Redigerer Munkeliv kloster

{{koord|60|23|41.503|N|5|18|55.163|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Oeystein.jpg|thumb|Skulptur med teksten Eystein Rex. Det tolkes som kong [[Øystein Magnusson]]. Foto: Nina Aldin Thune, 2005.]]
[[Fil:SigfusdatterAdDominum.jpg|thumb|[[Bokstav]]en A tegnet som [[jomfru Maria]] med [[Jesusbarnet]]. Malt av birgittinernonnen Birgitta Sigfusdatter i Munkeliv kloster ca. 1450. Bildet er fra [[Ingvild Øye]]: ''Bergen und die deutsche Hanse'', [[Bryggens museum]], Bergen 1996, side 78. Manuskriptet oppbevares i [[Praha]].]]
'''Munkeliv kloster''' i [[Bergen]] ble trolig opprettet av kong [[Øystein Magnusson]] (konge 1103-1123).<ref>Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen–eit benediktinarkloster». ''Historisk tidsskrift'' 89.04 (2010), side 554 skrev: "Ifølge ''De coenobiis Norvegiae'' blei Munkeliv grunnlagt av [[Olav Kyrre]] (1067–1093), men dette er lite sannsynleg og kjelda er sein, sjå G. Storm, ''Monumenta Historica Norvegiæ'', Kristiania, 1880: 176. Snorre hevdar at kong Øystein grunnla klosteret på [[Nordnes]] medan kong [[Sigurd Jorsalfar]] var i [[det hellige land|Det heilage land]] (1108–11), og la mykje gods til det, sjå Snorre: 579".</ref>  Hans-Emil Lidén mente ut fra kunsthistoriske vurderinger at Munkeliv ble påbegynt om lag 1120.<ref> Hans-Emil Lidén og Ellen Marie Magerøy: Norges kirker bind III, Bergen, Gyldendal forlag, 1990, side 87.</ref> Klosteret ble bygd på [[Nordnes]], i det området av Bergen som fortsatt kalles Klosteret.

Klosterbygningene ble brukt av [[benediktinerordenen]], [[birgittinerordenen]] og av [[cistercienserne]]. 

== Mikaelskirken == 
Klosterkirken var en steinkirke viet til [[erkeengelen Mikael]]. Den er arkitekturhistorisk påvirket fra [[Nord-Italia]] og [[Lund domkirke]].<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

[[Bergen gasskraftverk|Bergen Gascompagnie]] ble opprettet i 1856 og begynte da å legge vann- og gassledninger utover Nordnes, der de støtte på murrester. En [[utgravning]] ble iverksatt under ledelse av [[Nicolay Nicolaysen]], Norges første [[antikvar]], og pågikk fra 27. august til 22. oktober [[1860]]. I starten deltok fire arbeidere og en oppsynsmann, men snart var 24 [[feltarbeid]]ere i sving. Redskapene var delvis nyinnkjøpt, delvis utlånt fra byens [[håndverker]]e.<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 46), ISBN 978-82-7887-051-8</ref> Det mest kjente funnet var [[marmor]]hodet som tolkes som et [[portrett]] av Øystein Magnusson, i så fall Norges eldste kongeportrett<ref>Haverkamp, Frode Ernst; Rød, Arve; Bjerke, Øivind Storm; Reisegg, Øyvind: «Norges kunsthistorie» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [https://snl.no/Norges_kunsthistorie]</ref> som oppbevares på [[Bergen museum]].

Selve kirken viste seg å være 35m lang og 14m bred målt utvendig. Skip og kor var i samme bredde, koret var [[Apside|apsidalt]] (formet som en halvsirkel) avsluttet. Korets bredde evar større enn lengden i øst-vest-retning. Det er svært sjeldent i Norge.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

Under koret hadde kirken en kjeller ([[krypt]]) med [[Hvelv (arkitektur)|hvelvet]] tak, der seks frittstående [[Pilar|pilarer]] og tolv [[Pilaster|pilastre]] bar ti små [[krysshvelv]] samt to mer irregulære hvelv lengst øst. Dette er trolig det eldste hvelvet vi har sikre spor etter i Norge.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

