Redigerer Musepest

{{Infoboks sykdom
| navn =  Musepest
| ICD10 = A98.5
| ICPC2 = A77
| OMIM =
| eMedicineSubj =
| eMedicineTopic =
| DiseasesDB =
| MedlinePlus = 
| MeshID = D006480
| MeshNavn = 
}}
'''Musepest''' (også kjent som '''''nephropathia epidemica''''', [[epidemi]]sk [[nefropati]]) er en [[zoonose]] forårsaket av [[puumalavirus]]. Sykdommen smitter over fra [[gnager]]e, særlig [[klatremus]], til [[menneske]]r.<ref name=fhi>{{Kilde www |url=http://www.fhi.no/artikler/?id=82827 |tittel=Nephropathia epidemica - veileder for helsepersonell |besøksdato=2015-08-27 |forfatter=Hans Blystad |utgivelsesdato=2014-07-09 |verk=Smittevernveilederen |utgiver=[[Folkehelseinstituttet]] <!--Arkivert ved senere død lenke: |arkiv_url=http://www.webcitation.org/6b5f528xn |arkivdato=2015-08-27--> |url-status=yes }}</ref> Sykdommen er en relativt mild form for [[viral hemoragisk feber]] som også affiserer [[nyre]]ne, og inngår i en større gruppe sykdommer som forårsakes av [[hantavirus]].<ref name=utd-hanta>{{Kilde www |url=http://www.uptodate.com/contents/epidemiology-and-diagnosis-of-hantavirus-infections |tittel=Epidemiology and diagnosis of hantavirus infections |besøksdato= 2015-08-27|forfatter=Brian Hjelle |utgivelsesdato=2015-03-05 |verk=UpToDate |språk=en }}</ref>

== Epidemiologi ==
Musepest er mest utbredt i [[Norden]] og i [[Øst-Europa]], men forekommer i hele [[Europa]] unntatt land rundt [[Middelhavet]]. De fleste tilfellene i [[Nord-Europa]] forekommer i september&ndash;mai, og den årlige [[insidens]]en henger ofte sammen med smågnagerbestanden. Sykdommen er derfor vanligst i såkalte [[smågnagersvingninger|gnagerår]], med sykdomstopper omtrent hvert 3&ndash;4 år i Nord-Europa.<ref name=nel>{{Kilde www |url=http://legehandboka.no/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/virusinfeksjoner/nephropathia-epidemica-1786.html |tittel=Nephropathia epidemica |besøksdato=2015-08-27 |forfatter=Terje Johannessen |medforfattere=Steinar Hunskår, Tor Eirik Widerøe |utgivelsesdato=2015-05-18 |verk=Norsk Elektronisk Legehåndbok |url-tilgang=abonnement }}</ref><ref name=medscape>{{Kilde artikkel |forfattere=Heyman, Paul; Vaheri, Antti; Lundkvist, Åke; Avsic-Zupanc, Tatjana |tittel=Hantavirus Infections in Europe: From Virus Carriers to a Major Public-health Problem |besøksdato=2015-09-14 |dato=mars 2009 |publikasjon=Expert Rev Anti Infect Ther. |bind=7 |nummer=2 |sider=205&ndash;17|språk=en |url=http://www.medscape.com/viewarticle/707836 |pmid=19254169 }}</ref>

De aller fleste sykdomstilfellene påvises i [[Finland]], deretter følger [[Sverige]] og [[Norge]]. I Finland har omtrent 5&nbsp;% av befolkningen [[antistoff]]er mot puumalavirus i blodet, som tyder på en gjennomgått infeksjon en gang i løpet av livet.<ref name=medscape/>

I Norge, og i de fleste europeiske land forøvrig,<ref name=medscape/> har musepest vært en nominativt [[meldepliktig sykdom]] (gruppe A) i [[Meldingssystem for smittsomme sykdommer]] (MSIS) siden 1981, og det foreligger derfor god statistikk over antall bekreftede sykdomstilfeller i Norge siden da. Sykdommen har en årlig insidens på rundt 10&ndash;80 tilfeller med bekreftede sykdsomstilfeller i Norge.<ref name=fhi/> Det høyeste antallet tilfeller som er meldt i Norge så langt var 227 sykdomstilfeller i 1998.<ref name=nel/> I Norge er sykdommen klart sesongbetinget, og de fleste rapporterte tilfellene forekommer på vinterhalvåret, spesielt november og desember, da smittedyrene går inn i boliger og hytter.<ref name=medscape/><!-- Baseres også på informasjon fra MSIS, http://www.msis.no -->

