Redigerer Muséhagen

:''For Bergens botaniske hage se [[Arboretet og Botanisk hage]]''
{{Infoboks geografi
| zoom = 13}}
'''Muséhagen''', Muséplass 3, er en [[botanisk hage]] ved [[Universitetsmuseet i Bergen]]s naturhistoriske avdeling på [[Nygårdshøyden]] i [[Bergen]]. 

I dag er Muséhagen, [[Arboretet og Botanisk hage]] samlet under navnet ''Universitetshagene''.

== Historie ==
Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter plan utarbeidet av [[Jørgen Brunchorst]],<ref>[https://www.universitetsmuseet.no/nb/utstilling/145/musehagen Muséhagen]</ref> og omfatter 14 mål med ca. 3 000 forskjellige arter som er samlet inn i årenes løp. De fleste av disse er hentet inn som frø fra viltvoksende planter i Norge og resten av verden, men hagen har også kulturformer av spesielt vakre eller viktige økonomiske planter.

I 1890-årene ble tomten fylt opp ved at private kunne tømme overskuddsjord der. Den første [[rhododendron]] som ble plantet ut i parken, kom fra hagen til Jørgen Brunchorsts mor. Like innenfor hageporten ved museets nordfløy står to [[barlind]]trær, hentet fra hagen til Hans Tank<ref>https://nbl.snl.no/Hans_Tank</ref> i sentrum, der de trolig ble plantet i 1788. I 1929 ble de flyttet til Muséhagen med hesteskyss.<ref>Anne-Grethe Dahl: «Muséhagens histore i mellom to permer», ''[[Bergens Tidende]]''  29. august 2015</ref>

Hagens 10 meter høye [[veksthus]], ''Palmehuset'', ble oppført av arkitekt Gustav Bild i 1901. Veksthuset ble kjøpt komplett i [[Breslau]] og bekostet av [[Conrad Mohr]]. Drivhuset hadde opprinnelig gotiskpreget [[støpejern]]sdetaljering og et spissbuet glasstak. Midtpartiet hadde også en omløpende plattform (balkong), helt i tråd med internasjonal drivhus-arkitektur. Veksthuset ble ombygd ved midten av 1900-tallet, bl.a. med nytt tradisjonelt saltak.

Hageanlegget med gartneribygget er fra 1890, og veksthuset ble fredet etter forskrift i 2013.

Hagens [[fontene]] heter «Fugledammen» og ser ut som den er bygd opp av [[kvernstein]]er stablet oppå hverandre. Den minste og øverste steinen er en [[Romerriket|romersk]] kvern av [[granitt]]. Slike kverner er alltid [[import]]vare. De to kvernsteinene under er norske vasskverner fra [[kvernhus]] og består av granat[[glimmerskifer]]. De eldste slike [[steinbrudd]]ene, som det er rundt 400 av, befinner seg i [[Hyllestad]], der det har vært drift fra tidlig 700-tall og opp mot moderne tid. Den nederste kvernsteinen er av en annen type granatglimmerskifter fra [[Saltdal]] nær [[Fauske]]. Trolig ble disse kvernsteinene hentet fra museets arkeologiske samling og brukt til å bygge opp en fontene, en fremgangmåte som i dag ville vært utenkelig.<ref>[https://www.ba.no/na-skal-vi-til-bunns-i-saken/s/5-8-1701691 Tom Hjertholm: «Nå skal vi til bunns i saken»,] ''[[Bergensavisen]]'' 20. september 2021</ref>

Hagen tjente som [[Universitetet i Bergen]]s botaniske hage til 1996, og er fortsatt uteavdeling rundt De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen. En ny og langt større botanisk hage på 70 mål er etablert ved [[Arboretet og Botanisk hage]] på [[Milde]], men Muséhagen er bevart intakt og beholdt som en litt enklere botanisk hage i byen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20131204235134/http://www.riksantikvaren.no/filestore/19.Musplass3Denaturhistoriskesamlinger.pdf Riksantikvaringen om fredningen av museet og Muséhagen]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Botaniske hager i Norge]]
[[Kategori:Parker i Bergen]]