Redigerer Munk (fugl)

{{Taksoboks
| navn=Munk
| bilde=Karabasli otlegen.jpg
| bildetekst=
[[Fil:Sylvia atricapilla.ogg|250px|rammeløs|sentrer|Munk]]
| norsknavn=munk, <br />gråbrun fluesnapper
| vitenskapsnavn=''Sylvia atricapilla''
| synonymer = ''Motacilla atricapilla''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Sangerfamilien]]
| genus = ''[[Sylvia]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[skog]], helst [[løvskog]] eller [[blandingsskog]]
| utbredelse = nordlig og temperert [[Europa]], overvintrer i [[Sør-Europa]] og [[Nord-Afrika]]
}}
'''Munk''' (''Sylvia atricapilla'') er en art i den tallrike slekten ''[[Sylvia]]'', som inngår i [[sangerfamilien]] (Sylviidae). Arten består som fem [[underart]]er, hvorav [[nominatform]]en [[hekking|hekker]] i deler i [[Norge]]. På våre breddegrader regnes munken som en [[langdistansetrekkfugl]], mens den er enten [[kortdistansetrekkfugl]] eller [[standfugl]] på sørligere breddegrader. 

== Biologi ==
[[Fil:Sylvia atricapilla_no.JPG|thumb|left|Munk (hunn) på [[Mølen]] ved [[Larvik]]{{Byline| Arnstein Rønning}}]]
[[Fil:Sylvia atricapilla MHNT 232 Souk- Ahras Algérie.jpg|thumb|'' Sylvia atricapilla '']]
Munken blir {{nowrap|13–15 cm}} lang og veier cirka {{nowrap|8,5–31 g}}.<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)"/> [[Vingespenn]] utgjør cirka {{nowrap|20–23 cm}}. [[Fjærdrakt]]en er mørkgrå på oversiden og varierende lysere grå på undersiden. Hos nominatformen har hannen ei distinktiv svart hette, mens hunnen har en rødbrun. Hetten kan imidlertid variere med underarten. Hos [[ssp]]. ''heineken'' er hele hodet og det øvre brystet sort.<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)"/> Det finnes i tillegg både lys og mørk fjærdrakt hos noen av underartene.<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)"/>

Munken forekommer i nesten hele [[Europa]], nordover til [[Island]], [[Skandinavia|Midt-Skandinavia]], [[Finland|Sør-Finland]] og [[Karelen]]. I [[Vest-Europa|Vest-]] og [[Sør-Europa]] er den en [[standfugl]], mens i nord og østre [[Sentral-Europa]] en [[trekkfugl]]. I Norge hekker den nordover til [[Lofoten]] og trekker normalt sørover i [[september]]-[[oktober]]. Den kommer tilbake i [[april]]-[[mai]]. Enkelte fugler kan overvintre i [[Sør-Norge]].

Arten er mest [[insekteter]], men den kan også ete noe [[bær]] på høsten. [[Hekketid]]en varierer med utbredelsen. I sør og sentrale deler av utbredelsen er det vanlig med to årlige (vår og høst) kull.<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)"/> Arten foretrekker fuktig eller skyggerik skog med tett undervegetasjon, men kan også hekke i parker med frodig undervegetasjon. Reiret bygger paret lavt i tette [[busk]]er. Det er som en halvåpen skål av gress, mose og røtter. Hunnen legger 2–7 [[Fugleegg|egg]], typisk 4–6, som ruges av begge foreldrene i 10–16 dager.<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)"/> Ungfuglene blir i reiret i 10–14 dager, men de blir matet av foreldrene en tid etter dette. Munken kan bli opptil 11 år gammel.

Sangen er kraftig og høylytt og ganske lik [[hagesanger]]ens. Den begynner pludrende og blir siden melodisk. Kan iblant herme andre fugler. 

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aymí, Gargallo & Christie (2020)">Aymí, R., G. Gargallo, and D. A. Christie (2020). Eurasian Blackcap (''Sylvia atricapilla''), version 1.0. In [[Birds of the World]] (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blackc1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sangerfamilien]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Europas fugler]]
[[Kategori:Nord-Afrikas fugler]]
[[Kategori:Makaronesias fugler]]