Nederst på halvsøylene (baser) hadde de såkalte [[Attika|attisk]] baseprofil. Den den ene pilarbasen var dobbelt S-formet, såkalt karnisprofil. Innvendig var korets og skipets murer kledd med rektangulære [[Kvadersten|kvadersteiner]] hovedsakelig av [[kleberstein]], det samme hadde trolig yttermurene. Alle pilarer, halvsøyler, [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]], baser og liknende var hogd av til dels meget fin kleberstein.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

[[Kapitél (arkitektur)|Kapitelene]] er temmelig nøyaktige kopier av klassiske, [[korintisk søyleorden|korintiske]] kapiteler med en dobbel nedre bladkrans. Den er dekket med bladstengler med løv som skyter opp, og dels omgir midtrosettene som har stått under [[abakus]]platens (på toppen av søylene) hjørner. Begge kapitelene mangler hjørnene og abakusplaten. Det er funnet et fragmentet av et et slikt hjørnestykke i krypten.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 31.</ref> 

En søylebase med fire gapende dyrehoder ble funnet i krypten. Dyrene er beskrevet som flate, runde hoder med spisse små ører, store mandelformede øyne, en rynkete neserygg, og nesevinger eller [[værhår]] som er rullet opp i [[spiral]]er ([[volutt|volutter]]). Hodets nedre del domineres av en gapende kjeft. Den er beskrevet som en tausnodd valk (som må oppfattes som en overleppe), en fremstikkende, hengende tunge og store kjegleformede tenner i saksebitt.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 31.</ref> 

I vest stod et [[tårn]] fra 1200-årene.<ref>https://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_16</ref>

== Historikk ==
Munkeliv ble grunnlagt som benedikterkloster, og fikk sentral plassering midt i Bergen, der man også fant Norges største geistlige miljø.<Ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 62), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> Her var det før [[svartedauden]] i 1349 ikke mindre enn fem klostre og over 20 kirker og kapeller. Pesten førte til omfattende nedgang av klostrenes inntekter. Munkeliv kloster opplevde et bortfall av inntekter på rundt 80 %. Dette kan leses av ''Munkelivs brevbok'' som kom i stand da klosteret i 1427 overgikk til birgittinerne. Den gir godt innsyn i forvaltningen av klosterets eiendommer og nedgangen i jordleie etter svartedauden.<Ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 62)</ref>

I Munkeliv kloster var det tidlig i 1420-årene bare åtte benediktinermunker tilbake. Overgangen til birgittinerordenen kan ha vært et forsøk på å få et mer levedyktig konvent i klosteret.<ref>Jo Rune Ugulen: «Klosteret på Selja i seinmellomalderen.» ''En prisverdig historiker: Festskrift til Gunnar I. Pettersen'', s. 55-63</ref> Som dobbeltkonvent kunne man [[rekrutt]]ere både menn og kvinner, og birgittinerordenen var dessuten mer populær enn benediktinerordenen, til stede i denne verden og opptatt av moral, lidelse og rettferdighet i dette liv, i kontrast til benediktinerne som stod for et lukket klosterliv, stengt for verden rundt. Men heller ikke birgittinerne klarte å få Munkeliv på fote.<Ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 122)</ref>

Munkeliv hadde vært landets rikeste kloster, med jordegods fra [[Lista]] til [[Nordfjord]] og fra [[Valdres]] til Vesterhavsøyene.<Ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130 -1319'' (s. 168), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref> I 1320 hadde det 35 nonner. I tillegg må det ha vært [[novise]]r, leksøstre og tjenerskap tilknyttet klosteret.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 199), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

I [[1455]] svidde [[hanseatene]] av klosteret da de jaktet på [[høvedsmann]]en på [[Bergenhus|kongsgården i Bergen]] Olav Nilson, som hadde søkt tilflukt i klosteret.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14354728</ref><ref>https://www.grind.no/sites/default/files/kvh-bergen-strandsiden.pdf</ref>

[[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter kloster]] ble oppløst av kong [[Kristian I]] (regjeringstid 1450–81), og eiendommene overført til Munkeliv.<ref>Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster.» ''Historisk tidsskrift'' 89.04</ref>

