]'' er det siste tilskuddet til Museumsinsel og vil fra 2019 holde til i [[Berliner Stadtschloss|det gjenoppbygde Berlins slott]] rett ved siden av [[Lustgarten]] og [[Berliner Dom]]. Det vil huse [[Ethnologisches Museum]] og [[Museum für Asiatische Kunst]] (begge med røtter til 1873). Videre vil det omfatte to restauranter, teater- og kinosaler, og auditorium.<ref>[http://www.bloomberg.com/news/articles/2013-06-12/berlin-palace-rebuilding-begins-63-years-after-explosion Berlin Palace Rebuilding Begins 63 Years After Explosion]</ref> Før åpningen har Humboldt Forum en midlertidig utstilling i ''Humboldt-Box'', en provisorisk bygning.

== Utvikling ==
Området syd for elven [[Spree]] var i [[middelalderen]] et sumpaktig elveområde. På 1600-tallet ble det anlagt kanaler i området, og det oppstod en øy kalt ''Cöllnische Werder'', hvor det fra midten av århundret ble anlagt en ''Lustgarten''. I 1748 ble de siste restene av lysthaven, [[Pomeranzenhof]] (av [[Pomerans]]), et drivhus for sydfrukter, palmer og eksotiske planter, omgjort til pakkhus. Deretter ble huset brukt i den stadig økende handelen langs vannveiene. Flere pakkhus, et mellager og et saltmagasin fulgte.

1797 grep kong [[Fredrik Vilhelm II av Preussen|Fredrik Vilhelm II]] forslaget til arkeologen og kunstprofessoren [[Alois Hirt]] om å oppføre et [[museum]] for utstilling av [[Antikken|antikk]] og nyere [[kunst]]. I 1810 ble det i en [[kabinettsordre]] fra [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Fredrik Vilhelm III]] bestemt å åpne ''eine öffentliche Kunstsammlung'', en offentlig kunstsamling. Med denne ordren kom han også dannelsesborgerskapets krav om tilgjengelige kunstsamlinger i møte.

[[Karl Friedrich Schinkel]] presenterte i 1822 planene for et nybygg, som medførte omfattende endringer for den nordlige Spreeøya. Schinkels plan innebar foruten museumsbygget også flere broer. <!-- und die Begradigung des Kupfergrabens vor. -->

[[Wilhelm von Humboldt]] overtok ledelsen av ''Kommission zur Errichtung des Museums.''

Som første bygg på Museumsinsel oppstod 1830 [[Altes Museum]], som samtidig også var [[Preussen]]s første offentlige museum. I året 1859 ble det kongelige prøyssiske museum (nå [[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]]) åpnet. I 1876 fulgte Nationalgalerie (nå [[Alte Nationalgalerie]]), 1904 Kaiser-Friedrich-Museum (nå [[Bodemuseum]]) og ved spissen av øyen i 1930 [[Pergamonmuseum]].

Mot slutten av 1870-tallet kom navnet ''Museumsinsel'' i alminnelig bruk, og demonstrerte dermed også de prøyssiske pretensjonene om å bygge museer som kunne måle seg med museene i [[Paris]] og [[London]]. I 1880 bestemte en konferanse av museumsdirektører å konsentrere seg om «høy kunst», som på denne tiden begrenset seg til kunst fra [[Europa]] og den nære [[Orienten|orient]].

I 1999 ble Museumsinsel som et enestående bygningsmessig og kulturelt kompleks oppført [[UNESCO]]s liste over verdens kulturarv.

Med [[Tysklands gjenforening|gjenforeningen]] i 1989 begynte de første arbeidene med å restaurere Museumsinsel. I 1999 vedtok styret i [[Stiftung Preußischer Kulturbesitz]], som eier museene, den såkalte hovedplanen for Museumsinsel. Den innebærer en mer helhetlig løsning for bygningene, med oppførelsen av en sjette bygning, [[James Simon]]-Galerie, som ny sentral inngangsbygning og besøkssentrum. Den modernistiske bygningen er tegnet av arkitekten [[David Chipperfield]].

[[Palast der Republik]] ble revet i 2008. På tomten er det under oppføring en bygning som skal romme [[Humboldt Forum]], et senter for kultur, kunst og vitenskap. Tre av bygningens fasader skal være identiske med fasadene til det tidligere slottet.

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:FWIII.jpg|Kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]] begynte arbeidet med å skape Museumsinsel
Fil:Karte berlin museumsinsel.png |Kart over museumsøya (2006)
Fil:AltMuseum 1a.jpg |[[Altes Museum]]
Fil:Berlin Neues Museum 001.JPG |[[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]] (2009)
Fil:Pergamonmuseum Ishtartor 05.jpg|Den babylonske [[Istarporten]] i [[Pergamonmuseet]]
Fil:Pergamonmuseum Statue 09.jpg|Dionysosgruppen i avdelingen for gresk og romersk kunst i Pergamonmuseet
Fil:AlteNationalgalerie 1a.jpg |[[Alte Nationalgalerie]]
Fil:Le projet Humboldt-Forum (Berlin) (6087765939).jpg|En modell av det fremtidige [[Humboldt Forum]]
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.museumsinsel-berlin.de/ Hjemmeside som viser utbyggingsplaner (tysk)]

{{Museumsinsel}}
{{Verdensarven Tyskland}}

{{Portal|kunst|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Berlin]]
[[Kategori:Mitte]]
[[Kategori:Verdensarven i Tyskland]]
[[Kategori:Øyer i Tyskland]]
[[Kategori:Utstillinger]]
[[Kategori:Karl Friedrich Schinkel]]