== Smittemåte ==
[[Fil:Rötelmaus_I.jpg|thumb|[[Klatremus]] er [[smittereservoar]] for viruset i store deler av Norge.]] I Sør-Norge er det [[klatremus]] som fungerer som [[smittereservoar]], mens det i Nord-Norge sannsynligvis er [[rødmus]] som fører smitten. Smittemåten er ikke fullstendig kartlagt, men man regner med at hoveddelen av tilfellene skjer gjennom innånding av [[aerosol]]er med virus fra tørket avføring, eller via forurenset drikkevann.<ref name=fhi/> Viruset er relativt stabilt og forblir viabelt i over 10 døgn ved romtemperatur, og enda lenger ved kaldere temperaturer.<ref name=medscape/> Viruset smitter ikke mellom mennesker, og har en [[inkubasjonstid]] på 3&ndash;6 uker.<ref name=lvh>{{Kilde www |url=http://lvh.no/symptomer_og_sykdommer/urinveier_og_nyrer/nyre/nephropathia_epidemica |tittel=Nephropathia epidemica |besøksdato=2015-08-27 |utgivelsesdato=september 2012 |verk=Legevakthåndboken }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Symptomer og diagnostikk ==
Sykdommen har vanligvis to faser. Den akutte fasen utarter som en [[influensa]]lignende sykdom. Typiske symptomer i akuttfasen er [[feber]], [[hodepine]], [[myalgi]] (muskelsmerter), tørste, nedsatt matlyst, kvalme og brekninger.<ref name=fhi/> Omtrent 20&ndash;30&nbsp;% får forbigående synsforstyrrelser, oftest [[nærsynthet]], som er nærmest [[patognomonisk]] for sykdommen.<ref name=medscape/>

Etter dag 3&ndash;4 vil over halvparten utvikle tegn på [[akutt nyresvikt]], ofte først i form av liten eller ingen urinproduksjon ([[oligouri]], [[anuri]]), deretter økende urinproduksjon ([[polyuri]]). Kun et fåtall (ca. 5&nbsp;% av dem som behandles i sykehus) blir [[dialyse]]trengende, og nyresvikten er som regel reversibel.<ref name=medscape/> Man får da typisk ømhet i nyrelosjene som kan utarte som ryggsmerter, samt lite urinproduksjon ([[oligouri]]), samt proteiner og blod i urinen ([[proteinuri]] og [[hematuri]]). I noen tilfeller kan sykdommen gi alvorlig sykdom som [[meningitt]] eller [[encefalitt]], og noen ganger også lungesykdom og lettgradig [[hepatitt]].<ref name=fhi/>

[[C-reaktivt protein]] øker tidlig i sykdomsforløpet, og man får typisk en reduksjon i antallet [[trombocytt]]er (trombocytopeni).<ref name=nel/> Senere i sykdomsforløpet utvikler man også biokjemiske tegn på nyreaffeksjon, med påvisning av proteiner og blod på [[urinstiks]], samt stigende [[kreatinin]] i blodet. Man kan teste for spesifikke [[antistoff]]er mot puumalavirus, og det finnes en [[hurtigtest]] som påviser [[Immunoglobulin M|IgM]]-antistoff som tegn på en akutt infeksjon av viruset. Forøvrig utføres det i Norge [[enzymimmunoassay]] som kan påvise både IgM- og [[Immunoglobulin G|IgG]]-antistoffer i blodet.<ref name=nlsh>{{Kilde www |url=http://www.nordlandssykehuset.no/medisinsk-mikrobiologi/puumalavirus-antistoff-article124359-30543.html |tittel=Puumulavirus antistoff |besøksdato=2015-08-28 |utgivelsesdato=2014-11-10 |verk=Laboratoriehåndbok |utgiver=Nordlandssykehuset <!-- Arkivert ved senere død lenke: |arkiv_url=http://www.webcitation.org/6b7Awc2xX |arkivdato=2015-08-28 --> |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305065855/http://www.nordlandssykehuset.no/medisinsk-mikrobiologi/puumalavirus-antistoff-article124359-30543.html |arkivdato=2016-03-05 }}</ref>

== Behandling ==
Behandlingen er i første rekke støttende og ikke kurativ. Det finnes ingen spesifikk terapi som går direkte på viruset per dags dato (2015), og heller ingen godkjente [[vaksine]]r mot puumalavirus. Behandlingsstrategien baserer seg derfor i stor grad på å forebygge smitte ved å unngå kontakt med avføring fra gnagere heller enn andre spesifikke tiltak mot selve sykdommen.<ref name=medscape/>

== Prognose ==
Prognosen ved musepest er generelt sett god, spesielt sammenlignet med andre [[hantavirussykdom]]mer. De fleste av dem som utvikler tegn på akutt nyresvikt gjenvinner nyrefunksjonen etter at sykdommen går over, men det har vært rapportert om tilfeller der man har fått kronisk redusert nyrefunksjon i ettertid av sykdommen.<ref name=utd-hfrs>{{Kilde www |url=http://www.uptodate.com/contents/renal-involvement-with-hantavirus-infection-hemorrhagic-fever-with-renal-syndrome |tittel=Renal Involvement with hantavirus infection (hemorrhagic fever with renal syndrome) |besøksdato= 2015-08-27|forfatter=Jukka Mustonen |utgivelsesdato=2015-01-16 |verk=UpToDate |språk=en }}</ref> Sykdommen har lav [[mortalitet]], og i Norge er det kun meldt om ett dødsfall som muligens skyldes musepest.<ref name=nel/> Gjennomgått infeksjon gir livslang [[immunitet]].<ref name=fhi/>

== Referanser ==
<references/>

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Virale infeksjoner]]
[[Kategori:Zoonoser]]