Birgittinerne i Munkeliv hadde 85 medlemmer i 1462. Nonnene i birgittinerordenen flyttet så til [[Hovedøya]] i [[Oslofjorden]], mens de tolv cisterciensermunkene fra Hovedøya flyttet til Bergen.<ref>Ommundsen, Åslaug: «Nonneseter i Bergen – eit benediktinarkloster.» ''Historisk tidsskrift'' 89.04, 2010, side 566.</ref> Klosteret ble gjenoppbygget av cistercienserne.<ref>«Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref>

Birgittinerne kom tilbake til Munkeliv i [[1478]]. Der ble de til [[1531]], da klosterfunksjonen ble nedlagt.<ref>«Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref> En kort stund på 1500-tallet, etter at [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]] var revet, tjente klosterkirken likevel som [[domkirke]] i Bergen.<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 47), ISBN 978-82-7887-051-8</ref>

Munkelivklosterets bygninger tjente i den siste katolske tid som bispegård, til de ble ødelagt i brann.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/absalonsdagbok/kommentarer Biskop Absalon, 1555]</ref> 

Abedissen Anne Olavsdatter i Munkeliv skrev et brev til [[Olav Engelbrektsson]] rundt 1530, der hun redegjør for klosterets fortvilte situasjon: «''Kjære ærverdige far og herre. Deres nåde skal vite at jeg og hele mitt kloster er ført ut i stor sorg og fortvilelse fordi vi har tapt [[Kvalvåg]] og [[Laksevåg]] og de beste jordene vi hadde og som her lå nærmest. Og i tillegg har de stor uvilje både mot kloster og kirker, og derfor får vi ingen hjelp fra noen, men alle sliter oss ut og volder oss sorg og sier at vi skal ut av klosteret, og ikke bør få med oss noe. Dessuten lar de sine kuer og hester [[beite]] ned både åker og eng for oss, og alt de kan gjøre for å volde oss sorg. Og her er [[dyrtid]], og derfor har vi nå [[pantsette|pantsatt]] klenodier til klosteret, og likevel har vi nå 600 [[gylden]] i gjeld...Vår far bispen som burde gi oss gode råd, han er hele tiden borte...Kjære herre, nest Gud i himmelen står nå vårt høyeste håp til Deres nåde.''»<Ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 123)</ref> 

I [[1536]] brente [[Tord Roed]] ned klosteret. Også murene ble brutt ned.<ref>«Munkeliv» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. april 2021 fra [https://snl.no/Munkeliv]</ref> Ved [[kongebrev]] av 17. mars 1562 fikk Erik Rosenkrantz tillatelse til å ta ut stein fra murrestene til sin privatbolig, [[Murhvelvingen]].<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 47)</ref>

== Urtehage == 
Munkelivs klosterhager på vestsiden av Nordnes, ned mot [[Puddefjorden]], tilfalt etter [[reformasjonen]] også [[krongods|kronen]].<ref>[https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/byens_glemte_hager_utdrag] [[Dagfinn Moe]]: ''Bergens glemte hager'' (s. 34)</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Collyn, Isak: ''Kalendarium Munkalivense, ein schwedisch-norwegisches Birgittinerkalendarium.'' Leipzig 1926
* Lidén,Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie ''Norges kirker, Bergen'' bind 1 Oslo 1980 ISBN 82-05-12367-5

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427186 Bergen byleksikon på nett] om Munkeliv
* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422283 Bergen byleksikon på nett] om Mikaelskirken
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=55 Munkeliv kloster] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=55 |date=20060620145813 }} på http://www.bergenskartet.no{{Død lenke}}
* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Munkeliv_kloster Munkeliv kloster] på Lokalhistoriewiki
* {{Kulturminne|85076}}
* [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_16 Munkeliv kloster] hos Katolsk.no
* {{Kilde avis
|url = https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/PP3MR/bergen-anno-1350-faar-ros
|tittel = «Bergen anno 1350» får ros
|dato = 2011-01-10
|etternavn = Ripegutu
|fornavn = Halvor
|avis = Bergens Tidende
|besøksdato = 2021-04-09
|kommentar= Rekonstruksjonsvideo gjengitt i avisoppslag
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Benediktinerordenens klostre]]
[[Kategori:Birgittinerordenens klostre]]
[[Kategori:Cistercienserordenens klostre]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Religion i Vestland]]